Makten over maten

meatsell

Vår næring har gjennomgått en metamorfose de siste femti årene. Det som en gang var rent kyllingkjøtt, ser ut til å inneholde alarmerende mengder medisinsk avfall.

Av Emma Gerritsen, skribent, vandrer, observatør, europeer, tidligere samfunnsredaktør i Samviten

Stadig flere ønsker å ta tak i noe av årsaken til allergiutbrudd og sykdom som skyldes matkvaliteten. Stadig flere ønsker å vite hvor maten kommer fra og hva den har vært gjennom. Stadig flere krydrer hverdagen med egendyrkede urter og spirer.

Nylig publiserte Nationen en artikkel om at 32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikken var smittet med den antibiotikaresistente bakterien Extended Spectrum Betalactamase (ESBL) i 2012. Året før var det 43 prosent, og antibiotika brukes intensivt i blant annet oppdrettsnæringen for å fremme dyrenes vekst.

 

Mest mulig for minst mulig penger

Matproduksjonen i dag handler i stor grad om effektivitet, mengde og lave kostnader, der det øverste målet er å tjene så mye som mulig penger. I Norge er dagligvarehandelen sterkt konsentrert og fire dagligvarekjeder kontrollerer 99 prosent av markedet. Pengestrømmen og avgjørelsen om hva som skal være i butikkhyllene tas i realiteten av en håndfull personer. Disse personene tilhører det øverste sjiktet av Norges rikeste menn.

Trolig er strategien å skape et størst mulig marked gjennom å selge mest mulig av veldig lite. Det fører igjen til at kyllingen inneholder medisinsk avfall eller må nøye seg med et burareal på størrelse med et A4 ark. Dessuten blir maten vi spiser tilsatt aromaer, fargestoffer, konserveringsmidler og et helt spekter av e-stoffer. Også grensen for hva som er lov av sprøytemidler utvides stadig, nettopp på grunn av skadedyrenes resistens. Hensikten er å få produktet til å se ut som noe annet enn det den er. Hvilket fører til kunstig mat som går på bekostning av natur og kultur.

IT_HL

Vi høster det vi sår

Prosessen starter ofte allerede i så-fasen, og genmodifiserte produkter har siden 1990-tallet fått store markedsandeler og økonomisk betydning. Hurtigvoksende og sprøytemiddelresistente planter, som er blant egenskapene til genmodifiserte planter, er pr. dags dato fortsatt forbudt i Europa. Men dette er dominerende trekk hos soya-, mais-, raps- og bomullsproduksjonen i andre deler av verden, blant annet i USA. I 2010 var 80 prosent av all soya som ble produsert i verden genmodifisert.

Det enorme amerikanskbaserte konsernet Monsanto er blant selskapene som har tatt patent på sine frø. Selskapet fører en aggressiv retorikk mot både bønder og markedet for å få solgt deres produkter. Argumentene om å måtte kunne brødfø 10 milliarder mennesker innen 2050 tar kaken. For det kan vi allerede. Til tross for at godt over 800 millioner mennesker sulter i dag, produserer vi nok mat til å brødfø den anslåtte verdensbefolkningen i 2050. Problemet er bare at mellom 30 og 50 prosent av all mat havner i søppelkassen.

 

Sluttsummen på kassalappen

Vi må betale dyrt for matindustriens utvikling som fører til mest mulig økonomisk gevinst for oligarkene. Altså et fåmannsvelde av matkonger der noen håndfulle aktører regjerer. For å hindre at avlinger går tapt blir planter dynket i plantevernsmidler som beskytter mot skadedyr. Av den grunn trenger planten i mindre grad å bygge  opp et eget immunforsvar, og som konsekvens inneholder en sprøytet appelsin 40 prosent mindre c-vitaminer enn en økologisk appelsin. C-vitaminer er fruktens immunforsvar, og da er det kanskje ikke rart av vitaminmangel er så utbredt i befolkningen i dag.

Ikke bare vi må betale dyrt, men også naturen. Den kjemiske sprøytemiddelbruken går ikke bare utover skadedyrene, men også resten av det biologiske mangfoldet. Og ikke minst jordsmonnet og grunnvannet.

