Skreia er tapt i mitt hjerte

Skreia_mot_Totenåsen_Panorama

I min barndom var Skreia liksom et “høl”, med gamle slitte bygninger og endestasjonen for nedlagte Skreiabanen. Det var i kommunesenteret Lena det skjedde. Med tida ble bildet snudd på hodet, hvor de slitte bygningene mer og mer framsto som pittoreske og med egenart, mens Lena nå fortoner seg som et sjelløst sted ribbet for historiens spor.

Av Øyvind Holmstad, redaktør av bloggen Naturkonservativ

«Men politikerne har solgt denne juvelen til Østre Toten Eiendomsselskap AS for snaue fem millioner kroner, for å bygge den ned med en velprøvd og veldokumentert fiasko.»

Siste tiltak var at de rev den vakre meierigården i lokal teglstein, for å erstatte den med corbusianske småtårn, som man innbiller seg er like moderne nå som for 50 år sida.

Men i det siste har min kjærlighet til Skreia begynt å falme, ettersom utbyggerne også har kastet sine øyne på denne glemte perlen. Sist ute var at de ønsker å bygge ned Kvernumstomta etter de historiske Kvernumsstryka, hvor Skreia ble født (omtalt i artikkelen «Bevar Kvernum for kvernene»).

Nylig fikk jeg allikevel bakoversveis. Hovedoppslaget i Oppland Arbeiderblad (12. juni 2015) var at de har gjenfunnet et ferdigregulert byggefelt fra midten av 1970-tallet på Hveemsåsen over Fossenfeltet. Politikerne er over seg av begeistring, og ordføreren uttaler at noe slikt hadde de aldri fått lov til i dag. Dette vil dra folk til bygda!

Kjære politikere, dere har ikke gjenfunnet en glemt skatt. Hva dere har funnet er en liten del av hva Nathan Lewis kaller “Suburban Hell”, og som like gjerne kunne befunnet seg utenfor Los Angeles som utenfor Skreia. Arkitekturteoretikeren Nikos A. Salingaros oppsummerer hva “suburbia” virkelig er i følgende punkter:

  • People buy into the utopian dream
  • But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness
  • Isolated houses without community
  • Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature
  • Replaces nature with dead typologies

Dessverre er det denne typen “bolyst” kommunen gleder seg over å ha funnet, en giftig ikke-tilknytning av isolerte hus uten fellesskap. Er byråkratene og politikerne på Østre Toten komplett økososialt visjonsløse og inkompetente? De trenger ikke løfte hodet høyere enn at de ser over Totenåsen, til Hurdal, så finner de en kommune med en helt annen økososial profil og grønne visjoner. For oss som ønsker å leve ut en økologisk livsstil finnes det ingen ting på Toten.

Etter sterkt engasjement over flere år (vil nevne min artikkel «Økolandsbyen» i Oppland Arbeiderblad i 2009 og «Grendeklynga – en modell for framtida?» i +KOTE i 2014), framstår det hele som et slag under beltestedet. Har virkelig ingenting gått inn? Ikke så mye som et lite sandkorn?

Hva byråkrater, politikere og utbyggere virkelig burde ha gjort var å hoppe i taket av glede over at dette rundt 50 dekar store området på Skreias tak, med utsyn over Mjøsa, Totenåsen og de fagre totenbygder, ikke var gått tapt til det suburbane. De burde tenkt at her har vi en fantastisk mulighet til å skape noe nytt, en økolandsby, hvor man kan bli en del av naturen i et mellommenneskelig fellesskap.

Østre_Toten_kulturhus_Skreia
Østre Toten kulturhus bygget i kvasibrutalisme

Kunne i tillegg Kvernumstomta blitt en del av dette, hvor man kunne utviklet framtidsrettet småindustri basert på direkte vannkraft, ville bildet vært komplett.

Men politikerne har solgt denne juvelen til Østre Toten Eiendomsselskap AS for snaue fem millioner kroner, for å bygge den ned med en velprøvd og veldokumentert fiasko. Forfatteren James Howard Kunstler argumenterer for at suburbia er den tåpeligste sløsingen med ressurser i menneskehetens historie.

