Vi besøker økolandsbyene i Russland

Russisk bondekvinne

Russland er og blir et spennende rike. Ikke minst fordi folk flest i Norge ikke får fullverdig informasjon via hovedstrømsmedia om hva som foregår i det langstrakte landet i øst. Verdens største land og det landet i verden med minst utenlandsgjeld per innbygger. Stort og mektig med sine endeløse jorder og sletter blir det omtalt som Mor Russland av russerne selv. Vikingene omtalte landet som Gardarike, som direkte oversatt betyr: Gårdenes land. Og eldre russisk historie bekrefter nettopp vikingenes opplevelse av Russland. Et land for landbruk, hvor folket og naturrikdommen var i sentrum.

Av Vegar Bakke Larsen. Foto: Lily Malakhov (første bilde) og øvrige bilder ved artikkelforfatter.

Den russiske stat gir midler til småbønder for å gjøre dem mer levedyktige. Stikk motsatt av det vi gjør i Norge forøvrig. Folk kan bo og bruke jorda uten å betale tilleggsskatter og avgifter. Og prioriteringen har lønt seg godt for Russland.

I 2015 ble jeg klar over at det har foregått en grønn omveltning i Russland. Den stille grønne revolusjonen som jeg kaller den. Det ser ut til at Russland er det landet i verden med flest registrerte økolandsbyer. Det er nettopp her nysgjerrigheten tennes. For den verdensdelen med flest økolandsbyer er naturligvis Sør Amerika, fordi kontinentet har flest vekstdøgn i verden. At Russland som et land har så mange økolandsbyer gjør meg svært nysgjerrig. For landet kan ikke skryte av antall vekstdøgn. Så hvorfor har russerne blitt blant verdens beste på økolandsbyer?

bilde2

Jeg kan ikke annet enn å bemerke at jeg trodde Russland var et u-land, men er blitt møtt med omstendigheter som topper Europa på de fleste hold… Slitte bygninger var det nok her og der, men ikke stort verre enn det man finner i Brussel, London eller Oslo.

For å kunne forstå dette tror jeg vi må ta et helhetlig overblikk på Russland når det kommer til landbruk og kultur. Det er ingen tvil om at kulturen for landbruk er stor i Russland. Fra Sovjet-tiden av har Russland hatt en stor selvforsyningsgrad via hjemmedyrking ved at folk som bor i byene hadde jordlapper utenfor byene, hvor de kunne sette opp sine enkle små familiehus og dyrke landet. Ennå i dag kan folket i Russland selge sine grønnsaker uten å betale verken skatt eller moms på det.

Den russiske stat gir midler til småbønder for å gjøre dem mer levedyktige. Stikk motsatt av det vi gjør i Norge forøvrig. Folk kan bo og bruke jorda uten å betale tilleggsskatter og avgifter. Og prioriteringen har lønt seg godt for Russland. Nå i dag er de 80 prosent selvforsynte på grønnsaker, og Putin ønsker å bli ennå bedre på økologisk matprodusjon. I november 2015 gikk han ut og sa at Russland skal bli 100 prosent selvforsynt på alt av mat innen 2020, og han har gjort GMO forbudt.

Russland har mye matjord, som er inntil 14 meter dyp. Grunnvannet står høyt, og det er enorme mengder av land. Det ligger an til at vi får høre mer om Russlands økologiske mirakel fremover, hvis media våkner og begynner å fortelle det. For det er ingen tvil om at Russland har gjort noe veldig riktig med tanke på landbruk og kultur for folk flest.

bilde 3

Men er det flere årsaker til at folk fra Russland og Europa flytter til den russiske landbygda for å leve enkelt, billig og godt med naturalhusholdning? Spørsmålet har ført meg på en oppdagelsestur til Russland for å finne ut mer om det landet norsk media sjelden gir positiv omtale. For dette fortjener å undersøkes.

I juli 2015 reiste vi 10 stykker i fra Norge for å oppdage Gardariket i øst, som vikingene før oss. Vi skulle besøke den vaskeekte filosofien bak tanken om at mennesket skulle kunne klare å leve i harmoni på jorda, åndelig såvel som sosialt og kulturelt. For å kunne tjene jorda, seg selv og felleskapet på en bærekraftig og økonomisk måte for å få tid til familien og til selve livet.