Arcimboldo

Etterspørsel fra matindustrien fører i tillegg til at diversiteten av sorter forsvinner når bønder går over til å dyrke noen få sorter de kan tjene penger på. I dag baseres matproduksjonen på rundt 100 arter, og av disse står mais, hvete og ris for drøyt 60 prosent av all matproduksjon.

Dette gjør jordbruket enormt sårbart, noe potetepidemien i Irland på 1800-tallet illustrerte. En hel nasjon sultet, nettopp fordi de kun dyrket én potetsort, som igjen ble rammet av sykdom.

Tanken på god, ren og rettferdig mat er derimot ikke hverdagskost for flertallet. Det er opp til hver enkelt å ta ansvar og velge å bli medprodusent ved å stille spørsmål og krav ved maten vi har på tallerkenen. Det er opp til hver enkelt å ville vite, for så å handle ut fra det.

Gladlaksen og heldiggrisen

For å konkretisere ytterligere kan vi vende tilbake til velferdssamfunnet Norge, hvor gladlaksen forlengst har blitt et unntak. Norge er blant de største eksportørene og konsumentene av laks i verden i dag, og oppdrettsnæringen blomstrer. En gjennomsnittlig nordmann spiser 8 kg laks hvert år, hvorav størsteparten er oppdrettslaks.

Vi har lært at den feite fisken er en gullgruve av omega-3- fettsyrer. Markedet vil få oss til å fortsette å tro på det, og vi tar det som god fisk. Det er essensielt å stille spørsmål ved dette. For som vi alle vet, spiser ikke laksen skalldyr lengre. Skalldyr er det som får kjøttet til å bli rosa. Ei heller svømmer laksen mot den strie strømmen for å legge egg samme sted den selv ble vekket til live.

I dag er oppdrettslaksen bare feit, bokstavelig talt. Den svømmer rundt i trange nett, blir fôret med soya fra Brasil og lider av lakselus som blir bekjempet med enorme mengder kjemikalier som har vist seg skadelige ikke bare for fisken, men og miljøet omkring (les artikkel hos Miljøstatus). Antibiotika benyttes i tillegg mot bakterisykdommen kaldtvannsvibriose.  Matingen er så kraftig at den må på diett i  14 dager før slaktningstid for å kvitte seg med overskuddet. Utsagnet “man blir det man spiser” gjelder også for laksen. Konsentrasjonen av omega-3 synker, mens spor etter skadelige miljøgifter stiger. Laksen er kanskje blitt gunstig for lommeboken, men ikke for vår helse.

Alexander_Adriaenssen_-_Still-Life_with_Fish

Ta ansvar som medprodusent

Den dagen mat ble en del av det kapitalistiske systemet, ble den målt i kroner og ører. Det har gått kraftig utover biodiversitet, dyrevelferd og vår egen helse. Matindustriens knivkamp provoserer og bekymrer, men det inspirerer også til forandring.

Til tross for at mye kunnskap i vitenskapssamfunnet er blitt låst i et skap, og mange av fremtidens avgjørelser tas bak lukkede dører, vokser bevisstheten i befolkningen. Stadig flere ønsker å ta tak i noe av årsaken til allergiutbrudd og sykdom som skyldes matkvaliteten. Stadig flere ønsker å vite hvor maten kommer fra og hva den har vært gjennom. Stadig flere krydrer hverdagen med egendyrkede urter og spirer.

Som konsekvens opprettes mat- kooperativer, urbane hageprosjekter popper opp, ulike organisasjoner setter tema på dagsorden, og omsetningen av økologiske varer har steget med 31 prosent det siste halvåret.

Tanken på god, ren og rettferdig mat er derimot ikke hverdagskost for flertallet. Det er opp til hver enkelt å ta ansvar og velge å bli medprodusent ved å stille spørsmål og krav ved maten vi har på tallerkenen. Det er opp til hver enkelt å ville vite, for så å handle ut fra det. Først da kan man si god appetitt med oppriktighet.

