Modeller for et post-kapitalistisk scenario?

Bird cage city

Dagens system har utviklet seg til å bli allmenningenes fiende. Dette skyldes hva David Bollier kaller ”det predatoriske markeds/stats-duopolet”, som fortærer allmenningene (et trist eksempel er Sandvika storsenter). Vi har ikke lenger motpolene staten og markedet, men disse har gått sammen i en symbiose og blitt til et siamesisk monster.

Av Øyvind Holmstad, redaktør av bloggen Naturkonservativ

Kapitalismens drivkrefter er pengefølelsen og utgruppe-konkurranse. Demurrage tuftes på fornybar naturkapital og lokale økonomier, mens Bongards modell smelter sammen staten, markedet og allmenningene gjennom inngruppa.

Dette som følge av den korporative makt og kapitalismens behov for å akkumulere, derfor må våre fellesverdier privatiseres. F.eks. er 20 prosent av det menneskelige genomet nå privatisert, en absolutt galskap. Våre folkevalgte og byråkratiet fungerer som lydige marionetter for dette monsteret. Som Pål Steigan er inne på: ”Så lenge kapitalakkumulasjonen og dens eksponentielle prinsipp opprettholdes, så vil rovdriften pågå til hele det biologiske systemet vår sivilisasjon hviler på bryter sammen.”

Og Michel Bauwens legger til (les mer her): “For å leggje til rette for akkumulasjon av kapital og uavgrensa vokster har samfunnet stadfesta to trussetningar: 

1) Vårt noverande system er basert på trua på uavgrensa vokster og eit uendeleg tilgjenge til ressursar, trass i det faktum at vi bur på ein endeleg klode. La oss kalle denne funksjonen løpsk ”pseudo-overflod”.

2) Vårt noverande system trur at nyskapingar bør privatiserast og berre verta gjort tilgjengelege for ein heftig pris (immaterialrett), ved å kriminalisere deling av kunnskap og kultur. La oss kalle dette trekket tvungen ”kunstig knappleik”.

Michel Bauwens sitt mål er en tredelingsmodell av samfunnet, hvor allmenningene gjenerobrer sin rettmessige plass og står på likefot med staten og markedet. Bauwens har skissert sitt idealsamfunn i følgende illustrasjon:

Post-kapitalisme

Kilde: FLOK Society Research Plan

Effektivitetstyranniet er en trussel både for livskvalitet og bærekraft. Uten dette åket ville vi igjen kunne ta oss tid til å skape skjønnhet og å dyrke sunn og etisk forsvarlig mat.

Bauwens regner seg som kulturell katolikk. Kanskje kan hans tredelingsmodell sammenlignes med kirkens forestilling av Gud, hvor Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd står på likefot og sammen utgjør en høyere enhet? Bauwens er iallfall innforstått med at vi ikke kan “fortsette med et system som skaper velstand, men som også ødelegger jorda og skaper så mye sosial ulikhet. Etter 400 år med dette tror jeg vi vet at dette ikke fungerer. Vi trenger et nytt system for å gjenerobre alle disse fellesverdiene“.

Bauwens modell bygger på mange måter videre på situasjonen i senmiddelalderen, hvor vi hadde blomstrende lokale økonomier fundamentert i sterke allmenninger og demurrage [i]. Denne tiden med demurrage, som er motsatsen til kapitalismen fordi dette økonomiske systemet bygger på at pengene avtar i verdi, slik at akkumulasjon blir meningsløst, gav en utrolig oppblomstring av kreativitet og livsglede, symbolisert gjennom de store katedralene.

Maktens tinder kunne ikke godta denne utviklingen og konstruerte derfor kapitalismen, som en videreføring av føydalismen. Er man nedsyltet i gjeld står man naturligvis på likefot med den livegne. Kapitalismens tilblivelse er mesterlig redegjort for av Douglas Rushkoff, som bl.a. har skrevet boka Life Inc: How Corporatism Conquered the World, and How We Can Take It Back. Det finnes også et usedvanlig matnyttig intervju med ham fra 2011 i Hilobrow, av Peggy Nelson (som kan leses her).

