Fjorårets halmbyggerkurs på Skuterud Gård

017

Rundt om i verden har folk begynt å bygge hus av naturmaterialer på egenhånd. Fordelene med dette er det forbedrede inneklimaet og den lave belastningen det har på miljøet, samt at det er en mye rimeligere måte å skaffe seg bolig på. Disse boligene er et viktig skritt framover og de bygges også her i Norge. Ifjor sommer satte en gruppe uerfarne kursdeltagere opp et helt nytt lite halmhus i løpet av bare fem dager på Skuterud Gård på Nesodden. Det ble bygget grunnmur i stein, vegger av halmballer med leirepuss og det ble lagt på tak. Samtidig ble det pusset videre på halmhuset satt opp på samme sted som året før.

Av René J. Bakke, redaksjonsmedlem KULTURVERK og økologisk praktiker

I denne artikkelen vil det brukes ord og begreper som først ble introdusert i artikkelen “Selvbygget naturhus”. Detaljer i byggeteknikk vil av og til utelates fordi det står i den tidligere artikkelen. Nye detaljer kan også komme til å introduseres her. Det lønner seg å lese begge artiklene.

 

Bygging av nytt halmhus på Skuterud Gård
Kursholder var i år som i fjor Knut Hjelleset, med faglærerne Yrian Bühler og Daniel Koot. Kursdeltagerne var forskjellige økohusinteresserte og forhåpentligvis kommende byggere. Det var forskjellige ting å mestre i byggingen av det lille huset og alle fikk mulighet til å prøve seg på det meste; lage grunnmur, lage dymlinger til halmveggen, surre halmballer, stable halmballer, blande leirepuss og påføre leirepuss. Det ble også satt på et tak og det ble felt litt skog for å skaffe materialer til taket. Disse ble trukket ut av skogen med hest. Kurset var alt i alt en koselig affære med hyggelige og interesserte folk, mye godt håndtverk å lære og masse god mat.

001
Ankomst til Skuterud Gård. Det nye byggeprosjektet er under oppføring til venstre i bildet. Kursdeltagerne hadde godt med teltplass rundt den store eika sentralt i bildet på litt avstand.

002
Det lille huset settes opp på en knaus grunnfjell som stikker opp og rager trygt over området rundt, slik at tilsig av vann er umulig og grunnmuren kan gjøres svært enkel. Dette er en grunnmur som alle kan klare å sette opp. Man bruker stein man finner, eventuelt kan stein deles i mindre biter ved å løfte dem opp og la dem falle ned på fjellet, samt litt tilpassing med slegge, spett og andre hjelpemidler. Så stables de og mures opp med sementmørtel . Så oppå steinmuren ble det lagt et lag flate skiferstein for å gi en grei start for halmveggene. Ujevnheter i steinmuren var først jevnet ut med leiremørtel under. Hvis man ser godt på bildet ovenfor så ser man at dette avretningslaget er veldig tynt helt til høyre og mye tykkere helt til venstre over der som røret stikker ut.

003
Nærbilde av grunnmurens lag og halmballene.

004
Dymlinger slås gjennom halmballene for å stabilisere veggen. Det er ikke nødvendig å bruke bor for å komme gjennom halmballene. Grunnen til at det brukes bor i dette tilfellet kan man se på neste bilde.

005
Disse platene legges på midtveis i veggen for å binde de underliggende halmballene noe og gi et mer stabilt underlag til resten av halmballene som skal bli lagt oppå. Hele veggen blir slik noe mer stabil. Man kan sammenligne med halmveggene som ble satt opp på fjorårets kurs. Der var det reisverk med hjørnestolper og veggene av halmballer ble satt opp fra stolpe til stolpe, og veggen fikk slik stabilitet. I dette årets kurs er det ikke noe reisverk i bygget og disse platene blir forsøkt brukt som en stabiliserene faktor.

005b
Dymlinger blir laget på stedet.

