Kulturrevolusjonens ødeleggelse av en unik klostertradisjon i Tibet

Menri

Blant alle hendelsene som utspilte seg under den såkalte Kulturrevolusjonen på slutten av 1960-tallet, føyer ruineringen av en tusenårlang klostertradisjon seg inn i rekken av tragedier den kinesiske republikk påførte det tibetanske folk i kjølvannet av invasjonen i 1950.

Av Ivar Sagbakken, filosof og skribent, redaksjonsmedlem KULTURVERK

«På ti år ødela kinesiske rødegardister hva en hel tradisjon hadde bygget opp igjennom 1000 år. En systematisk ruinering av eiendeler og bygninger, gjennomført gjennom en like systematisk bruk av terror, ydmykelse, trusler og fengsling av de som våget å motsette seg, la i kne en klosterbevegelse som ikke bare huset åndelig rikdom, men også store materielle skatter.»

Mellom 1966 og 1976 ble over 6000 klostre i Tibet lagt i ruiner, etter at deres innbo enten var blitt ødelagt, brent eller bragt til Kina i all hemmelighet. Disse inkluderer uvurderlige kunstverk og malerier, eldgamle og uerstattelige bøker og historiekrøniker som har vanskeliggjort, og i mange tilfeller umuliggjort, forskningen til tibetologer de siste førti årene. Et flertall av disse klostrene var buddhistiske, men et betydelig antall tilhørte Bøn-tradisjonen, en tradisjon som i tusen år har utgjort en minoritet i Tibets religiøse klima, men som fremdeles er høyst levende i store deler av det hellige landet.

I det følgende vil vi presentere en kortfattet oversikt over de viktigste Bøn-klostrene, samt gi et historisk overblikk og vise hvordan situasjonen er i dag på bakgrunn av det som hendte på 60- og 70-tallet. For ordens skyld kan det derfor være på sin plass å gi en enkel ramme rundt dette bildet, ved å gjengi opprinnelsen til den mangefasetterte og vakre Bøn-tradisjonen. Dersom leseren ønsker å fordype seg i emnet, anbefales på det sterkeste bøkene og artiklene som vår egen Per Kværne, en av de ledende tibetologene på verdensbasis og en av verdens mest anerkjente Bøn-forskere, har skrevet.

path-towards-monastic-life

Bøns grunnleggelse – kort fortalt

Bøn er den eldste religiøse tradisjonen i Tibet, i hvert fall dersom man velger å se dagens Bøn som en naturlig fortsettelse av den før-buddhistiske religiøse tradisjonen i Tibet, noe som er et omstridt tema blant forskere, siden de første skriftlige kildene man har skriver seg fra 1000-tallet, i en periode hvor Bøn allerede var påvirket av buddhismen (som i sin tibetanske form på sin side er påvirket av Bøn-tradisjonen igjen).

Bøns historie begynner, som så mange andre religioner, med dens grunnlegger; Tonpa Shenrab Miwo. Men til forskjell fra mange andre religiøse grunnleggere, kan ikke Tonpa Shenrabs liv dokumenteres på grunnlag av et solid kildemateriale. Dette skyldes både at personen Tonpa Shenrab ikke nevnes i noe litterært verk utenfor Bøn-tradisjonen (til forskjell fra eksempelvis Buddha, Jesus og Mohammad, hvis liv kan dokumenteres i kilder av ulik kulturell bakgrunn), og at kildene som oppgir ham er såkalte termatekster – tekster som i sin tid har blitt gjemt bort og deretter gjenoppdaget i senere tid.

Kildene man har å gå ut i fra med hensyn til Tonpa Shenrab, er altså tekster som primært ble gjenoppdaget på 900- og 1000-tallet. De viktigste termatekstene i dette henseendet er Do-dü og Zermig (som for øvrig er oversatt til norsk av Per Kværne), begge datert til ca. år 1000. I følge termatekstene kom Tonpa Shenrab fra Olmo Lungring, et hellig land tradisjonelt tilskrevet et område i vest-Tibet eller like vest for Tibet. Tradisjonen skal ha det til at han levde for så lenge siden at det ikke gir historisk mening for menneskene som lever i dag. I tillegg skal han ha blitt så gammel at ett år for oss er som hundre år for Tonpa Shenrab.