Mens senmiddelalderens mange blomstrende økonomier var knyttet opp mot reelle fornybare og lokale ressurser, først og fremst korn, bygger dagens kapitalisme fullt ut på pengefølelsen. I intervjuet med Rushkoff redegjør han for denne overgangen. Fram til 1970-tallet var dollaren knyttet opp mot gull. Men dette måtte man selvsagt før eller seinere oppgi grunnet kapitalismens behov for evig vekst.

Aquario

Jeg har stor sans for Bauwens tredelingsmodell, hvor ”Netarchical Capitalism” kan danne ei bro til fullbyrdelsen av visjonen. Men er det kraftig nok lut for å redde sivilisasjonen og forhindre at vi faller tilbake i en ny mørketid?

Bauwens søker å videreføre staten og markedet, om enn i en helt annen form enn i dag. Hovedhensikten er å tjene allmenningene. Terje Bongards RID-modell (Representative Inngruppe-Demokrati) søker å oppløse både markedet og staten. Noen vil kanskje si at Bongards modell gjør oss selv til hva Bauwens beskriver som en partnerskapsstat. Selv ser jeg det slik at den vil bringe oss til de ultimate allmenningene.

Kapitalismens drivkrefter er pengefølelsen og utgruppe-konkurranse. Demurrage tuftes på fornybar naturkapital og lokale økonomier, mens Bongards modell smelter sammen staten, markedet og allmenningene gjennom inngruppa. Inngruppemekanismene, som henter energien fra den positive kraften i handikapprinsippet, blir her driveren.

Slik går vi tilbake til menneskets urtilstand, hvor alt ble organisert som allmenninger eller fellesskap gjennom stammesamfunn. På norsk har imidlertid ordet allmenning ikke helt den samme tyngden, klangen og røttene som det engelske ordet ”commons” [ii].

Med RID-modellen ville for første gang denne styringsformen kunne overføres til et massesamfunn, organisert gjennom mange små stammesamfunn. Slik ville sivilisasjonens og tidens sirkel sluttes, og vi ville finne tilbake til våre røtter. Vårt innerste selv. En annen viktig forskjell på tredelingsmodellen og RID-modellen er at førstnevnte er en visjon, noe å strekke seg etter, mens Bongards modell er et verktøy i seg selv. RID-modellen er både en visjon og samtidig verktøyet vi trenger for å bygge denne visjonen.

Med en gang vi bestemmer oss for å ta i bruk dette verktøyet kan visjonen fullbyrdes, så og si over natta. Den kan derfor også ses på som ei redningsbøye, og dette kan vi saktens trenge nå som den sjette store utryddelsen er over oss.

Humilité, patience et victoire

Kanskje kan Michel Bauwens og hans tredelingsmodell makte å koble oss opp igjen mot den lykkens vei vi vandret på i senmiddelalderen, før maktelitene penset oss inn på kapitalismens vei mot avgrunnen?

Som Terje Bongard skrev til meg: ”Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring….”  

Et tredje moment hvor RID-modellen virkelig kunne føre til en revolusjon, ville være for en overgang fra effektivitetsfokus til resiliensfokus. Det er ikke det at resiliens og effektivitet ikke kan forenes, men i et bærekraftig samfunn vil resiliens alltid trumfe effektivitet. I en kapitalistisk samfunnsmodell er dette motsatt, hvor effektivitet alltid trumfer resiliens som en logisk følge av akkumulasjonsprinsippet.

Penger er i dag limet i store samfunn. Med RID-modellen ville inngruppa overta som limet i store samfunn, noe som ville overflødiggjøre både profittmotivet og effektivitetspresset. Da ville det bli lett å prioritere resiliens. Effektivitetstyranniet er en trussel både for livskvalitet og bærekraft. Uten dette åket ville vi igjen kunne ta oss tid til å skape skjønnhet og å dyrke sunn og etisk forsvarlig mat.

Charles Eisenstein sier følgende om dette: ”Konvensjonelt jordbruk søker ikke å maksimere avkastningen per dekar; det søker å maksimere avkastningen per tidsenhet. Hvis vi hadde 10 prosent av befolkningen sysselsatt i landbruket istedenfor dagens 1 prosent, kunne vi lett brødfø befolkningen uten petro-kjemikalier eller giftsprøyting.” 

old-town

Kanskje kan Michel Bauwens og hans tredelingsmodell makte å koble oss opp igjen mot den lykkens vei vi vandret på i senmiddelalderen, før maktelitene penset oss inn på kapitalismens vei mot avgrunnen? Jeg ønsker ham all lykke og min fulle støtte for sitt prosjekt.

