Selvbygget naturhus

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ekte nytenkning innen husbygging viser seg nå i Norge og flere land. Huseierne selv står for utforming og bygging av disse konstruksjonene som oppfyller vår tids forventninger til kvalitet og komfort. Ved bruk av naturmaterialer sammen med huseierens tanker og hender innehar disse boligene en hjemlig varme som har gått tapt i moderne nybygg. Naturmaterialer gir et upåklagelig inneklima, og hentet i størst mulig grad fra lokale kilder blir miljøregnskapet det beste. Det som setter to streker under svaret er den revolusjonerende økonomiske forbedringen dette er for den private husholdning.

Av René J. Bakke, redaksjonsmedlem KULTURVERK og økologisk praktiker

Bolig er i dag en betydelig utgiftspost i folks private økonomi, og inngangen til boligmarkedet blir stadig trangere. Boligbygging blir i økende grad en mer komplisert teknisk affære med labyrintisk regelverk og krav om ekspertise, samt kostnader som bare peker oppover. Det teknokratiske samfunnet må stadig søke nye løsninger til problemer som oppstod pga tidligere løsninger. Det er en bevegelse langs en linje av rasjonalistisk tenkemåte hvor man setter forstørrelsesglasset på en liten isolert del av en større sammenheng og jobber bare med dette. Noe helhetlig overblikksperspektiv oppstår ikke. Løsningene blir de som ser bra ut i forstørrelsesglasset.

Å tenke nytt betyr å avlære det vi tror på, for så å begynne med blanke ark om vi ikke har noen kunnskap. Det første naturlige skrittet når man ikke lenger vet noenting vil være å begynne på bakkeplan for å så se seg rundt etter noe å bygge hus av. Det man finner vil være naturlige materialer som tømmer, jord, stein, leire, halm, torv m.m. Det er flere som har gjennomført dette, og disse boligene er inspirerende arkitektoniske nyvinninger.

 

Halmhuset i Wales

Bildene som følger viser en bolig med en grunnflate på omtrent 70 kvadratmeter til rundt regnet 140 000 kroner i Wales. Den inneholder stue-kjøkken, bad, soverom, hems i stua og lagringsrom. Boligen er bygget av naturmaterialene som fantes i området.

  • Det er bygget av huseieren selv.
  • Det har bærende rammeverk i heltømmer fra lokalområdet.
  • Veggene er laget av halmballer stablet oppå hverandre og påført et lag av kalkpuss. Halmballer gir svært god isolering.
  • Hele husets grunnflate har innlagt gulvvarme fra en sentral vedfyringsenhet.
  • Taket av halmballer med jord og grønne vekster har god isolasjonsevne og gir huset et passende helhetlig utseende.

charlie1_b

hobbithus innvendig 1

Stue sett fra sovehemsen

hobbithus innvendig 2

Stue med sentral fyringsenhet og sovehems

hobbithus innvendig 3

Soverom

hobbithus innvendig 3

Kjøkkenbenk

charlie_hobbithus

Halmballer legges på taket

Halmballer legges på taket

547458_225335430950504_298079396_n

 

 

Hobbithuset i Wales

Bildene som følger viser inventaret til en bolig i Wales (foto av fasaden ved begynnelsen av denne artikkelen) med grunnflate på omtrent 36 kvadratmeter og totalt 40 kvadratmeter til oppunder 30 000 kroner. Inneholdende stue-kjøkken og hems i stua. Boligen er bygget av naturmaterialene som fantes i området. Huseieren fant en skråtomt og gravde et hull i bakken med en gravemaskin. Trær fra nærområdet ble brukt til bærende konstruksjon. Stein og sand fra gravingen ble brukt som fundament m.m. Halmballer og mørtel er brukt til vegger. Byggetiden strakk seg over 4 måneder eller 1000-1500 timer i faktisk arbeidstid.

  • Det er bygget av huseieren selv.
  • Det har bærende rammeverk i heltømmer fra lokalområdet.
  • Veggene er laget av halmballer stablet oppå hverandre og påført et ytre lag av kalkpuss. Halmballer gir svært god isolering.
  • Taket av jord med grønne vekster har god isolasjonsevne og gir huset et passende helhetlig utseende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Stue-kjøkken med hems opp til høyre

 hobbithus innvendig b_b

 Stue-kjøkken med hems

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kjøkkenbenken sett fra hemsen

Stue med hems

Stue med hems

hobbithus plantegning 1_b

Tverrsnitt av hobbithus

hobbithus-plantegning-3

 

Miljøvern via bolig

I gammel tid var alle hus bygget av naturmaterialer man fant på stedet. I Norge har laftede tømmerhus vært de tradisjonelle naturhusene, dvs. den gang bare kalt hus. Å bygge av naturmaterialer har i dag fått sin gjenfødelse i den nye miljøvernbevegelsen, av noen kalt Den grønne bølgen versjon 2.0. Miljøvern 2.0 går altså ut på å skape nye lokalsamfunn med en ny naturvennlig økonomi, bygget rundt menneskets og naturens behov i gjensidighet. Her er det ikke snakk om å forsøke å endre på utslagene av et system som i sine grunnvoller ikke er laget for annet enn å overbeskatte verden – slik man forgjeves har forsøkt innen miljøvern de siste 30-40 årene – men å bygge noe fra grunnen av med utgangspunkt i menneske og natur, ikke i system eller ideologi.

Kjernepunktet i denne bevegelsen er å danne selvforsynte økologiske lokalsamfunn, gjerne økogrender eller økolandsbyer. Her har selvbygde naturhus en avgjørende rolle. Ved å satse på slike selvbygde naturhus med materialer fra det lokale miljøet til en lav pris oppnås følgende viktige ting:

  • Økonomisk frigjøring for individ og familie takket være ingen eller kortvarig boliggjeld.
  • Styrket personlig økonomi gir mulighet for mer tid til lokal selvforsyning og kontakt med familie, lokalsamfunn og natur. Eventuell selvforsyning med mat.
  • Politisk frigjøring (frigjøring fra det å ha et liv avhengig av politiske beslutninger) – grunnet økonomisk frigjøring og eventuell selvforsyning med mat og andre ressurser, gitt at man er inneforstått med at pengene og kontroll av ressursene styrer samfunnet og folks vilkår.
  • Økt lokal selvråderett versus sentralisert statlig makt.
  • Langt lavere forbruk av energi og ressurser når det satses mest mulig på lokale ressurser (kort transport gir lave utslipp) og minst mulig industrielt bearbeidede materialer.
  • I en verden hvor det globale markedet gjør det umulig å se hvor mye hver enkelt av oss forbruker av naturen, gjør dette det mulig å gjenetablere menneskets balanse med naturen. Ressursene blir igjen lokale og de lokale sosiale relasjoner blir viktige. Det skjer en oppblomstring av natur og menneske i samspill, og man slipper å ha vern av natur som eneste middel.

De interessante prosjektene vi har sett på her viser altså at det er mulig for private individer å sette opp bolig til en betydelig lavere kostnad enn markedet ellers klarer å levere. Dette er et kjernepunkt fordi ingen revolusjon eller gjennomgripende endring i et samfunn har noensinne skjedd uten at det var noe som ikke kunne holdes tilbake og måtte komme. I vår tid spesielt med et pengestyrt samfunn vil kravet til en slik gjennomgripende endring være at det må lønne seg økonomisk for individet, ellers vil det ikke skje. Med disse husene er altså nå muligheten gitt. Dette ansees derfor av mange som spydspissen i  fremtidens naturvern. Ved å fokusere på å forbedre sin egen private økonomi og livskvalitet vil en endring kunne skje også på et samfunnsnivå.