Legenden forteller at Tonpa Shenrab ble frastjålet syv hester av en røverbande fra Kongpo, et kongedømme i sentral-Tibet. Tonpa Shenrab red dermed østover for å ta tilbake hestene, hvor han omsider kom til Kongpo og fikk kongen av Kongpo til å konvertere til Bøn. Som takk for å ha blitt undervist i Bøn tilbød kongen sin datter, prinsesse Tricham, til Tonpa Shenrab. De to giftet seg, og fikk en sønn, Yungdrung Wangden, som sies å være opphavet til den senere innflytelsesrike Shen-familien i Tibet. Og det er nettopp en Shen som kommer til å bli den kanskje viktigste personen innen moderne Bøn, nemlig Shenchen Luga.

Shenrab-GT11-Zentralfigur

Tonpa Shenrab

Shenchen Luga ble født i 996, og begynner som nittenåring å gå i lære hos en Bøn-mester ved navn Rashag i Dragkar. Etter å ha blitt en ekspert i meditasjon og en innviet i Bøn, blir han å anse som en hellig mann, som får syner og besøk av overnaturlige vesener. Tjueto år gammel, etter å ha giftet seg med en kvinne fra Naga-familien, mottar han i tillegg to kister fulle av eldgamle Bøn-tekster, såkalte skattetekster, og derav det allerede nevnte begrepet terma (skatt) eller termatekst.

Da han elleve år senere, etter å ha studert tekstene i ensomhet, bestemmer seg for å åpenbare og spre dem, oppnår han tittelen skatteåpenbarer, eller tertøn. Både tertøn og terma er sentrale begreper i Bøn, så vel som i tibetansk buddhisme, og en tertøn er altså en åpenbarer av en eller flere terma, altså en som oppdager og sprer gamle gjemte litterære og religiøse skatter. Siden Shenchen Luga med dette gjenoppretter og gjenoppdager gammel visdom til folket, og selv blir en mester som tar imot og underviser disipler i meditasjon og mystikk, blir han av mange ansett som grunnleggeren av såkalt moderne Bøn. Ikke minst fordi tekstene han åpenbarte utgjorde og fortsatt utgjør essensen i Bøns meditasjonspraksis.

En omfattende japansk forskningsrapport fra 2003, som forsøkte å kartlegge dagens gjenlevende Bøn-klostre, viser at det i dag finnes i overkant av 200 klostre. Dette antallet representerer en brøkdel av det som engang fantes. Mange av dem er ikke lenger operative, eller kun operative deler av året.

En av disse meditasjonspraksisene ble hentet fra Gabpa, som var ett av de åpenbarte manuskriptene Shenchen oppdaget, nemlig Dzogchen (den store fullkommenhet). Dzogchen er et sentralt system innenfor både nyingma-buddhisme og Bøn, og eksemplifiserer dermed den gjensidige påvirkningen moderne Bøn og tibetansk buddhisme har hatt på hverandre.

Dalai Lama

Dalai Lama

I årene som følger blir Shenchen Luga omgitt av mange disipler. De fire viktigste av disse er Shuye Legpo fra Shu-familien (som ble en mester i Dzogchen), Druchen Namka Yungdrung fra Dru-familien (en mester i bl.a. metafysikk), Kyunggi Gyaltsen, sønn av Druchen Namka Yungdrung og en respektert munk, og Pa Palchog fra Pa-familien, som ble overbrakt den rituelle og meditative læren fra Shenchen Luga, og hvor Pa-familien derfor sies å ha bevart og overbrakt denne læren nedover gjennom familiens generasjoner.

Det er ikke å forvente at leseren skal oppnå en umiddelbar oversikt over disse navnene, enn mindre få noe særlig ut av dem bare ved at de nevnes på denne måten, men noe slikt ville ha sprengt denne artikkelens rammer, selv om hver og en av disse har et liv som er verdt å gjenfortelle. Grunnen til at de likevel nevnes er at de fire familiene Shen, Shu, Dru og Pa, er de mest sentrale i videreformidlingen og forvaltningen av den religiøse Bøn-læren siden 1000-tallet; og derfor er de også de største pådriverne for klosterbyggingen i tiden som følger.

