Et angrep på meningsfriheten

Orwell - Animal Farm

Nylig kom det Kulturverks redaksjon for øret at et redaksjonsmedlem fra nettstedet Radikal Portal driver en svertekampanje overfor eksterne skribenter for Kulturverk. I denne svertekampanjen blir det fremsatt falske anklager, med den åpenbare hensikt å skremme skribenter fra å skrive. Vi reagerer sterkt på metodene som er brukt og motivasjonen som tydelig er å kvele fri meningsutveksling og debatt.

Vi fikk nylig vite at Jahn Magnus Eriksson på vegne av Radikal Portal har skrevet til bidragsytere på Kulturverk, som ikke tilhører redaksjonen, med den hensikt å skremme disse fra å skrive for Kulturverk. Påstanden som gjentas i e­-posten er at Kulturverk skal være «nyfascistisk», med bakgrunn i løgnaktige opplysninger og en bevisst desinformasjon. Hovedbelegget for den injurierende påstanden er at et av våre redaksjonsmedlemmer har en bakgrunn fra det som upresist kan omtales som høyreradikale miljøer, og dermed skulle hele Kulturverk og redaksjonen ellers, som ikke har denne bakgrunnen, nærmest være spedalske.

Svertekampanje
Normalt sett ville vi oversett disse absurde påstander, noe også flere av våre skribenter mente var passende, men siden vi lever i et medieklima hvor mennesker opplever det å bli stemplet som et stigma, og den reelle meningsfriheten dermed innskrenkes, anser vi at en redegjørelse er prinsipielt viktig. I tillegg dreier denne svertekampanjen seg om mer enn bare en dårlig skrevet e-post fra Radikal Portals Eriksson, den dreier seg om yrkesforbud og utpressing av arbeidsgiver.

Redaksjonsmedlemmet det er snakk om er Alexander Viken, som opprinnelig het Tord Morsund. Han var i tidlig ungdom del av et anarkistisk, venstreradikalt miljø, senere del av et uorganisert aktivistisk nasjonalt miljø tidlig på 90-tallet, siden rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og senere redaktør for tidsskriftet Nation & Kultur frem til 2005. Han drev etter dette den uavhengige bloggen Autonom frem til 2011, som brøt ideologisk med nasjonalismen og det høyreradikale miljøet. Morsund betegner seg hverken som politiker eller tilhørende en ideologisk «–isme», men som uavhengig idealist og tenker, med en omfangsrik biografi.

Yrkesforbud
Etter flere års engasjement innen naturvern, dypøkologi og økologisk matkultur og landbruk, med særlig fokus på biodynamisk kretsløpslandbruk basert på antroposofiske idealer, ble han engasjert som redaktør for tidsskriftet HERBA, som utgis av Biologisk-dynamisk Forening (BdF). Han relanserte tidsskriftet med nytt design og ny profil, noe som ble en suksess. Denne stillingen hadde han frem til mars i år 2014, hvorpå foreningen etter press fra en for oss ukjent gruppe (som foreningens advokat Cato Schiøtz omtalte som venstreradikal) brøt kontrakten med Morsund, på tross av at de var godt fornøyd med hans arbeid. Presset besto av trusler om en kommende mediesak som søkte å sette Tord Morsund, Kulturverk og Biologisk-dynamisk Forening i et konspirativt lys ved stråmannsargumentasjon og skyld ved assosiasjon.

Grunnet sitt engasjement for det biodynamiske landbruket, kom Morsund frem til en minnelig ordning med foreningen, uten at han på noen måte aksepterte begrunnelsen for oppsigelsen. Ut ifra det vi nå erfarer er det grunn til å anta at det er de samme krefter som nå forsøker å sabotere Kulturverks virksomhet, som presset BdF til mot alle hevdvunne prinsipper å avslutte engasjementet. Dette basert på den like ordlyden i det Radikal Portals Jahn Magnus Eriksson skriver og det vi har fått opplyst fra våre kilder.

Vi synes det er så grovt og utilbørlig at noen i dagens Norge gjennom utpressing om negativt mediefokus, utøver yrkesforbud i Norge, at vi ser det som en absolutt nødvendighet å informere om at dette er en del av samfunnsrealiteten for norsk offentlighet i 2014. At mennesker mister sitt arbeid grunnet sine politiske oppfatninger er ille, og strider mot fundamentale menneskerettigheter. At noen mister arbeidet på bakgrunn av trusler og meninger som blir ufrivillig tillagt dem, er enda et hakk grovere, og har ingenting med hva allmennheten forbinder med demokrati og ytringsfrihet.

Derfor var det Tord Morsund så seg nødt til å bytte navn i 2011, for i det hele tatt kunne ha en mulighet til å gjøre det andre tar som en selvfølge: benytte og utvikle sine evner og talenter i jobbsammenheng og ikke minst kunne engasjere seg ideelt i det man tror på uten begrensninger grunnet stigma og meningsforfølgelse fra pressgrupper. Dette var ikke noe vi andre i Kulturverks redaksjon ønsket, og vi ville ha et åpent samarbeid, men Morsund visste alt for godt at i dagens offentlighet ville hans fortid, mange år gamle nyhetsoppslag og uriktige påstander bli hovedsaken, fremfor sakene som han og vi faktisk engasjerer oss for.

Vi andre redaksjonsmedlemmer deler ikke Tord Morsunds fortid, men vi deler kampen for retten til fri meningsdannelse – uten utpressingsmetoder verdig et totalitært diktatur.

Konspiranoia
Men denne bedrøvelige historien hverken begynner eller slutter der. Allerede i 2011 ble vi kontaktet av John Færseth, som da var særlig aktiv i Human-Etisk Forbund (HEF), gjennom vår første redaktør Jo Hammerstad. John Færseth, som nå òg samarbeider med Tor Bachs Vepsen, presenterte seg da underlig nok som magiker. Vi antar det var med bakgrunn i hans engasjement i Ordo Templi Orientis (les kort om O.T.O. her ), den omstridte okkultisten Aleister Crowleys esoteriske og nyreligiøse arvtagere (les om Crowleys overbevisninger her). Færseth fremstod allikevel mer som en stakkarslig illusjonist i sine forsøk på først å innynde seg, for så å forsøke å presse redaksjonen fordi vi samarbeidet med Morsund. Dette er, etter hva vi forstår på bakgrunn av andres erfaringer, modus operandi for dette nettverket som omfatter flere enn det vi anser som hensiktmessig å omtale her og nå.

Siden har vi gjennom personer nærstående nettverket som Færseth inngår i, som er særlig aktive i HEF, fått kjennskap til at Kristian Bjørkelo (også i HEF) planlegger en negativ artikkel om Kulturverk i HEFs tidsskrift Humanist. Denne artikkelen skal i likhet med Erikssons utpressingsbrev bygge på søkte konspirasjonsteorier òg forsøke å koble Kulturverk med noe som tilhører Tord Morsunds fortid – en fortid som ikke er en del av Kulturverks agenda hverken før eller nå.

Dette nettverket har gjennom desinformasjon og uten kilder, forsøkt å etablere i sosiale medier at Kulturverk er et høyreekstremt nettsted. Det har de ikke lykkes med, fordi det i og med vårt redaksjonelle innhold og profil faller på sin egen urimelighet.

Øyvind Bergh, som òg tilhører nettverket med tilknytning til HEF, ble nylig imøtegått kraftig av Trond Skaftnesmo, som har skrevet flere tekster her på Kulturverk, han fikk etter påtrykninger inn sitt tilsvar (det kan leses her).