 

Teknisk om naturhus

De lave byggekostnadene til disse boligene kommer av at boligene er så enkle at de kan bygges av eierne selv. Man bruker typisk noen måneder i den varmere delen av året på å sette opp et slikt bygg. Gjerne ikke mer enn fire måneder. Videre brukes det naturlige materialer som stein, tre, halm og leire. Dette er altså naturhus bygget med naturlige og rene materialer som puster og gir godt inneklima. Isolasjonsevnen i en 50 cm tykk halmball tilsvarer 30 cm glava.

Holdbarheten er god. Det er ikke meldt om problemer med fuktighet eller annet. De eldste tilsvarende naturhusene man kjenner til ble bygget av torv og gress på den amerikanske prærien hvor de har holdt i rundt 100 år.

Dersom man gjør en brøler i byggeprosessen og slik legger grunnen for et fuktighetsproblem på sikt, så krever det ikke annet enn at man tar en sommermåned i bruk hvor man kjøper inn høyballer for 5000 kroner, slår ut den ene veggen og bruker 3 uker på å lage ny vegg.

 

Økonomi for individet og samfunnet

Prisen for en bolig i dag er høy. Dette skyldes mye all ekspertisen som ligger bak. Snekkere, murere, arkitekter og andre som må til for å bygge en bolig innebærer at prisen for en bolig må i utgangspunktet settes høyt fordi eksperter og fagfolk tilbringer mange år på skolebenken. Det vil si at viktige år av deres voksne og potensielt økonomisk produktive liv tilbringes uten å konkret produsere noe som kan tas direkte i bruk. Dette innebærer at den tapte inntekten må tas igjen og deres tjenester prises derfor høyt for å ta igjen denne “gjelden”.

I tillegg til denne personlige gjelden kommer det også på en gjeld i forbindelse med kostnadene for å bygge og drifte utdanningsinstitusjonene hvor de får sin utdanning. “Uproduktiv” bygningsmasse som må driftes, profesjonelle lærere og læringsmateriell m.m.  må holdes og all denne “gjelden” er nødt til å tilbakebetales fra hva disse snekkerne, arkitektene med flere rent konkret produserer for samfunnet i sitt nedkortede produktive arbeidsliv.

Dette gjeld-på-gjeld-prinsippet omgås fullstendig med disse naturhusene som kan bygges av huseierne selv uten noen store bakgrunnskunnskaper annet enn det de skaffer seg på fritiden. Resultatet er at det private individets økonomi forbedres og samfunnets produktivitet økes. Naturlig bygging tilnærmer seg oppgavene gjennom miljøvern med et helhetlig perspektiv hvor man via bevisst utvikling søker å skape optimale forhold og er villig til å se på hele temaet fra grunnen av.

iglesia_Carrizal

Kirke bygget i 1850 av ugress og søle, med et tynt lag murpuss utenpå. Bildet er tatt i 2006.  Kirken ligger i Carrizal Bajo i Chile. Under det store jordskjelvet i 1922 raste andre bygninger på samme størrelse sammen. En konstruksjon med lange strå av ugress innehar en viss fleksibilitet.

 

Naturbarnehage i Norge

I Lunner kommune i Oppland fylke ligger Småtjern Naturbarnehage som er bygget med en helhetlig tankegang for menneske og natur. Barnehagen består av flere mindre innendørs oppholdsenheter og utendørs attraksjoner for barn. Dette gir ideelle forhold for barna som har et romslig skogsområde å leke i med hoppbakke, grønnsakshage, utendørs matlagingssted, værstasjon i trærne, gapahuk m.m. Barna får utvikle seg gjennom lek og utforskning i et naturlig terreng med spennende aktivitetsmuligheter. Ikke bare er dette utviklende for barna på den aller beste måten som finnes, men det legger også grunnlaget for at vi har et forhold til naturen og slik bedre kan ta vare på den.

Konseptet har gjort det mulig å skape fire årsverk på 200 mål skogstomt som man ellers ikke kunne ha brukt til noe. Den første enheten ble bygget for 13 år siden og siden har det blitt flere nye utvidelser i et fint skogsområde. Det er alltid et byggeprosjekt på gang.

Dette er en barnehage ingen bør nøle med å sende barna sine til. Men man må jo spørre om foreldrene har problemer med å få ungene til å komme hjem når de skal hente dem etter endt arbeidsdag? Et mer attraktivt område for barn kan man knapt tenke seg, og barnehagen er den eneste barnehagen i området med venteliste.

DSC_0185

Småtjern Naturbarnehage

DSC_0281

Dette er en av hyttene eller gammene som er laget av naturlige materialer, med en enkel konstruksjon og byggeprosess, samt tilsvarende lave kostnader.

DSC_0229

DSC_0287

Her er gangpartiet man møter når man står i ytterdøren og skal inn. Det er gjort smart bruk av takplassen.

DSC_0192

Vedfyring for kalde vinterdager med mulighet for matlaging. Eieren av naturbarnehagen, Jørgen Kjørven, viser rundt.

DSC_0195

Et greit utstyrt kjøkken med elektrisk komfyr og utslagsvask lenger til høyre på den andre veggen.

DSC_0283

Utenfor denne hytta og videre oppover i terrenget er det et nettverk av stier og flere interessante ting i et større uteområde. Dette er også tumleplassen til barna.

DSC_0268

En værmålingsstasjon med vindmølle som genererer elektrisitet. Barna kan klatre opp til plattformen og måle været, samt være med på å lage elektrisitet via vindmøllen som står festet på rekkverket.

DSC_0269

Vindmøllen sees montert på rekkverket (propellen). Rekkverket er bøyd ved hjelp av en tradisjonell metode som går ut på å varme opp treverket, for deretter å bøye det til en ny form som det holder etter avkjøling.

DSC_0267

Veien opp til værstasjonen går via en trapp i trærne. Hele plattformen og trappene er satt på plass i treet uten å bruke spiker eller skruer. Ingenting har gjennomboret treet eller brutt barken til treet. Alt er holdt oppe ved klemming. Naturvernstankegangen er gjennomført i denne barnehagen.

DSC_0265

Alt er holdt på plass ved klemming.

DSC_0272

Til venstre og ovenfor værstasjonen ligger hoppbakken. Plattformen hvor barna setter utfor står på toppen av en liten bakke som gir perfekte forhold som hoppbakke om vinteren. Uten tvil en stor attraksjon for barna.

DSC_0273

Hoppbakken begynner på plattformen. Om vinteren legges en fast lem ned fra plattformen og rekkverket fjernes.

DSC_0258

Ved å gå på stiene videre oppover i terrenget finner man en matlagingsplass hvor barna lærer å lage mat utendørs.

DSC_0161

DSC_0263

Områdets terreng skråner oppover. I bildet sees et av de karakteristiske hobbithusene med torv og grass som tak og vegger. Til venstre for hobbithuset sees også en gammeldags vannpumpe.

DSC_0242

På toppen av området ligger det en gapahuk utstyrt med tavle og kritt. Igjen er dette helt gjennomført med bare naturmaterialer som ikke kan avgi noen giftstoffer til omgivelsene når dette utsettes for vær og vind. Treverket er uten impregnering og hellene på bakken er av stein.

DSC_0237

DSC_0239

Hele gapahuken er bygget med bruk av kun fire metallbolter. Resten av boltingen er gjort med treplugger. Tanken her er ikke å unngå forurensing, men å støtte metallindustrien i minst mulig grad.

Det er en sjelden grad av opplysthet og gjennomtenkthet tilstede i barnehagen. Barnehagen har faktisk kjøpt klimakvoter. Ikke fordi mange tror at det har med å motvirke de negative effekteneav fossile brensler, men for å hindre at andre aktører kjøper dem opp og misbruker dem. Som Kulturverk tidligere har påpekt er det nettopp slik systemet med klimakvoter fungerer: noen kan tjene penger på fiktive løsninger, mens andre kjøper seg fri fra sitt ansvar.

