”Vi må forlate vekstreligionen” – Serge Latouche

Uhemmet vekst

Dette intervjuet med Serge Latouche (f. 1940) ble først publisert av nyhetsbyrået Inter Press Service (IPS) 3.august 2009 under tittelen ”Q&A: ‘Time to De-Grow’”. Her kritiserer han ”vekst for vekstens skyld” i materialistisk forstand. I stedet tar han til orde for vekstavvikling. Latouche er professor emeritus i økonomi ved Université Paris-Sud, og mest kjent som primus motor i den franske vekstavviklingsbevegelsen [décroissance]. Her intervjues han av den rumenske journalisten Claudia Ciobanu.

Oversatt av Magne Stolpnessæter, statsviter og webredaktør i KULTURVERK

Et vekstavviklingssamfunn i Texas vil ikke manifestere seg på samme vis som i Chiapas, Senegal eller Portugal. Vekstavvikling blir dermed den eventyrlige åpningen mot en pluralitet av menneskets mulige skjebner.

Claudia Ciobanu: Hvordan vil et vekstavviklingssamfunn fortone seg, og hvilke praksiser i dagens verden kan sammenlignes med denne visjonen?

Serge Latouche: Vekstavvikling må ikke forstås som negativ vekst. Sistnevnte er forøvrig et selvmotsigende uttrykk, noe som igjen beviser dominansen til den kollektive forestillingen om ”vekst”.

På den annen side utgjør ikke vekstavvikling et alternativ til vekst. Derimot vil den komme til syne som et sett med alternativer hvor et enormt mulighetsrom åpner opp for menneskelig kreativitet igjen så fort åket til den økonomiske totalitarismen har blitt kastet. Et vekstavviklingssamfunn i Texas vil ikke manifestere seg på samme vis som i Chiapas, Senegal eller Portugal. Vekstavvikling blir dermed den eventyrlige åpningen mot en pluralitet av menneskets mulige skjebner.

Vekstavviklingens prinsipper kan man allerede finne i teori såvel som praksis i både det globale Nord og Sør. Eksempelvis i forsøkene til ny-zapatistene på å skape en autonom region i Chiapas; samt i erfaringene til flerfoldige søramerikanske urbefolkningsgrupper.

portrait tréalisé pour la société ecos

Serge Latouche

Utallige initiativer til vekstavvikling og solidaritet har begynt å spre seg i det globale nord også: franske AMAP [Association pour le maintien d’une agriculture paysanne] – ”Foreningen for opprettholdelsen av bondelandbruk” – og PADES [Programme Autoproduction et Développement Social]”Programmet for selvproduksjon og sosial utvikling” – har blitt utviklet i Frankrike for å hjelpe individer så vel som småsamfunn til å kunne produsere varer på egenhånd og for andre, for dermed å eliminere pengetransaksjoner.

Bevegelsen med overgangsbyer startet i Irland og har spredt seg til England. Dette fenomenet er en produksjonsform nedenfra som kanskje ligner mest på et vekstavviklingssamfunn. Disse byene søker i første rekke å bli selvforsynte med energi i en tid med minkende ressurser, og generelt fremmer de prinsippet om sosial motstandskraft.

Å våge vekstavvikling i Sør betyr å iverksette en godartet syklus som bryter med den økonomiske og kulturelle avhengigheten til Nord.

CC: Hvilken rolle vil markedene ha i et vekstavviklingssamfunn?

SL:  Det kapitalistiske samfunnet er en markedsøkonomi, men markeder som institusjoner tilhører ikke utelukkende kapitalismen. Det er derfor viktig å skille markedet som sådan fra markeder.  Sistnevnte adlyder ikke loven om perfekt konkurranse. De vil alltid innlemme trekk av gaveøkonomien, som vekstavviklingssamfunnet vil måtte prøve å gjenoppdage. Hvilket innebærer at man lever i fellesskap med andre og utvikler en menneskelig relasjon mellom kjøper og selger.

CC: Hvilke strategier kan det globale Sør iverksette for å kunne komme fattigdommen til livs på en annen måte enn i Nord, hvor det skjer på bekostning av miljøet og frambringer armod i Sør?