005c
Spikking av dymlinger kan gjøres med en skarp øks, eller en god kniv for de med sterke hender.

006
Byggverket kommer seg. Vinduskasser er satt i veggene. En utfordring med selvbærende vegger er at vinduskassene må være tilpasset høyden på halmballene, så de “matcher” og ikke skaper ujevne lag. Dette krever at en enten lager vinduer selv, som ble gjort senere på dette bygget, eller har vinduer med passende størrelse fra før.

eller_007
Det tas ut lokalt tømmer fra skogen til gården med motorsag og hest. Opplæring i å kjøre tømmer med hest blir gitt på stedet og her sees en av kursdeltagerne i full gang med oppgaven å få tømmeret fra hogstplass til byggeplass. Gårdeier Knut Houge følger med.

008
Selv for en uøvet person går det fint å styre stammen forbi og nær inntil de andre kursdeltagernes telt.

008b

009
Ved ankomst til byggeplass blir tømmeret umiddelbart barket. Tømmer må barkes for å gi holdbarhet og for at insekter ikke skal sette seg mellom barken og veden.

010
Veggene friseres med saks før første lag med leire skal legges på. Legg merke til hvordan veggen til venstre for kursdeltagerens saks har fått en jevnere overflate etter å ha blitt klippet. Det er personlig smak og behag om man vil gjøre det før man legger på leirepussen. Legg også merke til at stråene i halmballene peker rett inn og ut i vannrett stilling. Dette er ikke alfa og omega men det gjør halmballene enklere å stable og det gir et greiere feste for leirepussen.

010a
Bilde av påført grunnpuss med grunnmur synlig.

010b
Skal stokkene ligge støtt og gi et stødig tak så må de hugges til.

010c

Ferdig tilhugget stokk.

010d
Tips for å kunne hugge jevnt og passe langt inn i stammen.

011
Grunnpuss har blitt lagt på og neste leirepusslag som heter grovpuss legges på, og samtidig pågår bygginga av taket. Stokkene som har blitt tatt ut av egen skog heises opp for å bygge taket.

011c
Til høyre synes det tydelig at det kommer på et nytt lag leirepuss utenpå det første.

012
Taket bygges og lag nummer to med leirepuss, kalt grovpuss, legges samtidig på.

012b
På den andre siden av huset har det også vært jobbet.

012c
Grovpusslaget legges på utenpå grunnpusslaget.

013
Byggverket står ganske ferdig. Takplatene av bølgeblikk skrus fast. Alle utvendige vegger har fått grunnpuss og grovpuss. Senere må finpuss legges på.

014b
Innvendig foregår pålegging av grovpuss.

015
Bygget er ferdig i denne omgang. Finpussen er ikke lagt på. Den skal legges på ved en annen anledning.

016

016b

017
Kursdeltagerne fra årets kurs foran ferdig byggverk!

 

Oppskrift på grovpuss fra kurset juli 2015
Oppskriften på grunnpuss var lik som i fjor. Oppskriften på grovpuss var litt annerledes da det ikke var med hestemøkk. Grunnen til den justeringen var at tørr hestemøkk ville ha blitt for tidkrevende å hakke opp og knuse.

Årets oppskrift på grovpuss:
– 1 bøtte 0,4 cm subbus
– 4 bøtter sand
– 2 bøtter halm, ferdig fliset opp fra halmballen med motorsag
– 1 bøtte leire
– vann tilsettes etter behov

I praksis viste det seg at det ikke gikk med mer enn 1 til 1 1/2 bøtte halm fordi blanderen da ikke klarte å dra rundt og stoppet opp og sikringen gikk. Vi måtte da ta ut mye masse fra blanderen og sette den i gang igjen på nytt. Subbus er foretrukket av noen, men ikke alle. Erfaringen i ettertid er at det ikke har hatt mye å si så langt, men gjør pussen mer krevende å jobbe med, og mer grov for hendene.

