Donald Trump – Trumfkortet

donald_trump_2

«He is a prince of the other world on his travels through this one-all amidst the morning glory, in the keen air. (…) The sun, which shines behind him, knows whence he came, whither he is going, and how he will return by another path after many days. He is the spirit in search of experience» – Grand Orient

«For those who control the levers of power in Washington, and for the global special interests they partner with, our campaign represents an existential threat. This is not simply another 4-year election. This is a crossroads in the history of our civilization that will determine whether or not We The People reclaim control over our government. »  – D. Trump

 

Trump er tidens mest omdiskuterte mann, for meningseliten et inkarnert mareritt av de understrømninger man iherdig har forsøkt å undertrykke de siste tiår. For de som står utenfor er han en mulighet, en drøm og en utopi.  Men fremfor å se på Trump som en vanlig politiker, mennesket Trump, bør man se på hvordan fenomenet og symbolet Trump virker, samt hvilke krefter han utløser.  

Av A. Viken, redaksjonsmedlem KULTURVERK

Endeløse debatter har pågått det siste året om hvem og hva Trump er,  og etablerte medier i Vesten er mest opptatt av å fremstille ham som en tufs, en idiot,  en «buffoon», og ikke minst en kvinne- og rasehater, en hemningsløs demagog og mannsgris.  De som står utenfor den meningsdefinerende elites sfære, eller rett og slett ikke tror på dennes virkelighetsforståelse,  ser på ham vekselsvis som en reformator, en antipolitiker, en revolusjonær eller nærmest som Kalki, en kaoskraft og ødelegger av det bestående. Begge sider har både rett og feil.

Det er god grunn til å spørre seg hvilken tid man lever i når en utvilsomt smakløs mann med verdens mest berømte hentesveis og kjent for de fleste grunnet et simpelt reality-konsept og megalomane hotellbygninger i verdens største byer nå har en mulighet til å bli POTUS.  Men man kan like godt si i tråd med tiden, who else?

For hvert steg han har nærmet seg makten har man avfeid hans muligheter som utopiske. De selvgode kommentatorene som skal fortelle hva som er riktig å mene til enhver tid om du skal opp og frem i verden, har konsekvent tatt feil i sine analyser og forutsigelser om fenomenet Trump, fordi de ser ham som en person fremfor å se rollen han spiller i et større spill.

file-30-10-16-16-49-12

 

The Fool
Å analysere hvert ord eller hver uttalelse han kommer med, slik mange av hans supportere og argeste motstandere gjør, å ta hans vulgære demagogi på alvor som om det skulle uttrykke et rasjonelt politisk program fører ingen steder. Å se på ham som en vanlig politiker har heller ikke noe for seg, men Trump er ikke et eksepsjonelt menneske eller en eksepsjonell politiker. Han er i kraft av egen person ingen revolusjonær, men et uttrykk for en revolusjonær oppdrift på et dypere symbolsk plan han knapt har noe bevissthet om.

Donald Trump er «The Fool», den arketypiske Narren, som i tarotens Major Arcana eller Major Trumps som den også artig nok kalles, har en nøkkelrolle som symbol for overgang, det uvitende, det uventede før en ny tid fødes. Her handler det ikke om tro, spådomskunst eller fantasifulle astrologiske utlegninger, men arketypiske krefter som til tross for vår følelse av at vi er våre egne herrer, behersker oss mer enn vi dem så lenge vi ikke ser det større bildet.

«Managing the audience’s attention is the aim of all theater, it is the foremost requirement of theatrical magic. Whether the magic is of a “pocket trick” variety, or, a large stage production, misdirection is the central secret of all magic.»

 

RICHMOND, VA - OCTOBER 14: Supporters wait for presidential candidate and Republican front-runner Donald Trump at a campaign rally at the Richmond International Raceway October 14, 2015 in Richmond, Virginia. A New York real estate mogul and reality television star, Trump is now in a statistical tie with retired neurosurgeon Ben Carson in a Fox News survey of likely Republican voters released Tuesday. (Photo by Chip Somodevilla/Getty Images)

Illusjonisten
Illusjonisten leder oppmerksomheten til publikum bort fra det som faktisk hender, og deri ligger kunsten: å besnære publikum, mens man utfører handlingen, trikset, rett foran øyene på publikum som da aksepterer illusjonen som virkelighet. I den støyen av impulser man oppfatter som politikk i media, er det politikkens uvesentligheter og overfladiske fenomener man observerer og ofte lar seg besnære og villede av. Man ser og observerer konsekvenser og fenomener, men årsakene lar seg vanskeligere dechiffrere om man ikke har et årvåkent blikk, god historisk hukommelse og en forståelse av hva makt er og ikke er uavhengig av ideologiske forkledninger.

Narren symboliserer brytningstiden, uredd og uvitende foran det ukjente, rede til å hoppe i avgrunnen eller fare til himmels, kullkaste alt for å begynne en ny syklus med menneskebarnets åpne blikk. Slik Trump ser på oss, speiler tiden seg i ham. Trump er det ektefødte barnet av samtiden. Han gir ingenting av seg selv til tiden, men fylles snarere opp av tidens understrømninger som et tomt skall. Mannen blir dermed samtidens katalysator og medium.

Reaksjonene på Narren Trump, avslører eliten og makten, for enhver tilsynelatende dumhet Trump gjør, viser hegemonen sine kort, sitt sanne ansikt, sin åpenbare frykt.  Det er i de hysteriske reaksjonene på Trump og hans heterogene anti-bevegelse makten letter ufrivillig på sløret og viser sin forakt mot de som står utenfor deres korridorer, de uhørte og foraktelige.