Flere og flere unge mennesker hater og avskyr med rette i stadig større grad disse meningstomme suburbane typologiene, og ønsker å leve i fellesskap og i overensstemmelse med naturen. Den suburbane eneboligen er ingenting, kun en ting, et statussymbol uten innhold. Totalt ribbet for alt av grendekvaliteter og hva man kan kalle «det gode liv» på landet.

Hva nå gjør er å krone Skreia med et suburbant helvete. Dette er utilgivelig. Skreia er tapt i mitt hjerte.

 

Relatert

David Bollier og gjenreisingen av allmenningene

Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag

Å skape byggverk som er på parti med livet

  • En stor takk til Kulturverk, som tok med dette lille hjertesukket! Flere bilder fra Skreia kan ses i galleriet under denne wikipedia-artikkelen: https://no.wikipedia.org/wiki/Skreia

    • Arbeideren

      Nå må du huske at kulturhuset på Skreia ble bygd på dugnad av vikværinger og skreiinger, påbegynt tidlig på 60 tallet og ferdigstilt tidlig 90. Konsertsalen har jo blitt flott, var der seinest på 100 års jubileet til idrettslaget. Det som trengs er et strøk med noe slags hvitmaling på fasaden. I tillegg burde det gjøres noe med pøbben i kjelleren, den har blitt pusset opp på stusslig vis, minner mest om et venterom…

      • Takk! Ja, jeg har hørt om at det skal ha vært en stor dugnad. Var på konsert der med Knut Anders Sørum og venner en gang, men det er lenge sida nå. Husker jeg syntes konsertsalen var fin.

        Mener det var en skikkelig arkitekt som stod for design og dugnad? Mye kan nok gjøres for å forbedre uttrykket. Kanskje det beste simpelthen ville vært å la en villvin dekke det hele?

        Ble forresten nettopp kontaktet av Bin Jiang, som har utviklet et “beautimeter”, som han kaller det.

        – Wholeness as a Hierarchical Graph to Capture the Nature of Space: http://www.researchgate.net/publication/272159333_Wholeness_as_a_Hierarchical_Graph_to_Capture_the_Nature_of_Space

        Denne bør benyttes i det videre arbeidet med kulturhuset.

  • Arbeideren

    Skreia har aldri noensinne framstått som noen pittoresk alpelandsby nei. Men der er butikker og industri og kjentfolk man kan slå av en prat med og bensinstasjoner der man får skiftet dekk eller olje om det trengs. Det er hundrevis av steder som Skreia i kongeriket. De gjør nytta si.

    • I denne TED-talk’en harselerer Kunstler over den suburbane hesligheten.

      – James Howard Kunstler: The tragedy of suburbia: http://www.tv.com/web/ted-talks/watch/james-howard-kunstler-the-tragedy-of-suburbia-1545301/

      Selv om Skreia også har fått smake sin andel av denne hesligheten, finnes her fremdeles kvaliteter som har gått tapt i mange andre “bygdebyer”. Det burde være nok å nevne Råholt, som helt har forsvunnet i “big box”-syndromet.

      Pål Steigan framhever Sandvika som et skrekkeksempel: http://steigan.no/2013/08/19/de-eier-maten-var-og-odelegger-byene-vare/

      Fossenfeltet over Skreia er en del av akkurat de samme modernistiske planleggingsstrukturene som ble utviklet i første halvdel av forrige århundre.

      – Christopher Alexander: A City is not a Tree part 1: http://www.rudi.net/books/200

      – Christopher Alexander: A City is not a Tree part 2: http://www.rudi.net/books/201

      I følgende artikkel kommer Mehaffy og Salingaros inn på hvordan de suburbane typologiene ble framelsket av General Motors og den amerikanske bilindustrien som den ultimate lykke, fra 1930-tallet og utover.

      – A Vision for Architecture as More Than the Sum of Its Parts: http://permaculturenews.org/2013/11/22/vision-architecture-sum-parts/

      Nathan Lewis regner landsbyer som urbane områder, og Skreia bør defineres som et urbant område hvor man fremelsker urbane kvaliteter, men også gode bygdekvaliteter.