DSC_0249

Hobbithus til høyre (pipa kommer opp fra gresstaket) med grønnsakshage til venstre, inngjerdet pga sauene.

DSC_0253

Gamle stubber er ikke unyttige. Matplanter kan dyrkes i dem.

DSC_0134

Grønnsaksdyrking foregår gjerne på taket av hyttene.

 

Byggeteknikk

Den første hytta eller gammen i Småtjern naturnbarnehage ble satt opp for 13 år siden og har stått problemfritt i alle disse årene . Enheten er på 50 kvadratmeter og den kostet 120 000 kroner å bygge den gangen. Tomta ble gravd ut for hånd. Alle byggematerialer, samt all torven til vegger og tak, ble båret opp manuelt. Det er lagt på 60 tonn torv.

Den nyere innendørsenheten, også på 50 kvadratmeter, ble satt opp for 11 år siden og kostet da 200 000 kr. Inspirasjonen er den nordsamiske byggestilen. Også her er det meste av arbeidet gjort for egen hånd, og grunnen er også manuelt rettet ut og forberedt.

Begge jordgammene er lette å varme opp og holde varme. Torv er meget god isolasjon. Begge har fem cm rockwool (trykkfast) i taket for å unngå kondens.

Konstruksjonen i begge gammene trenger egentlig ikke støttebjelkene som står loddrett flere steder midt på og støtter oppunder tak-konstruksjonen. Hele konstruksjonen er dimensjonert for å bære snø uten disse loddrette bjelkene, men for sikkerhets skyld med tanke på at barn skal være der er de satt inn som ekstra sikkerhet.

Konstruksjon

Den vanntette membranen er lagt under hele konstruksjonen og går 50 cm opp på ytterveggene rundt det hele. Takpappen går ned til bakken og slutter der som tegningen over viser. Den ytre knottepappen som ligger i kontakt med torven er lagt et stykke ned i grunnen (ca 50 cm) slik at vann må gå under denne dybde på det punktet.

1) Grunnen ble rettet av med pukk og sand (drenering). 2) Membran ble lagt på. 3) Bindingsverket ble lagt direkte på membranen og er 2×4 tommers bjelker i kryss. 4) Isolasjon på 20 cm er lagt i gulvet. 5) Gulvets øvre dekke er av plank.

Med bare 50 kvadratmeters grunnflate ligger konstruksjonen fint av seg selv oppå det drenerte underlaget, og har ikke behov for noen grunnmur eller annen forankring.

DSC_0225

Den første jordgammen som ble bygget for 13 år siden.

DSC_0224

Inngangspartiet i tradisjonell samisk byggemåte med langsgående stokker

DSC_0206

Innvendig i den eldste hytta. Taket er i utgangspunktet selvbærende, beregnet for å holde vekten av torv og snømengder på taket. De loddrette støttebjelkene trengs i teorien ikke, men sammenføyningene må da gjøres veldig nøyaktig og det blir vanskeligere å sette opp bygget. Samtidig gir stolpene bygget et mer tradisjonelt og solid preg, og de bidrar til bæring. Dette gjør at store snømengder ikke er noe problem.

DSC_0216

Innvendig konstruksjon

 

Andre naturhus i Norge

Det er allerede bygget vanlige eneboliger av halmballer og leire i Norge. Disse er alle bygget ut fra en interesse for de teknologiske utfordringene og mulighetene materialene la til rette for, i tillegg til å oppnå et godt inneklima og lavere energiforbruk. Målet om å kutte byggekostnadene har heller vært underordnet men det har samtidiig vært en hensikt å oppnå en viss kontroll med dette.

 

Halmhus på Knapstad i Østfold

DSC_0022

Halmhuset i fire halvetasjer er i stor grad bygget innenfor fotavtrykket og formen på låven som tidligere stod på tomten. Huset har innvendig eksponert grov bindingsverkskonstruksjon med halmballer lagt på utsiden, pusset utvendig med kalkpuss og innvendig med leirepuss. Utvendig ble huset pusset av polske håndverkere som ut fra sin erfaring anbefalte å forsterke pusslaget med hønsenetting, festet med små  tredybler inn i halmen. Leirepussen på innsiden har tilslag av halmhakkelse og klesfiber fra Ultimatmatter. Finpussen er tilsatt melklister i forholdet 1:15 liter.

DSC_0016

 

Lite halmhus på Nesodden ved Oslofjorden

DSC_0340

Dette huset ble satt opp i 2002 og har vært vedlikeholdsfritt siden 2004. Den naturlige og ubehandlede leirepussen har holdt seg fint i fjordklimaet. Sjøsprøyten stryker forbi bare få meter unna huset uten å være direkte rettet mot det. Hadde sjøsprøyten vært direkte rettet mot huset ville det ha tæret bort den ubehandlede leirepussen.

DSC_0331

DSC_0345

Leirepuss på nært hold. Denne er ikke satt inn med noe og har holdt seg fint 12 år i umiddelbar nærhet til fjorden.

DSC_0338

Innvendig vinduskarm

 

Leire- og halmhus i boligfelt

DSC_0431

Dette huset ligger også på Nesodden, men i et boligfelt.

DSC_0432

DSC_0433

DSC_0435

DSC_0436

En masseovn er husets varmekilde. Huseier Fridrik Bertelsen forklarer.

DSC_0437

DSC_0444

DSC_0446

Badeværelse med fliser på nedre del av veggen og leirepuss på øvre del av veggen.  

 

Halmbygging i praksis

I Norge bygges det årlig noen få halm- og leirehus. Det er uvisst hvor mange. Det finnes litteratur å lære av og vi har en norsk halmbyggerforening (www.halmhus.no). Jeg deltok i sommer på kurs i halmbygging på Skuterud Gård hvor Knut Hjelleset holdt kurs for en gruppe lærevillige som i løpet av fem dager satte opp alle veggene i et lite byggverk på 20 kvadratmeter innvendig, med en liten hems. Kursdeltagerne fikk veiledning av Daniel Koot og Yrian Bühler som har erfaring med å sette opp slike hus og som også lar seg leie inn til slike prosjekter.

DSC_0017

Reisverket sto klart da kursdeltagerne ankom Skuterud Gård 23. juli.

DSC_0019

Taket var isolert med halm fra før av, med liggende halmballer mellom taksperrene med en pustende duk oppå. Det er denne duken man ser litt av i blått her. På taket var det allerede lagt gjenbrukte takstein.

DSC_0028

Fundamentet er bare seks enkeltstående punkter som er gravd ned i bakken, med huset stående oppå. Dette er “stabburprinsippet” med fri luft under. Gulvet skal til slutt isoleres med halm mellom gulvbjelkene også. Platen man ser her er satt på for å gi leirepussen et greit grunnlag å feste seg på rundt de ytre gulvbjelkene.

DSC_0065

En vegg av halmballer trenger å stives av. Man bruker da dymlinger, tilspissede pinner som går tvers gjennom halmballene. Det slås dymlinger gjennom hvert lag med halmballer slik at hele veggen har avstivning med dymlinger fra topp til bunn.

DSC_0072

En rekke av dymlinger er satt klar og den første raden av halmballer kan tres på disse.

DSC_0083

Halmballene dunkes på plass med en hjemmelagd treslegge.

DSC_0088

Dymlingene sikres med spiker før halmballene kommer på plass.