Hva KULTURVERK er og ikke er
For å klargjøre: Kulturverk ble dannet i 2011 som et blokkuavhengig skribentkollektiv, uten preferanser for høyre eller venstre, og uten noen ideologisk plattform eller politisk program. Fra vårt stiftelsesdokument fra desember 2010 heter det:

«KULTURVERK representerer ikke en ideologi eller en organisasjon, men en bredere alternativ samfunnstenkning, som søker å konsentrere krefter gjennom å virke i bredden fremfor å begrense seg til én arena. Det handler om å løfte frem tematikk og samtidige så vel som fortidige kilder som inspirerer, samt den egne stemmen, som alternativ til samtidens konformitet.»

Dette innebærer at redaksjonen består av personer med ulik bakgrunn, interesser, utdannelse og overbevisninger, noe som har fungert upåklagelig da vi ikke forsøker å synge enstemmig, men flerstemmig. Redaksjonsmedlemmene er likeverdige og fungerer som et redaksjonskollegium. En grønn dypøkologisk tråd binder oss sammen i kampen for en bærekraftig fremtid som ivaretar naturgrunnlaget og livskvalitet for jordens mennesker, dyr og alt levende. Vi i redaksjonen ser behovet for uavhengig systemkritikk og alternativ tenkning, som ikke er låst til begrensende ideologiske dogmer og trangsynte båser innenfor en foreldet høyre–venstre-dikotomi. Vi etterstreber det å kunne gå i dybden av saker som engasjerer og som vi mener er av fundamental viktighet for vår felles fremtid på denne kloden.

Kulturverk er fullstendig uavhengig og mottar ikke økonomisk støtte fra noen for vår virksomhet, som drives på ren ideell basis.

Det er vårt ønske å bidra med det vi kan for å rette fokus på de viktige sakene, fremfor det tabloide og overfladiske. Vi er ikke redde for å løfte frem tekster av kontroversielle tenkere og stemmer som Adorno, Dugin, de Benoist, Prince Charles, Steiner, Evola, Wallerstein, Schuon, Baudrillard, Žižek eller Badiou, for å nevne noen få av de mange vi har publisert tanker av og om; uten at disse hverken definerer eller begrenser oss, eller at vi da som redaksjon har gitt vår tilslutning til hele deres programmer, filosofier eller prosjekter. Vel så viktig er òg de saker som inspirerer til positiv handling, der særlig engasjementet for en økologisk bærekraftig livsstil er vesentlig.

Våre mange eksterne skribenter har bidratt til å gjøre Kulturverk mangfoldig og mangslungent, noe vi ser på som en ubetinget kvalitet.

Sørgelig tilstand for meningsfrihet
Det vi finner spesielt sørgelig med denne saken, er at vi ønsker meningsmotstand og saklig debatt og meningsutveksling velkommen. Radikal Portal og det nevnte HEF-nettverket har flere plattformer tilgjengelig for å kunne drive en debatt på sak, fremfor å tygge drøv på saker som for lengst tilhører fortiden, og enda verre; drive utpressing med yrkesforbud til følge, som har til hensikt å begrense meningsfriheten og en meningsfylt debatt i offentligheten.

Rent prinsipielt finner vi som nevnt det fullstendig forkastelig at fri meningsdannelse forhindres ved at debattklimaet blir redusert av stråmanns- og ad hominem-argumentasjon, og at mennesker skal presses ut av arbeidslivet fordi de ytrer noe som ikke passer enkelte pressgrupper eller andre samfunnskrefter i offentligheten. Denne svertekampanjen viser for oss at vi har en viktig misjon som uavhengig stemme i samtidens medieklima, og vi vil fortsette med å tenke, skrive og mene fritt.

Redaksjonen

(Bildet øverst er fra George Orwells Animal Farm)   KONSPIRANOIA – KONSPIRASJONSTEORI

  • En stor takk til Kulturverk! Selv er jeg industriarbeider og vokste opp i fellesmisjonen, stiftet av Johannes Dal, som var en meget liten lavkirkelig forening som holdt til i Øvre Skreien, Lensbygda og Ytre Kolbu på Toten, samt i utkantene av Hadeland. Denne er i dag historie.

    Min store fordel som skribent for Kulturverk, noe jeg kjenner meg meget beæret over, er at jeg er totalt uten akademisk bakgrunn og karriere-ambisjoner. Derfor er hva noen skulle mene om meg revnende likegyldig. Tvert imot har jeg opplevd at fra å være et null, har jeg i dag fått gode venner som Michel Bauwens, Nikos Salingaros, Tracy Gayton, Vera Bradova, James Alexander Arnfinsen, Nils Faarlund og Terje Bongard.

    Jeg regner meg i dag som “commoner”, og har den store glede å melde at James Alexander Arnfinsen på min oppfordring nettopp har laget et intervju med “commoner”-giganten David Bollier!

    – Episode 106: The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing: http://www.levevei.no/2014/09/episode-106-the-commons-as-an-approach-to-governance-sustainable-resource-management-and-social-wellbeing/

    Dette er stort! Håper Kulturverks redaksjon kan lage en liten sak om dette intervjuet. Selv har jeg nettopp fått ei lita datter og holder på å restaurere et gammelt hus, så det er begrenset hva jeg har tid til. Hun turdebuterte i helga: http://media3.origo.no/-/cache/image/2678243_h1aacb39c9a39418ba852_v1411927063_1024x1024.jpeg

    Men innimellom har jeg fremdeles tid til å poste noen småstubber hos P2P-Foundation: http://blog.p2pfoundation.net/author/oeyvind

    Sannsynligvis ser disse plageåndene dere nevner det slik at alt som ligger utenom stats/markeds-duopolet er fascisme.

    Men det er “the Commons” som er framtida! Så stå på! Og en spesiell takk til Alexander Viken, som har tatt så godt imot meg!

  • Lars Eivind Augland

    Jeg vil takke redaksjonen for et godt og meget viktig arbeid i årene siden oppstarten. Kulturverk er en unik arena i dagens offentlighet og et av få steder det er mulig å uttrykke og finne systemkritisk tenkning i form av grundige og dyptpløyende artikler og informative reportasjer og notiser. Det å ha en annen tilnærming til dagens og fremtidens største samfunnsproblemer enn hovedstrømmen, er helt nødvendig for å ha noe håp om å finne veien ut av dem og skape nye løsninger. Her bidrar Kulturverk mer enn de fleste andre medier i Norge og det er sannsynligvis det som skremmer hovedstrøms-ekstremistene som kjemper for å opprettholde status quo. Kulturverks store styrke er den tunge faglige og idémessige integriteten som fremkommer gjennom det som står på trykk på siden, samt gjennom det å la et stort antall seriøse og kunnskapsrike skribenter, med forskjellig bakgrunn og varierende politiske oppfatninger, bidra. Nettopp derfor er det vanskelig å angripe Kulturverk på det faglige/saklige plan og det er nærliggende å tro at dette er en av grunnene til disse uverdige sverteforsøkene.

    Jeg er helt overbevist om at hvis Kulturverk bare fortsetter som før, med saklig tyngde og faglig og idémessig integritet, vil dere trekke til dere både flere lesere og nye skribenter som ser viktigheten av en utenomkonsensuell stemme i dages sterkt innsnevrede medielandskap.

    Stå på videre!

