Når politikerne og miljøaktivister diskuterer de store klimautfordringene peker de snodig nok ikke på den svære elefanten i rommet som er selve roten til dette ondet: overbefolkningen.

Av Martin Drange, samfunnsengasjert naturvenn

Temperaturen på kloden har økt i gjennomsnitt med 0,8 grader de siste hundre årene, med rundt 66 prosent av denne veksten bare de tre siste årtiene. Politikerne preker om at klimagassutslipp må må ned hvis man skal bremse oppvarmingen, men vitenskapskapssamfunnet The Royal Society har i en rapport, «People and the planet», konkludert med at man på den måten behandler symptomet fremfor selve sykdommen. Det er nemlig overbefolkningen som er selve sykdommen jorden opplever. Rapporten er utarbeidet av en gruppe på 22 forskere fra anerkjente universitet verden over. Den ble vurdert av et uavhengig panel, som sjekket fakta før rapporten ble publisert.

Tabutema
Zoologiprofessor Harald Kryvi skrev i 2012 en kronikk i BT at politikerne ikke tør å ta tak i dette enorme problemet:  «Antagelig er det for dystert for folk flest, og politikere (ikke minst i FN) vegrer seg mot å kritisere folks kultur eller vaner, – og så godt som ingen våger å si noe negativt om religiøse forestillinger. Dette er synd, for overbefolkning er den direkte eller indirekte årsak til en rekke regionale konflikter, fattigdom, sult, underernæring, totalt uverdige liv og ikke minst alle våre miljøproblemer – det såkalte klimaproblemet inkludert. Overbefolkning er også årsak til de storstilte og grove naturødeleggelsene – særlig utryddelse av arter – som foregår på Jorden i dag.»

Eksplosiv vekst
Befolkningsveksten er helt ekstrem. Holdes fødselstallene på samme nivå fremover, vil vi være rundt 10 milliarder i 2050, og 27 milliarder i 2100. Det er verken mat eller plass til så mange. Fødselstallene går riktignok sterkt ned i hele Europa men de går opp i deler av den østlige verden, f.eks i India men da særskilt i Afrika, som kan øke fra dagens ca én milliard mennesker til fire milliarder i 2100! Sør for Sahara får hver kvinne i gjennomsnitt 4,2 barn og hvert tredje menneske bor i dag i Kina og India. Dersom det lave europeiske fødselstallet skulle holde seg, vil Europas befolkning være halvert på to generasjoner. Europeiske kvinner føder 1,5 barn i snitt.

Vesten endres
Mens Tyskland, Russland og Polens innbyggere har blitt færre, vil Europa som helhet vokse litt på grunn av ikke-europeisk innvandring. FNs rapporter om demografi og befolkningsutvkling i verden, viser en nesten 100 prosent korrelasjon mellom befolkningsvekst i Vest-Europa og innvandring fra utenomeuropeiske land. I Norge har vi nå den sterkeste befolkningsveksten i Europa, og selv om vi i europeisk sammenheng har gode fødselstall, er hovedårsaken innvandring også her – i tillegg kommer da den økte asylstrømmen til Europa fra Afrika. Antallet asylsøkere til EU har nesten doblet seg de siste fem årene. Innvandringen fra Asia og spesielt Afrika har gått opp de siste årene, og i tillegg til å ikke være bærekraftig hverken kulturelt eller økonomisk henger det heller ikke på greip miljøpolitisk.

Mindre forbruk
Energiforbruket må nemlig drastisk ned i den vestlige verden og det er jo nettopp befolkningen som forbruker denne energien. En amerikaner forbruker f.eks 10 ganger mer enn en fra Benin, og som Andrew Kroglund i Utviklingsfondet skriver: «I klimaspørsmålet blir dette misforholdet et rettferdighetsspørsmål, fordi våre store utslipp påvirker afrikanernes mulighet til å øke matproduksjonen og unnslippe fattigdommen.» Mennesket behøver ca 2200 kalorier per dag (ca 200 kg med korn per år per person).  I dag produserer jorden rundt 330 kg per person, men i den rike verden konsumeres det ca 4000 kalorier per person hver dag. Kostholdet vårt er med andre ord ikke bærekraftig. Det sier seg selv i denne sammenhengen at det heller ikke er bærekraftig for den overbefolkede del av verden å komme i nærheten av den rike verdens levestandard/forbruksmønster.

Alexander Viken i KULTURVERK skriver treffende: «Kinas voksende middelklasse, og ikke minst Indias voksende økonomi og befolkning er tydelige varsler om hvordan det vil gå for natur og miljø om dette forbruksmønsteret eksporteres. Det er ikke bare naivt og utopisk, men nærmest dumt å tro at man skal kunne eksportere en form for miljøbevisst etikk og moral sammen med et fokus på sekulære materialistiske og kapitalistiske verdier, som er det som faktisk eksporteres gjennom både bistandspolitikk og den globale økonomiske politikken.»

Forslag til løsninger

Som man dermed kan se skaper overbefolkningen mange utfordringer. Så hvordan skal man stagge overbefolkningsproblemet? Jeg ramser opp noen løsninger på denne komplekse problemstillingen her:

1) Man må erkjenne på bredt politisk hold at overbefolkningsutfordringen og klimaproblemene ikke er adskilte, men to sider av samme mynt.

2) De aller fattigste 1,3 milliarder menneskene på kloden må hjelpes til et bedre liv. Når barnedødeligheten går ned, følger fødselstallene etter.

3) Hvert folk må ta på seg målet å bli selvforsynt, noe som er en selvsagt rettighet. Det burde være nasjonal råderett over primærnæringene, altså de næringer som fremstiller råvarer, som jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.  Veldig mange land i f.eks Afrika har ikke fungerende primærnæringer og dermed ikke evne til å fø seg selv.

4) Den industrialiserte del av verden burde kutte drastisk i klimautslipp, stimulere næringsliv og bedrifter til å satse på miljø og utvikling av miljøteknologi.

5) Det personlige forbruket må ned i befolkningen i rike, vestlige land innenfor f.eks matinntak (som f.eks mindre kjøtt) og teknologi (mobiler, tv, data etc).

6) Masseinnvandringen til rike, vestlige land må stoppes, fordi det resulterer bare i at enda flere legger til seg et naturfiendtlig forbruksmønster.

7) Bistand bør gis bare til stater som driver en målbevisst befolkningspolitikk, med f.eks gratis prevensjon og sterilisering for de som skulle ønske det selv.

8) Vesten burde gå vekk fra vekstparadigmet (økonomisk vekst) og heller satse på selvforsyning og en industri hvor egen arbeidskraft er målet, istedenfor at underbetalt arbeidskraft blir stimulert, noe som fører til økte forskjeller.

Bildene kommer fra det verdensomspennende prosjektet Global Population Speakout. Les mer om det her.

Se forøvrig David Attenboroughs dokumentar «How many people can live on planet Earth?» (BBC) her:

[vsw id=”dN06tLRE4WE” source=”youtube” width=”620″ height=”349″ autoplay=”no”]

Relatert

Ny klimalov gir falske forhåpninger
Jørgen Randers vil ha ettbarnspolitikk mot overbefolkning
David Attenborough og vitenskapsfolk advarer mot befolkningskatastrofe
WWF: Jorden er ikke stor nok
Befolkningspolitikken og vekstens grenser – det glemte aspektet av Bredo Berntsen
Om ei budstikke, befolkningsvekst og ansvarsbevissthet
Befolkningskrisen – en kommentar