SL: For afrikanske land er redusert økologisk fotavtrykk eller brutto nasjonalprodukt ikke nødvendigvis ønskelig. Men derfra bør vi ikke slutte at vekstsamfunn bør bygges der.  Først og fremst vil alternative åpninger i Sør forutsettes av en vekstavvikling i Nord.

Marcin-Owczarek_urlo_middle

Alle myndigheter er, enten de vil eller ei, kapitalismens funksjonærer. I beste fall kan myndighetene sinke eller glatte over forløp som de ikke lenger kan kontrollere.

Så lenge Etiopia og Somalia tvinges til – under den verste matmangel – å eksportere mat for at vi skal fø våre husdyr, og så lenge vi feter opp vårt kveg med soya dyrket fram etter ødeleggelsen av Amazonas-jungelen, kveler vi ethvert forsøk på reelt autonomi i Sør.

Å våge vekstavvikling i Sør betyr å iverksette en godartet syklus som bryter med den økonomiske og kulturelle avhengigheten til Nord; gjenopprette forbindelsen med historien som koloniseringen avbrøt; gjeninnføre særegne produkter som har blitt forlatt eller glemt så vel som ”anti-økonomiske” lover knyttet til disse landenes fortid; samt rehabilitere tradisjonelle teknikker og kunnskaper.

CC: Vekstavviklingssamfunnet innebærer en radikal endring i menneskelig bevissthet. Hvordan vil den kunne frambringes? Kan den noensinne skje?

SL: Det er vanskelig å bryte ut av denne vekstavhengigheten, særlig fordi det er i ”narkolangernes” interesse – multinasjonale selskaper og de politiske makter som tjener dem – at vi fortsetter å være slavebundet.

Alternative erfaringer og dissidentgrupper – slik som kooperativer, syndikater, foreningene for opprettholdelsen av bondelandbruk, visse ikke-statlige organisasjoner, lokale byttesystemer og nettverk for utveksling av kunnskap – representerer pedagogiske laboratorier for skapelsen av ”det nye mennesket” som kreves i det nye samfunnet. De opptrer som folkeuniversiteter hvor motstand fostres og forestillingsevnen avkoloniseres.

Evgenij Soloviev

Vi har helt klart dårlig tid, men visse omveltninger kan hjelpe til med forvandlingens framskyndelse. Den økologiske krisen, sammenkoblet med den finansielle og økonomiske krisen, som vi nå opplever kan utgjøre et helbredende sjokk.

CC: Kan konvensjonelle politiske aktører spille en rolle i en slik forvandling?

SL: Alle myndigheter er, enten de vil eller ei, kapitalismens funksjonærer. I beste fall kan myndighetene sinke eller glatte over forløp som de ikke lenger kan kontrollere. Vi anser selvforvandlingsprosessen til samfunnet og borgerne som viktigere enn politiske valgkamper. Allikevel er den relative framgangen til franske og belgiske miljøpartier – de har tatt til seg noe av vekstavviklingens agenda – tilsynelatende positiv.

 

Relatert

Naturen er hellig

Spøkelsesby gjenoppstått som vitalt økosamfunn

Hinsides høyre og venstre: Claudio Gallo intervjuer Alain de Benoist

Ut med soya i norsk landbruk?

DYPØKOLOGIEN

Apokalypsens fire ryttere – del II

Hinsides historiens slutt? – del III

Hegemoniske krampetrekninger

Sårbarhetens naturlov – matkultur er infrastruktur

 

  • Jeg har ikke enda lest essayet, da vi står på farten til Hurdal for å ut med båten før regnværet setter inn igjen, noe min eldste datter sterkt ønsker, men skal lese det i løpet av helga. Men det har seg slik at jeg nettopp har lyttet til et nytt og meget bra intervju med den ikke helt ukjente Nicole Foss om samme tema: https://www.youtube.com/watch?v=AdNvmIfyQPY

    Ved 45 minutter snakker hun også om Norges situasjon.