018
Nærbilde av subbus, som er grus med varierende men maks størrelse 0,4 cm.

019
Et par sekker sand måtte kjøpes inn.

020
Lokal blåleire, ferdig tørket etter ett års tørking.

021
Blandingsarbeid

Økonomisk regnestykke
Hvor mye kostet det å sette opp det lille huset? Når man setter opp slike bygg så er det mye materialer man kan komme over som koster mindre enn ellers, eller som til og med er gratis. Det avhenger av de lokale forholdene og hvor mye man rekker å planlegge og forberede. Når det er gratis så krever det gjerne litt eksta tid. Således er det ikke ett regnestykke som er riktig når det gjelder et slikt bygg. I akkurat dette tilfellet kostet huset et sted mellom ti og femten tusen kroner, først og fremst takplatene trakk opp prisen. Dersom man hadde hatt mulighet til bedre planlegging så hadde man kunnet havne på under ti tusen kroner. Det kan også i visse tilfeller være mulig å havne på ned mot fem tusen kroner, men neppe særlig lavere.

 

Byggetekniske vurderinger
Dette ble et frittstående bygg uten reisverk. Veggene av halmballer bærer taket, og de bærer snømengdene om vinteren. Dette er en byggemåte som ble tatt i bruk i Midtvesten i USA (den norske utvandringen gikk mye til Midtvesten) og i Ukraina en god stund før verdenskrigene. Flere av disse husene står ennå og er mulig å finne på internett. Taket ble etter kurset festet med barduner ned til grunnfjellet det står på. Dette er en stålvaier med en såkalt strekkfisk, for å få strammet bardunene skikkelig.

 
Huset som ble bygget i løpet av dette kurset må ansees som delvis et forsøksbygg hvor det blir spennende å følge med framover, i følge kursholder Knut Hjelleset. F.eks. så kan man forvente at uten snøens vekt så vil det ved mye vind om høsten og våren oppstå vibrasjoner i taket, selv om bardunene holder taket fast. Dette gir en risiko for sprekkdannelser i den delen av leirepussen som befinner seg i en sone nærmest taket. Dette kan igjen gi trekk, kuldebro og gjøre pussen mer ustabil. Sprekker har en tendens til å bare bli større, men kan også repareres.

 
Halmballene vil neppe ha noen problemer i forhold til bæring av taket eller det å stå slik de er satt slik at veggenes form beholdes. Det er leirepussen i sonene nær inntil vinduer, dør og tak som kan vise seg å få noen problemer. Men blir det sprekker så kan de bøtes på med leirepuss neste sesong. Det største problemet er ikke knyttet til at det er et selvbærende halmhus, men at det står litt for eksponert mot vind og slagregn. Sørveggen må pusses med mye puss, og settes inn med kaliumsilikat for å gi leirepussen en god motstandskraft mot regn som blåser inn. Om dette vil fungere vil bare tiden vise!

 

Oppfølging av halmballhuset som ble bygget på samme sted i fjor
23. – 27. juli 2014 ble det avholdt kurs i halmballhusbygging på Skuterud Gård. Kurset er omtalt i artikkelen “Selvbygget naturhus”. Det ble i løpet av det kurset satt opp vegger av halmballer med leirepuss til et hus som sto ferdig som reisverk, tak og gulv. Veggene av halmballer ble den gangen gitt to lag leirepuss, et lag grunnpuss og et lag grovpuss. Det var med dette utgangspunktet at årets kurs fortsatte å jobbe på det samme bygget. Det viste seg nødvendig å fortsette å legge på mer grovpuss for å jevne ut ujevnheter enda mer enn det man allerede hadde fått gjort på fjorårets kurs. Det viste seg også at det hadde oppstått litt sprekker i leirepussen fra i fjor og den nye leirepussen ble brukt til å dekke godt over dette.

