Om begrepet terror


Terror, et begrep som i seg selv inngir frykt, har etter 11. september 2001 blitt et begrep som er ladet med irrasjonelle reflekser mer enn veloverveid analyse. Politikere av alle avskygninger gjentar det som et mantra i høyst ulike sammenhenger, uten å forklare hva som egentlig menes.  Slik har begrepet terror blitt mer egnet til å tildekke enn å forklare, forstå, handle konsekvent og logisk. Skrekkvelde, vold som politisk virkemiddel, herske gjennom frykt. Uansett hvilke ord man velger for å beskrive terror, så er frykt det grunnleggende i terrorbegrepet. Frykt er terrorens fremste virkemiddel og kjennetegn. Skal terror kunne bekjempes må man forstå terrorens vesen og forutsetninger.

Av Tord Morsund. Opprinnelig publisert i tidsskriftet Nation & Kultur i 2004, men fortsatt like aktuell. Bildet over viser offer utenfor Bataclan etter terrorangrepet i Paris fredag 13. november (foto:Jerome Delay).

terror  (lat.), skrekkvelde, redselsherredømme; det å bruke el. true med vold for å oppnå noe. — terrorisere, dominere, herske, styre ved hjelp av terror; spre redsel og skrekk.

Terror er alt annet enn ensartet. Den kan utøves av en stat overfor en annen stat, en stat overfor eget folk, en gruppe overfor en stat, en gruppe overfor et folk, et folk overfor en gruppe, en person overfor en annen person, en person overfor en gruppe etc. Terror kan være iverksatt gjennom en planlagt enkelthandling: for eksempel en bilbombe, eller være en varig tilstand, statsterror gjennom politisk forfølgelse. Den kan være direkte: man rammer den man har satt seg fore å påvirke. Eller den kan være indirekte: man rammer andre enn sin direkte motstander i den hensikt å påvirke. Terror behøver heller ikke å være en bevisst handling eller metode – terror kan oppstå som konsekvens av utilsiktede handlinger og politikk.

Etterhvert har likevel terror og terrorisme fått en snever betydning, særlig som følge av det marxistiske RAF (Rote Arme Fraktion), Røde Brigader, andre marxistiske og høyreradikale grupperinger som vokste frem på slutten av 1960-årene og  utover 1970-årene. Dette kan vi kalle den stereotype terrordefinisjon. Disse grupperingene brukte bevisst terror som politisk virkemiddel. Man rammet både sivile og militære mål som konsekvens av ideologisk overbevisning, men og rent sakesløse. Det vil si tilfeldige ofre ved togstasjoner og lignende.


raf-fahndungsplakat_plakat_1997-01-0365

Rote Armee Fraktion – Baader Meinhof, etterlysningsposter

IRA som kjempet for at Nord-Irland skulle befris
fra Britisk overherredømme og gjenforenes med det katolske Irland benyttet seg óg av de samme metoder, men med forskjellig motiv. RAF og andre lignende marxistiske grupperinger har ikke utført handlingene i den tro at man kan vinne befolkningen eller omstyrte samfunnet direkte som følge av terrorhandlingene. Terroren var ment som en fremprovokasjon av det de mente ville være et fascistisk diktatur som de så på som forlengelsen av det borgerlige demokrati. Strategien skulle fremtvinge en repressiv politikk som i sin tur ville frembringe en folkeoppstand, en revolusjon.  Provokasjonsstrategien er annammet av mange ulike grupperinger med ulik ideologi og målsetning. IRA derimot, ønsket ikke kun å provosere britene til repressive handlinger mot den katolske delen av befolkningen for slik å øke sin oppslutning, men og å spre frykt og usikkerhet i den britiske befolkningen og blant britiske soldater.  Man ønsket at britene skulle skremmes til å gi fra seg sin siste europeiske erobring. Tapene skulle føles så store at man var villige til å forhandle frem en politisk løsning. Til tross for tilbakeslag, har strategien og taktikken gitt resultater i deres tilfelle. IRAs politiske fraksjon Sinn Fein har blitt akseptert som forhandlingspartner.

