Den brysomme klimasannheten

Urban-Animal-Boomtown


Når politikerne og miljøaktivister diskuterer de store klimautfordringene peker de snodig nok ikke på den svære elefanten i rommet som er selve roten til dette ondet: overbefolkningen.

Av Martin Drange, samfunnsengasjert naturvenn

Temperaturen på kloden har økt i gjennomsnitt med 0,8 grader de siste hundre årene, med rundt 66 prosent av denne veksten bare de tre siste årtiene. Politikerne preker om at klimagassutslipp må må ned hvis man skal bremse oppvarmingen, men vitenskapskapssamfunnet The Royal Society har i en rapport, «People and the planet», konkludert med at man på den måten behandler symptomet fremfor selve sykdommen. Det er nemlig overbefolkningen som er selve sykdommen jorden opplever. Rapporten er utarbeidet av en gruppe på 22 forskere fra anerkjente universitet verden over. Den ble vurdert av et uavhengig panel, som sjekket fakta før rapporten ble publisert.

Tabutema
Zoologiprofessor Harald Kryvi skrev i 2012 en kronikk i BT at politikerne ikke tør å ta tak i dette enorme problemet:  «Antagelig er det for dystert for folk flest, og politikere (ikke minst i FN) vegrer seg mot å kritisere folks kultur eller vaner, – og så godt som ingen våger å si noe negativt om religiøse forestillinger. Dette er synd, for overbefolkning er den direkte eller indirekte årsak til en rekke regionale konflikter, fattigdom, sult, underernæring, totalt uverdige liv og ikke minst alle våre miljøproblemer – det såkalte klimaproblemet inkludert. Overbefolkning er også årsak til de storstilte og grove naturødeleggelsene – særlig utryddelse av arter – som foregår på Jorden i dag.»

Eksplosiv vekst
Befolkningsveksten er helt ekstrem. Holdes fødselstallene på samme nivå fremover, vil vi være rundt 10 milliarder i 2050, og 27 milliarder i 2100. Det er verken mat eller plass til så mange. Fødselstallene går riktignok sterkt ned i hele Europa men de går opp i deler av den østlige verden, f.eks i India men da særskilt i Afrika, som kan øke fra dagens ca én milliard mennesker til fire milliarder i 2100! Sør for Sahara får hver kvinne i gjennomsnitt 4,2 barn og hvert tredje menneske bor i dag i Kina og India. Dersom det lave europeiske fødselstallet skulle holde seg, vil Europas befolkning være halvert på to generasjoner. Europeiske kvinner føder 1,5 barn i snitt.

Wildlife-Lost-Elephant-Slaughter

Vesten endres
Mens Tyskland, Russland og Polens innbyggere har blitt færre, vil Europa som helhet vokse litt på grunn av ikke-europeisk innvandring. FNs rapporter om demografi og befolkningsutvkling i verden, viser en nesten 100 prosent korrelasjon mellom befolkningsvekst i Vest-Europa og innvandring fra utenomeuropeiske land. I Norge har vi nå den sterkeste befolkningsveksten i Europa, og selv om vi i europeisk sammenheng har gode fødselstall, er hovedårsaken innvandring også her – i tillegg kommer da den økte asylstrømmen til Europa fra Afrika. Antallet asylsøkere til EU har nesten doblet seg de siste fem årene. Innvandringen fra Asia og spesielt Afrika har gått opp de siste årene, og i tillegg til å ikke være bærekraftig hverken kulturelt eller økonomisk henger det heller ikke på greip miljøpolitisk.

Mindre forbruk
Energiforbruket må nemlig drastisk ned i den vestlige verden og det er jo nettopp befolkningen som forbruker denne energien. En amerikaner forbruker f.eks 10 ganger mer enn en fra Benin, og som Andrew Kroglund i Utviklingsfondet skriver: «I klimaspørsmålet blir dette misforholdet et rettferdighetsspørsmål, fordi våre store utslipp påvirker afrikanernes mulighet til å øke matproduksjonen og unnslippe fattigdommen.» Mennesket behøver ca 2200 kalorier per dag (ca 200 kg med korn per år per person).  I dag produserer jorden rundt 330 kg per person, men i den rike verden konsumeres det ca 4000 kalorier per person hver dag. Kostholdet vårt er med andre ord ikke bærekraftig. Det sier seg selv i denne sammenhengen at det heller ikke er bærekraftig for den overbefolkede del av verden å komme i nærheten av den rike verdens levestandard/forbruksmønster.