 

Relatert

Vermont og kampen mot GMO

Kampen mot palmeoljen er på langt nær over

Sunn mat henger sammen med kultur og tradisjon

Essay: Fremtiden tilhører gourmeten

Unge matspirer skaper liv og røre – Slow Food Youth Network

The Slow Movement – Langsomhetens filosofi

Reisebrev fra Europas midte: Verden gjennom nåløyet

“Permakultur er løsningen på alt!”

Trenger vi matproduksjon i Norge?

Dagros og Soyaimporten

Oppdrettslaks verre enn sitt dårlige rykte – forskere slår alarm

Fiskeoppdrett – en økologisk katastrofe

  • Takk for en fin og velklingende artikkel!

    Her er en ny film som sikkert kan inspirere videre: – Inspiring New Film, “Voices of Transition,” on the Agriculture That We Need: http://www.bollier.org/blog/inspiring-new-film-%E2%80%9Cvoices-transition%E2%80%9D-agriculture-we-need

    En inspirasjon er også Berit Nordstrands informative kostholdsforedrag: http://tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen/MDFP17003212/22-12-2012

  • rollo

    “Vi har lært at den feite fisken er en gullgruve av omega-3- fettsyrer. Markedet vil få oss til å fortsette å tro på det, og vi tar det som god fisk.”

    Nå er det sant at andel marine fettsyrer går ned på grunn av at en går mer og mer over på en plantebasert kost, men fettsyreprofilen er fortsatt fordelaktig med tanke på å få en bedre 3/6-balanse. Hovedgrunnen til dette er press fra miljøgrupper ang. forvaltning av havressurser og konkurranse med helsekostbransjen om marin omega-3. Men det er et faktum at laksen alikevel kan syntetisere en liten del egen marin omega-3 fra plante-omega-3, og da kan man argumentere med at det er bedre å spise laks enn å ta helsekost.

    “For som vi alle vet, spiser ikke laksen skalldyr lengre.”

    Det er sant, den spiser astaxantin, stoffet som også finnes i reke og gjør villaks rød i kjøttet. Dette er veldig kostbart og oppdrettere bruker det restriktivt og følger innfarging av filet nøye. Det er dog veldig bra for helsen, blant annet som antioksidant, og gis i større mengder til stamfisk for å sikre god rognkvalitet.

    Her er andre positive effekter av astaxantin nevnt:

    http://forskning.no/havforskning-forebyggende-helse/2008/07/lakserosa-en-sunn-farge

    “…og lider av lakselus som blir bekjempet med enorme mengder antibiotika.”

    Antibiotika brukes vel så og si ikke lenger ettersom man for flere år siden fikk kontroll på bakterieinfeksjoner gjennom vaksinering. Antibiotika brukes forøvrig ikke mot lakselus.

    http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/lakselusmiddelforbruket_okte_ogsaa_i_2013.12980

    “Antibiotikabruken i norsk oppdrett er svært lavt. Totalt ble det brukt 972 kilo i fjor på en produksjonen av oppdrettsfisk er over en million tonn.”

    “Matingen er så kraftig at den må på diett i 14 dager før slaktningstid for å kvitte seg med overskuddet.”

    Laksen faster normalt 7-10 dager før slakt avhengig av årstid og temperatur. Hovedhensikten er å få ned stoffskiftet og stress. Derfor faster også fisk før ulike behandlinger.

    Før slakt er det også en fordel å få tømt tarmen, og med fasting unngår man “gaping”, noe som kan føre til problemer på slakteriet og reklamasjoner blant kunder.

    • En misvisende kommentar, flere har allerede påpeket at det økte innholdet av av Omega 6 grunnet det vegetabilske innholdet i oppdrettsfisken er alt annet enn sunn. At villfisken og er forurenset gjør ikke en naturfiendtlig næring som oppdrett til noe bedre alterantiv. En næring som er avhengig av import av for, ikke minst soya fra områder med hardt pressede landbruk. Nå har man i tillegg åpnet enda tydeligere for GMO i Norge (i blant annet for) så får vi se hva oppdrettsnæringen gjør med det. Uansett er fokuset feil, oppdrettsnæringen forsøpler norsk kystnatur og ikke minst ødelegger den villfiskbestanden både gjennoms sykdom og at den har utviklet dårlige trekk som siden tas opp i villfiskbestanden ved rømning. For de som lurer på hvrodan havnaturen og det marine livet forsøples, er det bare å ta en titt på havbunnen før et oppdrettsannlegg har blitt etablert og i etterkant, det er som å en flytende søppelplass med kloakk etableres utenfor kysten.

