NY JORD

Van Gogh_the-sower-1888

 

Det gror ikke lenger, denne jorden har blitt skrinn, vinder blåser nye vekster uten røtter, bort og omkring, de blir stående her og der som villnis, som aldri kan høstes, de gror uten mening, uten frukt, jorden som en gang var, en gang gav, en gang ville, vil ikke, som forvillede leter vi etter nye fotfester, men glemmer hvor vi en gang sto og der vi en gang så, lengre enn noen makter å gjøre nå.  Ugress vokser vilt, vi forveksler dem med nye spirer, nye håp, nye muligheter, men de smaker ikke, de er uten næring, forræderiske og forlokkende tar de plass og trenger unna det liv som gir og ikke tar liv. Ugress uansett hvor vakkert og tilsynelatende sunt, må rives opp med roten, brennes ned, så asken kan bli til nye aks. Jeg begraver hendene mine i den våte forventningsfulle mulden, det mørkebrune gullet, kjenner lukten av forråtnelse og forventningen av vår.

Ikke legge det gamle bak seg, men stå på det, grave dypt ned i det, der under, under lag av livløs skitt og sten, finnes ny næring,  for så å plante frø, tålmodig, vokser de, under våkende viljer, men med en utålmodig lengsel, etter
ny jord

 

Av AUTONOM, bilde, Van Goghs Såmannen

  • cwe

    “Ugress vokser vilt, vi forveksler dem med nye spirer, nye håp, nye muligheter, men de smaker ikke, de er uten næring, forræderiske og forlokkende tar de plass og trenger unna det liv som gir og ikke tar liv. Ugress uansett hvor vakkert og tilsynelatende sunt, må rives opp med roten, brennes ned, så asken kan bli til nye aks.”

    Hva er symbolikken i dette?

    • Pluto

      Cwe; «Hva er symbolikken i dette?», spør du, etter å ha plukket ut et avsnitt fra helheten. Og dog: Uendelig mye, med tanke på den uendelige elendighet som dagens global-teknokratiske «lederskap» er årsak til på nær sagt alle ledd innenfor dagens «samfunn»!

      Så: Rent bortsett fra, at en gartner rent faglig naturligvis ville underskrive på teksten om «NY JORD», så vil jeg gi mitt eget lille symbolske bidrag som følger:

      Symbolikk, tolkning og fortolkning?! Uendelige rekker av variasjoner vil jeg påstå, som denne for eksempel: Fra det en gang så jordnære, livsdugelige og bærekraftige vedrørende forvaltning av markens grøde her nord, til dagens kaotiske samfunns-uorden og det politiske adelskaps forføreriske bedrag om at utvekster er en naturlig tingenes orden og hvor «ugresset» etterhvert vil kvele det meningsfullt spirende liv som muliggjør det kultiverte og kultiverende virke her i vårt vakre, naturskjønne norske landskap.

      «NY JORD» symboliserer den sykliske symbiose av samforstand og samliv mellom mennesket og naturens fire elementer, som vi alle er totalt avhengige av om vi vil en fortsatt framtid for livets- og slekters gang. Dét er vår pakt med naturen på hennes egne premisser ved det naturgitte, hvor vi er forvaltere og tilretteleggere slik at en naturens orden kan være til gavn for alt levende som gror, spirer, lever og ånder til felles beste. Ugressets villnis er da også det gjengrodde, hvor naturen ligger brakk og visner hen for det menneskelige øye.

      Vår sjel trenger naturens harmoni, en samklang – hvor hjerte og sinn slår i takt med naturens egen organiske rytme, som vi selv egentlig er en del av gjennom skaperverket. Dagens utspjåkete «urban-moderne» menneske er i dag at betrakte som et fordrevet, førerløst vegeterende vesen, for våre ledere har forlengst sviktet sin oppgave: At sørge for vår trygghet og sikkerhet i harmoni med landet og folkets basale behov for at bærekraftig og forutsigbart kunne overleve på eget territorium. Materialisme, konsumisme og hedonisme er dagens «ugress» som pk-systemet har plantet i våre hjerter og sinn slik at vår en gang så frie tilværelse er blitt en slavetilværelse under turbokapitalismens globale formynderskap.

