Med jevne mellomrom blir palmeolje satt på agendaen, nå ikke lenger bare som en dårlig skjult ingrediens i foredlet matvare under aliaset «vegetablisk fett», men som en iblandet del av fôret til norske husdyr. Før vårens avdekking av den utbredte bruken av palmeolje i fôret til norske melkekyr, var dette mer eller mindre uten hverken bøndenes, bondeorganisasjonenes eller forbrukernes godkjenning eller kjennskap.

Av Oda Omholt, redaksjonsmedlem KULTURVERK

Med tanke på hvor tydelig norske forbrukere har sagt fra om at de ikke ønsker palmeolje i handlekurven sin, var dette et grovt tillitsbrudd fra melkeindustriens side, med Tine i spissen som har snakket forbrukerne oppetter ved å fjerne palmeolje som ingrediens fra alle sine produkter, og samtidig fôrer kyrne med det i stedet. Palmeolje i ferdige matvarer er redusert til en tredel, mens bruken av palmeolje i dyrefôr økte med 60 prosent på tre år, i følge Nationen. Etter medieoppmerksomheten i mars i år, har blant annet fôrprodusenten Agri redusert bruken av palmeolje i fôrblandingene sine, men mye gjenstår, melder NRK. De som ikke ønsker å bidra til blant annet avskoging i tropene og utryddelse av orangutangene bør holde seg unna palmeolje, som er en vanlig ingrediens i såpe, hudkrem, kosmetikk og halve dagligvaresortimentet generelt. Forbrukermakt har vist seg å være et kraftig pressmiddel for å fase ut palmeolje fra sortimentet i norske butikker, og fortsatt press er nødvendig for å utradere bruken totalt.

Hvorfor palmeolje?
Bakgrunnen for innholdet av palmeolje i fôret til melkekyr er at fettprosenten i melken påvirkes lett gjennom fôret, og meierienes markedstilpasning til den voksende etterspørselen etter fete meieriprodukter har ført til økt tilsetning av palmitinsyre, en komponent i palmeolje. Dette er gjort i samarbeid mellom meieriene (Q-meieriene og Tine) og fôrprodusentene. (Les de unnvikende svarene fra Tine her.) Dette er nok en naturødeleggende ingrediens i en fôrmiks som allerede inneholder store mengder langtransporterte råvarer som forringer regnskog, lokalsamfunn, matjord og artsrikdom andre steder på kloden, slik som soyamel for økt proteininnhold. Problemene med palmeolje  og soya er de mest alvorlige. 85 % av palmeoljen brukt i Norge blir levert av Malaysia og Indonesia. Denne palmeoljen produseres på bekostning av verdifull regnskog, som det brennes enorme arealer av hvert år for å gjøre plass til nye palmeoljeplantasjer for å mette markedets økende etterspørsel etter denne billige råvaren. Billig, fordi det er naturmangfoldet og lokalbefolkningen som betaler prisen og ikke de multinasjonale selskapene og forbrukerne.

Raske løsninger og grenseløshet råder
I 2011 hadde vi smørkrise da Tine ble overrumplet av dårlig grovfôrkvalitet kombinert med den økte etterspørselen etter smør og fete meieriprodukter, etter mange tiår med demonisering av mettet fett og lavt forbruk av fete meierivarer. Fôringen av og avlen på kyr har i alle disse årene gått i retning magrere melk og høyere melkemengde per ku. Begge disse faktorene har ført til mye lavere fettmengde enn det markedet nå etterspør. Når det norske markedet skulle tilfredsstilles, valgte meieriene å i første rekke påvirke fôrsammensetningen.

En luksusorientert etterspørsel i et rikt og velfødd land fører til ødeleggelse og katastrofe i lett utnyttbare, fattige land. Vi står ikke separat fra denne ødeleggelsen – den er en del av vår historie, og raseringen av de tropiske regnskogene er en av de store globale tragediene som vil forfølge oss i all overskuelig fremtid. Jo før vi slutter å belage oss på billig råstoff, jo mer kan vi spare av jordens ufornybare ressurser – verdifulle økosystemer, genetisk variasjon og rikdom, unike folkeslag og eventyrlige opplevelsesmuligheter kan spares fra å forsvinne for alltid.

Norge og resten av den velstående verden eksisterer i et globalt system hvor land og regioners egne ressurser er irrelevant for hva befolkningen skal forbruke og ikke minst spise. Verden har de siste hundre årene sett en befolkningsvekst koblet med en forbruksvekst av ekstreme dimensjoner, og forestillingen om at lokale ressurser og produksjon skal sette grenser for et folks utfoldelse virker fjern for en verden som har grenseløshet som grunnlinje.

Et nytt landbruk må til
Vi har produsert melk og smør i Norge før soyamel og palmeolje, men da var landbruket og forbruket et helt annet enn det vi ser i dag. Innmarks- og utmarksressurser i vårt eget land ble utnyttet i stor stil, og jordbruket ble drevet ekstensivt, med større arealer og færre innsatsfaktorer, fremfor intensivt, slik som det er i dag med arealer drevet med svært høy bruk av innsatsfaktorer som kapital, energi, kunstgjødsel og sprøytegifter.

Det er lett å se hva det intensive landbruket fører til – avhengighet av fossil energi for kunstgjødsel, sprøytemidler og motorisert arbeidskraft, og et stort behov for å «jukse» ved å forbruke store arealer på andre deler av kloden for å tilfredstille våre innbilte forbruksbehov. Det moderne landbruket er en av de store drivkreftene i forringelsen av jordkloden. Kyr er gressetere, men spiser i dag mer og mer kraftfôr, og avles ikke for å forbedre sitt potensial som ressursutnytter av vekster mennesker ikke selv kan benytte seg av. Kun én prosent av Norges areal kan brukes til å dyrke korn og grønnsaker, derfor må vi la kyrne hjelpe oss til å utnytte gress og utmark, fremfor å grådig spise av andre folks matfat og naturressurser i utlandet. Målrettet avl på kyr for høyere fettprosent i melken og bedre utnyttelse av fôrressursene som vokser her i Norge må være lærdommen. Billige snarveier er ikke løsninger for fremtiden.

Norske fôrleverandører må fortsette utfasingen av palmeolje i fôret til norske dyr, og nordmenn flest må forstå at billig mat alltid betyr at noen andre må betale dyrt.

Les mer om palmeolje:

Hva er problemet med palmeolje? – Regnskogfondet

Klikk her for å se billedreportasje fra den indonesiske øyen Sumatra som ødelegges av palmeoljeproduksjon

Klikk her for å se en severdig dokumentar om hvordan palmeolje truer orangutangenes eksistens (10 minutter)

Les mer om saken i norsk media:

Palmeolje brukes fortsatt i norsk dyrefôr

NRK: Norske melkekyr fôres med palmeolje

Nationen: Landbruket begynner arbeidet med å erstatte palmeoljen

Nationen: Tine: – Palmeoljesaken først og fremst uheldig for landbruket

Nationen: Felleskjøpet Agri vil fase ut all bruk av palmeolje