 

Bøns tidlige klosterhistorie

Bøns religionspraksis i tiden vi nå er inne i, var stort sett knyttet til familien, og de religiøse sentraene ble dermed etablert innenfor familieinstitusjonene. Men på slutten av 1100-tallet begynte munker å etablere seg utenfor hjemmet, og en av de mest kjente i så måte kom fra Shen-familien, nemlig Shen Namka Gyaltsen, som dro for å leve i ensomhet og ble munk tidlig på 1200-tallet, og som i de påfølgende årene begynte å bygge templer som siden etablerte seg som klostre.

Shen-familien ble dermed den første til å splitte sin institusjonelle rolle i to, hvor den ene besto i å lede lekfolkets religiøse samfunn og den andre som eier og forvalter av det lokale klosteret. Det var da vanlig at ett mannlig familiemedlem var familieoverhode med ansvar for å videreføre arven i form av en sønn, mens et annet mannlig familiemedlem var overhode for klosteret, hvor han bodde og levde under klosterets regler hvor bl.a. sølibat var ett av sakramentene. Siden fulgte de andre store familiene etter, og denne praksisen ble vanlig for alle de største familieinstitusjonene.

At a Bon monastery

Klostrene fungerte som sentre for utdanning og kunnskap, og to av Shen-familiens eldste og viktigste klostre var Sergo Tramo-tempelet etablert i 1233 og Rigyalgon- tempelet bygget på 1300-tallet. Begge disse var grunnsentra for kunst, meditasjon og visdom, og fungerte i praksis som kjerneinstitusjoner for utdanning på denne tiden. Rigyalgon-klosteret huset noen av datidens viktigste forskere, teologer og vitenskapsmenn; forskere som utgjør sentrale kilder for dagens tibetologer og Bøn-forskere. Rigyalgon- tempelet ble fullstendig ødelagt av kineserne under “Kulturrevolusjonen”.

Fra Shu-familien har vi allerede nevnt Shuye Legpo, Shenchens disippel, som satt ved Shenchens side da han døde, og som ble bedt av mesteren om å sørge for at de åpenbarte manuskriptene ble kopiert og spredt. Hans sønner bygget begge viktige templer som siden ble sentrale klostre og utdanningsinstitusjoner, både innenfor meditasjon, men også innenfor legekunst og fysiologi. Et av disse var Zowo Kyunglag-tempelet, samt Shu-familiens lokale kloster, Rishing Lhundrugang.

Dru-familien sto for byggingen av det kanskje mest kjente tempelet i Bøns historie, nemlig Yeru Wensaka. Tempelet skal ha blitt bygget så tidlig som i 1072, av Druje Yungdrung, barnebarnet til allerede nevnte Druchen Namka Yungdrung. Yeru Wensaka er kjent for å ha huset “de gyldne atten generasjoner lærde menn”, også kjent som “Yerus atten mestere”, som etter alt å dømme fulgte hverandre som klosterets abbed. Dru Gyalwa var en av disse. Han er en av de mest kjente meditasjonsmestere i Bøn-tradisjonen, og skrev mange verker som har overlevd gjennom muntlig resitasjon ned til vår tid. Tempelet var i det hele tatt kjent for sin unike og sentrale posisjon i henhold til studiet av meditasjon og filosofi.

I 1386 ble imidlertid Yeru Wensaka ødelagt av flom. Etablissementet, kunnskapen og tradisjonen ble dermed flyttet til et annet kloster i nærheten av hvor Yeru Wensaka hadde stått på Menrifjellet, nemlig Menri-klosteret. Menri-klosteret ble og blir ansett som det viktigste Bøn-klosteret i Tibets historie. Da Tibet ble invadert av Kina i 1950, emigrerte som kjent mange tibetanere til India, og Dru-familien reetablerte dermed Menri-klosteret i India, som i dag kanskje er det mest kjente Bön-klosteret i verden.

