Fra olje til ren energi på ti år
Det er gått et trekvart år siden klimatoppmøtet i Paris da verdens ledere forpliktet seg til å hindre at temperaturen stiger med mer enn 1,5 grader. Målet er ambisiøst siden vi allerede har nådd halvveis til denne grensen. Men verdens ledere innså alvoret i situasjonen: at en temperaturøkning utover dette ville få katastrofale konsekvenser for sivilisasjonen, ødelegge livsgrunnlaget i store regioner og sende flere hundre millioner mennesker på flukt.
Ole-Jacob Christensen, styremedlem i Oppland Miljøpartiet de Grønne
«I følge en rapport fra Framtiden i våre hender, En framtid vi ikke vil ha (2015), som bygger på klimapanelets funn, kan 1 – 2 milliarder mennesker være på flukt på grunn av sammenbrudd i matproduksjonen ved midten av dette århundret.»
Siden har det vært stille, inntil regjeringen nå utlyste nye oljeblokker for utvinning. Regjeringen satser på at økte norske utslipp kan kamufleres med kvotekjøp i andre land. Et kvart århundre etter at Stortinget vedtok å redusere CO2-utslippene med 25% innen år 2000, har de økt med 40%! Underveis har vi hele tiden fått forsikringer om at vi er på rett vei, og at utslippene snart vil gå ned. Løftene og regjeringene har kommet og gått, men resultatene uteblitt.
Dessverre tyder lite på at regjeringen har gjennomføringskraft til å snu den negative utviklingen. I følge klimaministeren er det ikke så viktig med reduksjon i norske utslipp: ”Nå er det sånn at olje og gass er den del av EUs kvotesystem, og at når utslippene øker her, går de ned et annet sted”. (Politisk kvarter P2, 20. mai). Høyres klimapolitiske talsperson, Nicolai Astrup sier det samme i samme program tre dager senere: ”Det er ingen vits i å redusere klimagassutslippene i Norge, hvis det betyr at de kan økes andre steder”. Bak motstanden mot tiltak som monner, synes det å ligge en redsel for de samfunnsmessige endringene disse vil medføre. Paradokset er, at jo lenger vi venter, desto mer dramatiske vil disse endringene måtte bli. Statsminister Erna Solberg kunne handlet annerledes, og innkalt direktøren i Statoil, Eldar Sætre til et møte på sitt kontor. Dette kunne foregått slik: Statsministeren la fram sine begrunnete bekymringer for verdens framtid, og konkluderte med at det delvis statseide selskapet fikk en frist på ti år til en fullstendig omstilling til produksjon av fornybar energi.
”Dere har alle muligheter til å lykkes, sa Solberg: dyktige medarbeidere på alle nivåer, en solid økonomi, allsidig teknisk kompetanse og innsikt i verdens energimarkeder. Den tekniske kompetansen dere har med oljeplattformer vil være det best tenkelig grunnlaget for utvikling av vindmøller til havs, geologisk kunnskap vil komme til nytte i utvikling av jordvarme og erfaringene fra 40 års arbeid i Nordsjøen vil hjelpe dere utviklingen av bølgekraft. En rekke ingeniører og andre fagarbeidere som har mistet jobben i oljenæringen, kan også få nytt arbeid gjennom en slik nysatsing. Riktignok mangler dere erfaring med produksjon av elektrisitet, men jeg har hatt et møte med Statkraft, som har sagt seg svært interessert i et samarbeid med Statoil”.
Sætre var nølende. Han ba om tid, både tid til konsultering innad i selskapet og lengre tid til omstilling. Dessuten var jo norsk olje den reneste i verden, og…. Her avbrøt statsministeren ham: ”Jeg tror at du ikke har forstått. Vi vil forby utvinning av olje inne ti år”.
Historien er dessverre ikke sann, men en helt parallell historie er det. Få uker etter det japanske angrepet på Pearl Harbour innkalte USAs president Franklin Delano Roosevelt lederne for den amerikanske bilindustrien til et møte der han påla dem en øyeblikkelig omlegging av produksjonen fra biler til panservogner, krigsfly og krigsskip. Lederne innvendte at dette ville bli vanskelig, men presidenten skar igjennom med ordene: ”Jeg tror at dere ikke har forstått. Vi kommer til å forby salg av biler i USA”. Kort tid etter var omstillingen gjort, og bilindustrien produserte tre ganger så mange fly som Roosevelt hadde krevd.
Tar vi prognosene fra FNs klimapanel på alvor, vil konsekvensene av å ikke omstille oss fra fossil energi til fornybar, bli minst like katastrofale som andre verdenskrig. I følge en rapport fra Framtiden i våre hender, En framtid vi ikke vil ha (2015), som bygger på klimapanelets funn, kan 1 – 2 milliarder mennesker være på flukt på grunn av sammenbrudd i matproduksjonen ved midten av dette århundret.
Utfordringen er altså enorm, men Norge i dag har utvilsomt større forutsetninger for å produsere ren energi enn amerikansk bilindustri til å produsere fly og tanks i 1942. Det vi mangler er kanskje politikere med Roosevelts klarsyn og handlekraft.
Relatert
Ny klimalov gir falske forhåpninger
Fimbulvinter anno 536: Var Ragnarok en klimakrise?
David Attenborough og vitenskapsfolk advarer mot befolkningskatastrofe