«It’s a global power structure that is responsible for the economic decisions that have robbed our working class, stripped our country of its wealth, and put that money into the pockets of a handful of large corporations and political entities.» – D. Trump

fool_five_wands_ten_swords_rws_lg

The Fool, Five of Wands, Ten of Swords

 

Wag the dog
At en milliardær og mediapersonlighet av det mer vulgære slaget liker å klå på kvinner er selvsagt uvesentlig og heller hverken spesielt eller uvanlig for mediapersonligheter og politikere ellers i USA. Heller ikke er det uvanlig at kvinner liker eller lar seg bli klådd på av mektige og berømte menn. «It goes with the territory.» Det motsatte er mer uvanlig. Makt er og forblir det sterkeste afrodisiakum.

Hykleri går aldri helt av moten, og det er selvsagt påfallende at vestlig presse unisont, også den som liker å kalle seg seriøs, vektlegger dette ubetydelige gutturale fittepratet, for å si det bokstavelig . Med skingrende og moralistisk røst i pornografiens hjemland hvor hysterisk seksualisering og hysterisk protestantisk pseudokonservatisme går hånd i hånd, i en offentlighet og kultur hvor lavmål for lenge siden er nådd, bløffer man krenkethet til man tror det selv.

Dette skjer i en sivilisasjon behersket av kognitiv dissonans, og hykleriet er en forutsetning for at illusjonene ikke skal briste og maskineriet bryte sammen og det vesentlige, essensen i sivilisasjonen, skal tre frem nakent som jag etter tomhet og vind.

Det er nærmest komisk hvordan horebukken Bill Clinton ble og blir hyllet, ikke minst i Norge, til tross for at han var kjent som en troløs og notorisk grabukk som gjerne deltok på finansmannen og sexdømte Jeffrey Epsteins privatjet, som passende ble kalt Lolita Express flerfoldige ganger: Daily Mail – Bill Clinton Lolita Express 

Dette la ikke noen demper på den selvforherligende prelaten Bondeviks lyst til å sole seg i Clintons glans. Han hadde sine egne svin på skogen selv, og følte vel tvertom et tettere brorskap – og kåte, rødmende lærerinner som lot seg sjarmere av alfamannens nimbus ble løftet frem av media som noe nærmest vakkert noe.

I Trumps tilfelle så reverseres det hele, der den ene er sjarmør, blir den andre en misogyn kvinnehater, og elitens trofaste papegøyer stiller lydig opp i hylekoret som skal overdøve ethvert tilløp til å se makten fremfor illusjonen.  Og derfor kan feminister stolt la seg avbilde sammen med Bill Clinton (som den lokale Dagbladet-roperten Mari Simonsen) og ignorere avslørte løgner og manipulasjon i sitt idols Hillary Clintons følge.

marie_simonsen

For Dagbladets überfeminist og fanatiske Clinton-agitator er ikke en mannsgris en mannsgris. Foto: privat

Som nå senest i forbindelse med epostene Hillary Clinton hevder å ha skuslet med i vanvare og uvitenhet, hvor nok en kar som er glad i veldig unge jenter dukker opp som en rotekopp som forkludrer det progressive bildet (les om Anthony Weiner og hans kone Huma Abedin som er Hillary Clintons absolutt nærmeste rådgiver).

Igjen, dette underlivsgrumset er ikke vesentlig. Heller ikke epostene isolert sett, for det viktigste er å se hvordan denne farsen håndteres, dobbeltmoralen og hvor langt den systemtro pressen er villig til å strekke den kognitive dissonansen for å iherdig kunne støtte Clintons kandidatur.

Makten avslører seg som prinsippløs, gjentatt løgn er akseptert. Og de nekter å ta inn over seg at det å bløffe og surre med ubetydeligheter som en Trump mottas ikke på samme måte som når skinnhellige og moraliserende maktmennesker gjør det. Trump er en bølle, og er ingen andre enn nådeløst sitt eget uhildede ego med alle sine feil og mangler til fritt skue helt i tråd med reality-konseptet.

For de som har sett de tre presidentdebattene så er det åpenbart for enhver som ikke er idiot at det groteske skuespillet som skjer på skjermen har lite, ja ingenting, med den politikk som føres eller skal føres, det er et show som skal trigge massens emosjoner, og dette showet er på ingen måte uten komiske kvaliteter. Man enser Baudrillards hyperrealitet nærme seg med stormskritt, mens realitetene fortrenges.

For det er ikke politikkens bakenforliggende årsakssammenhenger og mål som diskuteres i spaltekilometer, heller ikke makt, men underholdning. Trump er i ferd med å slå dem i deres eget spill som entertainer – han satser høyt og syner ikke sine kort ennå. Hva Trump faktisk vil gjøre som president vet vi faktisk ikke, og kanskje vet han ikke det selv – ennå.

Skulle disse innuendo vedrørende maktmenneskers underliv i det hele tatt berøres, så burde man analysere hvilken kvinne det er som lar seg vanære for en hel verden, ikke én gang, men med et kobbel av kvinner. Hun som biter tennene sammen og støtter sin mann uforbeholdent for siden å komme tilbake som fremste utfordrer til verdens mektigste kongestol, Det hvite hus, med sin mann logrende ved sin side. Det er et rendyrket maktmenneske som vet å skille det vesentlige fra det uvesentlige i sin hunger etter makt. Det kan vekke forakt eller beundring, alt etter hvordan man vurderer det.