I 1836 ble et annet kloster, Yungdrungling, etablert av Nangton Dawa Gyeltsen like i nærheten av Menri-klosteret. Dette er ansett som det store klosteret for filosofiske og religiøse diskusjoner og samtaler, og i religiøs viktighet og prestisje overgås det kun av Menri-klosteret. Klosteret ble fullstendig ødelagt under Kulturrevolusjonen. Pa-familien bygget på denne tiden bare ett kloster, nemlig Dechengang-klosteret.

cloudy-morning-at-dolanji

Ikke dermed sagt at Pa-familien ikke hadde munker eller asketer i sin familie, tvert i mot har de mange prominente filosofer og lærde i sine rekker, bl.a. Pa Gyalwa Shenrab og Paton Tengyal Zangpo, men trolig var de fleste av disse eneboere og eremitter. På femtenhundretallet splittet Pa-familien seg dog opp i ulike grener, og en av disse grenene opprettet Yungdrung Rabtenling-klosteret i 1847. Dette klosteret er fremdeles operativt og huser i dag litt over 60 munker.

En annen prominent og viktig familie som ennå ikke er nevnt, er Meutsang-familien. Meu-familien etablerte Zangpori- klosteret i Nyemo, drøye 15 mil vest for Lhasa, så tidlig som på 1000-tallet, et kloster som fostret mange viktige og dyktige munker helt fram til 1959. I løpet av “kulturrevolusjonen” ble klosteret fullstendig ødelagt, men familien har senere gjenoppbygget klosteret, og det står i dag i nærheten av hvor den opprinnelige bygningen sto. Meutsang-familiens standhaftighet i arbeidet med å gjenoppbygge sin ødelagte arkitektur, er et eksempel som gir håp om at Bøn-tradisjonen vil leve videre også i tiden som kommer. I århundrene som fulgte ble det bygget et vel av Bøn-klostre over hele Tibet, samt i Nepal, Bhutan og India.

Mange farer både innenfra og utenfra har truet Bøn-klostrene de siste tusen årene, både naturkatastrofer, mongolske og kinesiske hærtokt og Gelug-tradisjonen. Den sistnevnte sluttet dog fred med Bøn etter at den femte Dalai Lama på 1600-tallet aksepterte Bøn som en autonom og autentisk religiøs tradisjon og sågar mottok undervisning fra Bøn-mestere etter eget ønske, en tendens som ble endelig bekreftet av den fjortende Dalai Lamas besøk til Menri-tempelet i India i 1988.

 

“Kulturrevolusjon” og dagens situasjon

Den utvilsomt største trusselen og tragedien møtte dog Bøn-klostrene under Kinas såkalte Kulturrevolusjon på 1960- og 1970-tallet, som etterlot seg en ribbet og knust tradisjon, både hva gjelder kunst, arkitektur, litteratur og kultur. På ti år ødela kinesiske rødegardister hva en hel tradisjon hadde bygget opp igjennom 1000 år. En systematisk ruinering av eiendeler og bygninger, gjennomført gjennom en like systematisk bruk av terror, ydmykelse, trusler og fengsling av de som våget å motsette seg, la i kne en klosterbevegelse som ikke bare huset åndelig rikdom, men også store materielle skatter.

Lamayuru_Ladakh

Lamayuru-klosteret i Ladakh, Nord-India

Manuskripter, malerier, statuer, trykkeredskaper, musikkinstrumenter, gravkister og gravkamre ofte laget i sølv og gull, tekstiler av silke, masker av sølv, gull og bronse, rituelle redskaper etc., ble enten brent, ødelagt eller bragt med til Kina. Manuskripter og historiske krøniker var ofte det første som ble lett etter, da deres ødeleggelse var essensiell for den antireligiøse maoistiske ideologi. De ble som oftest brent, mens klosterets beboere ble tvunget til å se på. Selve klostrene ble etter at de var tømte, ødelagt, dvs. sprengt i luften, av en slik grad at det ofte ikke var et spor igjen av dem. Ingen vet derfor med sikkerhet hvor mange klostre som ble ødelagt i denne perioden.