      «Ugresset» er således også et symbol på destruksjonen av- og på vår norske jord, hvor våre norsk-kulturelle- og historisk betingede arv og tradisjon radbrekkes via norm- og verdi-relativisering, rotløshet og fremmedgjøring, hvor vårt land langsomt fragmenteres og årelates under de «fagreste» ord av fra et egosentrert, parti-korrumpert lederskap som ikke lenger bryr seg om nasjon, folk, kultur og odel. Vår nasjonale suverenitet og selvråderett tas langsomt i fra oss, bit for bit, år etter år.

      Vår folkelige- og nasjonal-territoriale uavhengighet og evne til selvberging har aldri vært mindre enn i dag, ei heller vår Grunnlov-demokratisk-forankrede medbestemmelsesrett (lokalt selvstyre og direkte folkestyre) og påvirkning via de politiske prosesser; som for det meste er styrt gjennom internasjonale avtaler og forordninger avgitt gjennom bevisstløs suverenitetsavståelse fra det brød-politiske, system-partikartellet. Og i denne kontekst: Den herskende politisk-korrekte formynderklasse er det politiske «ugress», som vi så absolutt bør kvitte oss med, slik at vi gjennom en ny natur-selvstendig politisk kurs kan puste rent og fritt i vår egen norske hage, og kjenne hvor deilig «Ny Jord» kan være som Levende Jord, når «ugress» ikke lenger hemmer den naturlige syklus av grødens vekst for de livsvilkår mennesket trenger, som den livsnødvendige forutsetning dette er for sjelen og legemets reproduserende kraft for et framtidig meningsfylt virke. –

      Dette var min forsøksvise fortolkning av «symbolikken» i det du gjengav fra Autonom sin tekst (som forøvrig bør leses som helhet for at forstå menings-innholdet kontekstuelt og ikke stykkevis og delt).

      ***
      Epilog: Jeg skrev forøvrig et lite «dikt» på bakgrunn av forfatteren Rolf Jacobsens poetiske stykke; «Nattåpent», som ble gjengitt under posten «Anderledeslandet» på Kulturverk for 3 år siden. Det harmonerer godt med det jeg her har skrevet, og kan fint suppleres med den tanke-poetiske «NY JORD»-teksten fra den særs begavede Autonom – for; «alt henger sammen med alt» som Gro Harlem Brundtland sa det i sin tid (vedrørende hennes medvirkning til det for oss som folk og nasjon katastrofale global-politiske linjeskifte i norsk politikk, som i dag har fått den herostratisk beryktede betegnelsen «Selvmordsparadigmet»). Her er mine ord i versform (lenke til KV-posten aller nederst);

      Vakre, dypsindige, talefulle ord – om Norge!

      For det det handler jo egentlig om vern og at borge.

      Behøver man mer for at ei forstå;

      at selv Anderledeslandet, det kan forgå?

      Moderniteten oss sløver, og sjelen den sover,

      og få er da de, som kjempende våger,

      den sannhet som trengs, for at følge;

      naturens Gudgitte lov at forsørge.

      Så står vi da nakne og blikker mot nord,

      hvor forfedrene kjempet på land og fra fjord,

      vi skuer den arv de så møysommelig oss gav.

      Og evner vi ei lenger, at dyrke vår jord –

      så blir alt det skapte blott minne for grav.

      For naturen den gir og naturen den tar –

      men nådeløs er Hun, om mennesket seg fåfengt tror;

      at naturen ei styrer – kun menneskets forkvaklede ord!

      ***
      http://www.kulturverk.com/2012/03/23/anderledeslandet/

      Mvh. Pluto

    • CWE,

      Denne teksten er en skjønnlitterær tekst og fortolkningen blir da som sedvanlig er fritt opp til deg som leser, noe kommentatoren Pluto demonstrerer her under hvor han tolker det på sin måte. Forfatterens intensjon bak sine ord kan man like lite forvente et svar på her som en hvilken som helst annen skjønnlitterær tekst fremsatt i offentligheten. Det er ikke vår oppgave å fortolke for leseren ulike teksters symbolikk, metaforer etc i våre skribenters tekster.

      Men det står deg fritt til å komme med en fortolkning som i likhet med Plutos blir for din egen regning, det kunne være spennende.

      God lesning videre!

      Red.