Naturopplevelser på bekostning av naturen

Hyttefelt

Av Hanne Lisa Matt, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne Buskerud og leder av Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring i Buskerud fylkeskommune

Det finnes ingen vernesoner, ingen reservater, og ingen evige urskoger dersom vi ikke går i bresjen for at vi skal ha dem og tør å skjerme dem mot utbygging. Det kan virke som en upopulær beslutning å sette de ikke prissatte verdiene foran de økonomisk lønnsomme. Men det er disse beslutningene som vil skape varige verdier og velferd for Norge fremover. Jeg mener derfor at tiden for å slå ring om naturen er nå!

I Sør-Norge finnes det storslagne fjellområder med en natur som er enestående i verdenssammenheng, og som over generasjoner er blitt godt tilrettelagte for frilufts- og hytteliv og vinteraktiviteter. Buskerud er et attraktivt fjellfylke hvor flere kommuner nå vil utvide mulighetene. Flå, Sigdal og Krødsherad kommune peker seg spesielt ut med sine storsatsninger. Det planlegges store alpinanlegg opp mot Høgevarde og mange nye hytteområder i liene opp mot Norefjell. I Flå kommune planlegges det å bygge 1800 hytter og en skiheis med tilhørende høystandard overnattingskapasitet.

Planene er å skape aktivitet og utvikle kommunenes økonomi ved å selge det man kan selge, flott natur. Opplevelser langt vekk fra de mer urbaniserte delene av Norge er noe disse fjellkommunene kan tilby. Men planene slik de ser ut nå vil skape det stikk motsatte. Til tross for signalene i friluftsmeldingen og at Norge har signert internasjonale avtaler om å stanse tap av biologisk mangfold planlegger vi i Buskerud nå å omforme urørt og rik natur til et urbant hyttefelt. Buskerud vil miste noe av sin siste gjenværende forholdsvis uberørte natur samtidig som vi legger opp til økt forbruk, økt trafikk og økte utslipp. Dette kan vi i Miljøpartiet De Grønne ikke være med på!

Graving

Utbyggingsområdene er lagt til snaufjell og fortsatt sammenhengende og uberørt skog. De tilstøtende områdene er også viktige naturområder. Det i norsk målestokk ennå forholdsvis uberørte skogsområdet som leder inn til det velkjente Vassfaret, fungerer i dag som en buffersone for det vernede området her inne og var en del av det opprinnelig foreslåtte verneområdet. Å bygge og øke trykket på naturen i disse områdene vil medføre irreversible og svært synlige konsekvenser.

La oss for en gangs skyld ta vare på naturen. La heller det enkle friluftslivet få slippe til. Vi kan med alminnelige midler oppsøke naturen på stiene, i løypene, i stillhet, med dyrelivet, i skogen, på myrene og på fjellet. Mange bruker allerede de omtalte områdene på denne måten, de er viktige både for lokalbefolkningen og befolkningen på hele det sentrale Østlandet.

Det finnes alltid en (god) unnskyldning for å ofre et stykke natur her, og et til der, og et til et annet sted. Derfor er det summen av de planlagte utbygningene og den samlede belastningen som vi må se på i Buskerud og i Norge. Det er vi som sitter med ansvaret for å løfte blikket og gå planleggere etter i sømmene. Og det er politikerne på lokalt, regionalt og nasjonalt plan som må våge å si ja til naturen og nei til ivrige hyttebyggere.

 

Relatert

Det var en gang en gammel og dyp skog

Fri natur og forutsetningene for vårt folkekjære friluftsliv

Hvem eier landskapet?

Hipp hurra for skogen!

David Bollier og gjenreisingen av allmenningene