Uansett: en slik hensynsløs person er potensielt farlig for alle andre enn seg selv.

milo-yiannopoulos

Milo Yiannopoulos, Alt-rights uformelle frontfigur

4chan, Alt-right og den nye kaosfronten
I sin utrettelige iver etter å avsløre Trump som verdens ultimate drittsekk og nedvurdere den energi som faktisk gjør at en person som ham, som på ingen måte har noen av de attributter som utgjør en klassisk statsmann, så velger man å se bort fra hvorfor han faktisk har så mange støttespillere tverrpolitisk. For det er ikke bare den tradisjonelle underpriviligerte høyreside av «hvite gamle gubber» som støtter ham, slik pressen vil ha oss til å tro.

For mange unge tilhørende store internett-subkulturer som 4chan har han blitt en kultfigur, en grotesk actionhelt de finner like morsom i sin motbydelighet som de gleder seg over hans høylydte tramp i klaveret til et system de kjenner seg fremmedgjorte fra og som de mener ikke er verdt å ta på alvor – et system de ønsker skal ramle sammen.

Alt-right, dette heterogene, rabulistiske og usammenhengende konglomerat og systemmareritt av libertarianere, anarkister, anarkokapitalister, paleokonservative, provokatører, reaksjonære, revolusjonære, desillusjonerte venstreradikale, maskulinister, tradisjonalister m.m. har funnet et lattervekkende idol hvis banner de kan stille seg under og har gitt Trump-kampanjen ung energi, samtidig som de ikke utgjør et parti eller en gruppe, og er en stigende strømning som ikke kommer til å forsvinne enten Trump vinner eller taper. (Les den mest beskrivende og underholdende artikkelen om Alt-right av den høylydt homofile Milo Yiannopoulos, en av bevegelsens største trekkplastre, og Allum Bokhari)

Trump samler støtte fra alle bauger og kanter, også den verdenskjente feministen, forfatteren og akademikeren Camille Paglia:

«But people want change and they’re sick of the establishment — so you get this great popular surge, like you had one as well… This idea that Trump represents such a threat to western civilisation — it’s often predicted about presidents and nothing ever happens — yet if Trump wins it will be an amazing moment of change because it would destroy the power structure of the Republican party, the power structure of the Democratic party and destroy the power of the media. It would be an incredible release of energy… at a moment of international tension and crisis.» – Camille Paglia

Skuffede liberalister,  libertarianere, paleokonservative, venstreradikale, anarkister, folk uten definisjonsmakt – alle de som kanskje en gang hadde tro på systemet, men har sett at systemet kun er interessert i å mele sine egne kaker, fylker seg rundt Narren uten å la seg blende. Og da kanskje i håp om at noe skal riste det bestående så hardt at noe bedre skal kunne tre frem en gang i fremtiden.

Pressen klipper ut og løfter frem det ubetydelige i Trumps taler for på bygge opp under sitt eget propagandabilde, men slik unngår de også å se den appell som faktisk truer uavhengig av personen Trump, og som vil vokse seg sterkere og sterkere, for dagens hegemoni mangler som de fleste gjennom historien evnen til selvkorrigering.

hillary-crazy-1024x576

Hillary R. Clinton
Hillary Clinton, den mest upopulære presidentkandidat noensinne som kun har overtaket i kraft av å være systemets og elitens fanebærer er Trumps invertering. Der han bestrider alle odds med begeistring og en entusiastisk bevegelse i ryggen, har hun i utgangspunktet de beste odds, men ingen fanfarer og ikke annet enn oppmarsjerte tropper av selvfølgelige statister og systemvoktere.

Hennes åpenbare kulde og krigsiver kler ikke hennes progressive persona, og skaper en dissonans bare en banal og bokstavelig kvasifeminisme kan skjule. «Første kvinnelige president» er ment å trumfe det sanne bildet av en president som kan sette verdensfreden på spill med hensynsløs og fanatisk iver. En manipulerende løgner som gjennom Wikileaks har blitt avslørt med sitt doble ansikt: én stemme til eliten – en annen stemme utad. Hun er det ansiktsløse systemets ektefødte ansikt, hvor mennesker er brikker for andres ambisjoner og grådighet, men hun er kvinne, ergo har hun rett, lyder den nyfeministiske devisen.

“But if everybody’s watching, you know, all of the back room discussions and the deals, you know, then people get a little nervous, to say the least. So, you need both a public and a private position.” – Hillary Clinton til et utvalgt publikum, Wikileaks, Podesta files

Les noen av de mest graverende avsløringene fra Wikileaks/Podesta files her: http://www.vaskal.ca/podestafiles/

Les Hillary Clintons uttalelse bak lukkede dører til The 1%: https://wikileaks.org/podesta-emails/emailid/927

Camille Paglia reagerer høylydt på dette i et nylig intervju:

«Hillary hasn’t suffered — Paglia continues — because she is a woman. She has shamelessly exploited the fact: ‘It’s an outrage how she’s played the gender card. She is a woman without accomplishment. “I sponsored or co-sponsored 400 bills.” Oh really? These were bills to rename bridges and so forth. And the things she has accomplished have been like the destabilisation of North Africa, causing refugees to flood into Italy… The woman is a disaster!» – Camille Paglia

Les resten av intervjuet her

Men Hillary Clinton er bare siste i rekken, om det er en kvinne eller mann er uvesentlig. Å attributere for mye til hennes person sperrer for det større bildet og gjøre henne mer betydningsfull enn hun er.

