Nøkler til et økosamfunn

IMG_3999
Hvordan omsette økologiske visjoner og idealisme i praksis? En måned med kurs i Damanhur økosamfunn, Italia, kunne ikke bli annet enn lærerikt og minneverdig. Lite ante jeg at det skulle føre til erkjennelsen av at alle gode ting er fire. Med fire nøkler til et velfungerende økosamfunn i bagasjen, åpner nye dører seg.

Tekst og foto av Spira Svendsen, student ved Sogn Jord- og Hagebruksskule og økoaktivist, artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Pengevirke. Hun har tidligere skrevet teksten Eit økoeventyr frå røynda: Sogn Jord- og Hagebruksskule.

«Vi har snakket mye om verdier og visjoner. Nå er det tid for handling. Med fire nøkler til å videreutvikle eller etablere økosamfunn i bagasjen reiser vi hjem med stor tro på at mange dører vil åpne seg.»

Sosialt
„Menneskeheten er som en mosaikk, hvert eneste menneske bidrar med sin farge“, fastslår Macaco Tamerice. Hun står foran 14 spente deltakere i sin fargesterke, solgule kjole. Det er første dag av kurset i økosamfunnsdesign, EDE (Ecovillage Design Education). Vi har allerede blitt introdusert for den første nøkkelen: Sosialt.

„For å bygge et velfungerende samfunn må man omfavne menneskelig mangfold. Monokulturer er like destruktive i sosiale sammenhenger som i økologiske!“ Macaco har gode forutsetninger for å vite hva hun snakker om. Hun bor i et av verdens største økosamfunn på tjuende året, og hun er president i Global Ecovillage Network (GEN) Europe. EDE-kurset hun underviser er anerkjent over hele verden.

Kommunikasjonsmodeller, beslutningsmetoder, lederskap og konfliktløsning er blant de viktigste elementene vi skal lære om under denne første nøkkelen. Ikke-voldelig kommunikasjon er nokså utbredt i Norge ettersom blant annet Røde Kors holder mange kurs i det (under navnet Sjiraffkurs). Ledelses- og beslutningsmetoden sosiokrati lyder derimot mer eksotisk. Det skal vise seg å være et effektivt og harmoniserende verktøy, som kan brukes i alle typer grupperinger av mennesker, både privat, offentlig og i næringslivet. Vi får prøve en sosiokratisk beslutningsprosess i praksis, med et rollespill hvor vi er innbyggere i et økosamfunn som har problemer med svinn av høner nattestid. Engasjementet i gruppen er stort og det er tydelig uvant for de fleste å måtte holde seg til en ufravikelig struktur for diskusjonsprosessen. De aller fleste uttrykker i etterkant at de vil oppsøke mer erfaring med sosiokrati.

IMG_7686

Verdenssyn
„Italia er et katolsk land. Det var lettere å be om tilgivelse enn tillatelse“, blunker Macaco lurt. Vi står i omgivelser som mer enn inspirerer til tilgivelse. Ikke fordi de er italienske, men fordi de er underjordiske og nærmest overnaturlig vakre. Vi befinner oss i The Temples of Humankind – byggverket Damanhur er viden kjent for. Noen kaller det verdens åttende underverk.

„Utgravningene for hånd begynte for nesten 40 år siden. Det tok 16 år før myndighetene avslørte hva som foregikk. Da var allerede templet så unikt at ingen turte å rive det.“ Macaco leder kursdeltakerne gjennom et virvar av smale ganger, skjulte dører, overveldende haller og kunst på alle vegger. Vi har aldri sett noe liknende. En to timers rask omvisning leder til konklusjonen at man bør bruke minst to dager på å utforske alle detaljer. Men det er det ikke tid til. Turen i det underjordiske templet som omfavner alle de store religiøse og spirituelle retningene er en del av nøkkelen Verdenssyn, og vi har mye annet spennende vi skal rekke over.

Verdenssyn inkluderer i EDE-sammenheng koblingen mellom mennesker og natur (vi er natur), dypere bevissthet rundt egne og andres prosesser, en helhetlig tilnærming til verden og en forståelse av hvordan personlig helse påvirker planetens helse. Balanserte mennesker sørger for en balansert planet. Vi får gjøre ulike oppgaver i små og store grupper som bringer oss nærmere hverandre og naturen rundt oss.