Alexander Viken i KULTURVERK skriver treffende: «Kinas voksende middelklasse, og ikke minst Indias voksende økonomi og befolkning er tydelige varsler om hvordan det vil gå for natur og miljø om dette forbruksmønsteret eksporteres. Det er ikke bare naivt og utopisk, men nærmest dumt å tro at man skal kunne eksportere en form for miljøbevisst etikk og moral sammen med et fokus på sekulære materialistiske og kapitalistiske verdier, som er det som faktisk eksporteres gjennom både bistandspolitikk og den globale økonomiske politikken.»

Foul-Water-Bad-Smell


Forslag til løsninger

Som man dermed kan se skaper overbefolkningen mange utfordringer. Så hvordan skal man stagge overbefolkningsproblemet? Jeg ramser opp noen løsninger på denne komplekse problemstillingen her:

1) Man må erkjenne på bredt politisk hold at overbefolkningsutfordringen og klimaproblemene ikke er adskilte, men to sider av samme mynt.

2) De aller fattigste 1,3 milliarder menneskene på kloden må hjelpes til et bedre liv. Når barnedødeligheten går ned, følger fødselstallene etter.

3) Hvert folk må ta på seg målet å bli selvforsynt, noe som er en selvsagt rettighet. Det burde være nasjonal råderett over primærnæringene, altså de næringer som fremstiller råvarer, som jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.  Veldig mange land i f.eks Afrika har ikke fungerende primærnæringer og dermed ikke evne til å fø seg selv.

4) Den industrialiserte del av verden burde kutte drastisk i klimautslipp, stimulere næringsliv og bedrifter til å satse på miljø og utvikling av miljøteknologi.

5) Det personlige forbruket må ned i befolkningen i rike, vestlige land innenfor f.eks matinntak (som f.eks mindre kjøtt) og teknologi (mobiler, tv, data etc).

6) Masseinnvandringen til rike, vestlige land må stoppes, fordi det resulterer bare i at enda flere legger til seg et naturfiendtlig forbruksmønster.

7) Bistand bør gis bare til stater som driver en målbevisst befolkningspolitikk, med f.eks gratis prevensjon og sterilisering for de som skulle ønske det selv.

8) Vesten burde gå vekk fra vekstparadigmet (økonomisk vekst) og heller satse på selvforsyning og en industri hvor egen arbeidskraft er målet, istedenfor at underbetalt arbeidskraft blir stimulert, noe som fører til økte forskjeller.

Bildene kommer fra det verdensomspennende prosjektet Global Population Speakout. Les mer om det her.

 

Se forøvrig David Attenboroughs dokumentar «How many people can live on planet Earth?» (BBC) her:

 


Relatert

Ny klimalov gir falske forhåpninger
Jørgen Randers vil ha ettbarnspolitikk mot overbefolkning
David Attenborough og vitenskapsfolk advarer mot befolkningskatastrofe
WWF: Jorden er ikke stor nok
Befolkningspolitikken og vekstens grenser – det glemte aspektet av Bredo Berntsen
Om ei budstikke, befolkningsvekst og ansvarsbevissthet
Befolkningskrisen – en kommentar

  • Geir Aaslid

    Her var det faktafeil allerede i de første linjene:
    1) Temperaturen på kloden har økt i gjennomsnitt med 0,8 grader de siste hundre årene, med rundt 66 prosent av denne veksten bare de tre siste årtiene.
    Det riktige er at temperaturen siden 1900 har økt med netto 0,42 grader C, likt fordelt på periodene 1920-40 og 1977-96. Da har man trukket fra for homogeniseringsfeil, brutto er økningen noe større.
    http://bit.ly/1riEAsm
    Det har ikke vært noen oppvarming de siste 18-19 årene, også klimapanelet påpeker dette her. http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter09.pdf
    I tillegg fremkommer dette ved analyse av meteorologske værdata: http://bit.ly/1vtEXqQ

    Verre er et med alt det som blir fortiet:
    2) Det foreligger ingen observasjoner som bekrefter at mer CO2 i atmosfæren fører til høyere temperatur (aka klimaendringer), alt Klimapanelet har å fare med er spådommer om en fremtidig økt temperatur basert på villedende modeller.

    3) Verdens samlede solforskning påpeker at det er sola som styrer klimaet
    http://www.dagbladet.no/2015/07/07/nyheter/innenriks/forskning/40005075/

    Ergo blir det helt håpløst å sause sammen oerbefolkning og klimaendringer.