  • Øivind Bergh

    Jeg poster denne kommentaren som et eksperiment, og lurer på (1) om den får stå, og (2) hva som er redaksjonens kommentar.

    Jeg registrerer følgende setning: “Vi andre redaksjonsmedlemmer deler ikke Tord Morsunds fortid, men vi deler kampen for retten til fri meningsdannelse – uten utpressingsmetoder verdig et totalitært diktatur.”

    Det var sikkert derfor en nær samarbeidspartner av Trond Skaftnesmo gikk over stokk og stein for å hindre publisering av min kritikk av hans tekster, som til slutt ble publisert av Radikal Portal. Det ble truet med både rettssak og advokat – trass i at samtlige faktaopplysninger i artikkelen var dokumenterte. Mener redaksjonen at “fri meningsdannelse” innebærer at Kulturverk og dets skribenter skal være fritatt for kritikk? Mener redaksjonen at kritikk av Kulturverks skribenter er “utpresningsmetoder verdig et totalitært diktatur?”

  • Takk for en viktig artikkel. Bra at disse trollene får lyset på seg!

    Metodene som Færseth og Øivind Bergh benytter for å sverte sine meningsmotstandere kan man lese mer om her:

    Når ble brunskvetting og desinformasjon god journalistikk?

    John Færseth fikk seg i sommer en retorisk ørefik fra redaksjonen i Nationen. Dette etter at Færseth insinuerte at jeg hadde spredt lenker og artikler av antisemittisk karakter. Mer om dette her:
    Nationen beklager videreformidling av usannheter fra John Færseth

    Jeg har personlig gjentatte ganger blitt utsatt for grove ærekrenkelser fra Øivind Bergh. Jeg har nå saksøkt Bergh for ærekrenkelser. Saken behandles i Sandefjord Tingrett i desember i år. Mer om den saken her:
    Tilfellet Øivind Bergh – En nettmobber en desinformant og en løgner

    Trond Skaftnesmo har skrevet en meget god artikkel om hva slags teknikker brunskvetterne og ryktesprederne benytter seg av:
    “Konspirasjonsteori” – det magiske ordet som struper samfunnsdebatten

  • Unnskyld meg, men mener Kulturverk i fullt alvor at kritikk (som er en del av ytringsfriheten i et demokrati) er å anse som et angrep på meningsfriheten? Vi det si at alle meninger er like mye verdt, og at de derav ikke kan kritiseres overhode?

    Er det noe som kjennetegner vår samfunn er det at vi kan ytre oss i full offentlighet som vi ønsker. Vi kan sende leserinnlegg til aviser, skrive kronikker, lage blogger, sette opp diskusjonsforum, lage egne websteder og lage facebokgrupper hvor vi kan fronte meningene våre, uansett hvor sære eller usmakelige de er. Kort sagt har vi alle blitt
    redaktører og medieprodusenter, med alt det innebærer. Selv et innlegg
    om at dere mener dere er utsatt for et angrep på meningsfriheten er faktisk en del av vår felles ytringsfrihet. Det er vel ingen som mener at dere ikke skal få lov til å ytre dere som dere selv ønsker. Det betyr dog ikke at man er immunisert mot kritikk!

    Det ser ut til at mange i dag, inkludert Kulturverk innbiller seg at ytringsfrihet betyr at alt det man mener og har på hjertet ikke kan kritiseres. Dere kan da ikke mene dette i fullt alvor? Har dere glemt at ytringsfriheten også innebærer friheten til å kritisere andres ytringer?

    Det har utviklet seg en sutrekultur i en del miljøer som er på grensen til det parodiske. Innlegget deres er rett en klagesang jeg finner merkelig.

    • Jakob K.

      Leste du i det hele tatt innlegget før du skrev denne kommentaren? Isåfall, kan du være redelig nok til å vise til hvor i teksten det foreslås at KV, eller noen andre, står over all kritikk? Det som her bringes for dagen er nettopp _ikke_ en offentlig kritikk, men derimot et forsøk på å hindre en fri meningsdebatt ved å sende eposter til bidragsytere for å “advare” dem om hva slags luguber side KV _egentlig_ er. Mener du dette er en metode som fremmer den frie meningsytringen på nettet? Eller er sutreanklagen en beleilig måte å hoppe bukk over tekstens sentrale poenger?

      Det er forsåvidt ganske paradoksalt at en skribent fra Radikal Portal, en side som har “Ta ballen – ikke spilleren!” som en av sine tre debattregler, går ut på denne måten. Det er kanskje mer rimelig å tolke dette som “Ta ballen – ikke spilleren, med mindre spilleren har en fortid vi mener gjør vedkommende ukvalifisert til å være en del av det offentlige ordskiftet eller arbeidslivet for all fremtid.”

    • Hei

      Det kan godt hende at det i en del miljøer har utviklet seg en sutrekultur i møte med kritikk. Kritikk kan opplevelses ubehagelig og personlig, selv hvis den er saklig. Men jeg antar at du vil være enig i at det det å kritisere folk, og det å utsette folk for utpressing og trusler, er to forskjellige ting?

      Å bruke en slags privat utpressing og trusler om skandale mot skribenter som har publisert tekster på Kulturverk, har ikke noe med kritikk å gjøre.

      Å personforfølge folk og forsøke å gi dem yrkesforbud gjennom å bruke utpressing og trusler om skandale mot arbeidsgivere, har ikke noe med kritikk å gjøre.

      Det er en stor forskjell på å bli utsatt for kritikk og det å bli utsatt for utpressing og trusler. Utpressing og trusler har ikke noe med ytringsfrihet eller meningsfrihet å gjøre.

      Å kalle Kulturverk for et fascistisk eller ekstremistisk nettsted, som Øyvind Bergh har gjort i noen innlegg og kommentarer på Radikal Portal, kan kanskje forstås som en slags kritikk, men om slike beskyldninger ikke er et angrep på meningsfriheten, så blir de stående som usaklige skjellsord hvis de ikke underbygges med noen videre redegjørelse eller argumentasjon. Selv mener jeg at beskyldninger om fascisme og ekstremisme bør underbygges grundig, både fordi det er alvorlige beskyldninger, og fordi hvis man bare bruker det som et lettvint skjellsord, så tømmer man etterhvert ordet for all mening.

      Den redegjørelsen Bergh har gitt på Radikal Portal for å stemple Kulturverk som et fascistisk og ekstremistisk nettsted, er at Kulturverk har publisert noen tekster av Alain de Benoist og Alexandr Dugin. Jeg la inn en kommentar til Bergh ( http://radikalportal.no/2014/10/03/det-alternative-monster/#comment-1617999705 ) hvor jeg blandt annet skrev:

      Kulturverk har oversatt og publisert tekster fra en rekke forskjellige tenkere, som eksempel venstreradikalere som Adorno, Wallerstein og Badiou, uten at det blir brukt som et argument for at nettstedet egentlig er et venstreekstremt og “kulturmarxistisk” prosjekt.

      Uansett hvor Alain de Benoist og Alexandr Dugin kanhende kan plasseres på den politiske skalaen, så er det både misvisende og intellektuelt uhederlig å skulle stemple et helt nettsted for å være “ekstremistisk” på bakgrunn av at de har publisert noen få tekster blant et vell av andre tekster som verken henviser til eller tar utgangspunkt i disse to tenkerne. Det store flertallet av artiklene på Kulturverk har absolutt ingenting med Alain de Benoist eller Alexandr Dugin å gjøre, verken direkte eller indirekte.