022
Forsiden av huset. Den nye leirepussen er mørk fordi den er fuktig. Den gamle grovpussen fra fjorårets kurs ligger under og er tørr og lysegrå. Kursdeltagere jobber med å legge på mer grovpuss.

023
Kursholder Knut Hjelleset har kledd en glassfibernetting rundt det ene hushjørnet og er i ferd med å dekke den til med et lag grovpuss. Glassfibernettingen forhindrer sprekkdannelser rundt de sårbare hjørnene. Til høyre i bildet sees en sprekk i grovpussen som ble lagt på i fjor.

024
Ny grovpuss kommer på. Det kan lønne seg å sprute litt vann på den gamle grovpussen først sånn at det blir et fuktig feste for den nye grovpussen.

025a
Tetting rundt vinduer.

025b
Det ble gitt en fin avrunding til slutt.

026b
Ny grovpuss på samme sted som ble lagt på i løpet av dette kurset.

030
Baksiden av huset har blitt gitt et nytt lag med grovpuss.

031
Ny grovpuss ble også lagt på på sideveggene av huset.

032
Myk overgang rundt hushjørnet.

033
Innvendig fikk også veggene mer grovpuss. Her har hele veggen fått på seg et nytt lag med grovpuss.

034
Innvendig i huset ble glassfibernetting brukt i vinduskarmene for å motvirke sprekkdannelse.

035
Leirepuss har blitt dratt over glassfibernettingen i vinduskarmen.

036
Veggen til venstre har fått på ny grovpuss. Veggen til høyre har fått på seg ny leirepuss iblandet farge. Dette var litt eksperimentelt på dette kurset hvor finpussen som til slutt ble lagt på var blandet til ved å bruke okerleire og fin sand. Okerleiren er en leiretype med naturlig islett av gul oker, og er mye brukt til leirepuss. 

037

Blandingsforholdet for finpussen med farge var en del okerlerie og tre deler fin sand.

040
Arbeidsgjengen samlet foran et noe mer ferdig hus etter endt kurs!

Alt i alt for å bygge dette huset har det gått med:
Blåleire: ca 2 kubikkmeter
Sand: 5 kubikkmeter
Subbus: 1 kubikkmeter
Hestemøkk: omtrent en kvart kubikkmeter
Halmballer: ca 300 stk
Pigment: (kun en liten mengde, rundt 10 kg)
Kaliumsilikat: rundt 10 liter
Glassfiberstrie: 30 meter
Gjenbrukte takstein

 

Relatert

Selvbygget naturhus

Å skape byggverk som er på parti med livet

Dei tre skapingstilstandane

Tre velmente råd for de nye natursamfunnene

Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag

 

Aktuelle ressurspersoner til bygging i halm og leire:
Daniel Koot og Yrian Bühler – begge er født og oppvokst i Norge. De er bosatt henholdsvis i Vestfold og på Nesodden.
Knut Hjelleset – også for byggeprosjekter. Han kan gi visning av huset i denne artikkelen som ligger på Skuterud Gård på Nesodden.
E-post: knut.hj@gmail.com
Mobil: 92 28 45 82

 

Linker og ressurser:
Hjemmesiden til Norsk Jord- og Halmbyggerforening. Det kan anbefales å melde seg inn for alle intereserte. Diverse kurs og befaringer. Bra nyhetsbrev som er åpent for alle. Siden om alle norske halmhus er også interessant (forøvrig blir hjemmesiden ikke så ofte oppdatert, men vi er kjappe på epost).

Gaia Arkitekter: Det mest sentrale og eldste nettverket av arkitekter med fokus på økologiske byggemetoder og -materialer.

Forøvrig er det en mengde økologiske hus på forskjellige steder rundt om i verden, og diverse prosjekter/ organisasjoner/opplegg av jevnt over god kvalitet. Nevner noen få her:

Naturhuset
Charlie & Meg’s House
Ben Law
Being Somewhere
Living in the Future
Natural Homes

  • spirild

    Konklusjon, denne byggemåten vil nå bli priviligert av det offentlige med tilskudd + + og enkelt gli gjennom byråkratiet, for materialene er lokale og byggerne er selvbyggere…
    Akkurat det politikerne ønsker. Deres credo er nemlig “natur og miljø” først!