Men størst tro har jeg allikevel på Terje Bongard og hans vei tilbake til selveste urmennesket. RID-modellen betyr ikke å gå tilbake til steinalderen, men steinaldermennesket skal vi ikke forakte. Innerst inne er vi alle stammemennesker, og vi bærer i oss lengselen eller stammefellesskapet.

 

Relevante linker

Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing

Peer to peer as an approach to governance, production and distribution of knowledge

 

Relatert

Vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv

Foredrag av Pål Steigan: Kampen om jordas energiressurser

Kapitalismen – frå eit gode til eit vonde – og vegen vidare

Hinsides historiens slutt? – del II

Hinsides historiens slutt? – del III

Apokalypsens fire ryttere – del II

Inngruppe som paradigmeskifte – en samtale med Terje Bongard

Fra massesamfunn til stammesamfunn? Terje Bongard hos NRKs Verdibørsen

 

Fotnoter


[i] En blomstrende økonomi eller blomsterøkonomi vil si at alt resirkuleres, og er derfor fullt ut bærekraftig. Blomster bygger heller ikke på uttømmelige ressurser. Å kalle norsk økonomi for ”blomstrende” henger derfor ikke på greip.

[ii] David Bollier om etymologien til ”commons”: “Alain Lipietz, a French political figure and student of the commons, traces the word “commons” to William the Conquerer and the Normans – not the English, interestingly. The term “commons” supposedly comes from the Norman word commun, which comes from the word munus, which means both “gift” and “counter-gift”, which is to say, a duty.

I think this etymology gets to the nub of the commons. We need to recover a world in which we all receive gifts and we all have duties. This is a very important way of being human. The expansion of centralized political and market structures has tragically eclipsed our need for gifts and duties.

We rely on the institutions of the Market and the State for everything, leaving little room for personal agency or moral commitment. And so we have largly lost confidence in what Ivan Illich called the vernacular domain, the spaces in our everyday life in which we can create and shape and negotiate our lives”.

  • Hva Terje Bongard sier om tredelingsmodellen:

    “Boblemodellen er alt for vanskelig, alt for åpen for misforståelser.”

    Det er interessant å merke seg at Bongard kaller tredelingsmodellen for en “boblemodell”. Ei boble er vakker, men svevende og altfor skjør. Et lite stikk så sprekker den.

    Jeg ville allikevel ta den med for å illustrere hvordan allmenningheten, staten og markedet skulle stått på likefot i et sundt samfunn, hvor staten og markedet fungerte som allmenninghetens tjenere og tilretteleggere. Mens i dag har staten og markedet vokst sammen til et siamesisk monster som predaterer på allmenningheten. Lik en gal hund som angriper sin herre og river ham i stykker.

    Men vi må nok bare innse at så lenge staten består av mennesker, vil den aldri kunne bli allmenninghetens tjener uten at den selv transformeres til en del av allmenningheten, som er nettopp hva som vil skje med en implementering av Bongards RID-modell. Også staten må bli en integrert del av nettverket, for å si det slik. Bauwens snakker mye om partnerskapsstaten, men skal denne bli virkelighet må vi selv bli staten og staten bli oss. Staten må fanges inn av nettverket, hvis ikke vil den først og fremst arbeide for egen vinning og interesser, grunnet at den består av mennesker. Bongard sier det slik:

    “Svært interessant observasjon og sammenligning. Det er nettopp noe av hovedpoenget med å utvide demokratiet helt ned: det blir ikke rom for individer som river opp, meler egen kake, korrumperes osv. Legg merke til at “invasive species”-problemet henger sammen med dette: En art som ikke fanges inn av nettverket kan ødelegge det i stedet.”

    På samme vis må markedet eller økonomien bli en del av nettverket.

    Bongard sier det slik:

    “Dette er ikke vanskelig: Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt.”