DSC_0092

Halmballen legges så tett mot den forrige halmballen at den blir vanskelig å dytte ned med håndmakt og dunking med treslegga må til. Når det er trangt blir det tett, og da blir det godt isolert. Kuldebroer mellom halmballene unngås slik.

DSC_0096

Siste dunk med treslegga faller og halmballen er på plass.

DSC_0098

Første rad med halmballer i den første veggen er på plass.

DSC_0219

Stramt skal det være. Det er bra hvis én presser samtidig som én sikrer halmballens plassering med en dymling som slås ned i den underliggende halmballen.

DSC_0234

Veggen forsterkes ytterligere når skjøtene får hjelp til å holdes tette ved at hver halmball forankres i nabohalmballen med ståltråd. I toppen av dymlingen som står på enden av hver sin halmball knytes det ståltråd som strammes til så hardt man kan. Etterpå dunkes toppene av dymlingene helt ned i halmballene så det blir enda litt strammere.

DSC_0194

Neddunket dymling med stram ståltråd som er forankret i en stolpe.

DSC_0159

En halmball forankres til reisverket ved at dymlingen knytes til en krampe som sitter i stolpen. Én dytter med beina og en annen strammer så hardt han kan i ståltråden.

DSC_0166

Ståltråden er festet og strammet mellom dymlingen og stolpen. Dymlingen slås så ned i halmballen og blir med det strammet enda litt til.

DSC_0281

Det er viktig at halmballene står tettest mulig. En person dytter og én person slår ned dymlingene.

DSC_0300

Veggene kommer seg opp. Vinduskasse (helt til venstre i bildet) er satt i for vinduet som skal komme. Kassen rett frem er til et pipeutløp.

DSC_0303

DSC_0417

Veggene reises og en vinduskasse er satt på plass.

DSC_0361

Innvendig er bygget 20 kvadratmeter, utvendig blir det nærmere 30 kvadratmeter siden veggene er så tykke. Med større grunnflate blir arealutnyttelsen bedre, men uansett er det avgjørende å planlegge svært lange takutstikk og kloke løsninger for å få et hensiktsmessig resultat.

DSC_0377

Veggene skal kles med leirepuss. Dette gjøres i tre lag med forskjellige typer puss. Den første pussen som vi her ser er grunnpuss som skal tjene som hefte til selve hovedlaget av puss som påføres etterpå. Grunnpussen er bare rundt en halv cm tykk. Hovedlaget kalles grovpussen og det er dette som gir tykkelse og struktur til laget av leire, og dette laget er gjerne 3-4 cm tykt utvendig og enda tykkere innvendig. Grovpuss brukes også til å rette ut det som er mulig av bukler i halmveggen slik at det blir en jevnere vegg med en jevnere overflate. Det er ikke mulig å rette det helt ut. Finpussen legges på til sist i et tynt lag og gir overflaten et finere utseende. Dette siste laget er rundt 1 cm tykt, og bør ikke tørke fort for å unngå sprekkdannelse.

DSC_0450

Grovpussen (mørk, fuktig) er påført grunnpussen (lysere grå, tørrere). Grovpussen ble pusset sammen med platene som var satt på utpå gulvlaget, så skjøten går helt i ett. Dette kan sees ved å sammenligne med forrige bilde.

DSC_0453

Området rundt vinduer kan være utsatt for sprekkdannelser. En glassfibernetting (bildet over) som legges inn i grovpussen bare akkurat rundt vinduene forhindrer dette. Visstnok er trenden i Europa ellers at stadig flere velger å legge glassfibernetting i hele veggen. Fordelen er mer motstandsevne mot sprekkdannelser. Ulempen er at duken koster en del og at det er mer arbeidskrevende. Nettingen avgir ingen gasser og er ikke spesielt energikrevende å produsere.

DSC_0455

Et ekte familiehus kan bygges av barn også. Dette til forskjell fra vanlige bolighus hvor man bare har underskrevet et lånepapir i en bank og så fått utlevert et nøkkelsett så man kan låse seg inn i et hus.

DSC_0474

Grovpuss er påført innvendig vegg (gjort av artikkelforfatteren). Siste del av denne tas under pipeutløpets veggkasse av en annen kursdeltager. Artikkelforfatteren kan bekrefte at det å bygge hus på denne måten er rett og slett givende og oppslukende arbeid.

DSC_0481

En glad kursholder Knut Hjelleset inspiserer. Det begynner å ligne noe.

DSC_0484

Grovpuss legges på til venstre. Grovpussen er ferdig lagt på langveggen.

DSC_0493

DSC_0512

Et gruppebilde med de fleste av kursets deltagere som i løpet av fem dager fikk satt opp alle veggene og påført grunnpuss og grovpuss. Ingen av deltagerne hadde gjort det før. Kvinner og barn hadde ingen problemer med å delta i husbyggingen på like fot med mennene.

 

Blanding av puss

Det er ikke bare bare å lage puss heller. Man skal vite hva man gjør og man må forberede råmaterialene ett helt år i forveien. Man trenger blåleire, sand, halm, hestemøkk og vann. Blåleiren blir lettere å håndtere om den graves opp et helt år i forveien og legges til frysing om seinhøsten, så den sprekker og tørker til små biter der den ligger – selv om dette ikke er absolutt nødvendig. Hestemøkka som ble brukt på kurset var ikke “død” men man antok det ikke hadde noe å si. Med fordel kan man også bruke hestemøkk som har ligget og blitt tørr og ferdig med sine prosesser. Kumøkk av god kvalitet er kanskje enda bedre dersom man har det tilgjengelig. Det er delte meninger om pussblandinger, særlig når det gjelder møkk eller ikke møkk og i såfall hva slags type møkk. Her er erfaring det viktigste av alt, samt å bruke hodet og ikke være altfor kreativ med uprøvde løsninger. Generelt er kanskje den viktigste ingridiensen for et godt pussresultat å ha rikelig med tålmodighet, fint vær og et godt stillas.

DSC_0382

Blandingsforholdene for grunnpuss og grovpuss markert på plankene i deler.

DSC_0475

Stedet hvor blåleiren var gravd opp et år i forveien. I leirens fravær har vann sivet til og en grønn sump har oppstått.

DSC_0476

Blåleiren lå til tørk i ett år på paller for å få luft under, og godt dekket med bølgeblikk for å unngå nedbør. Denne forhåndstørkingen er som sagt ikke nødvendig men det forenkler arbeidet en god del.

DSC_0108

Hestemøkk må hakkes opp.

DSC_0053

Solide mengder med sand må til. En gul blander står ved siden av. Det ble brukt to slike små blandere på kurset og de gikk så og si kontinuerlig. Bildet over: Den ferdige pussblandingen kommer ut av blanderen. 

DSC_0112

Mange bøtter må bæres.

 

Relatert

Å skape byggverk som er på parti med livet

Dei tre skapingstilstandane

Tre velmente råd for de nye natursamfunnene

Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag

 

Aktuelle ressurspersoner til bygging i halm og leire:

Daniel Koot og Yrian Bühler – begge er født og oppvokst i Norge. De er bosatt henholdsvis i Vestfold og på Nesodden.

Knut Hjelleset – også for byggeprosjekter. Han kan gi visning av huset i denne artikkelen som ligger på Skuterud Gård på Nesodden.

E-post: knut.hj@gmail.com

Mobil: 92 28 45 82

 

Aktuelle kurs

Knut Hjelleset arrangerer kurs i halmbygging fra onsdag 15. juli til søndag 19. juli i år. Det er åpent for alle å melde seg på. Ingen spesielle erfaringer kreves. Ta kontakt ved interesse, for mer info eller for å motta oppdateringer om kurset framover.