    “Innføring, opplæring hvordan man bruker hest til å kjøre tømmer til egenprodusert bolig”
    Enda et pluss for myndighetene som vil presse boligbyggere til dette via lovverket.

    Er det bra for miljøet det jeg gjør, hente brukte dører/materialer med bil over hele det sentrale Østlandet?

    • Ja hva skal man si? Kan en måte å bygge på som bare har fordeler og ingen bakdeler – for folk, miljø og natur vel og merke, og som langt overgår de miljø- og klimamålsetningene myndighetene ikke klarer å nå, hvor det ikke vil være nødvendig med forbud eller storstilte og kostnadskrevende omlegginger i samfunnets infrastruktur og heller lavere administrasjonskostnader i myndighetsapparatet – kan den byggemåten få slippe til?

  • Anders Slagsvold

    Hva sier byråkratene til dette? Deres lobbyister tjener få eller ingen penger på huset. Til og med renovasjons-selskapet står i fare for å miste inntekter. Det er bygget et par slike også her i Stange, men byråkratene rynker på nesen og leter etter paragrafer for å ungå mange slike, ikke minst vil de hjelpe lobbyistene med inntekter. Kursholderen skaffer seg antagelig lobbyist hvis markedet øker og konkuransen fra selvbyggere blir plagsom. En velkjent symbiose mellom fagfolk og byråkrater. Så roper de i kor: Miljø, miljø, miljø!

    • Hvis en slik utvikling med selvbygging skal unngå å bli spist opp av Systemet og gjort til en del av dette og således satt en stopper for, så er det nødvendig at det å bygge selv av lokale materialer blir en folkerett slik som vi også har allemannsretten til å bevege oss fritt i naturen. I utgangspunktet står Systemet alltid og hele tiden klar til å innlemme i seg selv, alt som er fritt. Det som er fritt opprettholdes av at mange nok opprettholder det.

  • Jeg ser hva du sier, og er kjent med tematikken. Selskapene forhåndsberegner motstanden mot prosjektene og tar med eget “mottrykk” i dette regnestykket slik at de vet hvordan det hele ender, mens det i media for det uøvde øyet kan se ut som det virkelig foregår en politisk diskusjon med et uvisst utfall.

    Systemet vi lever i en egen premissleverende struktur utenfor demokratiet og utenfor demokratisk styring, og som i sitt vesen ikke er folkelig eller livsvennlig i det hele tatt. Dette systemet begunstiger kun de som motarbeider frihet og gode levekår.

    Hvordan det kan løses eller kommer til å bli løst er en diskusjon i seg selv. Man kan tenke seg at det skal bli noe verre før det blir bedre. Jeg gjør det jeg kan ved å få ting på trykk her på Kulturverk. Flere kan gjøre sine ting.

    • Anders Slagsvold

      Bra! Du er optimist. Det er best både for deg selv og andre. Jeg burde ikke nevne det, men gjør det likevel. Jeg var selv optimist og har deltatt i mye for å påvirke slikt.Nå er jeg desillusjonert optimist, men hyller likevel optimismen, pågangsmot og engasjement for det man tror på. To av sakene jegvar med på var først miljøvern. Vi fikk en egen miljøminister og feiret. Allerede noen måneder etter skjønte jeg at det ikke var en seier vi feiret. Brundtland ansatte jurister og teknokrater.Jeg ser hvor det gikk. Nye intektsprovenyer for kapitalistene og stater, intet annet. Den andre var EU kampen, særlig den siste. Vi feiret et nei og fikk EØS. Stå på Bakke! Det motsatte er verre!

