NY JORD

Van Gogh_the-sower-1888

 

Det gror ikke lenger, denne jorden har blitt skrinn, vinder blåser nye vekster uten røtter, bort og omkring, de blir stående her og der som villnis, som aldri kan høstes, de gror uten mening, uten frukt, jorden som en gang var, en gang gav, en gang ville, vil ikke, som forvillede leter vi etter nye fotfester, men glemmer hvor vi en gang sto og der vi en gang så, lengre enn noen makter å gjøre nå.  Ugress vokser vilt, vi forveksler dem med nye spirer, nye håp, nye muligheter, men de smaker ikke, de er uten næring, forræderiske og forlokkende tar de plass og trenger unna det liv som gir og ikke tar liv. Ugress uansett hvor vakkert og tilsynelatende sunt, må rives opp med roten, brennes ned, så asken kan bli til nye aks. Jeg begraver hendene mine i den våte forventningsfulle mulden, det mørkebrune gullet, kjenner lukten av forråtnelse og forventningen av vår.

Ikke legge det gamle bak seg, men stå på det, grave dypt ned i det, der under, under lag av livløs skitt og sten, finnes ny næring,  for så å plante frø, tålmodig, vokser de, under våkende viljer, men med en utålmodig lengsel, etter
ny jord

 

Av AUTONOM, bilde, Van Goghs Såmannen