    Personlig er jeg også en disippel av Christopher Alexander, og jeg synes det er interessant å se hvordan man i “A Pattern Language” finner flere mønstre som går rett inn i denne tematikken, hvor vi kan organisere de fysiske omgivelsene slik at de maner fram samarbeid og interaksjon mellom mennesker. Mønster 37 er et opplagt eksempel: http://www.patternlanguage.com/apl/aplsample/apl37/apl37.htm

    Om dette mønsteret sier Bongard:

    “MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.”

    Men vi har også andre mønstre, som mønster 87, hvor dette gjennom en tabernastruktur kan bygge et lite stammesamfunn av stolte kjøpmenn: http://www.resilience.org/stories/2013-09-17/the-ancient-taberna-in-a-future-world

    I likhet med RID-modellen danner “A Pattern Language” en nettverksstruktur som innbyr til samarbeid og demper uønsket atferd.

    Bongards RID-modell er også interessant fordi den danner et “Holarchy”: http://blog.p2pfoundation.net/nesting-instinct-by-vera-bradova/2014/09/10

    Slik reflekterer den alt liv på jorden.

    Personlig er jeg også helt overbevist om at for å knekke forbrukersamfunnet må biofilia spille en kjernerolle, for å erstatte det stimuliet som forbruk utgjør i dag: http://permaculturenews.org/2010/10/14/life-and-the-geometry-of-the-environment/

    Dette betyr at vi må kaste på sjøen alt av moderne arkitektur og planleggingsregimer, og erstatte dette med en morfogenetisk arkitektur i Alexanders ånd.

    Dessverre begynner Bongard å bli sliten og desillusjonert etter mange års nytteløs kamp:

    “Har kjempet i mange år, holdt et utall foredrag, men det er for mye å formidle, for mange vet for lite, og jeg begynner å bli forbanna. Det er et dårlig utgangspunkt. Jeg tror det må brukes en annen strategi, basisgruppe evt., usikker.”

    Noen har kanskje fått med seg vekstapologeten Paul Krugmans nylige angrep på Richard Heinberg og andre som stiller srørsmålstegn ved vekstparadigmet: http://www.resilience.org/stories/2014-10-10/paul-krugman-and-the-limits-of-hubris

    Det er trist at Dag og Tid og andre trykker Krugmans artikler i New York Times, fordi folk heller lytter til falske profeter som ham enn til Bongard, da Krugmans ord kiler dem i ørene.

    Derfor er det viktig at vi bygger våre egne plattformer, som Kulturverk, hvorfra sanne profeter som Bongard kan få fremføre sitt budskap. A. Viken sier det slik:

    “Systemets plattformer vil ikke åpne opp for radikal systemkritikk, det er sannheten, ergo må egne arenaer etableres.

    Som nevnt, KV har vokst på motstanden mot konsensus, slik Bongards ord vekker oppsikt grunnet at de går mot rådende konsensus, det må ikke demotivere, men motivere til handling.

    Hils ham så mye fra oss og alt godt.”

    Dessverre behandler det moderne Norge Bongard like dårlig som det gamle Israel behandlet sine profeter, og vi har nå stuet vekk denne generalen og vår fremste menneskekjenner for å studere insekter for luselønn. Vi burde skamme oss!

    Helge Lund gir vi derimot millioner for å undergrave våre barns framtid!

    • ripss 2

      “Har kjempet i mange år, holdt et utall foredrag, men det er for mye å formidle, for mange vet for lite, og jeg begynner å bli forbanna. Det er et dårlig utgangspunkt. Jeg tror det må brukes en annen strategi, basisgruppe evt., usikker.”

      Dette er essensielt, svært viktig, sammen med dette:

      “Du må passe deg for fremmedorda, Øyvind. 99 % detter av med en gang det dukker opp –ismeord, nye begreper el.lign. Inkludert meg, er jeg redd, for jeg er veldig opptatt av at det vi skriver skal være lett for minst 9 av 10 å lese.”

      Skal man nå ut MÅ man snakke et språk vi vanlige mennesker forstår. Gjør man ikke det, har man ikke nubbesjans.

      Da blir man sittende i sin anti-folkelige akademiske boble og kan prate, prate, prate til du blir alle farger, men du oppnår INGENTING annet enn å snakke for dine pairs i en eksklusive klubb for likesinnede. Du får ingen oppmerksomhet der du trenger det: Fra “massene”!