Ulike islamske grupperinger benytter seg av de samme strategier. Noen ønsker å fremprovosere konfrontasjon, mens andre ønsker konkrete resultater som følge av målrettede aksjoner. Hamas og PLO er eksempler på slike. I tillegg har det eksistert og eksisterer et større antall nasjonalistiske og etniske grupperinger som benytter terror som strategi og virkemiddel. Det baskiske ETA er et godt eksempel i tillegg til IRA.

IRA_kvinne_1972

IRA-kvinne i Nord Irland

Likevel er dette et snevert begrep om terror. Stater og nasjoner kan også utøve terror. Målestokken er bare en annen. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki, hvor hundre tusener av sivile ble rammet i løpet av mindre enn et sekund, må kunne karakteriseres som historiens mest grufulle enkelte terrorhandling. Sprengningene hadde ingen taktisk hensikt: strategien var å skremme Japans keiser og styresmakter til betingelsesløs kapitulasjon uten å måtte gå i direkte konfrontasjon med Japans styrker på japansk jord. Terroren virket. 

Krig er terror – terror er krig, uttaler motstandshelten Erik Gjems Onstad, og han vet hva han snakker om. Begrepet ” terrorist ” handler mer om hvilken side man står på enn om hva terror faktisk er.  Asymmetrisk krigføring er begrepet man bruker på Krigsskolen, og denne langt mindre ladete definisjon er sammenlignet med den stereotype definisjonen av “terrorist” langt mer presis. I svært mange tilfeller handler det om en gruppe som kjemper mot en overmakt i enten antall eller militær teknologi. Da vil man angripe motstanderens svake punkter – eller myke buk. Vestlige demokratier med sin høye migrasjon, overnasjonale interveneringer i utviklingsland og svake kontrollmekanismer overfor fremmede er særdeles godt egnet for terroranslag i en asymmetrisk krigføring. Enhver form for vold eller trussel om vold for å oppnå politiske mål, uansett om det er USAs krigsmakt eller Al – Qaida, er terror, all den tid det faktisk ikke er Al – Qaidas medlemmer i første rekke som får unngjelde eller USAs myndigheter – det er de tilfeldige, sakesløse som alltid blir byttemiddelet, terrorens valuta.

Såkalt terrorbekjempelse blir derfor et subjektivt begrep slik utpekingen av terroristen blir det.

KANDAHAR, AFGHANISTAN - OCTOBER 13: (EDITORS NOTE: Image contains graphic content.) Asan Bibi, 9, (R) and her sister Salima,13, (L) stand in the hallway of Mirwais hospital October 13, 2009 Kandahar, Afghanistan. Both were burned when a helicopter fired into their tent in the middle of the night on October 3rd, according to their father. Three members of the family were killed in the incident. The family belongs to the Kuchi ethnic tribe, nomads living in tents out in the open desert whom are very vulnerable to a war they have little understanding of. Mirwais hospital in Kandahar city is the largest regional hospital in the area, supported by the ICRC and the Afghan government it caters to most of the war wounded in the most hostile part of the country. A recent U.N. report has described 2009 as the deadliest year in terms of civilian casualties in Afghanistan ever since the start of the U.S.-led war against Taliban in the country. In his latest report presented to the Pentagon, Gen. Stanley McChrystal, the U.S. top commander emphasized the need for winning the hearts and minds of the Afghans. The Taliban are now staging suicide attacks and IED blasts in densely populated areas to create a bigger impact as more of Afghan's war wounded hit the headlines. (Photo by Paula Bronstein/Getty Images)

Søstrene Asan og Bibi i Khandahar, Afghanistan etter angrep fra amerikansk helikopter

Terror er likevel langt mer enn krig, død og lemlestelse. Det er og enkeltmenneskets frykt for å kunne ytre seg grunnet statlige, sosiale eller samfunnsinnrettede virkemidler for å hindre dette. Sovjetkommunismen og maoismen i Kina brukte både vold og sosiale represalier mot opponenter. Dagens vestlige demokratier er relativt sett mer subtile, og bruker utestengelsen fra det sivile samfunn gjennom mekanismen politisk korrekthet, som i sin mye brukte uhøytydelige form stenger for den faktiske innebyrden av begrepet: frykten for å ytre seg fritt.

