Dette intervjuet med Serge Latouche (f. 1940) ble først publisert av nyhetsbyrået Inter Press Service (IPS) 3.august 2009 under tittelen ”Q&A: ‘Time to De-Grow’”. Her kritiserer han ”vekst for vekstens skyld” i materialistisk forstand. I stedet tar han til orde for vekstavvikling. Latouche er professor emeritus i økonomi ved Université Paris-Sud, og mest kjent som primus motor i den franske vekstavviklingsbevegelsen [décroissance]. Her intervjues han av den rumenske journalisten Claudia Ciobanu.

Oversatt av Magne Stolpnessæter, statsviter og webredaktør i KULTURVERK

Et vekstavviklingssamfunn i Texas vil ikke manifestere seg på samme vis som i Chiapas, Senegal eller Portugal. Vekstavvikling blir dermed den eventyrlige åpningen mot en pluralitet av menneskets mulige skjebner.

Claudia Ciobanu: Hvordan vil et vekstavviklingssamfunn fortone seg, og hvilke praksiser i dagens verden kan sammenlignes med denne visjonen?

Serge Latouche: Vekstavvikling må ikke forstås som negativ vekst. Sistnevnte er forøvrig et selvmotsigende uttrykk, noe som igjen beviser dominansen til den kollektive forestillingen om ”vekst”.

På den annen side utgjør ikke vekstavvikling et alternativ til vekst. Derimot vil den komme til syne som et sett med alternativer hvor et enormt mulighetsrom åpner opp for menneskelig kreativitet igjen så fort åket til den økonomiske totalitarismen har blitt kastet. Et vekstavviklingssamfunn i Texas vil ikke manifestere seg på samme vis som i Chiapas, Senegal eller Portugal. Vekstavvikling blir dermed den eventyrlige åpningen mot en pluralitet av menneskets mulige skjebner.

Vekstavviklingens prinsipper kan man allerede finne i teori såvel som praksis i både det globale Nord og Sør. Eksempelvis i forsøkene til ny-zapatistene på å skape en autonom region i Chiapas; samt i erfaringene til flerfoldige søramerikanske urbefolkningsgrupper.

Serge Latouche

Utallige initiativer til vekstavvikling og solidaritet har begynt å spre seg i det globale nord også: franske AMAP [Association pour le maintien d’une agriculture paysanne] – ”Foreningen for opprettholdelsen av bondelandbruk” – og PADES [Programme Autoproduction et Développement Social] – ”Programmet for selvproduksjon og sosial utvikling” – har blitt utviklet i Frankrike for å hjelpe individer så vel som småsamfunn til å kunne produsere varer på egenhånd og for andre, for dermed å eliminere pengetransaksjoner.

Bevegelsen med overgangsbyer startet i Irland og har spredt seg til England. Dette fenomenet er en produksjonsform nedenfra som kanskje ligner mest på et vekstavviklingssamfunn. Disse byene søker i første rekke å bli selvforsynte med energi i en tid med minkende ressurser, og generelt fremmer de prinsippet om sosial motstandskraft.

Å våge vekstavvikling i Sør betyr å iverksette en godartet syklus som bryter med den økonomiske og kulturelle avhengigheten til Nord.

CC: Hvilken rolle vil markedene ha i et vekstavviklingssamfunn?

SL:  Det kapitalistiske samfunnet er en markedsøkonomi, men markeder som institusjoner tilhører ikke utelukkende kapitalismen. Det er derfor viktig å skille markedet som sådan fra markeder.  Sistnevnte adlyder ikke loven om perfekt konkurranse. De vil alltid innlemme trekk av gaveøkonomien, som vekstavviklingssamfunnet vil måtte prøve å gjenoppdage. Hvilket innebærer at man lever i fellesskap med andre og utvikler en menneskelig relasjon mellom kjøper og selger.

CC: Hvilke strategier kan det globale Sør iverksette for å kunne komme fattigdommen til livs på en annen måte enn i Nord, hvor det skjer på bekostning av miljøet og frambringer armod i Sør?

SL: For afrikanske land er redusert økologisk fotavtrykk eller brutto nasjonalprodukt ikke nødvendigvis ønskelig. Men derfra bør vi ikke slutte at vekstsamfunn bør bygges der.  Først og fremst vil alternative åpninger i Sør forutsettes av en vekstavvikling i Nord.

Alle myndigheter er, enten de vil eller ei, kapitalismens funksjonærer. I beste fall kan myndighetene sinke eller glatte over forløp som de ikke lenger kan kontrollere.

Så lenge Etiopia og Somalia tvinges til – under den verste matmangel – å eksportere mat for at vi skal fø våre husdyr, og så lenge vi feter opp vårt kveg med soya dyrket fram etter ødeleggelsen av Amazonas-jungelen, kveler vi ethvert forsøk på reelt autonomi i Sør.

Å våge vekstavvikling i Sør betyr å iverksette en godartet syklus som bryter med den økonomiske og kulturelle avhengigheten til Nord; gjenopprette forbindelsen med historien som koloniseringen avbrøt; gjeninnføre særegne produkter som har blitt forlatt eller glemt så vel som ”anti-økonomiske” lover knyttet til disse landenes fortid; samt rehabilitere tradisjonelle teknikker og kunnskaper.

CC: Vekstavviklingssamfunnet innebærer en radikal endring i menneskelig bevissthet. Hvordan vil den kunne frambringes? Kan den noensinne skje?

SL: Det er vanskelig å bryte ut av denne vekstavhengigheten, særlig fordi det er i ”narkolangernes” interesse – multinasjonale selskaper og de politiske makter som tjener dem – at vi fortsetter å være slavebundet.

Alternative erfaringer og dissidentgrupper – slik som kooperativer, syndikater, foreningene for opprettholdelsen av bondelandbruk, visse ikke-statlige organisasjoner, lokale byttesystemer og nettverk for utveksling av kunnskap – representerer pedagogiske laboratorier for skapelsen av ”det nye mennesket” som kreves i det nye samfunnet. De opptrer som folkeuniversiteter hvor motstand fostres og forestillingsevnen avkoloniseres.

Vi har helt klart dårlig tid, men visse omveltninger kan hjelpe til med forvandlingens framskyndelse. Den økologiske krisen, sammenkoblet med den finansielle og økonomiske krisen, som vi nå opplever kan utgjøre et helbredende sjokk.

CC: Kan konvensjonelle politiske aktører spille en rolle i en slik forvandling?

SL: Alle myndigheter er, enten de vil eller ei, kapitalismens funksjonærer. I beste fall kan myndighetene sinke eller glatte over forløp som de ikke lenger kan kontrollere. Vi anser selvforvandlingsprosessen til samfunnet og borgerne som viktigere enn politiske valgkamper. Allikevel er den relative framgangen til franske og belgiske miljøpartier – de har tatt til seg noe av vekstavviklingens agenda – tilsynelatende positiv.

Relatert

Naturen er hellig

Spøkelsesby gjenoppstått som vitalt økosamfunn

Hinsides høyre og venstre: Claudio Gallo intervjuer Alain de Benoist

Ut med soya i norsk landbruk?

DYPØKOLOGIEN

Apokalypsens fire ryttere – del II

Hinsides historiens slutt? – del III

Hegemoniske krampetrekninger

Sårbarhetens naturlov – matkultur er infrastruktur