      Og hvis Kulturverk virkelig er et fascistisk nettsted, så vil jeg si det må være et totalt mislykket sådan. Hva er det planen går ut på? Å rekruttere folk til fascismen gjennom en gang i året å utsette dem for en artikkel om Alain de Benoists kritikk av neoliberalismen? Eller enda verre: Alexandr Dugins ikke akkurat lettleste postmodernistiske utlegninger om “kaosmetafysikk” og “fremtidsontologi”

      Jeg venter fortsatt på et svar fra Øivind Bergh angående disse uredelige og grunnløse påstander om at et helt nettsted skal svartmales som ekstremister og fascister på bakgrunn av at Bergh velger seg ut noen få artikler blant mange andre, som han deretter bruker som underlag på at Kulturverk er “fascistisk” og “ekstremistisk”. Intellektuelt sett er dette svært uhederlig, og jeg er skuffet over at en person med akademisk bakgrunn benytter seg av slik cherry-picking med den hensikt å sverte et helt nettsted og dets skribenter.

      Det kan sgu godt hende at Bergh ikke vil gi noe svar eller utdype hvorfor han velger å begå denne typen intellektuelt uhederlige selvmål. Men taushet er også et slags svar, og jeg får nøye meg å ha demonstrert den tvilsomme intellektuelle akrobatikk og uredelige cherry-picking som utgjør grunnlaget for Berghs konklusjoner.

      mvh Mohammed R. Khan

      • ripss 2

        Ha, ha, herlig:

        “Og hvis Kulturverk virkelig er et fascistisk nettsted, så vil jeg si det må være et totalt mislykket sådan. Hva er det planen går ut på? Å rekruttere folk til fascismen gjennom en gang i året å utsette dem for en artikkel om Alain de Benoists kritikk av neoliberalismen? Eller enda verre: Alexandr Dugins ikke akkurat lettleste postmodernistiske utlegninger om “kaosmetafysikk” og “fremtidsontologi”

        Personlig er jeg en stor fan av Benoist, som jeg vil kalle en intelligent tenker som følger sitt eget hjerte og hjerne. Jeg leser gjerne mer av ham på norsk.

        Hva er de så redde for disse puslingene?

    • Arbeideren

      Hvis man har evnen til å lese en tekst på et nettsted, selv ett man ikke liker, helt til bunns, før man kommenterer, så kan man ofte lære noe. Det er min erfaring. Denne saken f.eks handler ikke om at redaksjonen i Kulturverk føler seg urettmessig kritisert eller ikke tåler kritikk, slik du hevder.

      Denne saken dreier seg derimot om at venstreekstreme aktivister outer medlemmer av Kulturverks redaksjon, medlemmer som en eller annen gang, under fullt navn, har tilkjennegitt syn på omverden som strider mot det rådene politisk korrekte samfunnsparadigmet. Slikt fører til berufsverbot og hets fra den styrende nye overklassen, eksemplene er mange. Hvorvidt denne typen saker angjelder Pippi, Lille Hoa eller levende mennesker av kjøtt og blod, så er det den samme totalitære tankegangen som gjelder: Det som ikke tåles, må fjernes.

      Din retorikk om “sutrekultur”, Tor J Næss, forteller den oppvakte leser at du er en del av, og meget mulig finner inntekt/personalitet/miljø, via det ovenfornevnte paradigmet. Måten du ordlegger deg på, viser videre at du er svært opptatt av å tekkes denne nye overklassen, og deres paradigme. Du hadde sikkert vært en god og lojal medarbeider for Stasi, men inntil videre så får du avfinne deg med at ingen som leser denne siden med åpent sinn, finner din tirade særlig relevant for saken.

      Ved å trivialisere, latterliggjøre og/eller bortforklare totalitære tendenser i samfunnet, så gjør man seg til talsmann for de samme totalitære tendenser. Det er nettopp det du gjør herr Næss.

  • Condottieri

    Wow, såpass ja. Dette forklarer hvorfor jeg har sett figurer fra HEF irettesette folk på sosiale medier når de har lenket til Kulturverk, uten noen videre forklaringer enn antydninger om at Kulturverk på en eller annen måte er en tvilsom nettside. Etter å ha sjekket ut Kulturverk nærmere, forstod jeg ikke helt hva de mente. Verken tekstene eller profilen virket å være ekstrem på noen måte.

    Forøvrig noen rettelser til artikkelen: John Færseth er såvidt jeg vet ikke medlem i HEF, selv om han har skrevet for dem (i bladet Humanist og på Fritanke.no) og også utgitt en bok på HEFs forlag. Færseth var også redaktør for nettstedet Vepsen en kort periode. Det er dog korrekt at Færseth er med i OTO – men han har såvidt jeg har fått opplyst aldri spilt noen viktig rolle der.

    Noen av oss har imidlertid påpekt det ironiske i at Færseth er med i en organisasjon som er sentrert omkring den religiøse filosofien til antidemokraten, konspirasjonsteoretikeren, vaksinasjonsmotstanderen og sosialdarwinisten Aleister Crowley – all den tid Færseth selv er snar med å stemple og utdefinere andre – ikke gjennom hva de faktisk skriver eller mener, men gjennom hva slags negative assosiasjoner de kanskje kan knyttes til.

    La meg understreke at jeg ikke har noen grunn til å tro at Færseth er enig med Crowley angående vaksiner og eugenisk rasehygiene – men som edsvoren medlem i en organisasjon som har Crowley som åndelig profet, så er assosiasjonslenken langt sterkere i Færseths tilfelle enn den er i mange av de anklagene jeg har lest Færseth ha tendens til å rette mot folk.

    På samme måte som jeg har vært særs kritisk til hvordan deler av “alternativbevegelsen” har forsøkt å stemple for eksempel Gunnar Tjomlid som pedofil gjennom en vrangvillig lesning av hans bloggposter om seksualitet – så har jeg også vært kritisk til hvordan enkelte fra humanistmiljøet og skeptikermiljøet har forsøkt å utdefinere folk som ekstremister eller antisemitter på veldig tynt grunnlag. Når det gjelder privatforfølgelse av Tord Morsund med den hensikt å gi ham et yrkesforbud, så håper jeg inderlig ikke at denne typen utpresservirksomhet er noe HEF støtter.

    Vi hadde alle isteden tjent på at debatt og kritikk – uansett hva det er som debatteres eller uansett hvem eller hva det er som kritiseres – blir ført åpent og saklig, og ikke utarter til forsøk på å utdefinere meningsmotstandere gjennom lyssky svertekampanjer eller gjennom demonisering ad tvilsomme assosiasjonslenker.

    • Godt og poengterte skrevet.

      Vi skrev uttrykkelig at Færseth var aktiv i HEF, ikke hvorvidt han stod i deres medlemsregister, noe som er veldig relevant når han i deres medlemstidsskrift Humanist skriver forsvarskrift på vegne av Human-Etisk Forbund.

      Skulle HEF eller andre synes det er viktig å presisere at Færseth ikke er medlem, så noterer vi oss det og vil føye til en parantes om dette, selvsagt, men at han er aktiv i miljøet sammen med toneangivende personer i HEF, bekrefter og det du skriver.

      Uansett er ikke dette det mest vesentlige, det mest vesentlig er foruten personforfølgelse/yrkesforbud den skjulte svertekampanjen som foregår på flere plan, ikke minst den planlagte artikkelen til Bjørkelo som og skriver for Humanist. Vi kunne nevnt flere andre personer i dette nettverket, men har nevnt noen få i første omgang fordi vi primært er opptatt av det prinsipielle i denne saken.