      – The Eco-Technic Civilization: http://www.newworldeconomics.com/archives/2014/030214.html

      Lewis avslutter artikkelen med følgende oppfordring:

      “The Eco-Technic Civilization. Try to imagine it. If you can imagine it, you can have it! It is actually cheaper and easier to do than today’s Suburban Hell.”

      Til slutt litt om det suburbanes spede spirer, med sine røtter dypt plantet i Lockeansk filosofi og hjerterå individualisme.

      – The Fateful Choice: The Pilgrims Assign Private Property Rights in Land: http://bollier.org/blog/fateful-choice-pilgrims-assign-private-property-rights-land

      “As Bradford wrote: ‘‘And no man now thought he could live except he had catle and a great deale of ground to keep them all, all striving to increase their stocks. By which means they were scattered all over the bay quickly and the townes in which they lived compactly till now was left very thinne.’’ You might say that private property rights in land were the beginning of suburban sprawl.” – David Bollier

      • Arbeideren

        Mulig at Kunstler har gode argumenter. Dessverre så tar han f ordet i sin munn til stadighet. Personer som tyr til invektiver for å spissformulere sine ideer interesserer meg ikke. Jeg synes likevel det er rosverdig at tar opp, og engasjerer deg i, slike tema herr Holmstad,

        • Ordet invektiv kjente jeg ikke til, greit å ta med seg. Tenkte ikke over f-ordet, men tror det engelske f-ordet oppfattes som noe svakere enn det norske? Men vet ikke dette da jeg ikke kjenner kulturen i New York.

          Uansett, en som refererer til Kunstler som et av sine forbilder, er ingen ringere enn selveste erkedruiden, John Michael Greer. Når slike giganter viser ærbødighet for Kunstler, bør man tenke seg om to ganger.

          Personlig kan jeg også forstå at man kan ty til invektiver når man har med en slik overveldende heslighet å gjøre, som det suburbane. Denne hesligheten er nå så altomseggripende at nordmenn flest knapt ser ut til å være i stand til å forestille seg noen annen form for virkelighet.

  • Jeg har nå i et åpent brev oppfordret den amerikanske arkitekten Ross Chapin til å vurdere om det er noe han kan gjøre for Skreia: http://blog.p2pfoundation.net/a-lost-opportunity-for-skreia-a-letter-to-ross-chapin/2015/07/22

  • Fant denne gode kommentaren i leseranmeldelsene til J.H. Kunstlers bok “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America’s Man-Made Landscape”: http://www.amazon.com/gp/customer-reviews/R2492208EI1BLL/ref=cm_cr_pr_rvw_ttl?ie=UTF8&ASIN=0671888250

    “Kunstler is a gracious and wonderful writer. How can anyone with half a brain not feel anger at what has happened to Norway? The ugliness and horror that has engulfed our natural and civic environments are all the more shocking for the speed at which they’ve occurred. It’s almost as if we’re hellbent on removing the last vestiges of beauty and meaning from our lives.Our loud, sometimes mute complicity to runaway and wretched development says everything we need to know about patriotism in Norway today.”

    Repeterer: “How can anyone with half a brain not feel anger at what has happened…”

    På Toten er det ikke bare det at man ikke kjenner sinne, man fryder seg faktisk over å kunne ødelegge Skreia med suburban heslighet! Fremdeles det mest autentiske tettstedet rundt Mjøsa. Jeg kjenner meg kvalm og skamfull på vegne av mine sambygdinger.

  • Etter at jeg republiserte denne artikkelen i Oppland Arbeiderblad på mandag, i håp om at et nytt kommunestyre kan se på saken med fornyet innsikt, har det kommet meg for øre at enkelte i Fossenfeltet har blitt sinte på meg. Tror dette kommer av at også resten av Fossenfeltet ble etablert på 1970-tallet, og de derfor føler seg truffet av min beskrivelse av denne suburbane typologien.

    La det være klart, jeg har ingen planer om å utradere det eksisterende Fossenfeltet i lia nedenfor der jeg i samarbeid med Ross Chapin ønsker å etablere landets og kanskje verdens første lommelandsby. Tvert imot har Chapin i sin bok “Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World”, viet et helt kapittel til hvordan å transformere forfeilede suburbane typologier om til lommenabolag.