  • spirild

    “Cause toujours” sier nå jeg.
    Altså, bare prat, det har mange gjort lenge.
    Samtid forhandles det frem hemmelige handelsavtaler mellom korrupte politikere og transnasjonale selskaper.
    Fortsett å prate dere intellektuelle, inne på deres trygge og varme kontorer og med den månedlige sjekken i postkassa.
    Vekstregimets aktører, politikerne og finansfiffen, er nok ikke klare for noen vekstavvikling. De intellektuelle er som presten i kirka, menigheten nikker og syns dagens preken var god.

    • Det finnes enkelte hederlige unntak, fremst av disse er/var Sigmund Kvaløy Setreng, hvis liv og arbeid jeg håper vi får se mer til her hos KV.

      Vi må også ha klart for oss at våre politikere, teknokrater og ledere er AKIS (avanserte konkurranse-industrielle systemet) tjenere, og at de som lykkes innen utdanningsinstitusjonene gjør dette nettopp fordi de har de egenskapene som skal til for å bli servile tjenere av AKIS. Selv har jeg etter å ha lest Setrengs bok Elvetid i ferien mistet all tillit til AKIS tjenere, men fått mer selvtillit, nettopp fordi jeg falt ut av AKIS utdanningssystemer.

      AKIS tjenere har fullbyrdelsen av Serboglobus som sin livsoppgave:

      ”’Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske.” – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 102

  • Av og til har erkedruiden John Michael Greer hva jeg vil kalle et “episk” essay. Selv om jeg kun har kommet halvveis i denne ukas essay fra “the Archdruid Report”, ser jeg at dette er et av disse. Tematikken går rett inn i diskusjonen til artikkelen her på KV.

    – The Cimmerian Hypothesis, Part Three: The End of the Dream: http://thearchdruidreport.blogspot.no/2015/07/the-cimmerian-hypothesis-part-three-end.html

    Nå får jeg prøve å få gjort litt “vettugt”, så får jeg nyte siste halvdelen av erkedruidens mesterverk til kvelden.

  • Runar Karlsen

    Vekstøkonomien er sammensatt. Jeg tror utgangspunktet er hvordan pengene blir lagd. Fordi alle “nasjonale” sentralbanker bruker Rothschild modellen i en eller annen utgave, og pengene blir introdusert via rentebasert lån, så vil det aldri være nok penger til å betale alt tilbake. Situasjonen er derfor kunstig skapt mangel, og inspirerer til konkuranse. Dette systemet er også skapt for å lage inflasjon, og dermed kan man trykke mere penger for å lette denne. Og det gjøres. Profittens veier er voktet mot innsyn.
    Med dette er det også klart for bobleblåsninger av alle slags former.
    Bolig spekulasjonen er ett planlagt tiltak, for i det lange løp så tjener det bare pengearbeiderne. Det er dem som på sikt kan overta all eiendom, fordi systemet er lagd av disse og opprettholdes av dem.

    Hvilke politiske partier kan man få med på tiltak mot de profesjonelle profitører?
    Det er mulig noen av promillepartiene kunne tenke seg å være med på slikt, og da er det en bevegelse som kaller seg Positive money lagd materiell med sikte på å verve politiske partier.
    http://positivemoney.org/

  • spirild

    http://fortune.fdesouche.com/392429-haut-jura-etre-sans-avoir#more-392429

    “Å VÆRE UTEN Å HA”

    “Comment peut-on vivre heureux aujourd’hui? Comment peut-on vivre pauvre et heureux aujourd’hui? A 57 ans, Jean-Paul Grospélier n’a qu’un seul regret, c’est d’avoir travaillé 2 ans dans sa vie, « 2 ans de trop, depuis je n’y suis jamais retourné ! »

    “Hvordan kan man leve lykkelig idag, hvordan leve fattig og lykkelig? Som 57-åring er det bare en ting Jean-Paul Grospelier angrer på og det er å ha hatt en jobb i 2 år, “2 år er for lenge, og siden har jeg aldri sett meg tilbake”

    “Ce qui sonne comme une provocation n’est pas une ode à la paresse mais plutôt la profession de foi d’un homme qui pratique « sa décroissance » depuis 35 ans.”