      Det uetiske å stime sammen fisk slik for et begredelig liv, burde og få naturvenner til å tenke; fisken er faktisk liv, den har sitt vesen og den har sin naturlige rytme hvor den leggr ut på lange ferder, det innebærer ikke å være innestengt i overfylte merder. Denne repsektløse behandlingen skyldes kun at mennsker flest har skjøvet naturen og ansvaret for den til siden og velger å se bort for å kunne spise billigst mulig, enda de ikke orker å se prosessene bak den maten de stapper i seg i øynene, som kylling.

      Det eneste “gode” argument for oppdrettsnæringen er profitt/billig mat på bekostning av villfiskbestanden og en ren kystantur. Å støtte denne næringen er uansvarlig, og det er å håpe at motstanden mot dette søppelproduktet øker i årene som kommer. Vi skal ihvertfall gjøre vårt for å opplyse om dette, og har stor tro på at folk etterhvert vil våkne og velge mat fremfor marine avfallsprodukter.

      • rollo

        Kommentaren ble tvunget frem da artikkelforfatter kom med flere feilaktige påstander, f.eks. om antibiotika, ergo så er det jo selve artikkelen som er misvisende!

        Nå får dere omega-6 til å fremstå som usunn, men dette er en essensiell fettsyre. Det er ratioen mellom omega-3 og omega-6 som er viktig. I vestlige land er som regel andelen omega-6 alt for stor.

        http://nifes.no/forskningstema/sjomat-og-helse/omega-3-og-omega-6-i-kostholdet/

        “Det anbefalte forholdstallet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kostholdet er 5:1. Vi bør altså ikke spise mer enn 5 ganger så mye omega-6 som omega-3. Forholdstallet mellom omega-6 og omega-3 blant enkelte befolkningsgrupper med et vestlig kosthold, kan være så høyt som 10:1 eller kanskje 20:1.”

        Oppdrettslaks bidrar fortsatt til en bedre balanse:

        http://nifes.no/bor-begrense-bruken-av-omega-6/

        “Dagens oppdrettslaks inneholder mye mer marint omega-3 enn omega-6, og laksen vil derfor bidra til å skyve forholdet mellom disse fettsyrene i riktig retning. Men nivåene av omega-6 i fisk er avhengig av hva man fôrer fisken med. I helkjedeforsøket var soyaoljefôret laks den eneste som inneholdt mer omega-6 enn marint omega-3.”

        Nå mener jeg bildet av at oppdrettsnæringen skal kunne vokse så voldsomt i fremtiden ikke tar hensyn til restriksjonene når det gjelder fôr, spesielt marine fettsyrer.

        “For de som lurer på hvrodan havnaturen og det marine livet forsøples, er det bare å ta en titt på havbunnen før et oppdrettsannlegg har blitt etablert og i etterkant, det er som å en flytende søppelplass med kloakk etableres utenfor kysten.”

        Det er helt spesielt med slike forhold som dere tegner her. Uavhengige selskap foretar regelmessige miljøprøver minimum hvert 2. år (kommer an på miljøtilstand). Forholdene dere beskriver er så kalt “tilstand 4” og da vil Fylkesmannen ikke godkjenne nye utsett på lokaliteten. I hovedsak er miljøtilstanden under lokalitetene “veldig god”.

        http://www.fiskeridir.no/akvakultur/aktuelt/2013/0213/god-miljoetilstand-under-oppdrettsanlegga

        “Han bygger dette på at Fiskeridirektoratet si miljøovervaking under anlegga (MOM-B-undersøkingar) syner den same gode tendensen i 2012 som i 2011: I 2012 hadde 93 prosent av anlegga «god» eller «veldig god» miljøtilstand under anlegga.”

        “Havforskingsinstituttet si risikovurdering av norsk fiskeoppdrett for 2012 stadfestar inntrykket av at dagens produksjonsvolum generelt ikkje medfører risiko for lokal og regional overbelastning på grunn av utslepp av organisk stoff og næringssalt.”