Hun trekkes ofte frem i media som det seriøse alternativet, med sin erfaring og sitt typiske følelsesløse politikerprat. Hun fremstilles som logos, fornuften og rasjonaliteten, men det er ikke Trump som er kaoskraften. Det er Clinton som representerer den destruktive og forgjørende kaoskraften i moderniteten som er villig til å sette menneskets fremtid på spill for en kortsiktig og ytterst sett nihilistisk gevinst maskert som humanisme og menneskerettigheter.

«Our great civilization, here in America and across the civilized world, has come upon a moment of reckoning.

We’ve seen it in the United Kingdom, where they voted to liberate themselves from global government and global trade deals and global immigration deals that have destroyed their sovereignty.

But the central base of world political power is here in America, and it is our corrupt political establishment that is the greatest power behind the efforts at radical globalization and the disenfranchisement of working people.»  – D. Trump

MOMENT OF RECKONING
Trump speiler denne kaoskraften ved å strekke den kognitive dissonansen så vidt at den ryker, sirkuset rundt ham avslører dobbeltenkningen og løgnene. Han er ikke ærlig, men han er en ærlig løgner. Han lyver om de små tingene fremfor de store, og som narren kommer det minst like mye tøv og sludder som det kommer sannsigelser, derfor kan han være der han er. Og nettopp derfor kan han være oppriktig.

Midt i strømmen av uvesentligheter og usammenhengende vrøvl han lirer av seg, sirkler han inn makten, og avmakten, i svulstig retorikk – MOMENT OF RECKONING:

Les hele hans hardtslående tale her:  “MOMENT OF RECKONING”

Trump har ikke noe detaljert program, ingen klart formulert politikk. For de håpefulle finnes ingen alternativ økonomi for rede hånd som kan redde USA ut av hengemyren. Som alle populister og demagoger uten noen dypere ideologiske alternativ og strategi, så vil han også selv om han skulle stige til maktens tinde ikke være den revolusjonære frelser som innsetter en ny orden, men narren som åpenbarer kaos. Slik åpnes muligheten til logos en gang senere når verden slik vi nå kjenner den har brutt sammen under vekten av harde realiteter og en ny virkelighetsforståelse etableres.

De som tror at en Trump-seier vil medføre store politiske endringer på egen hånd deus ex machina, at han på noen måte skal kunne frelse USA og Vesten fra sin fremtidige kollaps, har ikke forstått maktstrukturen og det økonomiske systemet også han er en del av. Men han er bevisst sin rolle der:

«In my former life, I was an insider as much as anybody else – and I know what’s like to be an insider. Now I am being punished for leaving their special club and revealing to you their great scam. Because I used to be part of the club, I’m the only one who can fix it. I’m doing this for the people, and this movement is just right – and we will take back this country for you and Make America Great Again.»

Og dette er ikke nye toner fra Trump. Tidlig så han på sin væren som en nærmere det folkelige, en blue collar-milliardær, en vaskeekte gullforgylt harrytass som ser svindelen han selv står plantet midt i, slik han uttrykte det hos Oprah allerede i 1988:


The Fool, narren markerer åpningen for det nye, om det går til det verre eller bedre avhenger av perspektiv og innstilling, men allment oppfattet vil det måtte bli mye verre før håp om oppgangstider er i sikte. Kaos må overvinne det falske, illusoriske logos.

Politikkens død
Når Hillary Clinton får pop-elitens støtte, og J-lo rister på ræva mens klipp av Vote for Hillary and humanity flimrer manisk over skjermen til eggende rytmer, markerer hun ytterlige avstand til de som opplever at politikken egentlig ikke angår dem annet enn som stemmekveg, og viser at politikken – slik noen innbilte seg den var som en rasjonell demokratisk kamp mellom ulike meninger og interesser – er død.


Det store spørsmålet for mange er hvem som vil seire 8. november. Rasjonaliteten som regjerer samtiden tilsier at Trump vil tape. Han har definisjonsmakten mot seg og størstedelen av media- og underholdningseliten mot seg. Men dess hardere nettopp denne kompakte blokken bygger muren mot de vanlige, de usette og uhørte, dess krassere og mer uforsonlig blir reaksjonen.

Skulle Clinton vinne, ville det kanskje være en større seier for de motkrefter som bobler og som nå er i ferd med å gå fra å være usynlige og skamfulle til å være skamløst synlige.

Vi lever i Narrens tid og spådommer blir fort utdaterte. Endringer kan komme brått og abrupt. En Trump-seier vil bety en åpning mot noe nytt, at mulighetsrommet utvides og at forestillingen om den bestandige hegemonen brister. Det er sprekker i muren som kan rives ned.

Men kanskje vil den største seieren være om Clinton vinner og de uforløste energier fortsetter å bygge sitt momentum med uforminsket intensitet til et større og mer avgjørende oppgjør finner sted i fremtiden.

Dette forutsetter at Clinton ikke trekker verden inn i en verdenskrig, noe som fortsatt ikke er sannsynlig, men mer sannsynlig med Clinton ved roret enn Trump (les NRKs oppsummering av deres utenrikspolitiske standpunkter). I så fall vil historien slik vi kjenner den opphøre å ha mening.

Uansett hvem som vinner 8. november så er verden ikke den samme etter at Narren viste seg som en katalysator på verdensscenen, og uansett utfall så er det hegemoniet som allerede har tapt dette presidentvalget.

Antipolitikeren er fremtidens politiker.