I ettertid har Kina riktignok gitt økonomisk støtte til flere Bøn-familier for at de skal kunne gjenoppbygge templene sine, men dette er utvilsomt kun et ledd i en kinesisk turistnærings plan for økt turisme fra Kina til Tibet.

En omfattende japansk forskningsrapport fra 2003, som forsøkte å kartlegge dagens gjenlevende Bøn-klostre, viser at det i dag finnes i overkant av 200 klostre. Dette antallet representerer en brøkdel av det som engang fantes. Mange av dem er ikke lenger operative, eller kun operative deler av året. Av de kartlagte templene ligger 219 i Tibet, 11 i Nepal og tre i India. Av de som ligger i Tibet er et 126 stasjonert i Qinghai, Gansu og Sichuan, 80 i regionene Nagchu, Chamdo og Ngari, mens de resterende ligger i Sentral-Tibet. For den som er interessert, anbefales en titt i denne rapporten, som er tilgjengelig på nett og oppgitt under kildehenvisningen nederst i denne artikkelen.

Klosterlivet i Bøn-tradisjonen er i dag en skygge av hva det engang var, før invasjonen. I ettertid har Kina riktignok gitt økonomisk støtte til flere Bøn-familier for at de skal kunne gjenoppbygge templene sine, men dette er utvilsomt kun et ledd i en kinesisk turistnærings plan for økt turisme fra Kina til Tibet. De fleste av disse templene er i beste fall enkle kopier av hvordan de engang så ut, og deres innhold og liv er naturlig nok av et ganske annet kaliber enn hva det var før invasjonen.

Triten Norbutse

Triten Norbutse i Katmandu, Nepal

Dersom man gjør et raskt søk på internett for å finne bilder eller informasjon om Bøn-klostrene, vil Menri-tempelet være det første som dukker opp, noe som ikke er overraskende i og med at det i sin operative form befinner seg i Dolanji i India. Et annet kloster som dukker opp er Triten Norbutse, opprinnelig etablert i Tsang-provinsen på 1300-tallet av Nyame Sherab Gyaltsen, men i dag operativt i eksilversjon i Nepal.

Ser man på bildet av et av de eldste og samtidig best bevarte Bön-templene av i dag, Zezhol-klosteret i Chamdo-regionen, og sammenlikner det med bilder av de to førstnevnte, er det lett å konkludere med at Bøn-tradisjonen av i dag er mest levende utenfor Tibet. Dette stemmer trolig ikke, men i forhold til et veletablert klosterliv og et fritt utviklende religiøst miljø, er det kanskje ikke så langt fra sannheten.
Kilder

Blezer, Henk ”The Bon of Bon – Forever Old”, i Emerging Bon ss. 207-247, International Institute for Tibetan and Buddhist Studies GmbH, 2011

Karmay, Samten G. og Nagano, Yasuhiko, A Survey of Bonpo Monasteries, National Museum of Ethnology and THL, Copyright © 2003, 2010 by the authors. Lenke: http://www.thlib.org/places/monasteries/publications/bon-book.php#!book=/bonpo-monasteries

Karmay, Samten G. ”A Historical overview of the Bon Religion”, i Bon, the magic word ss. 55-83, Philip Wilson Publishers Ltd., 2007

Kværne, Per ”Tonpa Shenrab Miwo”, i Bon, the magic word ss. 83-99, Philip Wilson Publishers Ltd., 2007

 

Relatert

Ikonoklaster, Fahrenheit 451 och kulturella folkmord

Kalasha – en rødlistet kultur

Drømmen om det røde kammeret

DET NAKNE MENNESKET

BHUTAN VISER VEI – verdens første heløkologiske land

  • spirild

    nnh7r787qJ&? nt2&)=JBtD21″!`BVDEByyey43¤¤#”OO)hhhhMERDE

  • spirild

    Jeg beklager, artikkelen din går rett inn i nåtiden. Om hva propaganda, frykt og feighet kan utrette.

    OG med mitt humør da jeg leste den.
    Selvfølgelig sammenligner jeg den katastrofen Tibets klosterkultur ble utsatt for med Europas innvandrerkaos i dag, hvor enkelt og raskt alt man tar for gitt kan endre seg.
    Jeg sletter begge mine innspill. De har ingen interesse for andre og de diskuterer absolutt ikke artikkelens innhold.