E-post: knut.hj@gmail.com

Mobil: 92 28 45 82

Kurset vil inneholde alt fra hvordan lage halmvegger med halmballer og til pussing med leire. Man lærer å påføre første lags puss, andre lags og den siste finpussen. Forskjellige finpussløsninger vil sannsynligvis testes. I tillegg blir det foretatt ekskursjoner til andre halmhus og til mikrohusprosjekter på Nesodden, både ferdigstilte og noen som er under bygging.

 

Linker og ressurser:

www.halmhus.no

Hjemmesiden til Norsk Jord- og Halmbyggerforening. Det kan anbefales å melde seg inn for alle intereserte. Diverse kurs og befaringer. Bra nyhetsbrev som er åpent for alle. Siden om alle norske halmhus er interessant: http://halmhus.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=35&Itemid=55 (forøvrig blir hjemmesiden ikke så ofte oppdatert, men vi er kjappe på epost).

 

www.gaiaarkitekter.no

Det mest sentrale og eldste nettverket av arkitekter med fokus på økologiske byggemetoder og -materialer.

 

Forøvrig er det en mengde økologiske hus på forskjellige steder rundt om i verden, og diverse prosjekter/ organisasjoner/opplegg av jamt over god kvalitet, mange ganske berømte nå. Nevner noen få her:

www.naturhuset.blogg.no/

www.simondale.net/charlieandmeg.htm

www.ben-law.co.uk/

http://www.beingsomewhere.net

http://livinginthefuture.org

http://naturalhomes.org

  • ripss 2

    Til helgen skal jeg møte en bonde som vil selge 2 mål. Gleder meg. Ønsker meg 2 Telemarkskuer. Og et hus med snert og grønne vibber.

    • ripss 2

      “Et ekte familiehus kan bygges av barn også. Dette til forskjell fra vanlige bolighus hvor man bare har underskrevet et lånepapir i en bank og så fått utlevert et nøkkelsett så man kan låse seg inn i et hus.”

      Tja, ikke bare det, men alle gir blaffen i byggeskikk, ingen bryr seg lenger.
      I et område der jugendstil og sveitser dominerer tillater kommunen dette: Brakker til 2 millioner.
      Og dette er ikke unikt i hovedstaden i fylket. Dette er en epedemi. Billig, fort og masse penger i lomma på utbyggerne.
      Kolonihagen slapp heller ikke unna. Ei hytte skiftet eier, men den nye eieren skulle bare fikse på hytta og selge: Prislapp: 500 000!!!

    • Max Vittrup Jensen

      Virker påfaldende at du illustrerer dette med noe der uten tvil er laget av armert beton? Det er sånne eksempler min venn Oliver har skapt dette instant-kurs til å avklare: https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150577417188907.385789.676853906&type=3

  • cwe

    Finfin sak. Jeg er litt usikker, rent estetisk, hva jeg syns om denne stilen, men måten et slikt hus bygges på og hvordan det kan bringe folk sammen er absolutt inspirerende.

    Ble nysgjerrig på borzoien…

    • Ja, selv holder jeg en knapp på huset fra Knapstad. En del naturbyggere har fått det for seg at man ikke kan bygge rektangulært: http://blog.p2pfoundation.net/building-shape/2015/04/02

      Det kan henge litt igjen fra dome-tiden:

      Hobittbøkene må nok også ta noe av skylda.

      Uansett, de vakreste bygninger er rektangler i grunnform og komposisjoner av rektangler.

  • ripss 2

    Er det et sted man kan få tak i blåleire som har vært igjennom “avmodning”?
    OG, hva med toilettforholdene i hobitthusene, feks barnehagen?
    Jeg mener, man bruker ikke vannklosett når man har gjort så mye for å holde seg på den grønne sia? Utedo, mull, brenne…

    • Hobbithusene hadde utedoer i egne små hobbithus her og der. Barna syntes det var helt fint også om vinteren. Hva slags utedo det var spurte jeg ikke om.

      • ripss 2

        Jeg er utedo-fan.

  • ripss 2
  • Ny artikkel av Piet Jensen om halmhus hos KOTE: http://www.magasinetkote.no/tema-p-nett/2015/4/26/hus-av-halm

    Piet hevder selv han har svart belte i halmbyggeri.

    • ripss 2

      Superbra artikkel med flotte illustrasjoner.
      Jeg har innmari lyst på bolig med halm, men det fordrer en del planlegging m.m som tar tid og tid har jeg ikke.
      Plutselig skjer ting og jeg har fått tak i tomt, noe som jeg trodde var umulig.
      Dessverre tror jeg det blir betong, stein og tre. Men, hobbithus til matlager + +, det blir det helt sikkert.

      • Hva da tenkte du på? Det forberede seg ett år i forveien med bonde som lager halmballer, og leire og tømmer til tørk?

        • ripss 2

          Ja, mye å organisere og jeg har også en del andre saker i livet som trenger oppmerksomhet.
          Jeg kan heller ikke betale for 2 eiendommer samtidig.

          • Kanskje det finnes en mellomløsning? Alt fra det å leie et rimelig hus i nærheten til å sette opp en billig mellomløsning på tomta?

          • ripss 2

            Forresten, leie et billig hus???? Har du hørt om det i Norge i dag?

          • Ja flere, litt ute på landet, men du finner dem ikke annonsert.

  • @ ripss 2, hvorfor kontakter du ikke Piet Jensen? Han brenner etter å utprøve en ny halmbyggerteknikk i praksis. At du nå har fått tomt samtidig som Piet drømmer om å bygge i denne nye halmteknologien, må være en ypperlig match!

    “Som du sikkert vet, har jeg i mange år syslet med naturvennlige byggemetoder og har idag svart belte i halmbyggeri.

    Inntil nå har dette resultert i over 80 bygninger av halmballer oppført over de siste 20 årene rundt omkring i Norge.

    Alle står enda og fungerer til huseiernes tilfredshet.

    Underveis er det gjort mange erfaringer og hvert bygg har bidratt med ny kunnskap og bekreftet halmens fortreffelighet som byggemateriale.

    Dette har blitt brukt i utviklingen av en splitter ny og revolusjonerende måte å bygge halmhus på:

    Pre-fab veggelementer med presset halm. (se http://www.ecococon.lt/english/)

    Elementene er bærende, særdeles byggevennlige (ytterveggene til et hus settes opp i løpet av få dager), de innfrir norsk standard, er sertifisert og miljøvennlige, samt prismessig gunstige.

    Nå leter jeg etter et passende prosjekt for å få prøvd ut byggeteknikken.

    Så hvis du kjenner noen som kunne være interessert, er du velkommen til å henvise til meg, så jeg i det minste kan få lov å gi et tilbud.”

    Dette skriver Piet. Nå er det bare for deg å ta en telefon. Du finner hans nummer her: http://www.pandabygg.no/kontakt

    • ripss 2

      Hei Øyvind, dette må jeg grunne på. Hadde ikke tenkt å ansette noen til dette prosjektet, det skal gjøres på dugnad og selvinnsats.

      • Er det noen som forstår verdien av dugnad og selvinnsats, er det Piet! Med på kjøpet får du landets beste byggeleder.

  • “Innvendig er bygget 20 kvadratmeter, utvendig blir det nærmere 30 kvadratmeter siden veggene er så tykke. Med større grunnflate blir arealutnyttelsen bedre, men uansett er det avgjørende å planlegge svært lange takutstikk og kloke løsninger for å få et hensiktsmessig resultat.”

    Med halmhus oppfyller man automatisk to sentrale alexandrinske mønstre:

    – THICK WALLS **: http://www.jacana.plus.com/pattern/P197.htm

    – SHELTERING ROOF **: http://permaculturenews.org/2012/05/28/the-deep-truth-of-a-sheltering-roof/

    Merk at begge mønstrene er tostjerners.