      Hva “alternativbevgelsen”, hvem nå enn det er (upresis betegnelse, lite egnet for saklig diskusjon) måtte finne på får stå for deres egen regning, KV står for det meningsmangfoldet som publiseres her som artikler.

      For oss må mennesker fritt være medlemmer av OTO og andre nyreligiøse ordener og organisasjoner, finne Crowley eller andre okkultister/tenkere inspirerende etc. Vi finner kontroversiell og alternativ tenkning forfriskende uten at vi nødvendigvis deler meningene, men disse som da lar seg inspirere må da ikke forsøke å moralisere over andre. Og vi finner det underlig at HEF selv er seg tjent med at mennesker som er deres ansikt utad og tonangivende i deres miljø (medlemskap eller ikke) driver virksomhet som har til hensikt å begrense debatt og fri meningsutveksling.

      Flere av oss i redaksjonen har forøvrig en åndelig metafysisk dimensjon i våre liv, og respekterer andre åndelige og religiøse livssyn.

      Dine ord konkluderer vi gjerne med:

      «Vi hadde alle isteden tjent på at debatt og kritikk – uansett hva det er
      som debatteres eller uansett hvem eller hva det er som kritiseres –
      blir ført åpent og saklig, og ikke utarter til forsøk på å utdefinere
      meningsmotstandere gjennom lyssky svertekampanjer eller gjennom
      demonisering ad tvilsomme assosiasjonslenker.»

  • Øyvind Bergh og Tor J. Næss.

    Som redaksjonen uttrykte klart og tydelig:

    «Det vi finner spesielt sørgelig med denne saken, er at vi ønsker meningsmotstand og
    saklig debatt og meningsutveksling velkommen.»

    Det innebærer at man får hevde sin ytringsfrihet uten fare for yrkesforbud eller ad hominem- og stråmannsargumentasjon som har til hensikt å sette noen utenfor det offentlige ordskiftet som er fundamentalt om man skal kunne snakke om ånds- og ytringsfrihet.

    Tor J. Næss skriver:

    «Det ser ut til at mange i dag, inkludert Kulturverk innbiller seg at ytringsfrihet betyr at alt det man mener og har på hjertet ikke kan kritiseres. Dere kan da ikke mene dette i fullt alvor? Har dere glemt at ytringsfriheten også innebærer friheten til å kritisere andres ytringer?»

    Nei, om du leser det vi har skrevet over så ønsker vi en fri og åpen debatt velkommen. Så hadde disse som driver svertekampanje holdt seg til meninger, fremfor stråmenn og direkte løgner, så hadde dette ikke vært en sak.

    Det å sende ut skriv som kun har til hensikt å sverte uten kildegrunnlag, og presse arbeidsgivere til å si opp ansatte, har ingenting for allmenheten med saklig kritikk å gjøre. Det har med det de fleste forbinder med totalitære metoder å gjøre. Yrkesforbud var forøvrig en vanlig metode i DDR og III. Riket (for å nevne noen) for å passivisere og stigmatisere opposisjonelle, så sammenligningen med totalitære regimer er absolutt relevant.

    Og selv om Bergh eventuelt ikke skulle mene det, så oppfatter de fleste det
    slik at om du utfører dine arbeidsoppgaver tilfredsstillende og vel så det, så
    skal du ikke kunne miste dette arbeidet, fordi en tredjepart presser arbeidsgiver,
    i dette tilfellet Biologisk-dynamisk Forening (BdF). Forøvrig ble Morsund
    headhunted til redaktørjobben hos BdF bl.a. på bakgrunn av hans
    skribentvirksomhet for KV, så det handlet ikke en gang om hva Morsund faktisk
    selv står for, men gamle saker fra mange år tilbake som da skulle resirkuleres,
    for å sette Morsund, KULTURVERK og BdF i et dårlig lys.

    At det forekommer i Norge burde være alarmerende for de fleste som mener noe med
    begrepene demokrati og ytringsfrihet. Radikal Portals redaksjonsmedlem Jahn Magnus Eriksson omtaler KULTURVERK konsekvent som «nyfascistisk» i sitt sverteskriv uten noen lenke til en eneste tekst på KV, men fremmer en konspiranoid forestillingsverden som ikke har noe med vår virkelighet og virksomhet å gjøre.

    Meningen er åpenbart å diskvalifisere KV som «legitim» aktør i den norske offentligheten. Dette var ikke en kommentar, en artikkel, eller en saklig
    meningsutveksling, men en kampanje som ble rettet mot privatpersoner som har
    skrevet for KV eller som er nærstående vår redaksjon.

    Finnes neppe noen seriøs avisredaktør i Norge som vil hevde at det å forsøke å skremme skribenter fra å skrive fordi de da løper fare for implisitt å stemples som
    høyreekstreme, er saklig kritikk eller debatt.

    Om Radikal Portal, HEF, eller andre, finner tekster på KV som de vil kritisere
    for sitt meningsinnhold, så synes vi det bare er av et gode, om de holder seg
    til saken.

    Det er heller ikke slik at hele redaksjonen er enige i alt innhold som publiseres på KV, like lite som andre reksjoner i Norge er det, vi er en sammensatt gjeng. Men vi er helt og fullt samlet om beslutningen av å publisere de tekster vi gjør og har publisert, og vil fortsette å fremme meningsmangfold som tilskudd til en norsk offentlig debatt vi ofte finner svært begrenset, lite konstruktiv og lite relevant for fundamentale problemstillinger vi som mennesker, samfunn, verden og natur står ovenfor fremover.

    Redaksjonen

  • Eirik Storesund

    Vi som publiserer på KV er en heterogen gjeng, og det håper jeg enhver person med to øyne kan se, hvis de ser over bare et lite utvalg av artiklene som publiseres.

    Det er trist å si at slike anklager har hjemsøkt magasinet en stund, enda det heldigvis har vært et marginalt fenomen. Jeg opplevde det først da jeg skrev min artikkel om begrepet ære, som ble delt en del ganger på Facebook. Artikkelen var relativt populær, og responsen jeg fikk var stort sett positiv. Samtidig nådde det frem til meg at noen uttrykte skuffelse over at artikkelen var publisert på et “nazistisk” nettsted, hvilket jeg tar totalt avstand fra. Har de lov å påstå det? Javisst. Men hvordan passerer det som saklig kritikk? Og under hvilke premisser? Hvordan kan KV i fullt alvor oppfattes som et fascistisk initiativ? Det gikk i alle fall meg hus forbi da jeg begynte å skrive, og såvidt jeg forstår var dette like uforståelig for dem som da ble fortalt at KV angivelig hadde en skjult agenda. De eneste svarene jeg hittil har fått dreier seg ene og alene om Vikens biografi, og i så fall må det vel være selve skoleeksemplet på assosiasjonsklander. Lars Gule ble i sin ungdom arrestert arrestert og mistenkt for å planlegge et bomeattentat, men ingen i sitt rette sinn vil vel derav hevde at HEF er en terrororganisasjon? Jeg vil gjerne vite hva som gjør dette til god kritikk, for jeg oppfatter det som lite annet enn en stråmann. Jeg har alltid avfeid slike kommentarer som useriøs argumentasjon, men er glad for at dette temaet blir tatt opp, og at det derav blir en livlig debatt. Jeg håper og tror enhver er klar over hvor giftige slike etiketter er, og hvor skadelige de kan være for dem som er rammet av dem. Spesielt når nedslagsfeltet er så stort som her.