„Vi planter et tre for hvert barn som fødes i Damanhur. Tilknytning og kjærlighet til alt levende gjør det enkelt for mennesket å ta vare på livet. Ikke bare eget liv, men også for eksempel plantenes liv.“ Det er legen Daina som forteller om det helhetlige helsesystemet Damanhurs 600 innbyggere nyter godt av. Foruten fem leger, flere psykologer, tannleger, fysioterapeuter og sykepleiere, har de tre jordmødre. Barna som fødes her får god oppfølging. Ikke bare er hele samfunnet opptatt av å tilrettelegge for mental og fysisk helse – hvor et plantebasert og økologisk kosthold har en viktig plass – Damanhur har også en egen barnehage og skole med rundt 60 elever i alderen 1–14 år. Foreldre, lærere og mentorer samarbeider om å lage et personlig program som passer hvert enkelt barns interesser, talenter og utfordringer. Skolens primære mål er å lære bort kunsten å lære, og kreativitet er høyt skattet. Det er mange prosjekter på tvers av alderstrinn og et gjennomgående fokus på samfunnsnyttige initiativer.”

IMG_7693

Økonomi
Neste nøkkel til et velfungerende økosamfunn er Økonomi. Deltakerne på kurset har en svært variert bakgrunn, og flere har utdannelse innen dette feltet. Andre er studenter, kunstnere, lærere og journalister. Over flere dager skal vi lære om problemer knyttet til dagens økonomiske system og om hvordan for eksempel komplementære valutaer kan være et kjærkomment tilskudd.

„En komplementær valuta er et alternativ til penger som byttemiddel. Formålet er å koble udekkete behov med ellers ubrukte ressurser“, forklarer Lemming. Han har doktorgrad i økonomi og har jobbet med Damanhurs komplementære valuta, Credito, i mange år. Mentaliteten rundt penger er også viktig å utvikle. Som ny innbygger i Damanhur gir man alle inntekter fra seg til samfunnet de første to årene og får månedlig utbetalt den summen man trenger i følge et nøye utarbeidet personlig budsjett, opplyser Lemming. Dette er dels fordi man ønsker å la nye innbyggere utvikle en forståelse av Damanhurs historie – for det var slik samfunnet var økonomisk strukturert de første årene – og dels fordi man ønsker å stimulere til utvikling av en ny eie-mentalitet.

„Etter noen uker eller måneder var det ikke lenger ‘min bil’ jeg kjørte. Da var den blitt ‘bilen jeg kjører’, og det er den fortsatt”, smiler Lemming. Han forteller også om hvordan de flere ganger har forsøkt å starte en egen bank, men så langt har måttet gi opp grunnet motstand fra myndigheter og andre banker. For de av oss som synes dagens økonomiske system er uetisk og uholdbart, men lett kjedes eller forvirres av faget økonomi, blir det etter hvert klart at Lemming har et poeng: Det lønner seg med solid kunnskap om det man ønsker å endre. Da er det lettere å argumentere for troverdige alternativer. Og her var det ikke bare grønn økonomi vi skulle lære om, men også blå og ikke minst sirkulær – som til slutt fikk det til å gå rundt for meg som er mindre økonomisk anlagt. Heldigvis ligger hele pensum på nettet!

IMG_3994

Økologi
Den fjerde og siste nøkkelen til et økosamfunn er, kanskje ikke så overraskende, Økologi. Vi bruker god tid på dette emnet og lærer blant annet om vannrensesystemer, fornybar energi, naturlige byggemetoder og bærekraftig matproduksjon. En gjennomgående tråd er fokuset på design og permakultur. Nicola, som står for mesteparten av undervisningen mot slutten av kurset, har bygget opp et sted som driver med det han kaller CSP (Community Supported Permaculture). Han har altså videreutviklet det mer kjente CSA (Community Supported Agriculture), gjerne kalt andelslandbruk i Norge. Vi har flere praksisøkter på den lille gården hans, som har kapasitet til å forsyne rundt 40 mennesker med nærmest optimalt produsert mat. Alt dyrkes selvsagt økologisk og med minimal energibruk. Det meste er bygget av gjenstander andre har kastet, inkludert markfarmen, som forsyner vaktlene med proteiner, og Nicola minner mest av alt om en grønn Reodor Felgen.

„Vi produserer omtrent 60 % av maten vi spiser selv, og i tillegg bytter vi til oss mat fra andre i området“, forteller Nicola mens han svinser mellom valnøttrær, frittgående fjørfe, biokulltønner og halmhus. Kona hans Noemi er arkitekt, og de bygget det lille huset selv for tre år siden. Nå har Noemi tegnet et nytt og større halmhus, som de også skal bygge selv. På sikt er det meningen at dagens bolig skal fungere som vertshus for WWOOFere, frivillige som kommer for å jobbe og lære. Ettersom de begge to fremstår som uuttømmelige kilder til kunnskap, erfaring og ideer, må dette være et drømmested for læring!