    Løsningens punkt 4 utgår da som irrelevant. Når det gjelder forsøkene på å holde landene i det tredje veren nede i fattigdom, så er det bare å si, lykke til med det.

    All statistik tilsier at høyere levestandard og ikke mist utdanning fører til lavere barneantall, så løsningen på overbefolknigsproblemet må nettopp være å få opp velstanden i de fattigste landene, fortrinnsvis med lavest mulig miljøødeleggelser.

    Miljøet kan vi gjøre noe med hver dag.
    Klimaet er styrt av sola sammen med havstrømmer og skydekket, og der har ikke menesket noen vesentlig rolle å spille.

    • Martin Drange

      Hei Geir, takk for kommentar og interessante lenker. Jeg tar her utgangspunkt i TV2s artikkel «Se verden bli varmere» der de bruker NASAs Goddard Institute for
      Space Studies som sannhetsvitne. http://www.tv2.no/a/3697863

      Om det så skulle være noen faktafeil i hva jeg skriver så er mitt primære anliggende her er at overbefolkningen er et problem – Klimakrise eller ikke klimakrise.

      Faktagrunnlaget vi sitter på idag fra forskere på klima peker mot at mennesket
      påvirker klimaet i negativ retning – og kanskje ikke i så stor grad som man hittil har trodd. Men selv om man ikke legger dette til grunn så er skadevirkningene av overforbruk og overbefolkning like reelle på følgende områder, som nevnt i innlegget. Det gir seg utslag i blant annet:

      – En rekke regionale konflikter.
      – Fattigdom.
      – Sult/underernæring.
      – Grove naturødeleggelser, særlig da utryddelse av arter.
      – Asylpress på velferdssamfunn, noe som alle i enden vil tape på.

      Ellers har jeg ikke noe sted i mitt innlegg skrevet om at man burde holde den tredje verden nede i fattigdom, jeg har jo faktisk også nevnt fattigdomsbekjempelse som et av målene – fødselstallene går ned som følge av lavere barnedødelighet. Da må velferden åpenbart opp i denne delen av verden.

      Poenget mitt er at det sterke overforbruket som den rike delen av verden dyrker så sterkt, ikke er bærekraftig å eksportere til utviklingsland.

      • Geir Aaslid

        Takk for en saklig kommentar. Du har et godt poeng når du peker på utfordringene ved å eksportere vestlig forbruk til utviklingsland. Med mindre man kan eksportere den vestlige fødselsraten sammen med forbruket.
        Hellas har for eksempel en fødselsrate på 1,3, noe som heller ikke er bærekrafig da færre yrkesaktive må forsørge en eksplosiv mengde pensjonister.

        Men utviklingslandene er selv fast bestemte på å komme seg opp på vårt velstandsnivå med vårt forbruk. Evnene er ikke like stor overalt, men viljen er der.
        I stadig flere U-land kritiserer man oss i vesten for nykolonialisme når vi peker på de forholdene du tar opp.

        Angående utryddelse av arter, så har mange biologer lenge pekt på at artutryddelse er sterkt avtagende i moderne tid. Godt under 900 arter er identifisert som utryddet på 500 år og med 8,7 millioner arter på vår planet (hvor nye kommer til hvert år), så blir det rett og slett usaklig å snakke om artsutryddelse som et tiltagende problem. Biologen Morten Jødal redegjorde for dette hos Klimarealistene mandag og oppgav relativt mange kilder som støtte for sitt syn.

    • Disse tallene du opererer med blir misvisende fordi du tar utgangspunkt i året 1900. Realiteten er at temperaturen lå noe høyere omkring 1900 enn i både årene rett før og etter. Tar man utgangspunkt i årene fra 1880 til 1893 eller fra 1905 til 1910 så kommer man ut med den temperaturøkning på ca 0.8 °C slik NASA gjør. Ser man på grafen hos NASA for temperaturøkningen gjennom perioden 1880 og frem til de siste få årene så fremgår det klart nok at det simpelthen blir feil å bruke året 1900 som utgangspunkt – nettopp fordi temperaturen lå lavere i en 10-15 års periode umiddelbart forut for og etter det året. En mulig forklaring på dette er nettopp at solstrålingen endres i sykluser på fra omkring 9 til 14 år og med en effekt (på omkring 0.1°C) som forplanter seg uforutsigbart fordi det meste av solstrålingen absorberes av verdenshavene som igjen virker inn på den atmosfæriske temperaturen.