        • Hei, vi er veldig klar over at omega-6 er en essensiell fettsyre, men som vi skrev her i kommentarfeltet:

          “I tillegg er sammensetningen og forholdet Omega 6 – Omega 3, dårligere
          grunnet det økte vegetabilske foret, og for mye Omega 6 har veldig
          skadelige virkninger på menneskest helse, her en liten rapport:

          http://nifes.no/bor-begrense-bruken-av-omega-6/

          Når oppdrettsfisken får stadig mer vegetabilsk for (verst ut kommer soya) og dermed mer omega-6, så påvirker det den daglige balansen melleom fettsyrene omega-6 og omega-3, hvor nordmenn allerede får i seg alt for mye av omega-6. Holder man seg til villfisk (og da særlig den mindre fete, slik unngår man de verste miljøgiftene som finnes både i villfisk og oppdrettsfisk) vil man få en bedre balanse mellom disse:

          http://forskning.no/fisk-oppdrett-mat-overvekt/2014/04/laks-bor-unnga-mye-soyaolje

          Advarselen kommer nettopp derfor, fordi selv om oppdrettsfisken er innen “akseptable nivåer” så medfører denne vegetabilske foringen et stadig større inntak av omega-6, som bl.a. kan medføre diabetes og andre kroniske livsforkortende sykdommer:

          http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Feilernart-laks-kan-gi-okt-risiko-for-diabetes-7145251.html

          Hva Fylkesmannen eller fiskeridirektoratet godkjenner, har lite med neturvern å gjøre og ligner i holdning veldig på det som godkjennes av veibygging og utbygging i Norge, i den forstand at selv om veidirektorat, miljødirektorat og naturforvaltning mener at et større veiprosjekt er “forsvarlig”, så er likefullt disse utbyggingsprosjektene store inngrep som endrer naturområder for all tid. Endringen er i realiteten en ødeleggelse.

          Og når det gjelder oppdrettsanlegg, er det bare å se på før og nå, og spørre kystbefolkningen og fiskere (særlig den som ikke jobber på et oppdrettsanlegg). Det finnes bare et “rent” oppdrettsanlegg, og det er et lukket, ellers fører alltid et anlegg til forsøpling av nærområdet i og med den ekstreme konsentrasjonene av fisk, avfall og for, som ikke hører naturlig til i økosystemet.

          Det finnes heller ikke en eneste forsker uansett om denne er betalt av næringen som ikke vil innrømme at oppdrettsnæringen har påvirket villfiskstammen negativt og endret denne, sannsynligvis for all tid.

          Argumenter om at også annen næring forurenser (igjen dette tåpelige om at noe er dårlig, så da kan man like godt fortsette med en annen dårlig praksis) bruker ofte å komme når alle de dårlige argumentene for oppdrettsfisk, faller sammen som et korthus, her glimrende formulert av Morten Strøksnes:

          http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Fiskeriministerens-indre-liv-3544674.html

          Men uansett rent prinsipielt, er det feil å stenge inne enorme mengder med fisk på et lite område og benytte en formengde som tilsvarer at man bruker minst like mye energi som den mat/energi man faktisk får i fisken, i tillegg til mye vegetabilsk for som er importert fra andre fattigere land som heller skulle ha brukt jorden til matjord (småbønder fordrives verden over til fordel for industriellt landbruk og produksjon av blant annet soya og mais for den vestlige verden).

          Som vi før har skrevet, det er ingen menneskerett å proppe seg med fet laks og ørret, eller oppdrettstorsk for den saks skyld, hver bidige dag. Vi har vanskelig for å forstå at ikke flere i det minste kan innrømme at det å spise mindre av denne fisken og mer av annen fisk (som sei, villtorsk, hyse, lyr, brosme, flyndre etc.), vil være positivt for både helse og enda viktigere: natur og marine økosystemer. Selv om man selv ikke gjør det rette, burde det ikke være så vanskelig å innrømme at 2+2=4 fremfor å fornekte realitetene. Men med tiden vil nok flere og flere kost- og naturbevisste ta til seg dette, og det er noe oppdrettsnæringen med rette frykter.