      • Ja, Bongard har et kjempeviktig poeng der, som vi stadig trenger å minnes om. Samtidig er det et problem at allmenningheten eller “the commons” har falt ut av bevisstheten, slik at vi har vanskelig for å finne de ordene og begrepene vi trenger for å uttrykke oss om denne viktige siden av hva det er å være menneske. Dette er et tema David Bollier er svært opptatt av, og han arbeider mye for å utvikle nye begrepsmodeller for allmenningheten som folk kan forstå. Etter mitt syn har han lyktes meget godt med dette i sin siste bok “Think Like a Commoner”, som intervjuet med ham hos Levevei bygger på: http://www.levevei.no/2014/09/episode-106-the-commons-as-an-approach-to-governance-sustainable-resource-management-and-social-wellbeing/

        Så både Bolliers bok og Bongards bok Det biologiske mennesket, er gode eksempler på hvordan det skal gjøres!

        Allikevel har begge vanskelig med å nå inn, fordi de formidler radikal systemkritikk. Jeg er sikker om at 90% forstår meget vel hva de formidler, de nekter bare å akseptere at verden ar annerledes enn hva de tror.

  • Hva Terje Bongard sier om tredelingsmodellen:

    “Boblemodellen er alt for vanskelig, alt for åpen for misforståelser.”

    Det er interessant å merke seg at Bongard kaller tredelingsmodellen for en “boblemodell”. Ei boble er vakker, men svevende og altfor skjør. Et lite stikk så sprekker den.

    Jeg ville allikevel ta den med for å illustrere hvordan allmenningheten, staten og markedet skulle stått på likefot i et sundt samfunn, hvor staten og markedet fungerte som allmenninghetens tjenere og tilretteleggere. Mens i dag har staten og markedet vokst sammen til et siamesisk monster som predaterer på allmenningheten. Lik en gal hund som angriper sin herre og river ham i stykker.

    Men vi må nok bare innse at så lenge staten består av mennesker, vil den aldri kunne bli allmenninghetens tjener uten at den selv transformeres til en del av allmenningheten, som er nettopp hva som vil skje med en implementering av Bongards RID-modell. Også staten må bli en integrert del av nettverket, for å si det slik. Bauwens snakker mye om partnerskapsstaten, men skal denne bli virkelighet må vi selv bli staten og staten bli oss. Staten må fanges inn av nettverket, hvis ikke vil den først og fremst arbeide for egen vinning og interesser, grunnet at den består av mennesker. Bongard sier det slik:

    “Svært interessant observasjon og sammenligning. Det er nettopp noe av hovedpoenget med å utvide demokratiet helt ned: det blir ikke rom for individer som river opp, meler egen kake, korrumperes osv. Legg merke til at “invasive species”-problemet henger sammen med dette: En art som ikke fanges inn av nettverket kan ødelegge det i stedet.”

    På samme vis må markedet eller økonomien bli en del av nettverket.

    Bongard sier det slik:

    “Dette er ikke vanskelig: Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt.”

    Personlig er jeg også en disippel av Christopher Alexander, og jeg synes det er interessant å se hvordan man i “A Pattern Language” finner flere mønstre som går rett inn i denne tematikken, hvor vi kan organisere de fysiske omgivelsene slik at de maner fram samarbeid og interaksjon mellom mennesker. Mønster 37 er et opplagt eksempel: http://www.patternlanguage.com/apl/aplsample/apl37/apl37.htm

    Om dette mønsteret sier Bongard:

    “MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.”

    Men vi har også andre mønstre, som mønster 87, hvor dette gjennom en tabernastruktur kan bygge et lite stammesamfunn av stolte kjøpmenn: http://www.resilience.org/stories/2013-09-17/the-ancient-taberna-in-a-future-world

    I likhet med RID-modellen danner “A Pattern Language” en nettverksstruktur som innbyr til samarbeid og demper uønsket atferd.

    Bongards RID-modell er også interessant fordi den danner et “Holarchy”: http://blog.p2pfoundation.net/nesting-instinct-by-vera-bradova/2014/09/10

    Slik reflekterer den alt liv på jorden.

