Sårbarhetens naturlov – matkultur er infrastruktur

lets-talk-about-soil-4

Det er verdens internasjonale matjordår i år, men hvordan forvalter vi egentlig denne livsnødvendige ressursen?  Er det riktig å betrakte mat som en hvilken som helst annen forbruksvare?

Lars Granlund, gårdbruker Vallem gard. Bildene er fra animasjonsfilmen Let’s talk about soil som viser viktigheten av å verne om matjorden.

«Jeg tror på det personlige initiativ og på eiendomsrett. Jeg tror dog ikke på uendelig vekst i en endelig verden.»

Tiden er moden for å børste støvet av en eldgammel sannhet. Ingen trær vokser inn i himmelen! Alle vet det, men ikke nødvendigvis hvorfor. Jeg har ikke det fulle svaret på hvorfor, men vil peke på noen faktorer som er lett å illustrere ved hjelp av denne sannhet. Kvalitet, risiko og sårbarhet. Kvaliteten på trevirket er høyere dess saktere treet vokser. Risikoen for fall er proporsjonal med høyde og omvendt med kvalitet. Dette illustrerer sårbarheten. Tiden er inne til å ta inn over oss og lære av sårbarheten. Kloden, jorda, menneskeheten, alt liv på planeten vår er vevd sammen i en sårbar helhet.

Det sårbare er et varsel. Det sies om rotter at de sender sine svakeste individer når de sjekker farbare veier eller om maten er trygg. Resultatet av dette får betydning for flokkens retningsvalg. De tar kollektiv lærdom fra sine svakeste. Dette kan vi mennesker også gjøre ved å lytte til sårbarheten. Vi står overfor store utfordringer i framtida. Klima, miljø, mattrygghet, matsikkerhet og befolkningsvekst. Ingen av disse utfordringene kan løses uten samarbeid. Grunnlaget for samarbeidet er vår felles skjebne, der vi må ta lærdom fra det sårbare. Av disse utfordringene er matsikkerheten det første vi må løse. Hver dag dør nærmere 30 000 mennesker av matmangel. Matsikkerhet defineres av FN slik:

” Matsikkerhet eksisterer når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.”

Det produseres ikke for lite mat på kloden. Tvert imot. Myten om at sult skyldes mangel på mat, har allikevel fått dominere i lang tid. Det er fordelingen det er noe galt med. Det kan også virke som det er noe galt med måten vi produserer mat på. Det være seg kvalitet, risiko og sårbarhet.

457135428_1280x720

Vekstparadigmet
Den drivende motoren i økonomien i dag er vekst. Vi lever i vekstparadigmets tidsalder. Dette fører til en evig jakt på stadig større og raskere produksjon med stadig mindre innsats. Vi må effektivisere, vi må øke produksjonen, og maten må bli billigere. Målet på effektivisering i økonomisk forstand er volum pr. kapital. Et annet mål på effektivitet er volum pr. areal.

Det er i skjæringspunktet mellom disse effektivitetsmålene at det oppstår et problem. Forutsetningen for hva jorda kan produsere ligger i vekstforhold, lagret energi og kunnskap om hvordan disse tingene henger sammen. For å optimalisere volum pr. areal innenfor rammene av bærekraft, er det flere hender, lettere maskiner og kunnskap som er veien å gå. For at dette skal være en fornybar ressurs, er det veldig lite å hente på effektivisering av volum pr. areal.

Tar man ut for mye i en periode vil dette gå ut over evigheten. I beste fall kan man si at volum pr. areal er konstant. Forutsatt at jorda behandles med respekt for hvor sårbart dette elementet er. I verste fall er den fallende. Dette tilsløres i stor grad av at kvalitet senkes for å opprettholde kvantitet. Effektiviseringen vil i hovedsak skje i for volum pr. kapital. I et høykostland vil arbeidsinntekt være en svært drivende utgiftspost. Dette betyr at gårder slås sammen og maskinparken blir stadig tyngre.

Gjelda vokser mye mer enn inntektene. Åkerlapper slås sammen, mens en del areal går ut av produksjon. Importen av råvarer både til dyrefôr og menneskeføde øker. Det legger stort press på gjenværende produksjonsareal og enda større press på skog og viktig biodiversitet globalt. Jordas evne til å produsere (volum pr. areal/ressursgrunnlag) går ned grunnet rovdrift. Det kortsiktige får et konkurransefortrinn mot det langsiktige. Ressursutnyttelse taper for rovdrift.

lets-talk-about-soil-3

Bærekraft
Som et bilde på bærekraftig matproduksjon kan vi tenke oss ei vogn som trekkes av fire hester. Hest nr. 1 representerer volum pr. kapital. Nr. 2 er volum pr areal. Nr. 3 er kvalitet og nr. 4 er risiko og sårbarhet (ROS). Bærekraften ligger i å få vogna til å holde stabil retning og en fart som har med seg evighetsperspektivet. Pisker man for mye på hest nr.1, vil nr. 2 og 3 gå saktere mens nr. 4 løper løpsk.