    • Pluto

      En liten hilsen i stormen fra meg, Spirild! Jeg leste dine (nå raderte) franske gloser, og hadde stor medfølelse og dyp forståelse. Jeg «så» din sorg, din bitterhet og din fortvilelse over det tragiske som nu skjer her hjemme og i deler av Europa. – Du skal vite, at du ikke er alene i disse dager, da sviket fra den politiske klasse her Vest har vist seg i all sin (avslørende) gru. – Det er bare for oss; Folket, at brette opp armene og være klar til dyst, samt både mentalt og fysisk forberede oss på de harde tider som er i anmarsj. Det er ingen som helst tvil om at Europa er under angrep, både utenfra og innenfra. –

      Men det er også lys i tunnelen. Jeg fikk en telefon fra en god venn, som var eitrende forbannet over det som nå skjer. Og jeg svarte ham at jeg kunne berolige ham med at det var jeg også! – Vedkommende jeg snakket med, reiser mye rundt i Europa i jobbsammenheng, og ser ved selvsyn at motstanden hos Folket er enorm, og da ikke minst i Tyskland, hvor det koker av opprørsstemning! – «Kulturrevolusjonen» i det kommunistiske Kina den gang, kan sammenlignes med dagens kulturmarxistiske forsøk på at ødelegge den Europeiske Sivilisasjon. Natur og Kultur-portalen Kulturverk sin ypperlige artikkel, ført i pennen av red-medarbeider Ivar Sagbakken, forteller oss hvorfor vi må forsvare vår kultur, våre land, vår natur og våre røtter for at bevare vår identitet. Uten dette basale naturrettslige rasjonale, så er vi kun rotløst nakne, degenererte, primitive, vegeterende dyr! –

      Vi, som skriver og bruker «pennen som våpen» for at opplyse og bevisstgjøre, samt «sette skapet ettertrykkelig på plass», har et ansvar også overfor alle de som ikke så lett via det skrevne ord kan uttrykke sin mening; ved følelsen av oppgitthet, frustrasjon og sinne over dagens dystopiske «utvikling» av en nasjons- og samfunns-avvikling som globalistene nå desperat prøver seg på for at beholde sin perverterte maktbase. Så vi skriver også for – og på vegne av, disse, våre norske og europeiske brødre og søstre. Her i denne kontekst, så er du selv en særs viktig stemme, som den sterke kvinne og medkjemper du selv er!

      Så stå du på, kjære Spirild; Du, som har Ordets kraft, intellektuelt klarsyn og beinhard vilje vedrørende den rettferdighetskamp vi nå fører for vår eksistensielle overlevelse!

      Med en varm broderlig kjempehilsen til deg, fra en uforbederlig lanseknekt! :)

      Pluto

      • spirild

        Kjære deg, Pluto.
        Bare først i all hast; jeg skal svare deg ordentlig senere i dag. Vh spirild. (Har nettopp kommet fra jobb)

      • spirild

        Kjære “lanseknekt”:

        Kjære Pluto, beklager, men rakk ikke svare deg i går kveld slik jeg hadde tenkt. Og, kan vi bruke kulturverk og kommentarfeltet til den utmerkede artikkelen til Ivar Sagbakken om et stykke Tibethistorie til å utveksle gode ord med hverandre…? Jeg håper både Sagbkken og kulturverk bærer over med oss.

        Ja, du har i hvertfall oppfattet min sinnstemning riktig.

        Sinne, fortvilelse og bitterhet. Europa som mottar hver dag et nytt knivstikk, hvordan vil slutten ende?

        En plutselig stopp eller mer agoni og en siste krampetrekning?

        Folkenes sunne instinkter er illegitime.
        Folket er reaksjonært. Men, når ble det straffbart å reagere når noe er galt?
        Nei, Pluto. Du tilegner meg en del egenskaper/kvaliteter som dessverre ikke finnes. Intet intellektuelt klarsyn, ei heller noen Ordmagiker (dessverre), men ja, inntil nylig en sterk vilje til folkeopplysning som nå ahr forsvunnet for å bli erstattet med motløshet.
        Hvem vil senke Europa?
        Krigen mot nasjonalstaten, krigen mot Europa, krigen mot selvstendige nasjoner, er vunnet.