Definisjonen på økonomisk rikdom for folket er når levekostnadene er lave (husly, mat og transport) og inntjeningen høy. Dette prinsippet var godt i varetatt  på kostnadssiden for folket i Kovcheg.

Russland imponerer

Flyet lander i St. Petersburg og det blir tid til litt sightseeing i byen. Byen bugner av vakre bygninger, og en båttur på elva Neva gir oss flere vakre syn av storslått arkitektur.  Vi går mot togterminalen for å ta nattoget fra St. Petersburg til Moskva, og vi blir møtt av hjelpsomme mennesker som viser vei. Noen kommer og bærer en koffert til en av reisefølget, før vi går mot togperrongen og møter et splitter nytt nattog.

Jeg kan ikke annet enn å bemerke at jeg trodde Russland var et u-land, men er blitt møtt med omstendigheter som topper Europa på de fleste hold. Ja, rene gater, hjelpsomme mennesker og  vakker arkitektur. Slitte bygninger var det nok her og der, men ikke stort verre enn det man finner i Brussel, London eller Oslo.  Jeg snakker med reisefølget og spør om hvordan deres betrakning har vært så langt.  Og de ga uttrykk for at de var så langt svært imponerte over Russland.

bilde 5

Kovcheg

Tilbake til naturen igjen. Kovcheg er den første økolandsbyen vi besøker. Stedet ligger 23 mil sør for Moskva. Landjorda her er på 200 hektar og hver familie har litt over 1 hektar hver, med noe felles arealer. De er selvforsynte med det meste av mat, og har et enormt rikt kulturliv som vi snart skulle oppdage.

Hver kveld mens vi var i Kovcheg fikk vi konserter av ulike slag. En kveld var det familiekonsert hvor barn og voksne sang tradisjonelle folkesanger. Mange av dem lett gjenkjennelige i fra den norske kulturen. Og klærne de har på seg er tradisjonelle russiske klær, ikke ulik de draktene vi har hatt i Norge fra gammel tid. Hver dag fikk vi omvisning og kursing av ulike slag i Kovcheg. Det var alt fra økologisk birøktekurs, til folkesang og dans.

bilde6

Husene i Kovcheg var alle naturhus, som regel bygd i halm eller tømmer, små og enkle, for å skape nærhet til naturen. En mann kunne fortelle oss at noen hadde begynt og bygge store hus i økolandsbyen, men fant fort ut at trivselen og nærheten til naturen ble størst i småhus. Ingen av de vi snakket med i økolandsbyen hadde lån på husene som ble bygd.

bilde7

De bodde dermed gratis, foruten at de ennå var tilkoblet strømnettet, hvor de betalte for strømmen de brukte. Strømprisen er svært lav i Russland. I tillegg har de stor selvforsyning på mat, noe som gjør at levekostnaden er minimal i økolandsbyen. De har selvfølgelig muligheten til å drive forretninger fra økolandsbyene og kunne skape god inntjening fordi levekostnaden er såpass lav.

bilde8

Definisjonen på økonomisk rikdom for folket er når levekostnadene er lave (husly, mat og transport) og inntjeningen høy. Dette prinsippet var godt i varetatt  på kostnadssiden for folket i Kovcheg.

bilde9

Samholdet i Kovcheg er viktig. De hadde felles arbeidsdager, en dag i uka, hvor de samarbeidet omkring felles prosjekter. Dette kunne være alt fra husbygging til småprosjekter i hovedhuset, til birøkt, treplanting. Det å hjelpe hverandre sto veldig høyt.