      The average temperature in 2013 was 14.6 °C (58.3 °F), which is 0.6 °C (1.1 °F) warmer than the mid-20th century baseline. The average global temperature has risen about 0.8 °C (1.4 °F) since 1880, according to the latest (January 2014) analysis from NASA’s Goddard Institute for Space Studies (GISS). Exact rankings for individual years are sensitive to data inputs and analysis methods. http://climate.nasa.gov/climate_resources/28/

      http://www.nasa.gov/images/content/616910main_gisstemp_2011_graph_lrg%5B1%5D.jpg

      • Geir Aaslid

        Først gjør jeg oppmerksom på at det ikke foreligger noen vitenskapelige kritikk av forskningen som tallfester oppvarmingen i forrige århundre til 0,42 grader Celsius.

        Det er helt riktig som du påpeker at det var en tredje varmeperiode i sist del av det 19.århundre. Eller mer nøyaktig, som man ser fra dataene fra HadCRUT: Oppvarming i 20 år fra 1860 og nedkjøling i noe mer enn 20 år fra 1880. HadCRUT-dataene viser at det i 1900 var lavere temperatur enn i 1880 som var en varmetopp og høyere temperatur enn i 1910 som var et kjøling bunnpunkt. (høyre illustrasjon)

        Den perioden var i likhet med de to andre en del av en langvarig temperaturstigning etter den lille istiden. Denne tredje varmeperioden er beheftet med flere problemer, viktgst er at det var mye færre målepunkter for temperatur dengang og utstyr samt metodikk var mye mer primitive enn senere, noe som tilsammen resulterer i en mye større usikkerhet.

        Spørsmålet blir da om det har noen hensikt å diskutere hvem som har rett. Jeg peker på en trend på 0,42 grader pr 100 år mens du regner på en lengre periode med mer usikre data som sannsynligvis ikke endrer trenden pr 100 år.

        Verdt å merke seg her er at Klimapanelet peker på at begge de to første oppvarmingsperiodene i sin helhet er naturlige uten bidrag fra menneskeheten.

        NASA er forøvrig kjent for å justere historiske temperaturer i ettertid uten å gi noen forklaring. Som venstre illustrasjon viser har disse justeringene ført til at fortiden har blitt kaldere og nåtiden har blitt varmere.
        I tillegg bruker NASA tvilsom metodikk ved at de tar landdata rett ut av løse luften for områder hvor det mangler temperatur, og dette har en betydelig oppvarmende effekt både over hav og i arktis. Som kjent har oppvarmingen siste 100 (eller 150) år vært mye sterkere over land

        Tilsammen fører dette til at NASA-Giss ikke gir et riktig bilde av situasjonen, man er nødt til å forholde seg til data fra flest mulig av de 5 måleregimene for temperatur. De fire andre er RSS, UAH, NCDC og HadCRUT.

        Det er forøvrig ikke korrekt at “solstrålingen endres i sykluser på fra omkring 9 til 14 år og med en effekt (på omkring 0.1°C)”

        Du finner rett og slett ikke en solforsker som godtar det utsagnet. For eksempel har Habibullo Abdussamatov fra det Russiske Vitenskapsakademiet varslet om at en kjøligere kan gi en nedgang på 1,2 grader Celsius de kommende tiårene.

  • brozak

    Bare et bitte lite mindretall av menneskeheten er i stand til aa tenke og handle rasjonelt. Og dette gjelder spesielt mennesker med utdanelse. Derfor faller tanken om aa utdane menneskene til forstand til jorden.

    Man kan sette opp programpunkter i det uendelige, men realiteten er at globalt kan intet forandres med politik som instrument.

    Teoretisk ville et Europa med en krympende og aldrende befolkning kunne skape et kontinent i okologisk balanse. Men humanismen i sin perverterte form forskingrer denne sjanse ved aa aapne kontinentet for Afrikas og Asias befolkningsoverskudd.

    Paradigmet om aa revitalisere veksten i det europeiske markedet ved aa masse importere nye abonenter paa vestlig velferd og la statskassene bekoste deres konsum, vil paradoksalt nok bli det kaosinsitament som vil kaste kontinentet tusen aar tilbake i utvikling og dermed stabilisere naturen paa et lavere artsnivaa.