 

Relatert

Kaosets metafysikk – Alexander Dugin

BREXIT – massenes opprør

Nice, nihilistisk terror og business as usual

Apokalyptisk likegyldighet eller funderinger i en undergangstid

USA – Valget som ikke er

Slavoj Žižeks – Living in the End Times

Apokalypsens fire ryttere – del I

Apokalypsens fire ryttere – del II

En konspirasjon av imbesiler – Jean Baudrillard

FREMTIDENS ONTOLOGI – Alexander Dugin

Alain Badious endetidsfilosofi

Save

Save

  • – A Deep State of Mind: USAs skyggeregjering og dens stille kup: http://steigan.no/2016/11/05/a-deep-state-of-mind-usas-skyggeregjering-og-dens-stille-kupp/

    “Med andre ord, som jeg påpeker i boka Battlefield America: The War on the American People, så lenge offentlige tjenestepersoner, valgte så vel som ikke-valgte, tillates å operere utenfor rekkevidden til konstitusjonen, rettsapparatet og borgerne, vil trusselen mot våre friheter være uforminsket.

    Så neste gang du føler deg fullstendig oppgitt over presidentkandidatene, husk at det bare er et narrespill for å avlede din oppmerksomhet fra den amerikanske skyggeregjeringens stille kupp.”

  • AVIKEN

    Takk for svar. Jeg får korrigere noe når du skriver: «Selvfølgelig er det mulig som du indikerer – at alt må gå totalt og fullkommen til helvete før det kan bli bedre -», jeg har ingen tro på noen fullkommen kollaps hverken som mål, middel eller virkelighet.

    En kollaps kan strekke seg over tid, og det som var forsvinner ikke, det er en illusjon å tro på et historisk tabula rasa, historien forfølger mennesket enten man er den bevisst eller ubevisst. En sivilisasjons undergang kan strekke seg over århundrer, og overgangen eller bruddet blir først virkelig synlig på avstand etter atter nye århundrer:

    «En undergang kan vare i århundrer, det er ingen snarvei til historien
    eller fremtiden, den ene upåvirkelig den andre uvirkelig. Romerrikets
    fall, var en serie med erobringer, tilbaketrekninger, ekspansjoner,
    tilbaketrekninger, rykninger, sammenbrudd, gjenreisning, kollaps,
    strabasiøse overganger, siden historie, men ikke noe enkeltmenneske
    utenom historikeren og profeten fikk grep om hendelsesforløpet. Som
    Zosimus med sitt verk Historia Nova, beretningen om Roms fall fordi det ga opp sine guder til fordel for fremmed gud og sed, råtnet og skrumpet Rom inn.»

    http://www.kulturverk.com/2012/12/21/a-du-deilige-endetid-eller-kali-yuga-hele-jula/

    Men – det er et stort men, en kollaps av rådende paradigme, dvs. den herskende virkelighetsforståelsen, er eneste vei om man ønsker reell endring, og da mener jeg ikke politisk endring først og fremst, men i menneskets selvforståelse. Slik det ser ut noe er det nok slik at virkelighetsforståelsen går mot det fragmenterte, brutte og hyperreelle, hvor tanker, meningser, impulser virvles opp med stadig større hastighet, samtidsmennesket har ikke tid til refleksjon og forsvinner like fort ut av historien som det kom inn.

    De store nesten klisjéartede spørsmål må stilles før noen ny ære for Vesten og menesket kan finne sted: hvorfor er jeg til, hva er å være, hva kan jeg være, hva er et samfunn, hvorfor et samfunn, hva er et samfunn, hva kan samfunnet være, finnes godt og ondt, hva er isåfall godt og ondt etc.

    Dette er en langvarig prosess.

    Om sivilisasjonen kun fortsetter å bry seg om teknisk-materielle faktorer og uforpliktende føleri og impulstilfredsstillelse så er vi som Nietzsches siste mennesker og da er enhver politisk endring kun en formfaktor i en nedadgående spiral til mennesket opphører å være menneske.

    Det politiske og makten er et maskespill og den politiske kritikken bør ha dette som formål, demaskering for å komme nærmere inn på hva og hvem som beveger verden fremfor å jage etter ideologiske spøkelser.

    Vi lever i en brytningstid, det kan være smertelig, men det er bedre å omfavne de muligheter en brytningstid gir enn å forbanne den.

  • vidar1971

    Fantastisk bra skrevet!

  • Pluto

    DONALD JOHN TRUMP sitt politiske Statement:

    – «This is not just a campaign, it’s a movement. It’s a once in a lifetime chance to take our government back from the donors and the special interests, and return the power to you, the American people.» –

    ¤¤¤¤

    STOR TAKK til Kulturverks redaksjonsmedarbeider A. Viken for en særs interessant artikkel i anledning det forestående presidentvalget i USA. Få samfunnspolitiske skribenter kan som A. Viken beskrivende redegjøre i en samfunns-kritisk ånd av reflekterende innsiktsfullhet, få oss lesere til at selvkritisk måtte tenke både en og to ganger over det som i dag skjer – i en verden, som aldri før har stått overfor så enorme problematiske kjempe-utfordringer av rent ut sagt; eksistensiell art! – Min ringe, men dog noe lange kommentar her, er derfor mere at regne som et supplement i forbindelse med at det amerikanske presidentvalget nå nærmer seg klimaks med stormskritt – og spenningen er ulidelig…

    ***
    PRESIDENTVALGET 2016 – er noe helt ekstraordinært i amerikansk-politisk samtidshistorie! Og hele verden følger med i dette, som egentlige er et folkeoppgjør mot USAs global-politiske sentralmakt. – Donald Trump, som målbærer denne folkereisning, er en helt særegen person, som rent materielt og sosialt har alt et menneske både kan eie og begjære fra før. Han kunne med andre ord hatt en rolig og tilbakelent pensjonstilværelse på sine eldre dager. Og dette faktum til tross, så reiser han egenhendig opprørsfanen; og velger frivillig Kampen mot et politisk-korrupt maktsystem, hvor han som presidentkandidat står alene mot en maktfullkommen politisk-pervertert politisk-korrekt-elitær klasse, som har styrt og herjet USA system-hegemonisk gjennom de siste 40 år. – Donald Trump har faktisk forklart hva han står for som menneske og samfunnsengasjert borger i komprimert form med følgende to sitat fra hans mange folkelige taler;

    – «I’m not a politician. You, the American people, are my only special interest.»