    Har studert hele artikkelen skikkelig nå, og er mektig imponert over gammene på Lunner!

    På Totenåsen har relativt nylig det søndre Huetjernet blitt ødelagt av et suburbant hyttefelt med svulstige hytter. Var det benyttet denne typen gammer kunne situasjonen vært reddet.

    Ser også at halmbyggerkurset var det samme jeg tenkte å bli med, men dessverre ble det oppussing istedenfor leirpussing.

    Takk for mange fine og beskrivende bilder!

  • Som en motsats til de verdiene som representerer denne artikkelen presenterer NRK byen Växjö i Sverige: http://www.nrk.no/verden/denne-svenske-byen-vil-bli-verdens-forste-fossilfrie-by-1.12353632

    Dette er vel noe av det nærmeste man kan komme Masdar i Skandinavia. Et forsøk fra de fremskrittstroende på å realisere sitt nye Jerusalem på jord. Hvor man høye på hopium tror at “grønn” vekst og teknologi kan redde oss.

    “Saving the planet would be cheap; it might even be free. . . . It would have hardly any negative effect on economic growth, and might actually lead to faster growth” – Paul Krugman

    For meg framstår Växjö som en dystopi, hvor markedet leverer løsningene. Husene er tydelig Bill Gates-inspirerte, tettet med plast og billige platematerialer, supplert med høyteknologiske ventilasjonssystemer og trådløse “smart”-løsninger, hvor man styrer huset via sin iPhone.

    Jeg blir kvalm! Det eneste vi kan gjøre er å bygge alternative samfunn på sida av det bestående: http://www.meldal.no/nyheter/naeringsnytt/31655-okolandsby-pa-storbuan

    Til slutt en liten artikkel til Växjös ordfører: http://eivindberge.blogspot.no/2015/03/peak-oil-also-means-peak-renewables.html

  • Viktig! Alle Kulturverks lesere, skriv under på dette oppropet! Har også lagt ut saken, inklusive hele høringsuttalelsen fra Gaia som pdf her: http://permaliv.blogspot.no/2015/05/tek-energi-et-angrep-pa.html

    Mottok nettopp følgende epost:

    Vedlagt er Gaiaarkitekters høringsuttalelse vedrørende TEK energi som har høringsfrist 18 mai 2015.
    Vi mener det som skjer nå er alvorlig – nedenfor er våre hovedinnvendinger oppsummert.
    Dersom dette forslaget går igjennom slik det er foreslått vil vi sitte med et foreldet utidsmessig lovverk som stenger for innovasjon.
    Vi håper så mange som mulig reagerer på det som nå skjer ved å skrive på underskriftskampanjen nedenfor:

    Gaia arkitekter har gjennom mange år jobbet for at TEKen skal åpne for et MANGFOLD av løsninger, være FLEKSIBEL, ikke bare tillate, men også FREMME INNOVASJON og sikre løsninger som er SUNNE FOR FOLK OG MILJØET.
    Våre innvendinger er som følger:
    1. Klimaeffekten av de foreslåtte tiltakene er tvilsomme, dermed er premissene for forslaget – nemlig reduksjon av klimautslipp – ikke imøtekommet.
    2. Kravene skjerpes i retning passivhus standard uten at dette er problematisert. Mange eksisterende passivhus bruker mere energi enn beregnet. Metoden må i det minste evalueres for om den faktisk fungerer etter hensikten. Over halvparten av de totale klimagassutslipp for hus med passivhusnivå er knyttet til materialbruk – uten krav til materialvalg og arealeffektivitet vil energieffektivisering kunne føre til økte klimautslipp.
    3. Robuste bygningsintegrerte tiltak – passiv klimatisering – blir negativt diskriminert pga beregningsregler, og en åpning finnes bare i form av unntak for mindre bygg. Forskriften legger opp til løsninger som allerede er foreldet, og vil stoppe veldokumenterte miljøløsninger.
    4. Effektene av tiltakene på helsen er i svært liten grad dokumentert, i verste fall kan konsekvensen bli økte helseproblemer pga. dårlig inneklima.
    5. I dagens miljøsituasjon har vi stor behov for innovasjon. Innovasjon kommer bare hvis det reelt åpnes for å velge forskjellige metoder for å oppnå den overordnede målsettingen om å redusere klimautslipp og energibruk.

    Vi har laget en underskriftskampanje på denne linken og oppfordrer så mange som mulig å underskrive og spre videre i egne nettverk:

    https://www.change.org/p/gaiaarkitekter-energiforskrift-tar-ikke-milj%C3%B8hensyn?just_created=true

    Hilsen fra Frederica

    Frederica Miller
    Gaia-Oslo as
    Jaerveien 65 – 1450 Nesoddtangen
    T: 66919861 M: 91345677
    frederica@gaiaarkitekter.no

  • Fikk følgende hyggelige tilbakemelding fra Nils Faarlund:

    “Kjære Øyvind og medsammensvorne!

    Da har jeg undertegnet med følgende begrunnelse:

    I 49 år har jeg arbeidet for et naturvennlig samfunn. I løpet av 1970-årene lyktes detå påvirke samfunnsutviklingen i Norge fra ensidig økonomisk vekstorientering til økopolitikk. Den økopolitiske vendingen ble utløst av Mardøla-aksjonen i 1970 og bidro til en grønn vending for energipolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, m. v. Med utviklingen av olje- og gassindustrien ble den grønne vendingen til en grønn bølge som ebbet ut fra begynnelsen av 1980-årene med den norske oljealderen.

    Siden den tid preges norsk politikk av ensidig økonomisk veksttenkning, begrunnet av vikarierende argumentasjon for miljøhensyn – herunder klimahensyn. Det foreliggende forslaget til byggeforskrifter er et nytt eksempel på et tiltak på kollisjonskurs med naturen.

    Med naturvennlig hilsen

    Nils Faarlund, omskolert siviling”

    Skriv under du også: https://www.change.org/p/gaiaarkitekter-energiforskrift-tar-ikke-milj%C3%B8hensyn?just_created=true

    Høringsfristen er 18. mai!

    • Takk for tipset, Øyvind, vi har nå delt kampanjen på Facebook og twitter og anbefaler andre å gjøre det samme, vi skrev følgende til underskriftskampanjen:

      Skal man møte morgendagens utfordringer i forhold til å verne om vårt felles naturgrunnlag, er det viktig med fleksibilitet, nytenkning, men og sunn fornuft.

      Nye forskrifter alene som ikke er åpne for utvidet kunnskap er ikke veien å gå.

      Av og til må man kunne gå ikke bare ett, men flere skritt tilbake for å finne rett vei frem, og en økologisk bærekraftig byggeskikk må ta utgangspunkt i minst mulig inngrep i naturen tilpasset de mennesker, lokale forhold og tilgjengelige materialer, det er det som skaper en bærekraftig byggetradisjon for fremtiden.

      Hilsen redaksjonen i Kulturverk

  • ripss 2

    Terror, alvor og melankoli:

    https://youtu.be/fjzI2JDvsNA

  • Jeg har fått et svar av kursholderen Knut Hjelleset som jeg siterer her:

    Det stilles ofte spørsmål om mus er et hyppig problem i halmhus. Svaret er at det har jeg ikke hørt ofte om, og i alle fall ikke oftere enn for konvensjonelle hus. Museproblematikken er sannsynligvis ganske lik for halmbygg som for andre byggemetoder. Mus og gnagere vil trives like godt/dårlig i halm som i glava, trefiber eller annen isolasjon, det er lite forskjell, så en husbygger bør gjøre samme tiltak mot mus som ellers, og det finnes en rekke gode teknikker. Mus gnager seg ikke gjennom puss, hverken leirepuss eller annet, med mindre pussen er svært ødelagt. Mus spiser ikke halm, og det som er av løskorn i halmballene er ikke all verdens – og dufter ikke nok til at musene går amok for å komme seg inn. Så halmhus er ikke mer eller mindre utsatt for mus, og normale tiltak mot mus har vist seg å holde.