 

Blindgate
Det blir ikke mer mat i verden av å effektivisere volum pr. kapital. Det blir kanskje mer mat i den rike delen, men enda mindre i den fattige. Så lenge vi ikke opererer med absolutte krav til kvaliteter som sunnhet, bærekraft, dyrevelferd, null forurensing og god ressursutnyttelse, vil effektivisering av matproduksjon stange mot kvalitet og hensyn til risiko og sårbarhet. Vi har mattilsyn og helsemyndigheter som skal passe noen av disse kvalitetene. De er underlagt forskjellige departementer. Fokus ligger på enkeltsaker uten øye for det store bildet.

 

Kjøtt og melk
Når det gjelder kjøtt og melk er disse tre faktorene veldig lett å identifisere. Kvalitet på kjøtt og melk følger en annen kvalitet: dyrevelferd. Begge deler er på sitt høyeste jo nærmere dyrene får være sitt naturlige habitat. Kjøtt, melk, egg og oppdrettsfisk er i dag gjennomsyret av feil fettsyrebalanse. Dyresykdommer og multiresistente bakterier florerer. Dyr og jord har ikke andre effektiviseringsfaktorer enn å senke kvalitet, øke risiko og sårbarhet. Hva er poenget med en kjøtt- og melkeproduksjon som isolert sett er fôreffektiv så lenge det legger beslag på enorme arealer i land med stor fattigdom, som kunne vært brukt til menneskeføde lokalt?

lets-talk-about-soil-2

Infrastruktur
Konsekvensen av dette må være at matproduksjon defineres som infrastruktur. Mat må i størst mulig grad reise minst mulig. Paradoksalt er det ferskvare vi snakker om. På slutten av dagen er mat og vann de eneste varer som har realverdi. Alle andre varer på markedet er flyktige. Varer som er fornybare kan være utsatt for sårbarhet. Ressurser som ikke er fornybare er endelige. Markedet må ta innover seg disse faktorene. Varer og tjenester må vektes i markedet med bærekraft. Vi må ta hensyn til bærekraft, endelighet, forurensing, risiko og sårbarhet. Frie markeder er den totale uansvarlighet. Det finnes ingen frihet uten ansvar.

Selvsagt skal vi fortsette å handle. Vi skal fortsette å produsere varer og tjenester. Jeg er selv selvstendig næringsdrivende og vil gjerne fortsette med det. Under ære, samvittighet og ansvar. Jeg tror på det personlige initiativ og på eiendomsrett. Jeg tror dog ikke på uendelig vekst i en endelig verden. Klarer vi å samarbeide om å løse verdens utfordringer med mattrygghet, kan vi ta klimautfordringene på strak arm. Sårbarheten har snakket til oss. Spørsmålet er om vi er villige til å lytte. Vi har altså en gammel sannhet som er som et kinderegg (tre ting på en gang). Den er gyldig for matsikkerhet, mattrygghet og for klima. Dette er en helhetens handlingsregel. Dette er sårbarhetens naturlov.

 

Se filmen Let’s Talk About Soil her

Følg med på Matjordåret 2015 her


Relatert

Bier og blomster, bønder og business…and I think about love

Kjærlighet er brød

Hvem skal eie frøet? En kort film om frihet

Sunn mat henger sammen med kultur og tradisjon

  • Takk for fint innlegg med flere gode og talende liknelser!

    Personlig må jeg innrømme at jeg har ingen tro på markedsøkonomien så lenge denne ledsages av teknologisk utvikling.

    – Technological Progress in a Market Economy is Self-Terminating and Ends in Collapse: http://blog.p2pfoundation.net/technological-progress-in-a-market-economy-is-self-terminating-and-ends-in-collapse/2015/03/19

    a) Every increase in technological complexity tends also to increase the opportunities for externalizing the costs of economic activity;

    b) Market forces make the externalization of costs mandatory rather than optional, since economic actors that fail to externalize costs will tend to be outcompeted by those that do;

    c) In a market economy, as all economic actors attempt to externalize as many costs as possible, externalized costs will tend to be passed on preferentially and progressively to whole systems such as the economy, society, and the biosphere, which provide necessary support for economic activity but have no voice in economic decisions;

    d) Given unlimited increases in technological complexity, there is no necessary limit to the loading of externalized costs onto whole systems short of systemic collapse;

    e) Unlimited increases in technological complexity in a market economy thus necessarily lead to the progressive degradation of the whole systems that support economic activity;

    f) Technological progress in a market economy is therefore self-terminating, and ends in collapse.

