Hva kongen sa

Kong-Harald-kongen

I et lite uanselig rike mot nord bor en uanselig konge. Han heter Harald. Som alle liker han å bli likt. Han holdt nylig en tale med fine ja-ord, slike ord som glitrer som konfetti. De som vet hva som er rett i det bittelille landet jublet for Harald: se han snakker! Men det er lett å blendes i solen, så vi forhørte oss med Det kongelige hoffet for å finne ut hva det var han egentlig sa, og dette fikk vi til svar:

 

Hjertelig velkommen til oss, alle sammen!

Dere som jeg har samlet her utgjør hva jeg synes Norge burde være.

Så hva er Norge?

Norge er et sted som alle andre steder, men dette heter tilfeldigvis Norge.

Som alle andre steder går solen opp og ned i Norge.

På dette tilfeldige stedet bor det tilfeldige mennesker. Disse kaller vi nordmenn.

De kan være hvem som helst, komme fra hvor som helst, mene og tro på hva som helst.

Jeg er en innvandrer, slik alle nordmenn er innvandrere. Ingen vet egentlig hvor nordmenn kommer fra og derfor kommer vi fra alle og ingen steder.

Mitt land er der jeg vil det skal være, noen ganger ligger det her, noen ganger ligger det der, mitt hjem er hva jeg føler for og det jeg føler har ingen grenser.

Nordmenn kan være både tapere og vinnere, syke og friske, dumme og smarte, slemme og snille.

Nordmenn liker hva og hvem som helst, han, hun eller hen – alt går an.

Nordmenn tror mest på ingenting, noen få på Gud og stadig flere på Allah.

Nordmenn har stort sett dårlig musikksmak, men liker også Grieg.

Vi er derfor alle nordmenn.

Norge er alle.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet» så elsker vi alt – og alle.

Mitt største håp er at vi skal like nordmenn som ikke er som oss, men nettopp derfor er oss.

At vi skal bygge Norge sammen med alle andre ukjente nordmenn i Norge og hele verden.

At vi skal bygge dette landet videre med tro, håp og masse følelser.

At vi skal kjenne at vi som ikke er ett, er ett folk.

At Norge er ett – eller annet.


/Harald, Konge


Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff.

Førsteutkastet kan leses her


Relatert

Norge, hvilket Norge?

  • Pluto

    Takk til Kulturverk for en talende god tekst! – Jeg ble, som så mange andre nordmenn, både opprørt og enormt skuffet over det faktum at vi har fått et politisert kongehus som går multikulturalismens nedbrytende ærende. Her er min ringe kommentar i sakens dystre anledning! –

    «Verden er så stor, så stor, Lasse, Lasse liten – mye større enn du tror, Lasse, Lasse liten…»; https://sv.wikipedia.org/wiki/Lasse_liten

    = NORGE er et lite land, Harald, Harald storemann – mye mindre enn du tror, Harald, Harald storemann!

    ***
    Du Verden for Norge og «Norge for Alle»,
    hvor selv dåren er rystet over dette abnormale.
    For Haralds tale er Oppbruddets ord;
    som alle forstår; både liten og stor.

    Han vil seg trone uten folk og land
    ja, en konge uten fedreland og forstand?
    For se; hva han vet og kan, denne monarkens mann,
    hvor globalismen borges for – ved hans rojale navn.

    Slik kan all verden få se og bli med – på ødeleggelsesferden
    for han er blitt PK-konge for all verden.
    For «Keiseren er jo naken» heter fabelen om de;
    som ei torde varsle om løgnskapens tyranni.

    Men – har man sett på maken; vår konge i tiden er jo også naken,
    men ingen tør ærligmannstale om saken.
    Isteden man jatter, applauderer og salutterer
    den absurde befaling; at Nordmenns ætt ei lenger eksisterer.

    Vanvidd, galskap, «den nye vin» og regnbuesang,
    er dette monarkiets svanegang,
    i et bakvendtland der alt går an
    hvor Norge for all verden er blitt et Molboland!?

    «Alt for Norge» er blitt til «Norge for Alle».
    Kampen for Norge må derfor atter gjalle:
    Norge er evig vårt i krig som i fred,
    Vern om Nordmenns hjemland er for evig vår pliktsvorne ed!

    Pluto

  • Etter disse intetsigende ord foreslår jeg at Kulturverk setter opp essayet “To kulturer på norsk jord”. Dette er å finne i minneboka etter Sigmund K. Setreng, kalt “Elvetid”.

    http://www.naturveiviser.no/?page_id=270

  • Leste en glimrende kronikk over kongens tale i Dag og Tid på biblioteket nå nettopp, husker dessverre ikke journalistens navn. Uansett kom jeg under middagskvilen til å tenke på denne statuen av Kafka: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Prague_Praha_2014_Holmstad_Franz_Kafka_statue_by_Spanish_Synagogue_Josefov_statue.jpg

    Helt hva statuen forestiller vet jeg ikke, men for meg ble Kafka sittende over skuldrene på denne hodeløse mannen som et bilde på kongen, hvor han bæres av en hodeløs nasjon. For slik har vi blitt, vi vet ikke lenger hvem vi er eller hva som forener oss som folk. Hodeløse, uten mål, mening eller forankring virrer vi omkring. I denne situasjonen er det sannelig ikke godt å være kongen heller!

  • Valgeir

    Det har da ikke vært noen hemmelighet at dagens kongehus er gallionsfigurer.Etter at Norge ble gjenopprettet som straff for Danmarks gjenstridige holdning ovenfor Frankrikes nye “liberalistiske” elite, representert ved Napoleon og hans kriger, så har det ikke manglet på Bernadotter og andre “kongelige” med stadig mere fremmed opphav.

  • oliver

    “At Norge er ett – eller annet” er siste setning i kongens tale og står i sterk kontrast til “Alt for Norge”. Rent retorisk og “akademisk” er talen god, men i den virkelighet vi lever i slår den bunnen ut av troen om vår egenart, vår kultur og vår samhørighet som ett folk. Mer av den sorten og vårt kongehus vil miste sin sterke støtte i Det Norske Folk og sin legitimitet. Å jage sammen med ulver når man selv er et sårbart lam, er ingen god kombinasjon.

  • wasan T

    Kommer aldri til å hilse på kongen etter dette. Håper de tar fra ham konjakken