DET ER MAKT I MAT

Oda Omholt

Mat påvirker oss og påvirker verden hver eneste dag. Du stemmer på politikere for å påvirke samfunnskursen bare en gang annethvert år. De færreste har en jobb som har konstant, global påvirkning. Men mat spiser alle, mange ganger om dagen, uten å tenke over at våre matvalg er et av våre største maktmidler til å forme verden.

Av Oda Omholt, redaksjonsmedlem KULTURVERK.  Artikkelen har stått på trykk i Aftenpostenmagasinet Mat fra Norge oktober 2014. Studerer naturforvaltning og er blant mye annet aktiv i Slow Food-bevegelsen, naturverner, blogger,  og styremedlem i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

«Kan du se i øynene den kyllingen du spiser, som kun har fått leve et stresset liv i en knapp måned i trengsel med tusener av andre, før den tilintetgjøres på samlebånd uten noen gang å ha sett solen? Kan du se i øynene lokalbefolkning og småskalabønder som fortvilet blir drevet vekk fra sine hjemsteder av soyaindustrien som leverer råstoff til kraftfôret? Kan du se i øynene dine etterkommere, hundre år fra nå, uten å føle skam over hvilken stand vi etterlot jordens naturgrunnlag?»

Maten vi spiser og produserer forteller mye om et samfunn og dets kultur. Hvordan det forholder seg til dyr, mennesker, naturgrunnlaget og ikke minst fremtiden er sammenhenger som kan spores i vår matkultur. Når ansvaret for matproduksjonen overlates til masseproduksjon og industri fremfor mennesker med nærhet til det de gjør, blir motivasjonen alt for ofte profittdrevet, med de følger det har.

Den dårlige nyheten er at du mest sannsynlig er medansvarlig i en lang kjede av negative konsekvenser med både lokal og global rekkevidde. Den gode nyheten er at du derfor med din forbrukermakt har stor påvirkningskraft på hvordan utviklingen kommer til å bli.

Forbrukermakten er sterk i Norge, selv om mange er ubevisst denne makten de sitter med. Men de gangene den brukes, så får den som regel umiddelbare resultater. Som med palmeoljen. Etter press fra forbrukere byttet en mengde med norske industrielle matprodusenter ut den naturødeleggende palmeoljen fra ingredienslisten, og butikkjeder lovet å fjerne produkter med palmeolje fra sortimentet.

Men hva er det vi egentlig stemmer på med lommebøkene våre per i dag, og setter på bordene våre? Og hvilke konsekvenser får det når vi spiser uten å tenke etter?

En typisk norsk middag er ikke fårikål, eller biff med bearnaise for den saks skyld. En typisk middag i Norge er laget på kylling. Når produksjonen av kyllingkjøtt nådde godt over 100 000 tonn i fjor (smak på det tallet, det utgjør 74 millioner slaktede kyllinger), er det trygt å anta at kylling er en hyppig gjest på de fleste norske middagsbord. Til sammenligning var det 10 000 tonn kylling produsert i 1979. Har vi brukt ressurser i Norge til å dekke denne enorme veksten? Nei, vi har beslaglagt stadig større sårbare arealer globalt for å dekke vårt fiktive behov for billig kjøtt. Og kyllingen kommer ikke plastpakket til verden, den er et levende vesen.

Kylling_ScanStockPhoto_image_1319136_webOko_kylling

Bildet over er fra industrielle kyllingproduksjn (fra Bioteknologirådet), bildet under er av egen økokylling i leirgryte

Kan du se i øynene den kyllingen du spiser, som kun har fått leve et stresset liv i en knapp måned i trengsel med tusener av andre, før den tilintetgjøres på samlebånd uten noen gang å ha sett solen? Kan du se i øynene lokalbefolkning og småskalabønder som fortvilet blir drevet vekk fra sine hjemsteder av soyaindustrien som leverer råstoff til kraftfôret? Kan du se i øynene dine etterkommere, hundre år fra nå, uten å føle skam over hvilken stand vi etterlot jordens naturgrunnlag?

Og hva med helsen, den er bokstavelig talt livsviktig. Spiser du konvensjonell kylling, påvirker du din egen helse negativt. Det kyllingen spiser av næringsfattig prosessert fôr, spiser du, i det du tygger i deg en smakløs kyllingfilet kamuflert i krydder og saus. Konvensjonelt kyllingkjøtt er bærer av antibiotikaresistente bakterier, og det er neppe sunt å spise et dyr som har levd sammentrengt i sitt eget avfall på et kosthold du aldri ville finne på å fôre dine kjæledyr med. Du sier ja takk til elendig dyrevelferd og du støtter opp om naturødeleggende soyaproduksjon i Brasil. Det er alltid noen og noe som må betale prisen for dine unaturlig billige middager.

Kyllingindustrien er bare én del av et dysfunksjonelt matsystem, men den er beskrivende for helheten. Norsk lakseindustri kan lett beskrives som den marine varianten, med laks som en slapp, svømmende kylling. Laksen får også mye soya og lever et sammenstimlet og lidelsesfullt liv. Den spiser hovedsaklig vegetabilsk fôr, og har dermed ikke mye omega-3, men heller betennelsesfremmende omega-6 fra planteoljene. Faktisk har laksen det ennå verre enn kyllingen, da laksen dør i hopetall, i snitt dør hver sjette laks i sjøen, og går til destruksjon fremfor menneskemat. Når alternativene med annen villfisk og lukkede anlegg står klare bare den bevisste forbrukeren krever sin rett, er det absurd å sløse enorme mengder ressurser fra land og hav på en oppdrettsnæring som ødelegger vår havnatur. Kan så dårlig kvalitet dekkes over med lekkert design og milliardmarkedsføring?