    • Martin Drange

      Brozak, jeg er redd du har rett. Viljen og evnen til å lære er simpelthen ikke tilstede for å få i gang de nødvendige omstillingene. Det er for upopulært og mennesket er et for egoistisk vesen til å ta inn over seg virkeligheten og handle deretter. Jeg er langt i fra noen optimist.

      Her i Vesten er det materialismen og selvet på bekostning av familie og fellesskap som ødelegger. I den tredje verden er det gjerne familien/klanen som dyrkes på bekostning av samfunnet/landet en bor i, men også individets rettigheter. Hvor den riktige balansen skal gå mellom disse er et stort, stort debattemne, men jeg bare nevner det for å understreke at menneskets egoisme gir seg vidt forskjellige utslag i helt forskjellige kulturer. Personlig frihet må ligge i bunn, men man kommer ikke unna at det finnes normer i ethvert samfunn – derfor er det en myte at det finnes «helt frie» samfunn. Vi er alle produkter av vår kultur.

      Mange av oss i den rike del av verden tar det for gitt at vi har velferdssamfunn, og ser ikke lenger roten til dette frodige treet. Vi er bortskjemte og rotløse. Vi ser ikke lenger at limet som skulle holdt oss sammen svinner mer og mer hen. Da følger det at mindre tillit, større klasseskiller og mer polarisering i samfunnet vil vokse. Dette går hånd i hånd med den «gode utvikling» med fri flyt av varer og mennesker. Mennesket blir først og fremst betraktet som en forbruker fremfor noe annet.
      Og så har man den grenseløse passiviteten ovenfor enkelte emner, eller naiviteten da. Det er virkelig ekstremt selvmotsigende å på den ene siden kalle seg miljøvenn, men på den andre siden være for storstillt innvandring – men så er det akkurat denne fatale feilen flere såkalte miljøentusiaster gjør. Har jeg klart å få èn av dem på litt bedre tanker og tenke selvstendig, så har jeg i det minste gjort noe meningsfullt. Det må gå opp for flere av dem at deres såkalte miljøpartier faktisk er miljøverstingene. Uten at jeg på den måten lar noen av de etablerte norske partiene gå «off the hook». Ingen er beredt på å ta tak i de store spørsmålene på en helhetlig og konsekvent måte. Kanskje en vakker dag.

      På samme tid så er det vel gjerne ikke slik at et politisk parti faktisk kan endre folks holdninger på så gjennomtrengende og grunnleggende områder som vi diskuterer her. Politiske partier, eller stater, springer jo nettopp ut av normer og verdier hos folket. Det må komme nedenfra og opp for at det skal bære seg og bli kraftig. Folk liker ikke ikke å bli «oppdratt» eller «moralisert» over av «bezzerwizzere» – og kan man egentlig bebreide dem, all den tid mainstream politikerne nettopp motarbeider folket i sak etter sak i dag? Det at europeerne har synkende fødselstall henger gjerne også sammen med avmakten og/eller rotløsheten man føler i denne vidunderlige nye verden.

      • Med tanke på overbefolkningen er det snarere en viss form for altruisme som er det grunnleggende problemet. Veksten er en direkte følge av den universalismen som har ligget til grunn for både den industrielle revolusjonen og den dertil hørende europeiske globale innflytelsen. Med denne innflytelsen har det også fulgt en universalisme som nærmest tvangsmessig fører til overbefolkning fordi prinsippene som ligger til grunn for både evolusjonen og det økologiske samspillet med den øvrige naturen forsøkes satt ut av spill så langt det overhode er mulig. Av den rådende ideologien følger det at ethvert individ har rett til å formere seg mer eller mindre uhindret ved at samtlige naturlige hindre forsøkes fjernet, og at den direkte intraartslige kampen for tilværelsen skal undertrykkes så langt det er mulig. De to verdenskrigene lar seg sånn sett forstå som et slags siste forsøk på å løse befolkningsproblemet på “tradisjonelt vis”. Men etter 1945 ble det så istedet etablert et regime basert på fornektelse av selve problemet. Man simpelthen later som om problemet vil løse seg med de midler man har til rådighet innenfor den rådende ideologien. Men når mennesket er en i den grad suveren “topp-predator” og man på denne måten forsøker å sette den intraartslige utvelgelsen ut av spill så følger det nærmest logisk at hele den øvrige naturen konsumeres og utraderes.

  • På et vis har du rett, da klimasnakket lett blir en abstraksjon som fungerer for å tilsløre andre alvorlige problemer, som det forestående finansielle kollapset.