    – «Be Governed By the People, or the Corrupt Political Class».

    EN MANN FOR FOLK FLEST – Trump sin store lojale velger-reserve er den store hvite arbeiderklasse, som er blitt fullstendig overkjørt av den global-politiske «elite» i Washington DC. Som her i EUropa, så har også USA et nomenklaturiat, hvor både det Republikanske- så vel som det Demokratiske partiveldet fullstendig har ignorert det brede lag av folket, hvor spesielt den hvite del av befolkningen i innlandet lider i fattigdom og avmakt overfor et global-kapitalistisk system som helt har utarmet de tidligere så suksessfulle industri- og agrar-områder som en gang var Amerikas stolthet som kjernen i det som ble kalt den «amerikanske drøm».

    Depresjonen, desperasjonen og avindustrialiseringen som har skjedd i USA, og ikke minst som følge av frihandelsavtaler inngått under Demokratenes styre, har skapt et enormt sinne over tid. Disse velgermasser langt unna de urbane kystbyene er det, som i dag reiser seg som tidligere «sofavelgere» for at aktivt stemme fram en Trump «for sitt bare liv» av håp, i en ellers håpløs tid av svik og bedrag fra et politisk-korrekt depravert regime!

    DET som kjennetegner denne arbeider- og bondeklasse er følgende grunnholdning: Patriotisme, genuine familieverdier, ærlighet, lojalitet, æresfølelse, frihetlig samhold og folkelig solidaritet; hvor Flagget og Grunnloven er fellesnevner for forfedre-inngitte «hellige» amerikanske frihetsverdier. Det er to viktige menneskerettslige krav som aldri må innskrenkes: Retten til at både eie og bære våpen, samt fundamental ytringsfrihet!

    ***
    VINNER TRUMP fram til Det ovale Rom i Det hvite Hus, så kan dette sammenlignes med den sagnomsuste folke-revolusjonære Brexit-seier i England; med andre ord en amerikansk variant av «Brexit-seier for Folket», hvor Folket Trumfer systemet i et forsøk på at frigjøre seg fra de uamerikanske system-karrieristene i Washington DC. – Og nu i dag, så ser vi at en etter en fra det republikanske partiets representanter viser sin uttalte aktelse for den Trump, som de for ikke så lenge siden feigt-opportunt dømte nord og ned.

    Tilbake i skam står så Bush-klanen og deres neokonservative taper-klikk sammen med det «Demokratiske» partiet og deres presidentkandidat Hillary Rodham Clinton; som faktisk har overtatt den neokonservative krigsdoktrine for fremme av den folke- og nasjonsfiendtlige global-aggressive policy som Det republikanske partiet hadde før Trump kom stormende inn med sin anti-globalistiske «Operation house-cleaning».

    ET FRAGMENTERT SAMFUNN – I følge IBD (Investor’s Business Daily) sin velger-analyse kan man sosiopolitisk utmåle sympatier «utifra inntekt, rase og religion». Hvite menn og kvinner, kristna protestanter og katolikker, samt arbeider- og middelklassen stemmer på Donald Trump. Og eksempelvis; om bare USAs hvite kvinner hadde fått stemme i valget, så hadde Trump blitt USA sin neste president. – Globalist-fanatikeren Hillary Clinton derimot; har fremfor alt sina sympatisører blant svarte og latin­amerikanere, ateister og de som har en annen religion enn kristendommen, samt den global-orienterte pk-privilegerte overklasse. Om bara USAs [global-infiserte] overklasse hadde fått stemme i valget så hadde Hillary Clinton blitt landets neste president – ifølge IBD sine bakgrunns-analyser;

    http://www.investors.com/politics/ibd-tipp-presidential-election-poll/

    ***
    HILLARY RODHAM CLINTON er en kynisk, kalkulerende og uærlig politiker, som gjentatte ganger (manisk) har løyet til det amerikanske folk (slik hennes promiskuøse mann Bill Clinton også har gjordt) – hvilket ingen seriøs observatør bestrider!

    Etter valget av den første «fargede» president i USA sin historie, så skal arme Amerika nå i politisk-korrekt dårskap påtvinges en kvinne som kjønns-eksperimentell pk-president, og dette «naturligvis»; uansett øvrige nødvendige kvalifikasjoner og ditto person-egenskaper som selvsagt meritterende behøves for at være personlig egnet som toppansvarlig leder av en stormakt. Hillary Clinton har store karakterbrister: Hun er en kynisk opportunistisk grådighetspolitiker, en kriminell person fra et mega-korrupt familie-dynasti!