    Personlig er jeg også helt overbevist om at for å knekke forbrukersamfunnet må biofilia spille en kjernerolle, for å erstatte det stimuliet som forbruk utgjør i dag: http://permaculturenews.org/2010/10/14/life-and-the-geometry-of-the-environment/

    Dette betyr at vi må kaste på sjøen alt av moderne arkitektur og planleggingsregimer, og erstatte dette med en morfogenetisk arkitektur i Alexanders ånd.

    Dessverre begynner Bongard å bli sliten og desillusjonert etter mange års nytteløs kamp:

    “Har kjempet i mange år, holdt et utall foredrag, men det er for mye å formidle, for mange vet for lite, og jeg begynner å bli forbanna. Det er et dårlig utgangspunkt. Jeg tror det må brukes en annen strategi, basisgruppe evt., usikker.”

    Noen har kanskje fått med seg vekstapologeten Paul Krugmans nylige angrep på Richard Heinberg og andre som stiller srørsmålstegn ved vekstparadigmet: http://www.resilience.org/stories/2014-10-10/paul-krugman-and-the-limits-of-hubris

    Det er trist at Dag og Tid og andre trykker Krugmans artikler i New York Times, fordi folk heller lytter til falske profeter som ham enn til Bongard, da Krugmans ord kiler dem i ørene.

    Derfor er det viktig at vi bygger våre egne plattformer, som Kulturverk, hvorfra sanne profeter som Bongard kan få fremføre sitt budskap. A. Viken sier det slik:

    “Systemets plattformer vil ikke åpne opp for radikal systemkritikk, det er sannheten, ergo må egne arenaer etableres.

    Som nevnt, KV har vokst på motstanden mot konsensus, slik Bongards ord vekker oppsikt grunnet at de går mot rådende konsensus, det må ikke demotivere, men motivere til handling.

    Hils ham så mye fra oss og alt godt.”

    Dessverre behandler det moderne Norge Bongard like dårlig som det gamle Israel behandlet sine profeter, og vi har nå stuet vekk denne generalen og vår fremste menneskekjenner for å studere insekter for luselønn. Vi burde skamme oss!

    Helge Lund gir vi derimot millioner for å undergrave våre barns framtid!

    Til slutt et lite råd Bongard gav:

    “Du må passe deg for fremmedorda, Øyvind. 99 % detter av med en gang det dukker opp –ismeord, nye begreper el.lign. Inkludert meg, er jeg redd, for jeg er veldig opptatt av at det vi skriver skal være lett for minst 9 av 10 å lese.”

  • For de som ønsker å lære mer om Bauwens vei mot et post-kaoitalistisk samfunn kan jeg anbefale hans bok “P2P Towards a Post-Capitalist Society”: http://blog.p2pfoundation.net/book-of-the-day-with-p2p-towards-a-post-capitalist-society/2014/10/26

    Lenken leder til en oppsummering av boka, som fremdeles kun finnes på flamsk. Bauwens leter etter folk som kan oversette boka til flere språk, og han har tidligere forespurt meg om hjelp. Dessverre har jeg ingen kontakter til den norske forlagsbransjen, så hvis noen sitter med slike kontakter og vil hjelpe Bauwens er det flott!

  • Michel Bauwens har nå lansert et flott nytt nettsted for overgangen til tredelingsmodellen, COMMONS TRANSITION, hvor statens og markedets roller er som allmenninghetens tjenere, en allmenninghetssentrert samfunnsmodell. Anbefaler virkelig å sjekke ut sida, den er imponerende: http://commonstransitions.org/

    “The emancipatory forces of the world urgently need to move away from the simple market/state duopoly and the false binary choices between ‘more market’ or ‘more state’. As an alternative, we propose that we move to a commons-centric society in which a post-capitalist market and state are at the service of the citizens as commoners. While there are already substantial, if not thriving, social movements in favor of the commons, the sharing society and peer-to-peer dynamics, this is the first coherent effort to craft a transition program in which this transformation is described in political and policy terms.” – Michel Bauwens

    Sida til Bongard står dessverre foreløpig på stedet hvil: http://bioman.no/

    Dette er veldig trist. Fint hvis noen kan hjelpe ham?

  • Michel Bauwens om strategier for å forlate det kapitalistiske markedet.

    – A note on the post-capitalist strategy of the P2P Foundation: https://blog.p2pfoundation.net/post-capitalist-strategy-p2p-foundation/2016/07/11