          Det er kun en eneste årsak til at myndightene ikke forbyr eller setter store restriksjoner på dagens oppdrettsvirksomhet, det er fordi den er en av Norges største eksportnæringer og næringer overhodet, som sysselsetter flere tusen. Det finnes ingen politiker idag med sultent blikk på en ministerstol som vil gjøre noe annet ennå omfavne denne kapitalsterke næringen, slik man ikke minst så med tidligere fiskeriminister Lisbeth Bergh-Hansen, som og var tungt inne på eiersiden for oppdrett. Innhabil, ja egentlig korrupt, er ikke begreper som er for sterke i den sammenheng, selv om norske myndigheter og politikere igjen godkjente seg selv:

          http://www.dagbladet.no/2010/01/11/kultur/kommentar/politikk/debatt/innenriks/9861389/

          For oss er det ikke vanskelig å forstå, grådighet og uforstandighet vokser i mennesket når det ikke settes grenser for dets utfoldelse, men naturgrunnlaget som handler om fremtiden til alle, og kommende generasjoner, er langt mer viktig enn kortsiktig profitt og egoistisk fråtseri uten tanke på en felles fremtid for natur og mennesker.

          • rollo

            Som nevnt tidligere bidrar fortsatt oppdrettslaks positivt til en god balanse mellom omega-3 og omega-6.

            “Hva Fylkesmannen eller fiskeridirektoratet godkjenner, har lite med neturvern å gjøre…”

            Fiskeridirektoratet godkjenner ingenting, de gir kun en uttalelse med hensyn til fiskeriinteresser. En av Fylkesmannen sin oppgave er følgende:

            “Fylkesmannen skal bidra til at regjeringens miljø- og arealpolitikk blir gjennomført på regionalt og lokalt nivå.”

            http://www.fylkesmannen.no/Miljo-og-klima/

            “Og når det gjelder oppdrettsanlegg, er det bare å se på før og nå, og spørre kystbefolkningen og fiskere…”

            Min erfaring er at forholdet mellom oppdrettere og fiskere er god så lenge en kommuniserer på en god måte. Hovedkonfliktene ligger i arealbruken da anlegg ofte ligger ved trålområder.

            “Det finnes bare et “rent” oppdrettsanlegg, og det er et lukket, ellers fører alltid et anlegg til forsøpling av nærområdet i og med den ekstreme konsentrasjonene av fisk, avfall og for, som ikke hører naturlig til i økosystemet.”

            Nå er de jo i gang med testing av lukkede anlegg, og det går ikke så veldig bra. Marine Harvest destruerer all fisk pga. sykdom i sitt lukkede anlegg as we speak.

            “Som vi før har skrevet, det er ingen menneskerett å proppe seg med fet laks og ørret, eller oppdrettstorsk for den saks skyld, hver bidige dag.”

            Det er det vel strengt tatt.

            “Vi har vanskelig for å forstå at ikke flere i det minste kan innrømme at det å spise mindre av denne fisken og mer av annen fisk (som sei, villtorsk, hyse, lyr, brosme, flyndre etc.), vil være positivt for både helse og enda viktigere: natur og marine økosystemer.”

            Og hvordan fanges villfisken?

            http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Miljotrusselen-som-ikke-synes-5591139.html

            “Når trålposen skraper langs bunnen, drar den med seg og ødelegger store mengder planter og bunndyr, og mange av disse artene er svært sårbare og ikke tilpasset slik røff behandling. I tillegg hvirvles det opp betydelig mengder sand som dreper mange organismer. Dette er med på å endre strukturen og funksjonen til økosystemet.- Tråling fører til en kraftig reduksjon i levende materiale på bunnen; vi får mindre biologisk mangfold. Mange av artene på bunnen vokser svært sakte, og det kan ta tiår før de kommer seg igjen. Mye av det som blir fjernet med trålposen, vil kanskje aldri komme tilbake igjen, frykter Kaiser.Han får støtte av John Gray, professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo.- Den negative effekten av oljeutslipp er bare bagateller i forhold til de ødeleggelsene som fiskerne forårsaker. Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i havet er tråling, sier Gray.”

            http://www.fiskeridir.no/fiske-og-fangst/aktuelt/2006/fremdeles-stort-spoekelsesfiske

            “I over 20 år har Norge drevet årlig opprydning av tapte fiskeredskap på de mest intensive garnfeltene. Erfaring viser at garn kan være fiskbare i minst syv år etter at de er tapt. Resultatet er en betydelig skjult beskatning på fiskeressursene.”