Inti, mannen til Macaco som arrangerer kurset, er også arkitekt. Han lærer oss at det er mange ulike måter å bygge med halm på, og at halmballer som skal brukes til konstruksjon bør komprimeres mye mer enn halmballer som går til dyrefôr. Når halmen er kraftig komprimert, er det minimalt med oksygen i veggene, og materialet blir svært brannsikkert. I tillegg skal leirelaget man dekker halmen med kunne motstå åpen ild i 90 minutter. Andre fordeler med halmhus er at de er motstandsdyktige mot alt fra fukt og mugg til jordskjelv og insektangrep. Inti har vært med på å bygge flere etasjer høye halmhus og ett på hele 500 kvadratmeter.

„Man lagrer masse CO2 fra atmosfæren når man bygger med halmballer, og materialene er billige, stabile og biologisk nedbrytbare. Men man må vite hva man gjør. Det må for eksempel ikke komme fukt inn i halmen under byggingen. Da mugner den“, advarer han.

Til alles store glede skal vi få delta i praksis på Intis nyeste halmprosjekt – nemlig et påbygg på huset han og Macaco bor i. Alle delene av huset, unntatt vinduene, kommer fra området innenfor en radius på 17 km. Veggene innendørs er hvitmalte, takket være en blanding av vann, hvetemel, kalk og linfrøolje. Etter nesten fire uker med store mengder lærdom, personlig utvikling og nye vennskap er det godt å få et skikkelig fysisk avbrekk med røring i gjørmete leire, baksing med halmballer og saging av rammeverk.

Vi har snakket mye om verdier og visjoner. Nå er det tid for handling. Med fire nøkler til å videreutvikle eller etablere økosamfunn i bagasjen reiser vi hjem med stor tro på at mange dører vil åpne seg. Dører til både personlige og samfunnsnyttige prosjekter – gjerne i kombinasjon – og helst i samarbeid med andre. Er det en ting vi har lært etter fire intense uker i vårt minisamfunn innenfor det større samfunnet Damanhur, er det at flere hoder tenker bedre enn ett og at resultatet av samarbeid er større enn summen av de som deltar. Eller med enklere ord: Mennesker trenger mennesker. For som Inti sa helt avslutningsvis:

„Det er ikke planeten vi må redde, den vil alltids skape en ny økologisk likevekt og redde seg selv. Det er menneskeheten vi må redde.“

 

Damanhur:

  • Spirituelt økosamfunn grunnlagt i 1975 av en gruppe mennesker med italieneren Oberto Airaudi, kalt Falco, i spissen. Lokalisert nær Ivrea, omtrent 100 km vest for Milano, Italia. Innbyggerne bor i et område med en radius på 15 km.
  • Et av verdens største økosamfunn med 600 innbyggere og ytterligere 400 tilknyttet, fra mange ulike nasjoner. Det finnes undervisningstilbud for både barn og voksne, eget helsesystem og en komplementær valuta. Rundt 40 % av maten kommer fra økologisk selvforsyning.
  • Kjent for sitt unike, underjordiske bygg The Temples of Humankind – ofte kalt verdens åttende underverk.
  • Damanhur tilbyr alt fra noen timers omvisninger til tre måneders innføringsprogram.

Ecovillage Design Education (EDE)

  • EDE er et 125 timers kurs i økosamfunnsdesign som jevnlig arrangeres i over 30 land på seks kontinenter. Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppeoppgaver, ekskursjoner og praktiske økter. Kurset favner bredt og egner seg for alle som vil lære om bærekraftig design av hus, hage, organisasjon eller samfunn.
  • Pensum er utviklet av Gaia Education, som ble stiftet i 1998 av de mest erfarne økosamfunnslærerne i Global Ecovillage Network (GEN). Kurset baseres på et bærekraftshjul bestående av fire nøkler, som hver er delt opp i fem undertemaer. De fire nøklene er: Sosialt, Verdenssyn, Økonomi og Økologi.
  • Kurskalender, hele pensum og en rekke andre ressurser ligger på nettsiden til Gaia Education.

Nettressurser i kronologisk rekkefølge:

  • Damanhur økosamfunn
  • Ikke-voldelig kommunikasjon
  • Sosiokrati
  • The Temples of Humankind
  • Komplementære valutaer
  • Blå økonomi
  • Sirkulær økonomi
  • Permakultur
  • Norsk Jord- og Halmbyggeforening
  • Norske Økosamfunns Forening
  • Global Ecovillage Network: www.gen.ecovillage.org

 

Relatert

Forbi føydalsamfunnet
Vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv
Å skape byggverk som er på parti med livet
David Bollier og gjenreisingen av allmenningene
Modeller for et post-kapitalistisk scenario?
Inngruppe som paradigmeskifte – en samtale med Terje Bongard
Fra massesamfunn til stammesamfunn? Terje Bongard hos NRKs Verdibørsen