      • Takk for det Anders Slagsvold. Det kommer jeg til å gjøre i en eller annen form, hele livet. Ingen fare med meg.
        Det høres for meg ut som du oppdaget at systemet ikke er villig til å motvirke sin egen eksistens, og at det er grenseløst. Det å bli tildelt en plassering høyt oppe i systemet innebærer bare at man ikke er i stand til eller ikke ønsker å bryte fri fra systemtenkningen.
        Så, da må bare resten av handlingene dine ha det som utgangspunkt. Selv om vi har blitt oppflasket fra barnsalder av med at vi er avhengige av systemet og trenger det, så er det ikke sant. Dets valg er ikke definerende for hva vi kan utrette. Selv om vi akkurat nå er avhengige av et visst samarbeid med det for å få til noe.

        • Anders Slagsvold

          Du glemmer det viktigste, systemet har allerede bortimot uinskrenket makt. Du blir ansett som suspekt hvis du lever i det de anser som en trussel mot seg selv, nemlig om du inbiller deg at du skal ha lov til å ta ansvaret for deg selv. Du skal ikke tørre det. Frykt er en av de viktige våpen for dem som ønsker makt. Virker frykten ikke blir du tuktet ved regler og rundskriv. Lover er er gjort mindre viktig fordi de i større grad er under demokratisk kontroll. Negativt igjen fra meg. Det finnes muligheter, men det krever kreativitet og vil neppe bli system, bare nisjer.

          • spirild

            Nettopp, Slagsvold. Nisjer.
            Forøvrig godt formulert “suspekt å leve i det de anser som en trussel mot seg selv”.
            I 2016 har altså den vanlige borger, du og jeg, ingen betydning, ingen makt. Maktmonopolet tilhører “partiet” og dets funksjonærer/byråkrater.
            “Du skal ikke tørre det”. Å ta ansvar for deg selv.
            Oppløsningen av bonde og ættesamfunnet mener jeg var en tragedie. Men selvfølgelig helt malplassert å mene noe slikt i dag. Men hva er så fremskrittsvennlig med å importere klær fra Bangladesh “sydd” av slavearbeidere og pengene plassert hos de megarike som ødelegger kloden “vår”?
            “Hjelpeløsheten” er fremskritt. Uten regler og forskrifter som passer på oss, vil vi havarere..(sic)
            Maten vår kommer innpakket i plastikk. Råvarene omdannes/transformeres til “noe” du aldri burde innta.
            Vi løper etter USA i så måte. Jeg ser det mer og mer her.
            Men alt har noe med informasjon og bevisstgjøring-
            Man glemmer at alt henger sammen. Innvandringen feks kan ikke stå “alene”, den henger sammen med økonomi og kultur.
            Til de unge:
            Du er ikke en “verdensborger, men først og fremst en borger av landet ditt. Og tenk igjennom, prøv å finne ut hvordan du manipuleres.

            http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/garborg/journalist-politikar.html

          • Innleggene dine bærer seg selv Spirild. Takk for dem.

          • spirild

            :))

            “Ytringsfridomen er så stor at vi blir mållause”

          • Jeg vet at systemet har sikret seg en så god kontroll at det til og med har klart å forby initiativer før de har oppstått som en idé hos noen. Kontrollen er velutviklet (ikke så rart, de bruker skattepengene våre på det). Men en slik kontroll begrenser også seg selv.

            Det er nisjer jeg tenker på ja. I første omgang må et alternativ til systemet vokse fram. Det skal ikke være så stort i begynnelsen, bare bedre og tilstede.
            Noen løsning for alle i Norge har jeg ikke.
            Det eneste jeg vet er at man må gi seg selv sin egen frihet. Og det er sånn det skal være.

          • På flyet hjem fra Spania (med besøk i Alhambra) i går lærte jeg om GRI: http://steigan.no/2016/06/11/global-redesign-initiative-a-push-to-redesign-the-current-world-order/

            Huff og huff!

            Takk for mange flotte bilder og et par gode oppskrifter!