De hadde en egen økoskole basert på filosofien Mikhail P. Shchetinin og Anton Makarenko. Dette vil kort fortalt si at barna lærer via kreativ utfoldelse. Kunst, kultur og læringsbasert arbeid står sentralt hos disse pedagogene. Dette er et spennende utdanningsprinsipp jeg er helt sikker på vi får høre mer om i årene som kommer. For barna utvikler seg og lærer enormt kjapt ved disse medtodene. Verdt å sjekke ut for den nysgjerrige.

bilde10

Treplanting står sentralt i Kovcheg. Landområdet er helt flatt, og da de kom dit fantes det ikke trær der. Det var ingenting som kunne vokse der, unntatt gress. De begynte å plante levegger med trær. Og trærne trekker opp vann fra jorda, og gjør jorda mer fruktbar. I tillegg blokkerer de for vind. Mens vi var i Kovcheg var det ingen tvil om at marka der var svært fruktbar. Granskuddene hadde vokst 60 – 80 centimeter i 2015.

bilde11

Starostelje

Etter noen dager i Kovcheg gikk turen mot neste økolandsby. Her går vi mot ukjente stier, og etter en 9 timers kjøretur blir vi satt av ved ei elv som skulle krysses uten å vite hva som møter oss.  Etter vi hadde gått over elva sto det to biler som ventet på oss. De ga oss skyss til økolandsbyen som var svært godt isolert fra omverdenen. Bilen stoppet ved et stort tomt tømmerhus hvor vi skulle bo.

Starostelje ligger 20 mil sørvest for Moskva. Området er privateid mark, og folk fra Russland og Europa har kjøpt seg jord der for å leve i økolandsbyen. Over halvparten av de som bodde her kom fra Europa. Vi ble kjent med et ektepar på Tyskland som hadde bygd flere hus i Starostelje. Standarden var svært høy og tyskerne bodde og levde helt etter vestlig standard.

Starostelje er en ung økolandsby, og har ikke det samme felleskapet som i Kovcheg. Her var det store variasjoner mellom husene, alt fra topp moderne til mer enkle hus. Tyskerne er fullstendig selvforsynte med elektrisitet via solceller og vindmøller. De dyrker mesteparten av maten sin selv, har husdyr og er godt selvforsynte med det meste.

bilde13

Stemninga i Starostelje var svært behagelig. Lite stress. Folk hadde store tomter med mye arbeidsrom. Og omgivelsene var naturskjønne og vakre. Det var stor variasjon mellom folk: alt fra eldre ektepar som gikk på pensjon til unge mennesker i etableringsfasen med familie. Det var et lærerikt og spennende miljø. Veldig berikende å observere mangfoldet som fungerer i et lukket økosamfunn. Og mest av alt er det interessant å vite at dette fungerer.

Etter noen dager i Starostelje skulle vi reise hjem igjen. Det er klart det var vemodig å reise i fra et lokalt miniparadis på jord. Men sannelig vi har fått store mengder inntrykk. Og jeg er imponert over at slike små samfunn med så stort mangfold ser ut til å fungere så bra med stor frihet til de som lever der.

Adjø Starostelje.

bilde14

Etterord

Det er flere årsaker til at den grønne stille revolusjonen blomstrer i Russland, og at den nå blomstrer over hele verden. Økolandsbyer var noe kun hippier og åndelige mennesker var opptatte av. Nå begynner stadig flere å få øynene åpne for denne livsstilen. Mange begynner å annerkjenne at husrom og selvforsyning burde være en fødselsrett for mennesket, uten faste kostnader via leie og låneopptak knyttet til seg. Gratis plass å bo etter investeringen med å bygge boet etter økologisk orientering.

Disse basisbehovene burde man kunne klare å gi seg selv på en tilfredstillende måte uten gjeld og tilknytning til faste kostnader. Slik holdes levekostnadene lave, med mulighet for like god inntjening forøvrig om man skulle velge det. På dette viset oppnår mennesket tid til selve livet, hva enn individet ellers måtte prioritere. Denne bevegelsen er i gang. Og i hjertet av Russland finnes dette allerede. Noe som er temmelig fascinerende.

[vsw id=”6BeBhzZKG5Y” source=”youtube” width=”620″ height=”349″ autoplay=”no”]

 

Dokumentarer om temaet:

Eco-village Rodnoe

Eco-village Rodnoe in winter

Eco-village Slavnoye

Mysteries of the Lightfall – a unique school in Tekos

 

Relatert

Det er ikkje Russland som tel, men tanken bak

Russlands økologiske mirakel

Finding the true North in Russia – UnCapitals Tour 2015

Dypøkologien redux