Terror er en tilstand, en tilstand hvor frykt hersker, frykt for faktisk vold og represalier eller potensiell vold og represalier. Terroren kan oppleves av et samfunn eller en minoritet i samfunnet, men den er tilstedeværende. Terror kan oppfattes som nødvendig i visse situasjoner, slik medlemmer av Milorg vurderte det under motstandskampen i Norge, og slik de tyske okkupantene vurderte det i bruk av motterror mot Milorg og sivilbefolkningen. Vurdering av hva som er terror kontra heltemot avhenger av subjektive politiske målsetninger og siden man selv står på. Skal man kunne identifisere terror, må man skille den rasjonelle frykt fra den irrasjonelle for slik å kunne avgrense terrortrusselen.

Terrorisme, handlinger med terror som formål er mer enn bare bomben som dreper. Den er en generell frykt for psykiske eller fysiske overgrep, en tilstand hvor man selv ikke har kontroll over tidspunkt for konfrontasjon og anslag. Uvissheten og avmaktsfølelsen er terrorens ledsager. Det er verktøyet som virker sterkere enn den enkelte bombe, plutselige drap eller henrettelse.

Hiroshima

I ruinene av Hiroshimabomben 1945

Et samfunn som beherskes av frykt vil aldri kunne være fritt. Dette gjør terror til noe mer enn bare et ord politikere griper fatt i når de finner det vanskelig å forklare et fiendebilde eller en konfliktsituasjon.

I politikken brukes terror ofte om en motstander man ønsker å underkjenne som en reell og likeverdig motstander. Man er tilbakeholden med opplysninger om terroristens beveggrunner og ønsker å minimalisere terroristens betydning. Dette fører ofte til at en løsning uteblir og at terroren faktisk blir langt mer virkningsfull idet allmennheten berøres av den, men fratas muligheten til å konfrontere den.

Et fritt samfunn vil være et samfunn hvor terror ikke benyttes gjentatt som virkemiddel for å oppnå politiske resultater, det være seg under fra og opp ( terroristcellen ) eller ovenfra og ned ( statsmakten ).
Terror fungerer når avmakt dominerer.

Skal man kunne bekjempe terror vil vold alene ikke kunne løse dette. Selv om voldelige represalier kan være situasjonsnødvendige vil kun politisk realistiske løsninger gi resultater i form av mindre frykt – mindre terror.

I løpet av mindre enn et år er Europa og Frankrike igjen rammet av terror med muslimsk fortegn. Igjen er sivile drept planmessig i koordinerte angrep i Vestens hjerte.  Samtidig har USA drevet sin “Global War On Terror” uavbrutt siden 11. september 2001 med hundretusener av drepte og skadede i kjølvannet. Her er det utvilsomt sammenhenger.   Før man griper til lettvinte konklusjoner er det en forutsetning at man setter seg inn i begrepene terror og terrorisme, samt reflekterer over deres betydning om man i det hele tatt skal ha noen meningsfylt debatt. Teksten er derfor mer aktuell enn noensinne.  Vi vil publisere flere tekster med et dypere perspektiv på det som hender nå som en motvekt til den oftest overfladiske dekningen i den store informasjonsstrømmen.

 

Anbefalt lesning:

What goes around, comes around – Barbariet hjemsøker barbaren
Hvem er Charlie?

IS/ISIL, terror, frykt, makt og avmakt
«Je suis hypocrite»

  • Vaeringen

    “Terror er likevel langt mer enn krig, død og lemlestelse. Det er og enkeltmenneskets frykt for å kunne ytre seg grunnet statlige, sosiale eller samfunnsinnrettede virkemidler for å hindre dette. Sovjetkommunismen og maoismen i Kina brukte både vold og sosiale represalier mot opponenter. Dagens vestlige demokratier er relativt sett mer subtile, og bruker utestengelsen fra det sivile samfunn gjennom mekanismen politisk korrekthet, som i sin mye brukte uhøytydelige form stenger for den faktiske innebyrden av begrepet: frykten for å ytre seg fritt.”

    – Grundig og konsist formulert!
    Bravo for årgangsvin blant artikler. Gledelig at Kulturverk kunne trykke opp igjen denne, som så langt fra har mistet sin gyldighet.