    Man kan spørre seg hvorfor så mange tror mus er en stor plage for halmhus, når dette altså ikke er tilfelle. Mest sannsynlig tror jeg det er at det er en motforestilling som er lett å “komme på”, og som derfor blir tatt opp ofte når folk blir introdusert for halmbyggemetoder første gang. Men det er altså ikke basert på erfaringer fra halmhus, og kanskje heller ikke basert på grundig gjenomtenkte motforestillinger.

    Andre dyr kan være mer plagsomme eller i alle fall irriterende, som halmlus. Halmlusa er et lite insekt på størrelse med et punktum som lever av soppsporer i halmballene. Den er ikke farlig, men kan være irriterende siden den kan komme i store mengder, og kan forekomme de første årene. De kommer ut mellom sprekker og er lite kule. Andre har opplevd av sølvkre etablerer seg i veggene. Igjen er de ikke farlige, men ulekre og ikke velkomne.

    Det som kan være farlig er egentlig først og fremst sopp i halmballene. Det eneste som kan forebygge dette er å ta halmen mens den er helt tørr, la den tørke videre en vinter minst under gode lagringsforhold, og holde den knuskende tørr under bygging. Kan også være bra å ikke ha halmballene stablet i samme høyde som gulvet, men hevet noen centimeter over gulvflaten (tilpasses enkelt med noen treplanker), slik at eventuelt vannsøl fra rommet ikke renner inn i halmballene. Men på andre side, halmballer tøler litt fukt, og de transporterer vannet relativt effektivt ut med diffusjon. Glava er mye verre, det slipper aldri på fuktighet om det har kommet inn, og det kan da mellom plasten og stenderene utvikle seg muggsopper som er minst like skadelige.

    En stor fordel med å lagre halmen så lenge det er mulig før bygging, gjerne flere år, er at halmlus og andre kryp som lever i halmballene av mat de finnert der, spiser opp det de lever av og sånn sett “blir ferdige” og mindre plagsomme når halmballene brukes til bygging. Jeg tror vel de fleste halmbyggere ikke opplever store problemer som stammer fra selve halmballene, det er mer typisk at tidsskjema sprekker, at pussen ikke blir helt så bra som antatt, eller at budsjettet overskrides betydelig. Så mange problemer kan dukke opp for den optimistiske halmbygger, men mus i ballene er neppe blant dem.

    Så konklusjonen er at alt kan la seg løse med godt design og smarte løsninger, ikke minst for selve byggeprosessen.

  • Max Vittrup Jensen

    Hmm… Jeg er gla ved at økologisk bygg blir promovert ved sånne artikkeler, men lei ved at en rekke feil blir spredt og får lov å stå som sandheter.

    Det jeg finner er verst er blandinger av fotos fra 2 forskjellige huse i beskrivelsen av huset i Wales, hvor det ene …og mest kjennte…var ubeboelig etter et par år, og sansynligvis levte Simon Dale og hans familie i en atmosfære av sopp spore og småkryp lenge før det: Halm mot bakken og ubarket greine er en sikker oppskrift på sånt. -Simon lærte av sine feil og hjalp siden Charlie og Meg; det hus er greit, men ikke egnet for norske forhold grunna manglene isolasjon. Dvs: ” Holdbarheten er god. Det er ikke meldt om problemer med fuktighet eller annet” er 100% feil og redaktøren bør utbedre dette.

    Utsagnet om at tørv er en bra isolasjon er en sandhet med modifikasjoner: Der er her tale om termisk masse; ikke isolasjon. Jo, det sinker varme/kulde i å komme inn og ut når der er nok av det, men det er ikke vanligvis det der forstås ved isolering, bedre å velge noe der er lett med mange luftlommer (halm, uld, sellulose, hamp, lin, mos…)

    …Og i min 15 årige erfaring som halmbygger, halm-bygg underviser, europæisk netværker, vært av ESBG 2011 etc. etc…da er det ikke min erfaring at “Visstnok er trenden i Europa ellers at stadig flere velger å legge glassfibernetting i hele veggen” …Med en bra blanding av hakket halm i pussen trengs det ikke…(Personlig bruker jeg sække lærred ved vinduer, laget av hamp eller jute)…

    Ellers oppfordrer jeg dere til å hjelpe med å spre øko-bygg informasjon på FB siden “Naturlige Hjem”, en underside av verdensførende bygge portal: “Natural Homes”
    https://www.facebook.com/naturligehjem/ …altsammen non-profit.
    -Der finner dere og et link til Jor L Jakobsens “Hobbit-hus” ved Tjøme, et hus der er modifisert til norske forhold og fornuftigt bygd.

    • spirild
      • Spirild, jeg er ikke fagkyndig selv så jeg kan bare bringe videre det jeg har hørt av en arkitekt. Det er visst mulig å bygge med naturmaterialer og oppfylle kravene til TEK 10. Det er bare det at det krever så god ekspertise med hvordan man bruker materialene, at for en førstegangsbygger blir det utilgjengelig.

        • spirild

          Takk, Rene. Konklusjon: Snobberi og klasseskille fordi man må involvere en viss type” eksperter som antageligvis vil ta en stor bit av kostnadene.
          Disse byggeforskriftene er tilrettelagt det “frie” markedet og skal holde selvbyggere unna ;)

          PS Kjenner en her i området som bygger på halmhuset sitt, startet i 2005 og da var det mye enklere, men allikevel måtte han betale nærmere 300 000 for arkitekt og byggesøknader.
          Syns det koster mer enn det smaker.

          • “But, by contrast, in the early phases of industrial society which we have experienced recently, the pattern languages die.

            Instead of being widely shared, the pattern languages which determine how a town gets made become specialized and private. Roads are built by highway engineers; buildings by architects; parks by planners; hospitals by hospital consultants; schools by educational specialists; gardens by gardeners; tract housing by developers.

            The people of the town themselves know hardly any of the languages which these specialists use. And if they want to find out what these languages contain, they can’t, because it is considered professional expertise. The professionals guard their language jealously to make themselves indispensable.

            Even within any profession, professional jealousy keeps people from sharing their pattern languages. Architects, like chefs, jealously guard their recipes, so that they can maintain unique style to sell.

            The languages start out to being specialized and hidden from the people; and then within the specialties, the languages become more private still, and hidden from another, and fragmented.” – Christopher Alexander, ” The Timeless Way of Building” , side 231-232

            Hvordan man bygger naturhus skulle vært fritt tilgjengelig for alle og en integrert del av kulturen. Dette ønsker ikke de profesjonelle: “The professionals guard their language jealously to make themselves indispensable.”

            Hva vi ser er at kulturen har blitt fratatt folket gjennom diverse forskrifter, som TEK 10. Myndighetene ønsker ingen delingsøkonomi, hvor kunnskapen man trenger for å bygge levende nabolag ligger fritt tilgjengelig for alle, i form av generative koder og mønsterspråk. Forskrifter er uegnet for å skape byggverk som er på parti med livet, da de forutsetter et mekanisk verdensbilde. Generative koder foreskriver derimot en utfoldelse, slik som i DNAet.

            Vi må bare innse at stats-/markedsduopolet er allmenninghetens fiender, og at vi trenger en allmennings-transformasjon hvor staten og markedet spiller rollene som allmenningenes underdanige tjenere og tilretteleggere!