    Også David Holmgren, medetablerer av permakulturen og han som regnes som den som skapte verdens første egentlige økolandsby, Chrystal Waters Ecovillage i Australia, med utgangspunkt i det alexandrinske mønster 37, HOUSE CLUSTER, har på sine eldre dager viet seg til å transformere det suburbane til ekte permakulturelle fellesskap. Og han lykkes med forbausende suksess! Derfor vil jeg på ingen måte avskrive det eksisterende Fossenfeltet som evig fordømt, da jeg håper å kunne invitere Holmgren opp fra Australia for å se hva han kan gjøre for det gamle Fossenfeltet.

    Her er en fantastisk inspirerende TEDx-video hvor vi får presantert fruktene av Holmgrens virke i Australias suburber!

    – Take a street and build a community: Shani Graham at TEDxPerth: https://www.youtube.com/watch?v=C1WSkXWSJac

    Men dette betyr ikke at vi skal fortsette å implementere onde suburbane typologier for så å bøte på skadene i ettertid. At de er onde er meget klart hvis man studerer Terje Bongards bok “Det biologiske mennesket”, da den suburbane eneboligen er nært knyttet opp mot de destruktive kreftene i handikapprinsippet. Disse ble forøvrig utviklet av den israelske biologen Amotz Zahavi fra 1976, to år etter at det suburbane feltet man har gjenfunnet ble ferdigstilt. Og så later man som om intet har skjedd siden 1974. Sannheten er at det har skjedd en revolusjon innen atferdsbiologien fra 1974, og vi forstår nå at skal vi skape en øko-teknisk sivilisasjon må denne bygges opp av stammesamfunn, både som fundamenter for parlamentarismen, økonomien og hvordan vi organiserer våre bofellesskap.

    Ang. fellesskap, uten en allmenning er det intet ekte fellesskap. Lommenabolaget er bygd opp rundt en allmenning man i fellesskap hegner om, og som knytter beboerne sammen.

    Slik jeg ser det er det først nå, etter utgivelsen av Chapins bok, at vi kan skape fullverdige øko-sosiale fellesskap, basert på hans designnøkler. Chapins arbeider er sammen med Bongards innsats hva som må utgjøre kjernen i en ny øko-teknisk sivilisasjon, jeg håper derfor gjennom arbeidet med Skreias nye lommelandsby å føre disse to pionerene sammen.

    At folk på Toten motarbeider meg for å realisere verdens første lommelandsby på Skreias tak, er en katastrofe for menneskehetens fortsatte eksistens!

  • Dessverre er introduksjonen til Kunstlers bok “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America’s Man-Made Landscape”, minst like aktuell for det norske landskapet. Og nå ønsker man også å transformere Skreia til et sted med meningsløs geografi uten tilhørighet til noe sted, og de som bor på Skreia hater meg fordi jeg ønsker å redde Mjøsas siste perle. For nåde den som våger å stille spørsmål ved den opphøyde norske eneboligen. Konsumentreligionens hellige ku!

    “The Geography of Nowhere traces America’s evolution from a nation of Main Streets and coherent communities to a land where every place is like no place in particular, where the cities are dead zones and the countryside is a wasteland of cartoon architecture and parking lots.

    In elegant and often hilarious prose, Kunstler depicts our nation’s evolution from the Pilgrim settlements to the modern auto suburb in all its ghastliness. The Geography of Nowhere tallies up the huge economic, social, and spiritual costs that America is paying for its car-crazed lifestyle. It is also a wake-up call for citizens to reinvent the places where we live and work, to build communities that are once again worthy of our affection. Kunstler proposes that by reviving civic art and civic life, we will rediscover public virtue and a new vision of the common good. “The future will require us to build better places,” Kunstler says, “or the future will belong to other people in other societies.””

    http://www.amazon.com/The-Geography-Nowhere-Americas-Landscape/dp/0671888250/ref=cm_rdp_product/190-3747375-0681960

  • Her er et supert sitat:

    “What are mental models? They are deeply ingrained generalizations that influence how we understand the world and how we take action. The problem with mental models arises when we are unaware of them — so they remain unexamined, yet govern our behavior.”