            Og så kan man jo alltids diskutere problemet med overfiske, bifangst og dumping. Torsken i Canada ble fisket opp, mens vi holdt på å ta knekken på silda på slutten av 60-tallet.

  • Nok et slag er tapt i makten over maten!

    – Miljøministeren tillater genmodifisert mais: http://www.nrk.no/sorlandet/regjeringen-tillater-import-av-genmodifisert-mais-1.12014825

    Dette er ikke først og fremst et helsespørsmål, slik som ministeren forsøker å fremstille det, men et maktspørsmål. Skal makten over maten tilhøre allmenningheten eller korporasjonene?

    – Beware the Corporate Takeover of Seed Under Many Guises: http://permaculturenews.org/2014/10/22/beware-corporate-takeover-seed-many-guises/

    Privatiseringen og korporativiseringen av frøet er et voldsomt angrep på en av historiens og alle kulturers viktigste allmenning, frøallmenningen. Vi snakker her om en rasering og utslettelse av en av sivilisasjonens mest sentrale allmenninger siden mennesket første gang grep om sigden!

    – The Corporate Enclosure of Seeds Intensifies: http://bollier.org/blog/corporate-enclosure-seeds-intensifies

    Fra Bolliers artikkel:

    “In a sign of how far the forces of enclosure have come, the US Supreme Court ruled unanimously on Monday that re-using seeds that are patented, knowingly or not, amounts to an act of piracy. Of course, re-using seeds has been the tradition in agriculture for millennia, just as re-using songs and text is an essential element of culture.

    No matter. The masters of “intellectual property” hold the whip hand, and they don’t want us to re-use and share seeds as the natural course of things. If you think that a farmer ought to be able to use the seeds from one crop in the next season, you are entertaining illegal ideas. (Just be happy that Google doesn’t have access to your mind yet — although Google Glass may be a leading gambit!)

    The Supreme Court case involved 75-year-old farmer Hugh Bowman, who bought bean seeds from a grain elevator and planted them in his fields. Since nearly all soybeans are now genetically engineered to be pesticide resistant, Bowman suspected, correctly, that the beans he bought might also be Roundup-resistant like the earlier generation of seeds. It turns out they were – and so Bowman grew them several seasons, using the next generation of seeds each time. But here’s the catch – the original generation of seeds are patented, and he didn’t pay Monsanto for the right to use the second-generation of seeds for planting.

    This amounts to an act of intellectual property theft, according to the Court, because farmers should not presume to have the right to re-plant seeds from prior harvests. Companies like Monsanto now hold property rights in seeds, and they don’t like the competition from the commons. The commons is the radical idea that the abundance of nature (self-reproducing plants) ought to be shareable.

    It is a sign of the bankruptcy of liberalism that it now joins the Court’s pro-business majority in sanctifying the propertization of life itself. Writing for the Court, Justice Elena Kagan wrote that Monsanto’s patents extend into future generations of seeds. In effect, the very generativity of the seeds can be owned. She said that without this reach-through protection of property rights, farmers could get something for nothing – and Monsanto would not get its due rewards for its innovation.

    Funny, I didn’t realize that Monsanto had invented the regenerative properties of seeds. Did Justice Kagan stop to think that without the gifts of nature or the innovations of millions of farmers acting as commoners, Monsanto would never have had a new seed to “invent”? Isn’t something due to the commons in return? Apparently not.”

    Vil oppfordre til å lese hele artikkelen av Bollier.

    Den amerikanske bonden er i ferd med å totalt miste makten over maten. Bonden blir som en husmann under Monsanto. Eller enda verre, da husmannen i det minste fikk lov å benytte egne frø, og tross alt var del av en frøallmenning.

    En slik framtid ønsker miljøministeren, og ikke minst landbruksminister Sylvi Listhaug for norske bønder. En bonde som ikke har mer kontroll over maten enn kassadama på Rema. Er det en slik framtid vi ønsker?