            – COMMONS TRANSITION: http://commonstransition.org/

          • spirild

            https://uploads.disquscdn.com/images/9569a8e21d45c8511983718969267deeec08cd216d345ca65897f41176d506b4.jpg Heldigvis slipper man sånne konstruksjoner med TEK10.

            Forøvrig skal jeg aldri, aldri putte energi og penger i et hjem med såkalt “teknisk rom”, inkludert obligatorisk.

          • Den midterste delen ville faktisk vært ganske fin, hvis den hadde stått på bakken: http://www.iwritewordsgood.com/apl/patterns/apl168.htm

          • Det vi ser her er nøyaktig hvordan det teknokratiske systemet besørger å holde sin maktposisjon ved å forhindre at folk kan leve i frihet på sine egne og helt tilfredsstillende grunnlag.

            Til og med før en idé har oppstått om hvordan vi kan leve i frihet ved å gjøre ting på en annerledes og bedre måte, så er veien dit blokkert på forhånd av det teknokratiske systemet som har forfattet lover og regler som forhindrer folk i å ta skrittet ut i frihet.

            Selv uten en uttalt og nedfelt hensikt om dette, så er systemet så dyktig konstruert at det skjer av seg selv, også uten at aktørene som jobber som en del av systemet forstår hva de utretter når de produserer, fremmer og vedtar slike lover og regler. Opplærte som de er av det samme systemet som de bygger opp under.

            For å forstå det teknokratiske systemet kan det hjelpe å tenke på det som en type organisme som har en type intelligent design i sin funksjonsmåte som gjør at det klarer å “tenke ut” hvordan blokkere folk fra å frikoble seg fra dette systemet før de (folk) selv har tenkt ut tanken om hvordan.

            Vår oppgave er å finne åpningene i dette og ta dem i bruk. Et tankesett basert på makt over andre og frihetsberøvelse, har sin begrensning i det at det ikke har til evne å se alt det som de som tenker i frihet kan klare å finne på, fordi dette systemet ikke er i stand til å inneha et slikt perspektiv selv.

          • Ps! Kulturverks redaksjon har minneboka etter Sigmund K. Setreng; “Elvetid”. Ingen har vel forstått dette bedre enn Setreng.

            Kulturverks redaksjon burde republisere mye mer av Setreng, både hans essay og talende tegninger.

          • Det høres ut som noe som vil være ypperlig for Kulturverk (jeg har ikke lest noe av Setreng selv). Send gjerne inn forslag.

    • Hei Max

      Takk for innspill.

      Bildene av de to forskjellige husene er ikke blandet i beskrivelsen av halmhuset i Wales. De er ført under hver sine overskrifter som er markert i fet skrift, slik at de går an å skille. Men jeg ser at det mangler luft mellom det ene bildet og den neste overskriften (Hobbithuset i Wales), slik at det blir litt uoversiktlig. Det skal vi fikse på.

      Jeg var da jeg skrev artikkelen klar over at det lille hobbithuset til Simon Dale ikke fungerte på lang sikt, da det var opplyst på nettstedet hans som vi har linket til her. Mange vil også automatisk se det på bildene, kjent sak for mange at ubarkede trestammer ikke er særlig lurt.

      Artikkelen skal fungere som en introduksjon for den uinnvidde til noe nytt og stimulere til positiv tankegang om nye muligheter i eget liv. Det å fokusere på alt som ikke vil fungere hører ikke hjemme i en slik artikkel selv om det er velment. Nødvendig informasjon om egnet (og uegnet) byggeteknikk finner man fram til i prosessen med å bygge sitt eget hus. Det lille hobbithuset til Dale oppleves som spesielt inspirerende for mange og derfor er det tatt med. Eksperimentering og feiling hører med i en pioneringsfase.

      Om huset til Charlie & Meg er for dårlig isolert eller ikke for norske forhold tilhører også et stadium 2 for de som velger å gå videre og finne løsninger for sitt prosjekt.

      Sitat: “Det er ikke meldt om problemer med fuktighet eller annet”
      Her er jeg usikker på om du har gått ut i fra at det gjaldt noen av de to husene i Wales.
      Det gjør det altså ikke. I artikkelen står det iallefall under en egen overskrift hvor det snakkes om byggeteknikken med halmballer i seg selv. Et fuktighetsproblem forstår jeg som at man har vært uheldig i byggeprosessen, og at riktig gjort så er slike halmhus ikke noe spesielt utsatt for fukt.

      Torv som isolasjon får stå uendret. Jeg er ikke fagmann så jeg må forholde meg til det som opplyses på nettstedet til Naturlig Byggeri på denne linken: http://www.naturligbyggeri.no/tema/Isolasjon.html
      Her står torv nevnt som isolasjon.

      Trenden med glassfibernetting i Europa blir også utenfor mitt område å si noe om. Jeg har fått det opplyst av noen som absolutt er inne i dette med halmhusbygging. Det er også utenfor det artikkelen skal dekke å gå i detalj på noe slikt. Om det skulle være feil så er det helt greit.

      Det er interessant å få vite at man kan løse sprekkeproblematikk rundt vinduer på en annen måte med hakket halm i pussen, eller sekkelerret av hamp eller jute. Det er verdt å ta med seg. Naturbyggere vil jo foretrekke det mest naturlige, og så får man på egen hånd undersøke hvor godt det vil fungere før man setter i gang.

      Hilsen René J. Bakke

      • Hei!

        At det Word-dokumentet jeg sendte til Rolf Jacobsen i sin tid nå har blitt så fint lagt inn, var jeg ikke klar over. Lenge har det kun vært å finne som pdf. Egentlig burde jeg foreta en oppdatering. Det har også vært en annen god oversikt om naturlige isolasjonsprodukter hos Bygg og Bevar, men denne ser ut til å være borte. Synd, for her var mye utfyllende informasjon jeg ønsket å føre inn i mine dokumenter.

        Selv ble jeg overrasket over den gode lambdaen jeg har oppgitt for torv, så jeg skal dobbeltsjekke. Informasjonen jeg har oppgitt bygger på disse to bøkene:

        – Berge Bjørn, “The Ecology of Building Materials”, Architectural Press, 2009.

        – Bokalders Varis & Block Maria, ”Byggekologi. Kunskaper för ett hållbart byggande”. Svensk Byggtjänst, 2004.

        Sannsynligvis stammer informasjonen om torvisolasjon fra Berge, da han har vært opptatt av den gamle torvbyggerteknologien på Jæren, som han har skrevet en del om.

        Jeg vil uansett anbefale å studere disse to bøkene for de som ønsker å bygge seg et bygningsbiologisk hus. Boka til Berge var opprinnelig skrevet på norsk, men utgis nå kun i engelsk språkdrakt. Dette ville ikke skjedd i Sverige!

        Bygningsbiologene i Norge har forresten nettopp stiftet en forening for norske bygningsbiologer, hvor man kan få rådgivning: https://www.facebook.com/Byggbiologi-919908194686653/

  • – Her bor de helt avkoblet fra både strømnett, vann og avløp: http://www.tu.no/bygg/2015/11/21/her-bor-de-helt-avkoblet-fra-bade-stromnett-vann-og-avlop

  • Ingen setning om fuktighet er vekk. Teksten har ikke blitt endret.

    SITAT:
    “Taket av jord med grønne vekster har god isolasjonsevne (…)”

    Taket er nok for det meste laget av halm. Jordlaget er ikke der for isolasjon men for å gi mulighet til at noe grønt vokser der. Så her ser jeg at vi kan endre teksten. Ellers et par flere småfeil i teksten her og der som jeg ser at kan rettes opp i.

    Ja, kanskje vi sees en gang Max.