    Jeg er ikke enig i ethvert ord som skrives av KVs andre skribendter, men det behøver jeg heller ikke være. Det angår også dette tilfellet, og der det gjelder har jeg uttrykt det for redaksjonen. Men dersom noen oppfatter det som publiseres på KV som uspiselig, da oppfordrer jeg enhver til å sende redaksjonen en mail eller slenge inn en kommentar. Eller desto bedre: skriv et innlegg. Det er uansett trist dersom folk skal snu i døra på grunn av nærmest overtroiske mistanker, heller enn det som faktisk står her. Jeg har sansen for deler av arbeidet til noen av de navngitte personene i denne artikkelen, og synes derfor at saken er desto mer beklagelig. Men mine personlige følelser har selvsagt ingen argumentativ tyngde. Jeg vil uansett uttrykke at jeg oppfatter Kulturverk som et nyansert og frittstående magasin hvor takhøyden er stor. Aldri har jeg følt at pennen min har vært kneblet, eller at jeg har vært nødt til å tilskrive meg noe spesielt sett verdier for å kunne bidra. Tvert imot.

    Derimot fyller KV en spennende nisje for emner som vanligvis ikke har noen arena. Intervjuet med Justin Oakey er et godt eksempel. Der ble blant annet den relativt obskure filosofien tradisjonalisme problematisert. Det har sin verdi fordi tradisjonalisme som regel omtales i helt ukritiske vendinger, stort sett begrenset til et økende, men lite selvgranskende miljø. Med andre ord gir KV anledning for et nyanserende ordskifte som i alle fall jeg betrakter som et positivt bidrag til det norske intellektuelle mangfoldet. Intervjuet skulle etter planen publiseres i en engelsk variant, men vi innså ganske kjapt at det per i dag ikke eksisterer noe seriøst engelskspråklig alternativ. På skandinaviske språk eksisterer kun ett, og det er Kulturverk.

  • Anti-Hippie

    Når den fanatiske gjengen fra HEF og Vepsen har funnet noen å rope “nazi” til, kommer de ikke til å gi seg. Kulturverk har vist seg å bestå av skribenter som tenker kritisk og selvstendig, og dette er helt uakseptabelt for konformister og systemvoktere. Alle som avviker fra godkjent konsensus, eller såkalt “politisk korrekthet”, skal alltid stemples som “brun” eller “nazi”, rett og slett fordi det er noe som har vist seg å være effektivt for å bringe folk til taushet. Det holder lenge å hevde at mennesket er et biologisk vesen, så er man “nazi”. Jeg antar at for eksempel Terje Bongard kan bekrefte dette.

    Hvis jeg ikke husker feil så sa Stig Sæterbakken en gang at skremmebildet av nasjonalsosialismen brukes som grunnlaget for dagens og morgendagens undertrykking, og det hadde han helt rett i. Etterkrigsparadigmet “Politisk korrekthet” er på en måte det diametralt motsatte av nasjonalsosialismen, og etter systemvokternes logikk blir da alle avvikere for nazister å regne.

    Dere kan nok regne med flere angrep fra inkvisisjonen og kanskje også en sarkastisk omtale på Vepsens nettside før det hele blir avrundet med et brunskvettings-“spessial” på NRKs “Trygdekontoret”. Etter dette forventes det at dere ligger på ryggen og piper om nåde. De kommer ikke til å gi seg, som sagt, for denne formen for angrep krever ingen energi eller tankevirksomhet fra deres side. De har rett og slett funnet en evighetsmaskin. Lykke til.

  • Jo Hammerstad

    Sommeren 2010 ønsket jeg å skape en arena med stor takhøyde for fri, uavhengig tenkning, hvor folk med ulike bakgrunner kunne møtes og utveksle ideer. Jeg tok i den anledning kontakt med Tord Morsund, som hadde imponert meg med dristige og gode tekster på AUTONOM, tekster som uttrykte en reell vilje til å utfordre den etablerte konsensus i søken mot noe nytt. Da jeg etter hvert ble bedre kjent med ham fant jeg en veldig hyggelig, åpen, sannhetssøkende person med mange talenter, og det var en ære å få ham med i den opprinnelige Kulturverk-redaksjonen, som foruten han og meg besto av tre venner av meg med svært forskjellige interesser og bakgrunner, hvor for ordens skyld ingen av de andre kjente Tord Morsund fra før.

    De leserne og skribentene vi ønsket å tiltrekke var intelligente, selvstendige tenkere, tenkere av typen som skyr unna dogmatiske tvangstrøyer og merkelapper, frie sinn som synes strid med ideer er interessant. Vi ønsket derimot ikke å tiltrekke åndslivets anti-intellektuelle sladrekjerringer, de som i stedet for å fokusere på ideer er opptatt av overfladiske forbindelser, hvem og hvilke merkelapper som kan assosieres med hvem.

    Den kanskje viktigste testen i dag for intellektuell og moralsk redelighet er om man våger å forholde seg til ideer, i søken etter sannhet, eller om ens virke mest styres av behovet for sosial aksept, behovet for å være den på innsiden som søker å utdefinere noen man tror man med den sosiale konsensus i ryggen kan lyse fredløs. Det holder ikke da kun med intelligens, det kreves også mot, mot i forhold til omgivelser, og ikke minst mot i selverkjennelse.

    Et sunt åndsliv bør preges av idékamp, der dårlige og ufullkomne ideer erstattes av bedre, mer fullkomne ideer, ideelt sett på en taktfull måte. Sladder, ryktespredning, sverting av enkeltpersoner, og en atmosfære der man må vokte seg for hvem man kan bli assosiert med er en trussel ikke blott for de det går ut over, men for tenkningen, åndslivet, og samfunnet i sin helhet.

    Opprinnelig redaktør i Kulturverk,

    Jo Hammerstad

  • Jo Hammerstad

    Siden Alexander Dugin blir nevnt her noen ganger ønsker jeg å si noen ord om han. Jeg synes Dugin har interessante ting å si, derfor har jeg formidlet ham på Kulturverk, med originaltekster slik at intelligente og fordomsfrie lesere kan gjøre seg opp en mening selv om hva han egentlig står for. Kanskje kan hans filosofiske prosjekt med å finne et mørkt logos revitalisere tenkningen fundamentalt, kanskje kan hans fjerde politiske teori være et fruktbart rom å søke nye politiske muligheter. Eller kanskje hans ideer har viktige mangler eller feil, men da kan det være interessant å vite hvordan, og så er man uansett videre i det som er en søken etter sannhet. Slikt finner man ut ved å studere og tenke gjennom ideene hans slik de faktisk er.

    Jeg registrerer imidlertid at enkelte personer som åpenbart har pinlig lite kjennskap til Dugins ideer føler seg berettiget til å dømme ham i en av de få konseptuelle kategoriene de har til rådighet som “fascist”, og at hvis man skulle våge å formidle Dugin uten å sette på ham den merkelappen er man selv også fascist. Å røre sammen en smørje der man samler sammen de verste forbindelsene Dugin i en eller annen form har vært i kontakt med, hans skumleste sitater tatt ut av kontekst, kort sagt rører sammen alle de verste assosiasjoner for å skape et skremmebilde man kan kalle “fascist”, det regnes visst blant enkelte som kritisk tenkning og sunn fornuft.