        EU og deres innflytelsesmektige lobbyister, vinner.

        Via en “myk” totalitarisme med den viktige ingrediensen “individualisme” har fiendene av demokrati og nasjonalstatene klart å stoppe alle former for kollektive aksjoner. Folket er like handlingslammet som landenes pseudoledere. Individualismen som ideologie, den individuelle friheten har resultert i et kollektivt handlingslammet samfunn fordi det alltid vil være illegitimt å handle mot individet.

        Ingen opplysningstid, men en oppløsningsæra.

        “Individets grensesprengende frihet” er et genialt påfunn fra globalistenes propagandamaskineri. Frihet er FORBRUK fordi man presenteres for et VALG! Snedig.
        EU ER nasjonalstatenes fiende og EUs 4 “friheter” er mest av alt kapitalens frihet.
        EU er ikke FOR folkenes og nasjonalstatenes frihet, men det motsatte.
        Og journalistene i gammelmedia fortsetter å fornærme nordmenn. Istedet for å fortelle sannheten, må den kamufleres.
        I media eksisterer ikke et berikende mangfold, bare en enveis monolog.
        Ingen fri debatt, men en ulveflokk klar til å rive i stykker hver eneste stemme som ymter noe om…folkets legitime høringsrett uten å bli sjikanert-
        Når sannheten kommer fra deres egen flokk, blir dommen nådeløs infantil: Høyreekstrem! (Rolness) les bare denne stakkarslige ordflausa etter at Rolness prøvde å smette inn litt fornuft:

        “Rolness og høgrepopulismen
        I røynda er Kjetil Rolness vonbroten fordi norsk venstreside ikkje er høgrepopulistisk i innvandringspolitikken.
        Publisert den 14. okt 2015, kl. 14:59 av
        Svein Erik Tuastad
        Statsviter”

        STATSVITER: Ho, ho.

        Og denne STATSVITEREN er nok klar for mer fordømmelse. OG media trenger slike som han på laget for å kneble friheten til folket, le peuple, til å ytre seg, for hvis ikke vil vi slutte å tenke som DEM! Hva slags oppførsel er det?

        Hans situasjon minner meg mye om Onray, Finkielkraut og Zemmours. PK media i Frankrike hisser seg opp, bruser med alle fjærene og setter i sving en inkvisisjonsoppvisning dign de ce nom.

        Hvor mange ganger årlig publiserer Rolness en av sine morsomme, intelligente og tankevekkende kronikker? 3? 4? 5?

        Og hvor mye tid og ord bruker og publiserer/sender PK media daglig?
        Hvorfor er de så REDDE?

        Invasjonsbølgen av mennesker fra først og fremst muslimske kulturer som Europa opplever i dag gjør PK media null redde, men at Rolness får på trykk noen fornuftige ord, det, det skal de ha seg frabedt. Hva kalles dette? Et diktatur?

        Media vil altså ikke ha en debatt basert på mangfold, men et apatisk folk der “alle er enige”?

        Grøss.

        Rolness og Hustad er ærlige, klarer ikke å svelge de folkefiendtlige PK-kokkenes latterlige antinorske påfunn, som ikke klarer å moderere sine reaksjoner.

        Å blottstille sin selvoppfattelse slik folkene i PK- media gjør blir for meg en fallitterklæring. Når man er livredde for motstand og går på autopilot. Men alt haar en slutt, også Pk medienes antidemokratiske dominans.

        De som har meningsrett iidag uten å bli stigmatisert er kjendiser, journalister og politikere. Folket? Hvem bryr seg om dem?

        Til og med Lundteigen,SP politiker og bonde, ganske outspoken har forlatt “sitt” folk og land og erklærer:

        Nordmenn må gi opp sin livskvalitet, sin trygghet og gi avkall på sin kultur:

        ” Hordene av flyktninger som nå strømmer inn i Europa gjør at Lundteigen tror at opptil 100.000 flyktninger kan være på vei til Norge. Han mener at Norge må ta imot alle de som kommer og at dette lar seg godt gjøre økonomisk.