    http://permaculturenews.org/2014/02/18/pattern-language-women-permaculture/

    Det suburbane er en av disse inngrodde modellene som de færreste er seg bevisst, men som styrer våre handlinger. De kalles også MEMER:

    http://jom-emit.cfpm.org/2002/vol6/salingaros_na&mikiten_tm.html

    Å få utfordret sine mentale modeller eller “memer” kan være smertefullt, og fører gjerne til såkalt kognitiv dissonans:

    http://permaculturenews.org/2011/02/09/cognitive-dissonance-and-non-adaptive-architecture-seven-tactics-for-denying-the-truth/

    Fra artikkelen:

    “Sannheten er hva den kontrollerende gruppen bestemmer seg for at det skal være.”

    Dessverre har et samstemt kommunestyre og kommuneadministrasjonen på Østre Toten bestemt seg for at den høyeste sannhet er de suburbane modeller anno 1974.

    Suburbanittene i Fossenfeltet føler seg truet over at noen våger å utfordre det “paradiset” de lever i. De er allikevel heldige som lever i bitte lille Fossenfeltet, da det kun er skalaen som redder dem fra total meningsløshet.

    Allikevel, området på Hveemsåsen over Fossenfeltet er unikt. Å ødelegge dette med suburbane modeller etter at Ross Chapin har vist oss en så utrolig mye bedre veg til “det gode liv”, er utilgivelig!

    http://www.kulturverk.com/2015/10/27/design-nokler-for-lommenabolaget/

    http://www.kulturverk.com/2015/07/22/lommedemokratiet/

    Men jeg er en dissident som skal overkjøres og trakasseres, og totningene er rasende på meg for mitt forslag om istedenfor å bygge en lommelandsby på Skreias tak, med utgangspunkt i Ross Chapins forskning. For selv om han er arkitekt kaller jeg ham også en forsker, og han har gitt oss design-nøklene som trengs for å skape det ypperste av mellommenneskelige fellesskap.

    Skreiaværingene og totningene kommer selvsagt til å feire og danse over å ha knust meg og mine tåpelige drømmer om en lommelandsby, når deres fantastiske atomiserte, individualistiske statussymboler reiser seg over Skreia.

    Samtidig vil de glede seg over å fylle opp Kvernumstomta med sterile gipsleilighetsblokker etter Kvernumsstrykene, her hvor det har vært sammenhengende småindustri siden middelalderen. Det gjelder å kutte sine røtter!

    Det skal være noe som heter bygdedyret. Dette ser ut til å leve i beste velgående på Skreia og Toten.

    Tror ikke det nytter å ha store drømmer her!

  • Angående Kvernumstomta, som min drøm var å kunne utvikle til et senter for “peer-to-peer”-økonomi, ser jeg at David Bollier nettopp har skrevet et godt essay om hva som utgjør kjernen i p2p-økonomien, i form av ti bud. Disse er utviklet av Michel Bauwens, som er min venn, og som jeg hadde håpet å kunne engasjere i utviklingen av Kvernumstomta.

    – Ten Commandments of Peer Production and Commons Economics: http://bollier.org/blog/ten-commandments-peer-production-and-commons-economics

    Men kom Michel Bauwens til Skreia ville han nok blitt kjeppjaget. Trist, men sant. Totningene er jo ikke akkurat kjent for å være særlig åpne til nye nye ideer, og det ser ut til at vårt rykte som heller trege er berettiget.

  • Da Østre Toten kommune har latt seg blende av stjernearkitektene fra Snøhetta og godtatt at Skreia infiseres av big-box-syndromet, istedenfor å bygge opp under og videreføre stedets egenart, Mjøsas siste perle, gir jeg midlertidig den kjente dokumentaren “När Domus kom till stan” navnet “När Rema 1000 kom till Skreia”. Det er naturligvis de samme kreftene som er til stede i ødeleggelsen av Skreia, som virket i ødeleggelsen av de mange svenske småbyene. Her er intet nytt under solen, og Skreia entrer nå sin solnedgang:

    http://permaliv.blogspot.no/2012/05/nar-domus-kom-till-stan.html