    I alle fall ikke for leserne av Kulturverk. Takk for en viktig artikkel i rett tid!

  • Øystein Gudim

    Det skader vel ikke med litt fakta?
    1. Antibiotika virker ikke mot lakselus
    2. Det brukes nesten ikke antibiotika på laks i Norge
    3. Det er rett at laks sultes før slakting. Hvis du ikke visste det, laksen spiser ikke når den går opp i elvene heller.
    4. “Sporene etter skadelige miljøgifter stiger”. I villfisk ja, dessverre, for vi forurenser havene. I oppdrettsfisken – nei, ikke hvis du forer den med plantekost. Oppdrettslaks har mindre miljøgifter enn villaks.

  • Oppdrettsfisks har kun en betydelig mindre andel såkalte “miljøgifter”, dvs tungmetaller og annet vanskelig nedbrytbart som mennesket har etterlatt seg i næringskjeded. I tillegg er sammensetningen og forholdet Omega 6 – Omega 3, dårligere grunnet det økte vegetabilske foret, og for mye Omega 6 har veldig skadelige virkninger på menneskest helse, her en liten rapport:

    http://nifes.no/bor-begrense-bruken-av-omega-6/

    Uansett argumenter verdrørende sunnhet, er oppdrettsnæringen en naturfiendtlig praksis som ødelegger villfiskbestand og havnatur langs norskekysten, kortsiktig profitt og dårlige argumenter som sier at siden noe er dårlig og forurenset (som villfisk), så kan vi forurense mer (med oppdrettstanlegg), er uholdbare for et hvert tenkende menneske. Spis villfisk en gang i blant som festmat, ikke gjør denne flotte maten til natur- og helseødeleggende fast food. Det finnes ennå masse god villfisk til hverdags, som sei, hyse, makrell og torsk, så sparer man vill ørret og laks til de spesielle dagene.

  • brozak

    Hvordan kan en uholdbar og krakelerende matproduksjon skaffe mat til de 10 milliarder kommende mennesker? Noe selvmotsigende her.

  • Det er mange av oppdrettstilhengerne som sliter i kommenterfeltene her, du er dessverre ikke noe unntak. Vi har allerede skrevet før at to gale gir ikke en rett. Det at andre områder/fangstmetoder/miljøgifter etc. er ille legitimerer ikke på noen måte en naturfiendtlig praksis, som og tar kål på fiskegrunnlaget for småfiskere ikke bare i Norge, men og i Canada, hvor nordmenn har investert stort. Dette er like ille som tjæresandutvinningen hvor og den Norske stat med alt sitt uforpliktende klimavrøvl ville gå fremst for å skvise ut kroner til en allerede overmett befolkning:

    http://www.kulturverk.com/2011/02/05/dear-norway-help-save-canadas-wild-salmon/

    Trist at man totalt fornketer de gode argumentene, fremfor å innrømme at det kun handler om penger og profitt, og til en viss grad arbeidsplasser (men flere var sysselsatt i fiskerinæringen når småfiskerne ikke var tvunget til å kjøpe en rådyr kvote), ingenting annet har oppdrettsnæringen en positiv effekt for.

    Når ddet gjelder lukkede anlegge så er dette noe av det positive som har kommet, så om næringen vil får den det til etterhvert, ellers kan den oppleve at proppen trekkes ut av markedet i fremtiden, fordi forbrukermakt er den makt markedet alltid er nødt til å lytte til. Det er bare et spørsmål om tid før næringens markedsmakt i Norge synker og man blir tvunget til omstilling:

    http://www.sysla.no/2014/05/12/havbruk/resultatene-fra-denne-merden-overrasker-selv-grunderen/

    Heldigvis er media nå etterhvert kommet på banen og innser at oppdrettsfisk koster langt mer enn den smaker under rådende forhold, her fra en fersk leder:

    http://www.adressa.no/meninger/article10311439.ece

    Vi takker for at du holde debatten levende, det gjør at vi stadig kan minne folk på at å spise oppdrettsfisk er å bidra til forurensing og ødeleggelse av artsmangfoldet og havnaturen.