    “Let’s stop talking about climate change. If financial collapse brings down the economy, hardly any of us are going to be around to observe it, assuming it happens. The earth’s ecosystems will recover from climate change; it is human civilization that likely won’t–but human civilization has huge other challenges, as I keep pointing out.

    Climate change models haven’t built financial collapse into them, so the story they are telling is seriously distorted. Climate change is popular from a political point of view, because it takes peoples eyes off of our (other) close at hand problems. It is popular with scientists, because it generates huge funding for studying this subject, whether or not we can do anything about it. The one thing we can do that is likely to impact the course of climate change is to collapse the economy, and that seems to be happening already.” – Gail Tverberg

    Mest sannsynlig vil klimaproblemet løses gjennom den neste finanskrisa: http://eivindberge.blogspot.no/2015/04/will-next-big-crash-be-last-one.html

    Politikerne kan forresten intet gjøre, de er låst i det politiske og økonomiske systemet, med falske løfter som aldri kan innfris. Tverberg sier det slik:

    “When it comes to what happens with a political system, we end up with politicians trying to please voters, and voters wanting promises that everything will be all right/better. We end up with two (or more) parties, each trying to come up with promises that are basically impossible, if a person thinks about it. The whole system becomes more and more distorted as the political system grants money to “prove” whatever needs to be proved to support their promises. There is huge emphasis on “science,” but a lot of this science is very iffy. No one can deal with the idea of living in a finite world, and limits being part of the “plan”.”

  • Martin Drange

    Apropo min forrige kommentar hvor jeg nevner at de såkalte miljøpartiene faktisk er miljøverstingene. Det er bare å se på hva lederen for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, sa i et intervju med Klassekampen 17.juli:

    «Vi kan ikke sitte her i rike Norge og peke ut befolkningsveksten i Afrika som det store problemet, når problemene er oss», sier Hansson som om det her skulle være noen motsetning mellom disse utfordringene. Videre sier Hansson at “Hvis de mener alvor med å stimulere til økte fødselstall i Norge, er det så utdatert at det nesten ikke er til å tro og at «Det er veldig fint at befolkningsveksten i Norge avtar. Vi må ta et oppgjør med tanken om at alt skal øke, og begynne å planlegge våre samfunn for at det ikke blir flere av oss.”

    På samme tid presterer han å si noe som står totalt i motsetning til hva han først sa, nemlig: “Vi har fått befolkningsvekst gjennom innvandring, noe som også har økt vår kulturelle kapital og på alle måter har vært helt strålende.»

    ….Ja, han sier faktisk dette…
    https://www.document.no/2015/07/rasmus-hansson-problemet-er-oss/
    Se forøvrig Plutos gode kommentar under samme innlegg.

    Så på samme tid som at Norge i flere år nå har vært det landet hvor befolkningen vokser raskest – hovedsakelig på grunn av nettopp innvandring ( http://www.ssb.no/folkendrkv/ ) mener Hansson tydeligvis at vi nordmenn må skjerpe oss og få færre barn, MEN at innvandring “på alle måter” er “strålende” for landet vårt.

    Dette er så absurd prat at man blir målløs og får problemer med å holde munnen lukket når man leser det. Men slik er altså helt typisk “miljøparti”-tankegang og viser at besettelsen av et grenseløst utopisk samfunn, der kultur og historie er kastet på dyngen, trumfer enhver reell omsorg for moder jord og nasjonen.

  • lys

    “3) Hvert folk må ta på seg målet å bli selvforsynt, noe som er en selvsagt rettighet. Det burde være nasjonal råderett over primærnæringene, altså de næringer som fremstiller råvarer, som jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Veldig mange land i f.eks Afrika har ikke fungerende primærnæringer og dermed ikke evne til å fø seg selv.”

    Dette burde være en selvfølgelighet for et fri nasjon.
    Men vi er lært opp til, av de som styrer verdensvalutaen og dens lakeier ( globalistene), at all produksjon må sendes verden rundt og penge-sammenliknes med barnearbeid i India og Kina for å være “lønnsom”.
    Grensen for befolkning i en nasjon burde , på naturlig vis, være dens mulighet til å produsere mat . ( og fornybar energi). Så hadde over-befolknings- spøkelse ikke blitt et verdensproblem, men et nasjonalt problem. Og matproduksjonen totalt sett ville vært så god at nasjoner kunne hjelpe hverandre når det kom værmessige matproduksjonskrise i enkelte nasjoner tid om tid.