    Hillary Clinton ønske (med bruk av de skitneste knep) at bli USAs første kvinnelige president, og dette pk-feministiske mantra er det viktigste «argumentet» for alle multikulturalister her i Vesten som fanatisk heier denne vandrende fatalitet fram. Menneskelige kvaliteter og ditto personegenskaper som moral og etikk hva gjelder «statsmannsaktige» lederevner, godt omdømme, solide karakteregenskaper, faglig-politisk tyngde og politisk ansvarlighet; altså personlig integritet, teller således ikke i en global-politisk, kulturmarxistisk doktrinær-ideologisk-dogmatisk sammenheng! Denne totalitærisme er det som Hillary Clinton representerer – og derfor er hennes plass ikke i Det hvite Hus men et helt annet sted. Dét er hva dette valget i høyeste grad dreier seg om!

    IKKE «PRESIDENTIAL» – Presidentkandidat Hillary Clinton er under føderal etterforskning for alvorlig kriminalitet, og kan naturligvis ikke bekle vervet som USAs president. Den populære TV-program-juristen «Judge Jeanine» sier det i klartekst: «We Cannot Have a President Subject to Ongoing Criminal Investigations!» – Her er hennes begrunnelse;

    – «There is only one person you can vote for. We cannot have a country led by a president subject to ongoing criminal investigations, potential indictment and never-ending hearings. We cannot have a president under that level of scrutiny that inevitably leads to even more questions and more investigations. And irrespective of what happens to her, whether she’s indicted or even guilty, it doesn’t matter. Her guilt is a moot point, she cannot take the oval office.

    Now in any other business when the head of a corporation is plagued by scandal, that person steps down and is replaced because the board knows a business cannot succeed without respect and authority. How do you think the world is going to look at the United States when a woman under federal criminal investigation, whose lied repeatedly to the American people is elected? Do you think they’ll take her at her word? How many countries already own her through the Clinton family charitable foundation which was used to raise a minimum of $100 million just for her husband Bill. How many countries like Morocco own her because they gave $12 million for five minutes with Bill?»;

    http://www.breitbart.com/video/2016/11/05/judge-jeanine-we-cannot-have-a-president-subject-to-ongoing-criminal-investigations/

    ***
    FBI UNDER UTILBØRLIG PRESS – Søndag kveld (07.11.16) kom nyheten fra FBI (etter sterkt press internt fra Obama-administrasjonen) om at det ikke skal reises tiltale i forbindelse med epost-saken, mens FBI-etterforskningen vedrørende det kriminelle nettverket «Clinton Foundation» skal fortsetter uforminsket. Reaksjonen på FBI sin plutselige henleggelse av epost-skandalen lot ikke vente på seg. Her er Lt. General Mike Flynn: «Hillary Clinton’s Email Setup Was Unbelievable Active Criminal Behavior»;

    http://www.breitbart.com/2016-presidential-race/2016/11/06/exclusive-gen-mike-flynn-hillary-clintons-email-setup-was-unbelievable-active-criminal-behavior/

    Documents redaktør; Hans Rustad, skriver i denne forbindelse i dag om at «Selv hushjelpen hadde adgang til hemmelige papirer» hos Hillary Clinton. FBI-direktørens «henleggelse» av epost-saken er, slik undertegnede ser det, kun politisk-motivert formalia etter press fra en desperat Obama-administrasjon som har drevet aktiv valgkamp på vegne av en Hillary Clinton som taper velgere overfor opponenten Donald Trump. – Rustads innlegg kan leses her;

    https://www.document.no/2016/11/07/hushjelpen-adgang-hemmelige-papirer/

    ***
    TIL SISTE SLUTT – La oss slå fast det selvsagte som absolutt og endelig: Hillary Clinton er uansett valgutfall «uskikket og ukvalifisert» som rett person for å kunne bekle den amerikanske nasjonens høyeste embete med de plikter og det ansvar som hører der til! Skulle hun mot all folkelig fornuft – og i strid med alt som har med begrepet rettferdighet at gjøre, likevel bli «valgt», så vil hun bli en «katastrofens president» uten tillit fra andre enn fra det global-industrielle kompleks og det kosmopolitiske kartell-system som hun selv er en fastgrodd del av og deres medsammensvorne hantlangere innenfor pk-media og pk-showbusiness.

    Det er verdt å merke seg det oppsiktsvekkende ved årets presidentvalg i USA: En rekke lands statsledere har latt det skinne klart gjennom, at de faktisk foretrekker Trump framfor Clinton. Dette er viktige nasjoner som Kina, Russland, Egypt og Syria, eksempelvis. – Hillary Clinton vil som en eventuell president (Gud forby!) i såfall ytterligere radikalisere all verdens mennesker av god vilje, og som et resultat av dette mobilisere alle frie Folk og Nasjoner til motstand for et endelig opprør mot globalismens tyranni, slik Kulturverks A. Viken også er inne på i sin tankevekkende hoved-artikkel her øverst!

