Hipp hurra for skogen!

skarpaas_urskog

Av Martin Eggen, bosatt  i Lofoten. Han har vært opptatt av naturvern de siste 25 årene, en interesse ikke minst skapt gjennom studier av naturen rundt seg gjennom stor ornitologisk aktivitet.

Fornybare næringer er populære som aldri før – vi har tross alt en overhengende klimakrise å håndtere. En av næringene som kjenner sin besøkelsestid er skognæringen og regjeringen. Skogen er en viktig ressurs, og i motsetning til fossile ressurser er den evigvarende dersom vi forvalter den rett. God forvaltning krever blant annet at vi tar ut mindre ressurser enn det som vokser til.

Skognæringen er en del av det som kalles ”bioøkonomien”. Bioøkonomien skal ta oss ut av den fossile tidsalderen. Næringskåte politikere og skognæringen melder at vi har tre ganger så mye skog som i 1925. Dette høres forlokkende ut, her må det subsidieres og satses; bygges skogsbilveier og investeres i maskiner som kan hanskes med denne tilveksten!

I 1925 var norsk skog, målt i tømmer, på et historisk bunn-nivå. Bekymring for denne viktige ressursen for Norge var stor, slik at skogtelling og massive plantingstiltak ble iverksatt. Det er tilveksten fra denne skogreisningstida som nå vokser kraftig, samtidig som kulturlandskap og jordbruksarealer vokser til med naturlig skog. Problemet er at mens tilveksten skjer i ungskogen, skjer hogsten fremdeles i gammelskogen. Og det er gammelskogen som er viktigst både for truede arter og karbonlagring. Norsk institutt for skog og landskap melder at kun 1,5 % av skogen vår er eldre enn 160 år, det er skremmende lite. Gran kan bli mellom 400 og 600 år gamle og furu over 800 år. 50% truede arter er tilknyttet gammel skog, og leiker med storfugl, en gang et vanlig fenomen, blir stadig mer fåtallig.

Skjønt, er det riktig at vi nå har tre ganger så mye skog? Nei, det som er sannheten er at kubikkmeter tømmer er tredoblet på disse årene. Trærne står tettere, og de er høyreiste – som et kull konfirmanter med fremtidstro. Dersom vi lar mer av skogen få stå til fullvoksen alder, til glede for mennesker, friluftsliv og alle arter som er avhengig av gammel skog, vil vi får en åpen skog med flere generasjoner trær i skjønn harmoni. Dette i stor kontrast til dagens plantasje- og en-generasjonsskog, som preget vårt landskapsbilde og biologisk mangfold.

Liljekonvall i edelløvskog_Lauglolia

Man skal være forsiktig med å omdefinere skogen, vår felles naturarv, til et produksjonsområde – slik skognæringen og en del politikere nå gjør. På samme måte skal vi som er opptatt av andre verdier enn energien som kan forbrukes av skogen, være forsiktig med å proklamere at skog er de områdene som har fått stå upåvirket. Sannheten er at det er mange naturverdier også i skogsareal med hogst, men det krever at næringen forvalter ressursene de rår over på en langt bedre måte enn i dag. Dersom vi skal få livskraftige skoger må arealforvaltningen og metodene skogbruket benytter seg av bli vesentlig bedre.

Men mer vern av skog er nødvendig, ikke kutt slik regjeringen legger opp til. Norge har så lite gammel skog at vi er nødt til å restaurere skog for å øke vernet til 10 prosent. Derfor haster det at regjeringen med Tine Sundtoft i spissen øker skogvernbudsjettet kraftig, slik at våre siste gammelskoger kan vernes som naturreservat.  Dette før landbruksminister Sylvi Listhaug har subsidiert skogsbilveier og hogst inn i de samme områdene. Norge har kun vernet 2,5 % av den produktive skogen og må øke skogvernet til minimum 10 prosent innen 2020 for å oppfylle internasjonale forpliktelser og bevare de utrydningstruede artene.

Til slutt minner jeg på at dersom vi hadde avvirket all skogen i Norge (915 millioner kubikkmeter tømmer), ville dette i energimengde bare utgjøre 240 dagers produksjon av norsk petroleum. Det skal mye til å erstatte ufattelig energirik olje og gass, dannet av store mengder plantemateriale gjennom millioner av år. Jorden har ikke nok ”bioøkonomi” til at forbruket av energi kan matche den fossile næringen. Det er det vannvittige forbruket vårt som må kuttes dersom vi skal hanskes med klimakrisen og bortfall av natur, arter og friområder. Ikke trær.

Foto: Kjell Brevik

 

Relatert

Håp for gammelskogen?

Hellige trær, fordømte grantrær og Granbane

Tusenårstreet – en film om Mollestadeika

The Tree of Life – En film om Gud, menneske og natur

Ett år i toppen av et tre – Miranda Gibson skogvokteren

Billige møbler koster – IKEA raserer urskogen i russisk Karelen

Står norsk natur uten lovbeskyttelse?

Et skråblikk på arealforvaltning

Fri natur og forutsetningene for vårt folkekjære friluftsliv

  • Karin Leonhardsen

    Tusen takk for ditt viktige innspill. Særlig gammelskogen i Norge er ekstremt utsatt. Ikke minst pga av alle planene om vindkraftutbygging som nå går som en farsott over landet. Basert på subsidier i form av el-sertifikater og forslag om skatteletter legger regjeringen nå til rette for utbygginger på anslagsvis 24 milliarder de nærmeste årene. Vi kan alle tenke oss hvilke spor dette vil sette i norsk natur!

  • Martin Eggen

    Takk Karin, gode ord.
    Ja, naturødeleggelse subsidieres tung i Norge. Hogst i ulent terreng, vindkraftverk, skogsbilveier, vannkraftutbygginger, skogplanting.
    For det det er verdt i et positivt perspektiv: vindkraftverk er så vannvittig dyrt, at 24 milliarder holder “kun” til cirka 24 kraftverk a 30 tubiner.
    Lokale forhold og prisutvikling spiller selvsagt inn, dette amatørmessige anslaget mitt baserer jeg på Høg-Jæren Vindkrafverk, der staten var inne med halvparten av utgiftene, rundt 550 millioner mener jeg det var.
    Vi lever sannelig i “ulvetider”, og den politiske agendaen går kun i en retning: å skape “grønne” (les: mer rådrift på naturgrunnlaget) næringer, dette kommer sålangt kun i tillegg til full pupp på mer mer tradisjonell naturskadelige aktiviteter som petroleumsutvinning, mineralutvinning og oppdrattsanlegg i åpne anlegg.

  • qwer qwer

    Var skogmengden (m3) i 1925 lav fordi norsk eksport av tømmer i tiårene før, var høy?