        Til Drammens Tidende sier Lundteigen at scenene han så på Lesvos gjorde uutslettelig inntrykk på ham og at Norge nå må åpne grensene for flyktningstrømmen.

        Han skal ha pratet med flere av flyktningene og spurt om hvor de var på vei. Samtlige av dem hadde pekt ut ruten enten til Tyskland eller til Skandinavia”

        Hvordan kan Lundteigen diktere det norske folkets skjebne? hvorfor prater han ikke med nordmenn?

        Hvorfor skal hans personlige inntrykk forsegle nordmenns nåtid og fremtid? Det er absurd og viser/beviser at det finnes intet demokrati.

        Den siste uken har jeg blitt kjent med en viss Edward Bernays. Fra før hadde jeg jo et viss peiling i hva “spindoctors” og markedsføring stod for, men han er altså forløseren til det markedsstyrte, hvordan lede folket til spesifikke vaner for at kapitalen skal tjener mer, fortere. En kapital uten moral, uten ansvar.

        ” They had a problem at that time. The country was becoming formally more democratic. A lot more people were able to vote and that sort of thing. The country was becoming wealthier and more people could participate and a lot of new immigrants were coming in, and so on. So what do you do? It’s going to be harder to run things as a private club. Therefore, obviously, you have to control what people think. There had been public relation specialists but there was never a public relations industry. There was a guy hired to make Rockefeller’s image look prettier and that sort of thing”.

        http://www.historyisaweapon.com/defcon1/bernprop.html#SECTION1

        Jeg hadde tenkt å ta en lang pause, orket ikke mer. Som du vet leser jeg bare om Frankrike. Åpner aldri en norsk avis på nett eller innkjøp, men abonnerer på Dag og Tid. Ser ikke nyheter på fjernsyn, hører ikke lenger på nrkp2.
        Jeg følger linker til kronikker anbefalt av andre som er publisert i pk-media, thats it.
        Å holde seg oppdatert om franske tilstander er som å gå inn i en amerikansk triller fra en dystopisk verden.
        Jeg hadde ikke klart å videreformidle HVA franskmenn føler, tenker, lever. Det er så hinsides at man ville ikke trodd meg.
        MEN har allikevel gløttet inn de siste dagene. Nå har endelig politikorpset fått nok og demonstrerer under vinduene der Taubira holder hoff.
        Hollande, Valls og Taubira må være de mest forhatte personene i dagens Frankrike.
        PK media i Frankrike har bestemt bl at…franskmenn må vedkjenne seg sin “arabisitet” og at Frankrike ikke er en nasjon, men en republikk.
        OG at det å snakke om “hvit”, det er farlig. Altså at Frankrike er et land som opprinnelig er befolket av den hvite rasen! Slikt er fy, fy og fører til at media hakker deg i biter og du mister anseelse, jobb og kanditature.
        (Nadine Morano saken)
        Frankrike og Sverige har blitt kuppet av mennesker som har meldt seg ut av nasjonen, de har absolutt ingen omtanke eller bekymring for Folket.
        Globalistene har vunnet takket være PK-media. Husk det alle sammen!

        Tilslutt må jeg få takke deg for dine alltid så vennlige og oppmuntrende ord. Heldigvis er det mange kvikke og skriveføre personer der ute som setter mange skap på plass, hver dag.
        Så min kjære Pluto når kommer nakkeskuddet?
        Europa invaderes av muslimer fra Midt-Østen, Afrika og Asia.
        Hvem ønsker kaos i Europa?
        Hvorfor skal europeerne, folket, være tjenerne til de invaderende muslimer?
        Hvorfor mener PK-media at det er riktig?

        Jeg ønsker deg en god kveld, Pluto uten PK boksen, kos deg med venner, familie. Se på himmelen, hør på fuglene, klapp katten og ta et glass vin. Vh spirild

        https://youtu.be/v2grKk4Fv0k