    ***
    TRUMP-RELATERT:

    Forhenværende FBI-sjef: «Clintons er som en mafiafamilie»;

    http://avpixlat.info/2016/11/02/f-d-fbi-chef-clintons-ar-som-en-maffiafamilj/

    «The Clinton Crime Syndicate»;

    http://www.breitbart.com/2016-presidential-race/2016/11/05/hillary-clinton-jail-not-white-house/

    https://grrrgraphics.files.wordpress.com/2016/08/hillary_stool_ben_garrison.jpg?w=1280&h=1024

    10-tusener hadde funnet veien til Giant Center i Hershey i Pennsylvania fredag for å høre Donald Trump tale:

    http://dbstatic.no/?imageId=64085812&x=9.4414893617021&y=4.1420118343195&cropw=85.505319148936&croph=95.85798816568&width=643&height=163

    «Hillary Clintons Waterloo – Hillarys Watergate»; Mange har ment at Hillary Clintons rette plass er et stats-fengsel isteden for en solskinnsplass i Det hvite hus, men dog kanskje ikke så sterk reaksjon som dette bildet viser, om enn det er symptomatisk for de følelser som mange rundt om i verden har for denne «kriminelle politikkens femme fatale»;

    http://imgur.com/vz7owxS.jpg

    Alle midler er tillatt for å knekke folkets mann; Donald Trump, selv de mest nedrige, groteske og horrible løgner, som dette eksemplet, hvor kvinnen som hevdet at «Trump voldtok henne da hun var 13- trekker søksmålet»;

    http://www.dagbladet.no/nyheter/kvinne-som-hevdet-trump-voldtok-henne-da-hun-var-13-trekker-soksmalet/64085945

    RUSSLAND er uten skyld – Og naturligvis: FBI slår ettertrykkelig fast at Trump Ikke på noen måte er russisk- eller Putin-styrt – slik løgneren Hillary Clinton påstår;

    http://www.breitbart.com/big-government/2016/10/31/fbi-finds-no-links-donald-trump-russia/

    SIGNATUREN Magne Reigstad har et meget velskrevet innlegg på Document i dag; «Hvorfor vi trenger en Trump» – hvor han også fremhever Russland og President Vladimir Putin i en positiv kontekst. Anbefalt lesverdig;

    https://www.document.no/2016/11/07/hvorfor-vi-trenger-en-trump/

    RUSSIA INSIDER – «Donald Trump and the Passion of the Christ»;

    http://russia-insider.com/en/politics/donald-trump-passion-christ/ri17394

    http://www.dailysquat.com/wp-content/uploads/2016/08/Coz_b_9XEAATTRl-646×437.jpg

    SVERIGE – «Skribenten Joakim Andersen driver sedan 2005 bloggen Oskorei. Han har akademisk bakgrund med samhällsvetenskaplig inriktning och ideologisk bakgrund som marxist». – Her skriver han om fenomenet Donald Trump;

    http://www.motpol.nu/oskorei/2016/10/15/trump-pa-offensiven/

    VERDIDEBATT – Skribenten Mons Henrik Slagsvold; «Katalysatoren Donald Trump»;

    http://www.verdidebatt.no/categories/1046/threads/11666260

    ALTERNATIV-MEDIAL NYTT FRA VERDEN – «Slik VI ser det»;

    https://disqus.com/by/Plutor/favorites/

    «Killary Clintoman» – En bilde forteller mer enn 1000 ord…;

    https://uploads.disquscdn.com/images/203dd5946b830b7efd19ceb01efd701ecf64a31eb0324f0e0c3d3cf14df1c408.jpg

    …versus Folkeforløseren Donald Trump;

    http://www.motpol.nu/wp-content/uploads/2016/10/trumpening-657×360.jpg

    ***
    DAGEN FØR DAGEN – «Godt Valg» ønskes det amerikanske folk, hvor de nu har en sjanse til at bli kvitt Clinton-klanen for alltid! – I valginnspurten et knapt døgn før valget, så kjører Clinton desperat på med pop-utrerte pk-fanatiske B- og C-kjendiser; dét er hva hun har at pk-prostituerende vise fram for å lokke velgere til seg. Samt Obama og hele hans familie. Intet skal være uprøvd for denne maktsyke kvinne!

    Og på den andre side – helt alene uten jåleriets kjendiseri – men med en all-folkelig entusiasme uten sidestykke i nyere amerikansk historie: Den folkekjære utrøttelige Trump kjører kraft-politiske maraton med hardtslående budskap til alt folket; hvor Han fullt ut gir av seg selv for at Folk Flest skal få en sikrere framtid på amerikansk jord! – Må Du Vinne Fram til Seier, TRUMP – og Verden vil juble!

    Den offisielle edsavleggelse og formelle innsettelse i presidentembetet skjer den 20. januar 2017. – MÅ Donald John Trump med Forsynets hjelp lykkes med at bli folkets utkårne som da kan hylles og bejubles som USA sin 45. President! – Om to dager vet vi svaret …

    Pluto

    ******
    Trump vil gi Makten tilbake til Folket;

    • Lillemor

      Hail victory, Pluto!

      For en dag! :)

    • AVIKEN

      Takk så mye for interessante lenker, Pluto.

      Jeg deler nok ikke din overbevisning om Trump som noen frelser, hverken ideologisk eller menneskelig, han er et ektefødt barn av systemet som tilsynelatende forakter ham, men han forstyrrer balansen og hegemonietes selvtilfredse absolutisme, i tillegg er han mer underholdende enn ti sesonger med MAD TV, believe me.

      Man sier at man skal fight fire with fire, og noen ganger må man bruke madness for å bekjempe, ja, madness. Kaosmagikern Trump kan være the red pill for noen og the blue pill for andre.

      Det viktige er å ikke la seg rive med av overflatefenomener, men heller rive ned overflatefenomener. Men jeg koste meg selv som et barn over gråtende Hillary-tilhengere, man er tross alt et menneske med empati.

      Kakafonien stiger til nye høyder mens et dårlig fundamentert babelsk tårn reiser seg desperat mot himmelen. Reisen hjem er fortsatt lang og smertefull, og den har bare såvidt begynt for menneskebarnet.

      For å sitere PIL/John Lydon i floden av anglisismer:

      This is what you want, this is what you get:

      https://youtu.be/4E9xxTK3jKY