Draumane våre

AW_Greenhouse

Det finst draumar
som gjev oss ein smak
av den første morgonen Adam møtte.
Vi spadevender jorda,
set frø og stiklingar nedi,
nokre månader etter
knaskar vi jordbær og sukkererter
i ein varm solvegg.

Så finst det større draumar.
Litt for store planar
som som gjev oss år med strev,
motløyse og vakenetter,
før vi står i blodrus
og lurar på om det verkeleg er sant:
Er vi der?

Men dei største draumane våre
er som våre eigne barn.
Dei er blodige når dei kjem,
dei er fødde i avmakt og hjelpeløyse
og vi vernar dei
som galdt det vårt eige liv.
Men etter som tida går
veks dei seg sterke.
Til slutt forlet dei oss
og vandrar vidare
mot det landet vi aldri skal sjå.

Av Hans Olav Brendberg

 

Relatert

Ekko av daud og vyrdnad

DIKT: Løvemannen

Hymne til Ishtar

Riss

NY JORD