    Da det begynte å blåse en antirussisk vind her i vår begynte det å dukke noen makkverk av noen tekster om Dugin på norsk av folk som følte seg berettiget til tale om ham og advare, til tross for at de ikke forstår ideene hans i det hele tatt. Det skal imidlertid sies at utfordringene med å forstå Dugin er store, blant annet da få av hans mange verker er oversatt til engelsk. Dessuten krever en dypere forståelse god kjennskap både til filosofi, særlig de sentrale problemstillinger hos Platon, Nietzsche og Heidegger, samt den tradisjonalistiske skolen, da særlig Guénon, og gjerne også Moskva-skolen Dugin tok del i som ung, som søkte å bringe tradisjonalismen videre mot en ny metafysikk, representert ved store intellektuelle skikkelser som Eugene Golovin, Yuri Mamleev, og Heydar Jemal.

    Når Dugin har en stil hvor han elsker å si de tingene som skremmer liberalister mest, og hans forfatterskap og offentlige virksomhet er enorm, finnes det knappest noen det er enklere å angripe med løsrevne sitater på stråmannvis så det er i noen grad forståelig om enn beklagelig at folk som ikke forstår, og ikke en gang har gjort noe skikkelig forsøk på å forstå, føler seg trygge til å dømme ham. Men når flere gjør dette følger intellektuelt kaos, hvor forvirrede tekster refererer til hverandre, og skaper en parallell virkelighet av halvsannheter og løgner, som i kraft av kvantitet dekker over de originale kildene og en genuin, åpen tenkning om dem. Det samme fenomen som vi finner med Tord Morsund.

    Det er greit at man spekulerer og assosierer fritt om ting privat. Om det meste har vi ikke kapasitet til å gå i dybden å må velge kognitive snarveier ut fra hva vi vet eller tror vi vet. Men skal man uttale seg offentlig om noe, og særlig når man skal ta på seg ansvaret å dømme er man nødt til å gå i dybden slik at man vet hva man snakker om, ellers får man kjenne sin begrensninger og være redelig nok til å tie.

    Alexander Dugin er for øyeblikket i ferd med å gi ut et gigantisk fembindsverk der samtlige av jordens kulturer i sine historiske utfoldelser blir utforsket ut fra en tredelt logos-modell, i en overspennende ambisjon og ut fra en intellektuell horisont som ville fått en Spengler, Toynbee eller Hegel til å rødme. Jeg synes dette er et spennende prosjekt, og verdt oppmerksomhet. Men så skal man altså ikke i følge enkelte kunne formidle slikt, for da er man fascist? Latterlig.

    At Alexander Dugin har blitt formidlet på Kulturverk er jeg veldig fornøyd med, at han i hvert fall ett sted behandles redelig på norsk. Kanskje får jeg lyst til å publisere mer av ham, kanskje ikke. Snart kommer det bøker i postkassen som kritiserer Dugin sterkt, skal bli interessant å se hva jeg får ut av dem. Jeg går dit lysningen fører, der det åpner seg og lever, ikke mot det lukkede, dogmatiske, mot innhegningen der tenkningen dør.

  • Jeg vil bestemt tro at Dagsavisen og Vårt Land tok selvstendige valg da de valgte å ikke tillate publisering av artikkelen. I motsetning til Radikal Portal er de forpliktet i henhold til presse-etiske retningslinjer fra PFU som Vær varsom-plakaten. Berghs artikkel om Trond Skaftnesmo «Kritikk av Trond kaftnesmo», var nettopp det – kritikk av mannen. I utgangspunktet var artikkelen i hovedsak et personangrep og ikke angrep på en sak. Jeg sier i utgangspunktet fordi førsteutkast ble redigert noen dager etter publisering – uten at noen ble gjort oppmerksomme på det.

    Jeg leste førsteutkast av artikkelen og ble betuttet. Den handlet om så mangt. Ved siden av Wakefield saken leste jeg om kritikk av Kulturverk som Skaftnesmo er engasjert i som skribent; dette ble kalt «et tvilsomt nettsted». Jeg leste nedsettende og ubegrunnede påstander om Dugin og de Benoit som Kulturverk redegjør for; disse blir kalt ny-fascister. Jeg leste betenkelige insinuasjoner om Steinerskolen og antroposofien som om det er noe sekterisk og jeg leste en meget svak argumentasjon mot Skaftnesmos artikkel; «Humanismen glir over i det transhumane». Til sammen leste jeg altså en følelsesladet, men svært svakt begrunnet, kritikk av intet mindre enn Skafnesmo som menneske, og altså hans livssyn. Det opplevde jeg som svært alvorlig.

    Derfor skrev jeg en kommentar til redaksjonen i Radikal Portal. Jeg har ikke tilstrekkelig kunnskap om Wakefieldsaken. Hadde artikkelen kun handlet
    om det ville jeg ikke ha kunnet uttale meg, men det øvrige har jeg engasjerte
    meg i, og skrev derfor til Radikal Portal om hvorfor Berghs påstander om det
    øvrige, var usaklige. Det som så skjedde, var at Berghs artikkel ble vesentlig
    redigert på mine særlige ankepunkt uten at noen ble gjort oppmerksom på det.
    Jeg erfarte at jeg indirekte hadde blitt brukt til å rette opp en ærekrenkende artikkel – slik at den fremstod som ikke fullt så ærekrenkende. Jeg har altså mot min vilje blitt en indirekte hjelper for en mann og et nettsted jeg ikke har tilbudt min hjelp til. Jeg følte meg krenket. Da jeg påpekte dette overfor Radikal Portals redaktør Vegard Velle, fikk jeg bare til svar at min kommentar var publisert – hvilket den ikke var. Slike «god dag mann økseskaft» svar kan man bare riste oppgitt på hode over. I tillegg gikk det flere dager før Skaftnesmo omsider fikk lov til å komme med et tilsvar. I mellomtiden hadde altså Berghs
    artikkel (første og andre utkast) medført begredelig skittkasting på Radikal Portals premisser i kommentarfeltet. Så at det har skjedd en høyst merkelig og betenkelig behandling av tilsvar på Berghs artikkel, må vi uten tvil kunne slå fast.

    Det som imidlertid ble stående også i andre utkast av Berghs artikkel på Radikal Portal var hentydninger om Kulturverk som tvilsomt. Bergh skriver; “Tvert i mot er det god grunn til å stille spørsmålstegn ved mye av det Kulturverk skriver da enkelte av deres artikler ukritisk refererer til nyfascistiske ideologer som Alexandr Dugin og Alain de Benoist.”

    Ingen har noensinne beskyldt meg for å være ny-fascist, med god grunn. Like fullt har jeg stor respekt og en ydmyk holdning til nytenkere som Dugin, de Benoist og jeg vil gjerne få føye til Roberto M. Unger. I mine øyne så er jo det påfallende med disse tenkerne at de har utviklet seg langt under sin intellektuelle karriere og at deres ståsted går utenfor dikotome båser som «fascisme» og «høyreekstremisme», ja utenfor det dikotome høyre-venstre-begrepet overhodet. Og å gjengi en tenkers tanker er uansett rent prinsipielt og journalistisk ikke det samme som at man deler disse helt og fullt, eller at man dermed bifaller alt hva disse har skrevet og tenkt. Det skulle vært en underlig offentlighet om det var tilfellet. Når noen like fullt kan stemple disse og
    dermed indirekte Kulturverk med påstander om at de er «tvilsomme», forstår jeg det dithen at de rett og slett ikke forstår eller vil forstå hva det er disse
    ny-tenkerne sier. Når det er noe man ikke forstår blir man skeptisk (kanskje
    redd) også finner man på ett eller annet ufyselig stempel for å dekreditere.
    Mer redelig av Bergh og Radikal Portal hadde jo vært å gripe fatt i innholdet i
    tekstene og tatt debatten derfra fremfor guilt by association http://en.wikipedia.org/wiki/Association_fallacy#Guilt_by_association_as_an_ad_hominem_fallacy ) og stråmenn. Da kunne man fått en interessant og konstruktiv diskusjon om saker og idéer fremfor tabloid skittkasting. Og er det ikke det Øyvind Bergh og Radikal Portal ønsker?