    I en post-industriell verden vil markedet kunne få en annen rolle, da teknologisk kompleksitet i hovedsak er knyttet til energi. Så ved er reversjon av den teknologiske utviklingen vil markedene kunne bli bærekraftige igjen, og de parasittiske mellomleddene vil avta: http://permaliv.blogspot.no/2014/11/the-point-of-money-is-that-it-makes.html

    Vi bør dog huske på at markedene ikke er annet enn historiske anakronismer, i likhet med byen: http://www.kulturverk.com/2015/01/09/forbi-foydalsamfunnet/

    Når det gjelder den private eiendomsretten har jeg visse problemer med denne, og er av den oppfatning at man ved jordreformen av 1859 tok et stort skritt i feil retning: http://forskning.no/jord-og-skog-kulturlandskap-samfunn/2015/03/da-gardstunene-forsvant

    Jeg reposter min kommentar til artikkelen hos forskning.no her:

    En alternativ tittel kunne vært: “Jordreform ødela fellesskapet”

    Denne ødeleggelsen av allmenningene var meget trist å høre om, og har utvilsomt sitt opphav i hvordan de nordamerikanske nybyggerne implementerte filosofien til John Locke.

    – The Fateful Choice: The Pilgrims Assign Private Property Rights in Land:http://bollier.org/blog/fatefu

    – On the “naturalness” of the commons and the self-interested invention of the cult of Elinor Ostrom: http://blog.p2pfoundation.net/

    “That’s because agricultural and hunting commons are the original form of ownership and work, long prior to State property and private property… and for the time being, the most persistent: commons institutions remained vigorous throughout the world up through the Middle Ages and resisted Modernity with relative strength until the “amortization” of nineteenth-century liberalism forced them to evolve into modern cooperativism. But don’t be fooled: even today, there are large European regions, like Galicia, where more of the 25% of the territory is made up of common lands. We have always been surrounded by the commons and by community values. Our culture kept more than just the formula for us.

    If it wasn’t enough to observe the survival of large expanses of communal land and herds on all continents, it must be said that in all of our community experience we’ve never found a single case where problems arise because someone had consumption patterns such that endangered common resources. In community life, there are problems and conflicts, but in our experience, that’s not one of them, and if it does happen somewhere, it certainly isn’t frequent or relevant.”

    Vi trenger nå en ny jordreform for å forberede oss på ei ny tid, og for å gjeninnføre allmenningene: http://commonstransition.org/

    Lytt til David Bollier: http://www.levevei.no/2014/09/

    En ny jordreform bør innbefatte grendeklynger!

    – GRENDEKLYNGA – EN MODELL FOR FRAMTIDA?:http://www.magasinetkote.no/ar

  • ripss 2

    slettet

    • cwe

      Vårt kjøttkonsum er og blir den største synderen i CO2-utslipp. Jo raskere vi aksepterer dette, jo raskere kan vi gjøre noe med det. Kjøttfrie dager er en god begynnelse, plantebasert kosthold er en god fortsettelse. Jeg mener ikke nødvendigvis at det er galt å spise kjøtt, tvert imot, men i dagens samfunn er det mange grunner til at det ikke er riktig, i hvert fall ikke til hverdags, i de mengdene vi spiser i dag – la heller kjøttet være et ekstra fint måltid i helgene, bruk hele dyret i stedet for å kun spise flotte fileter (gryter med oksehale og annet spennende er super hverdagsmat), og velg økologisk kjøtt fra gårder som lar dyrene spise gress og annet fôr som er naturlig for dyret å spise (og ikke minst, lar dyrene beite på utmark). Se filmer som Cowspiracy og Food Inc. for inspirasjon og opplysning.

      • ripss 2

        :) Fint å starte dagen med slike kloke ord.

        Men, vi må huske på at overforbruk av det meste. inkludert kjøtt, har som mål å gjøre lommebøkene til aksjonærer over hele kloden, enda fetere. Hverken deres livsstil eller deres ageringer, skal under lupen. Alle politikere har som mål å stigmatisere den vanlige borger for deres livsstil, ikke hva og hvem som pusher den.