En godsterminal er et stedstap

Loddgarden og Melhus kirke

I sagabygda Melhus i Sør-Trøndelag – Asbjørn av Medalhus’ og Einar Tambarskjelves landskap – møter Samferdselsdepartementet kraftig folkelig motstand mot de storstilte planene om etablering av en godsterminal på Søberg med alle de irreversible ødeleggelser dette vil medføre for kulturlandskap, sjølforsyning, vilt og folkehelse. Alliansen «Ja til Sagabygda – Nei til godsterminal i Melhus» har vokst seg stadig sterkere, etter hvert som innbyggerne har innsett hvilke verdier som står på spill. Les mer og støtt initiativet på Vern Melhus (se her) og det offentlige Facebook-samfunnet Nei til godsterminal i Melhus (se her)

Av Ola Storrø, melhusbygg og førsteamanuensis ved Institutt for Samfunnsmedisin, Medisinsk fakultet ved NTNU

Stedsopplevelsen er en bestandig og varig del av vår bevissthet og identitet. Når stedets karakter forringes, når det mister sin egenart, opplever vi smerte. Stedstap utgjør en trussel mot identiteten, både til stedet og til menneskene.

Samferdselsdepartementet har besluttet at plasseringen av et nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen skal utredes. Departementet har så langt bestemt at det blir en såkalt «delt løsning» med havn i Orkanger og godsterminal sør for Trondheim. Og nå går denne prosessen inn i sin avgjørende fase. Jernbaneverket har i løpet av 2014 oppdraget med å utrede om Torgård i Trondheim eller Søberg i Melhus er det mest egnede alternativ alle forhold tatt i betraktning.

I denne utredningen er både positive og negative konsekvenser viktige. Så langt foreligger det en konseptvalgutredning (KVU) og en revisjon som ble lagt til grunn for Samferdselsdepartementets beslutning om at det endelige valget skulle stå mellom Torgård og Søberg. En rekke forhold var imidlertid ikke utredet i den KVU som foreligger, så som grunnforhold, støybelastning, omfanget av tilleggsareal som kreves, veier, løsmassetunnel, utslipp fra trailertrafikk til og fra terminalene, mulighetene for en gradvis utbygging, eventuell tunnel gjennom Vassfjellet i Melhus og mer.

Framtida er lokal

Lokalpolitikerne er tilsynelatende svært lite engasjerte i denne prosessen. De synes i alle fall ikke i den pågående debatten. Det kan man bare undres over. Befolkningen er det derimot annerledes med. I Melhus har over 2500 innbyggere i det berørte området i nedre Melhus skrevet under på en protest mot å få en godsterminal i sitt umiddelbare nærområde. Grunnen til en slik protest er at godsterminalen betyr en varig ødeleggelse av det bomiljø og det kulturlandskap som er de aller viktigste grunnene til at de bor og trives der.

Melhus har en identitet og attraktivitet som er uløselig knyttet til det landlige, til jordbrukslandskapet, Gaula, åsene, fjella og naturen som definerer dette stedet. De som bor her og de som kommer hit som innflyttere sier at det er det å bo på landet, lufta, lyset, roen og miljøet som er den viktigste grunnen til at de flytter hit.

Stedet bestemmer vår måte å være på, det bidrar til å gi mening, er en grunnstein i vår identitet. Menneskelig identitet forutsetter stedets identitet, stedene må være slik at de byr på varige og stabile muligheter for identifikasjon.

En fersk undersøkelse fra DNB eiendom viser at nordmenns vilje til å pendle er litt større enn for et år siden, og at de er villige til å reise inntil 45 min. for å få råd til å bo utenfor byen med hus og hage.  De store pendlerkommunene Malvik, Melhus og Klæbu er spesielt attraktive fordi de ligger innenfor 30-minuttersgrensen.

Attraktiviteten er den viktigste ressursen disse kommunene har, og de må bevare sin identitet som et sted på landet med alt det positive det innebærer. Trivselsfaktoren knyttet til dette representerer sentrale menneskelige verdier, med sammensveisede bomiljø og god infrastruktur.

Mot Gaulosen

Etablering av en tungindustriell aktivitet med og omkring en svært arealkrevende godsterminal like sør for Melhus sentrum med en i tillegg enorm tungtrafikktrafikk til og fra terminalen dag og natt, vil for all framtid ødelegge det som er bygdas særpreg og karakter, merkevaren Melhus. Da står vi overfor et stedstap.

Stedsopplevelsen er en bestandig og varig del av vår bevissthet og identitet. Når stedets karakter forringes, når det mister sin egenart, opplever vi smerte. Stedstap utgjør en trussel mot identiteten, både til stedet og til menneskene. Stedet bestemmer vår måte å være på, det bidrar til å gi mening, er en grunnstein i vår identitet. Menneskelig identitet forutsetter stedets identitet, stedene må være slik at de byr på varige og stabile muligheter for identifikasjon.

I bunn og grunn handler dette om mye mer enn transportløsninger og mulige økonomiske gevinster. Det handler om respekt og ansvar for nåværende og fremtidige slekters livsbetingelser, deres fysiske, psykiske og sosiale helse. Derfor sier befolkningen i nedre Melhus et tydelig nei til en framtidig godsterminal.

Foto: Kjell Brevik, redaksjonsmedlem Kulturverk

 

Relatert

Hvem eier landskapet?

David Bollier og gjenreisingen av allmenningene

Hav og fjell: Norsk identitet

Riddernes seier over vindturbinene – Kamp mot vindmøller er ikke alltid forgjeves

Kampen mot monstermastene i Hardanger har blitt film

Naturvern er som fred

Lofoten, vår kronjuvel

  • Takk for denne artikkelen, Ola Storrø. I tillegg er du verdens beste fastlege.