    “Det som klinger som en provokasjon er ikke en hyllest til latskapens pris, men en trosytring fra en mann som har bedrevet sin egen anti-vekst i snart 35 år,”

    Jean-Pauls levemåte kommer med en kostnad de aller fleste av oss ikke kunne klart. Å være til de grader uavhengig og selforsynt tvinger oss til å gjenfinne egenskaper og metoder som vil sysselsette deg hele døgnet. En kjøkkenhage på 600m2 krever sitt, å samle det andre kaster, snekring, baking, mekaniker, muring. Også når vinteren legger ved døren din 2 meter med snø

    En dokumentar om å leve uten å eie. Jean-Paul forlot arbeidslivet som 21-åring fordi han ikke ville at..”livet hans skulle bli stjålet.”

    Jean-Pauls eldorado ligger i Haut-Jura på 1200 meters høyde. Gården uten vann, uten strøm og uten leie som også inneholder alle hans utopier, skal selges.

    Fattig, men ikke hjelpeløs, mannen som kan gjøre alt, har bestemt seg for å bygge sitt eget hus. I stein som han henter fra ruiner rundt omkring. Budsjett: 7500 euro-

    For 35 år siden forlater Jean-paul Grospelier jobben som teknisk tegner i et arkitektfirma for å realisere drømmen som han deler med mange andre på den tiden: Et enklere liv på naturens premisser. I Juraplatået finner han den ideelle plassen, et hus, isolert beliggenhet uten leie, uten strøm, uten vann.

    35 år senere, lever Jean Paul fortsatt uten komfort, i denne nesten-ruinen, mens mange av de andre kandidatene fra 70-tallet har pakket inn drømmene sine og reist. Jean-Paul holder stand, fast bestemt på å være fattig og lykkelig på en gang.

    I dag må Jean-Paul forlate sin “okkupasjon i snøen”. Eieren av “ruinen” er død og de nye eierne vil selge. Snarere enn å søke en ny ruin, bestemte han seg for å bygge sitt eget hus, ingen penger, ingen budsjett, men ved å samle steiner fra ruinene av nærliggende gårder.

    Det er mye vind på et platå på 1200 meters høyde, men også en majestetisk utsikt og det er der han har funnet et lite jordstykke..klassifisert som..ikke mulig å bygge på.. Arbeidet med å finne og hente steinene er kolossal, arbeidet går tregt og anleggsområdet både irriterer og får folk til å smile, men alle er de samstemte i kvaliteten på konstruksjonen.

    De siste 8 årene har Jean-Paul delt livet sitt med Anne og hennes to barn som i dag er 12 og 13. En familie som har hatt hjemmeskole i 5 år, men nå ønsker jentene å returnere til skolen, til kamerater og til…gode karakterer! Med allikevel med et lite sukk for nå forbyr skolekalenderen familien å dra med campingvognen til solen i vintermånedene.

    Jean-Paul:
    “Ce n’est ni la droite, ni la gauche qui font pousser les patates”
    Det er hverken høyre eller venstre som får potene til å gro”

    Og:
    ” Je me sens pas comme une exception, quoi. On est quatre milliards et demi de pauvres sur la planète, donc on fait partie de la majorité des gens qui vivent sur terre; c’est les autres qui sont une minorité”

    Jeg føler meg ikke som et unntak, vi er 4,5 milliarder fattige på planeten, altså er vi majoriteten, det er de andre som er en minoritet!

    Se den selv om du ikke kan fransk, det snakkes ikke mye.

  • spirild

    Fæle tall.
    60 000 hektar med jordbruksland blir ødelagt hvert år i Frankrike. Hvorfor? Urbanisering.

    https://youtu.be/yd9zpBm7Lj8?t=4435

    Permaculture er ikke dumt.
    Hagen styrer seg selv slik naturen gjør-gjødsler seg selv med gress, blader, urter. Alt som faller til jorden, blir jord, en evig syklus.