Marine-Harvest3-1060x628Øko_grønnsaker Bildet over er fra Marine Harvests anlegg på Fosen, bildet under er av lokale økogrønnsaker fra Kooperativet

«Det er så vanskelig å vite hvor jeg skal begynne! Jeg kan ikke alene gjøre noe fra eller til.» Joda, de lettvinte unnskyldningene for å være passiv og likegyldig er mange og kjente, selv om du vet at det er galt. Men husk at folk lar seg påvirke, faktisk lar de seg mest påvirke av deg; dine nærmeste, venner og andre. Dine matvaner er ikke bare dine, du deler dem med dine nærmeste og ditt miljø. Det du gjør, nytter. En ansvarlig matkultur er en god matkultur.

Velger du bort mat som produseres på bekostning av natur, dyrevelferd, bønder og din egen helse, så tar du ansvar og gjør deg selv og verden en tjeneste. For noen kroner ekstra kan du kjøpe økologisk og ansvarlig som smaker og gjør godt både lokalt og globalt. Samtidig som du faktisk er med på å endre fremtiden konkret til det bedre. Så når du kjenner det rumle i magen og kanskje er fristet av noe tankeløst godt så ikke glem makten i maten, du er mektigere enn du tror.


Relatert

Ny klimalov gir falske forhåpninger

Braksuksess for lansering av Oslo Kooperativ

Sårbarhetens naturlov – matkultur er infrastruktur

Nøkler til et økosamfunn

Søppelsivilisasjonen – Vekst skaper søppel

  • cwe

    Ramsløk! Jeg har ikke funnet det i nærheten enda, nesten så jeg vurderer å kultivere det bak huset.

    Jeg støtter dette innlegget fullt ut, samtidig som jeg ikke vil stille for mye lit til dette fenomenet «forbrukermakt». I dette begrepet finner vi den liberale ideen om at frihet og det gode liv, både for deg, dine nærmeste og ditt nærmiljø, kan kjøpes. Så enkelt er det dessverre ikke. Den enkelte forbruker har til syvende og sist liten makt, og når forbrukere først kommer sammen for en sak, virker de fleste mest interessert i ferdigpizza uten paprika og andre idiotiske påfunn. Noen gode endringer kommer som følge av forbrukernes innsats, men de er oftere unntaket enn regelen. Et annet problem er at færre og færre identifiserer seg med det vi kan kalle den «gode» maten (mat er uten tvil et moralsk emne), og mat handler mye om tradisjon, kultur og identitet. Nordmenn flest identifiserer seg kun med «billig» og «enkelt». Slik har det blitt, dette er det vi står opp mot.

    Personlig tar jeg klare valg når jeg kjøper (og dyrker) mat. Jeg har valgt å leve vegetarisk de siste årene. Så lenge kjøttindustrien er som den er mener jeg dette er det mest etisk riktige å gjøre. Jeg vil kunne gjøre unntak med vilt- og økologisk kjøtt, men det blir sjelden så lenge jeg ikke jakter selv og tilbudene i butikkene er få (det virker som det er flere tilbud blant den urbane middelklassen i storbyene, spesielt i Oslo, mens tilbudene er færre litt ute på “bygda”). Jeg dyrker noe grønnsaker i hagen (hvitløk, løk, forskjellige salater, spinat, bønner, reddik, purreløk, gulrot, tomat, osv.), jeg hadde en bikube jeg dessverre måtte gi fra meg (biene fløy ut og mange døde i vinter, så for å redde bifolket ga jeg kuben videre til noen med mer erfaring), og om ikke lenge blir det hane og høner i hagen, i hovedsak for eggene. Det er ikke flust av gode muligheter her på Hadeland, men landhandelen på Gran har en del fine produkter. Kjøper blant annet økologisk og biodynamisk dyrket korn til brødbaking derfra. På Kiwi, som vi handler på til hverdags, velger jeg alltid økologiske produkter når det er mulig.

    Man må gjøre det man kan, og det føles på ingen måte som noe «offer». Tvert imot, jeg blir stadig mer glad i mat og lærer nye ting hver dag (og underveis har antallet kokebøker i hyllene tredoblet seg).

  • cwe

    Forøvrig, et av paradoksene i de nye mattrendene:

    – Invaderes av bærumsfruer med SUV som plukker ramsløk

    http://www.nationen.no/landbruk/invaderes-av-barumsfruer-med-suv-som-plukker-ramslak/

    Her tror jeg igjen vi ser noen av de problemene vi står ovenfor når vi snakker om mat og identitet. Folk flest identifiserer seg lite med disse bærumsfruene, og derfor også lite med ramsløk. De samme problemene ser man i forhold til vegetarianisme, folk flest identifiserer seg lite med vegetarianere og spesielt med veganere (og det er jo forståelig, miljøet er jo preget av mye rare folk).

  • – Episode 122: Natural farming and the life and work of Masanobu Fokuoka: http://www.levevei.no/2015/12/episode-122-natural-farming-and-the-life-and-work-of-masanobu-fokuoka/