  • ripss 2

    Lenge leve, kulturverk.com!

  • Pluto

    YTRINGSFRIHETEN ER LIKE HELLIG SOM MENNESKET SELV –
    og den som ikke forstår denne livsbetingede grunnregel er selv et halvt menneske!

    ***
    DET var med bestyrtelse, oppgitthet og sinne jeg leste denne posten her på den alltid så noble, kultur-berikende, naturgivende og fredsæle opplysningsportalen Kulturverk. Og sunnhetens kontante reaksjon på «Radikal Portal»-medarbeideren, «anti-rasisten» og kommunisten (Jahn) Magnus Eriksson sine skitne arbeidsmetoder – lot ikke vente på seg. Alle respons-kommentarer (bortsett fra to vrangvillige pk-elementer) er fornøyelig og oppbyggende lesning tross alvoret, hvor Erikssons forsøk på karaktermord falt tilbake på ham selv. Kulturskapet ble behørig satt tilbake på plass der det hører hjemme, og mørkemannen Eriksson fikk sitt Politisk-Kriminelle-pass påskrevet.

    MEN la oss først se på hva dette «fascistiske nettstedet» er for noe. For hvis det liksom skulle være noe som helst holdbarhet i marxistspiren Erikssons stalinist-infiserte begrepsforvirrede betegnelse, så er altså jeg (og alle andre «likere») for «fascist» at regne, siden jeg liker det meste av det kvalitative og adekvat opplysende stoff som kommer på trykk her..?! Men verden er nok adskillig mere komplisert enn som så…

    SÅ la oss innledningsvis bevege oss bort en stund fra Erikssons mail-produserende røverhistorier fra den blodrøde mørkekjeller hvor han lyssky smygsender drittpakker til gode samfunnsbevisste borgere av landet – og bevege oss ut i det Kulturverk-åpne norske landskap, hvor vi kan få litt bakkekontakt med virkeligheten slik jeg ser den fra KV sine utmerkede artikler, innlegg og kommentarer. Så her noen ord om dèt, før jeg kommer tilbake til Ondskapens røde kjerne om de umenneskeliges virksomhet – samt avslutningsvis skrive noen ord om den rødplumpe menings-terroristen Erikssons genuint rake motsats; nemlig hedersmannen, skribenten og selvstendighets-tenkeren Tord Morsund. –

    ***
    KULTURVERK er et Verk – et nettverk og et kunstverk av et byggverk for det verneverdige landskap her i vårt vakre Nord og et åndsverk for den grunnleggende forståelse av betydningen for hvor livsviktig Natur og Kultur er for det menneskelige liv og dets livgivende omgivelser. Det er hellig forbundet dette; Det naturlov betingede og det kulturelt betingede som tilsammen utgjør livets utvikling i harmoni med skaperverket, altså Altet. Det er menneskets fremste oppgave at bygge og trygge våre omgivelser i pakt med naturen slik at våre slekters gang kan bebo og kultivere vår jord slik at vi også selv har forplante oss gjennom seders arv gjennom generasjoner.

    NATUREN, som vi alle er endel av, og det kultiverte arbeid, som vi mennesker gjør av og for oss med gjennom et langt liv, slik at vi kan overlevere våre etterkommere denne arv for at viderefordele, videreforedle og videreformidle til odel og eie for våre etterkommere, slik våre forfedre har gjordt det gjennom slekters gang. Denne arv av kultivert virke gjennom den norske bondens- og fiskerens slit og møde, glede og sorg, hvor den kjærlighetsfulle hånd, ånd og omtanke for slekt, jord og alt levende kalles for tradisjon ved det hevdvunnede, og disse evigvarende dyder av naturrett er noe umistelig, altså genuint konservativt i en bevaringsverdig kontekst for den konserverende stabilitet for en balansert naturens orden. Slik forstår vi den dypere mening med hva røtter og identitet betyr som selve meningen med livet, hvor sjel og ånd er naturlige bestanddeler i et kosmisk perspektiv for det evige og sykliske, hvor mennesket er på denne toppens pyramide for at administrere, styre og råde. Et hvert folk på denne klode har disse allmenngyldige koder for at pliktskyldig og fyllest kunne selvberge seg og sine, ut i fra trygge, forutsigbare premisser og forutsetninger i samsvar med de lokale og regionale grunnbehov for at overleve i Pakt med Moder Natur.

    DET som jeg her kort har beskrevet, er kjernen i Kulturverk sitt økologiske- og kulturberikende arbeid, slik jeg har lest og forstått denne skatt av en jordnær portal for det selvstendig tenkende mennesket av den gode vilje. Pluss; at jeg har lagt til litt vekt på visse jordnære kriterier for at anskueliggjøre forskjellen på de håpløse som vil ha en overbefolket verdens masseinnvandrede folkemasser her inn, siden noen livsfjerne «miljøpartister» og andre pk-ister fra den urbane (asfalt)jungel hevder at ingen kultur er stedbunden som noe spesifikt bevaringsverdig eller rotfestet ut i fra arv og tradisjon. For mange mennesker her og der vs. ressurskontroll/overforbruks-problematikk og miljøbevarelse er som at blande elementene ild og vann; altså en fysisk umulighet!

    Dette sist nevnte faktum har Kulturverk påpekt en rekke ganger med lesverdige innlegg for å utdype og opplysende informere om dette for vår klode så basalt viktige og vektige problematikk. Dette sist nevnte er nok også en av grunnene til at Kulturverk ble satt under subversivt angrep fra de kretser som (mis)bruker de evig-grønne verdier for at (kultur)marxistisk kunne berike seg selv i et politisk destruktivt, kynisk spill, for at kunne fremstå som «profeter» for den miljø-grønne natur- og menneskesak. I dag vet vi hvor falske en del av disse «miljø-forkjemperne» er, og den fascisme-opphengte, paranoide, selvproklamerte «anti-rasisten» Eriksson er selv en (menneske)hater av andres medmenneskers rett til at være tenkeannerledes i ord og gjerning, for hvis så ikke hadde vært tilfelle – så hadde han hatt- og vist tilbørlig respekt for andre menneskers integritet og deres ideelle engasjement. Og; min herværende kommentar hadde vært ikke-eksisterende…

    ***
    PETER HANDKE; Til dem som gjør rom for helvetes hysteri: Skam over dere!

    PLUTO; Til den og de som gjør vårt tenkende rom til et helvetes inferno av hat og ringeakt: Skam over dere!

    DET er naturligvis ingen som helst grunn til at gå offentlig ut i en noen som helst form for forsvarsposisjon fra Kulturverk sine solide skribenter og trofaste medarbeidere sin side – tvert imot. Og det er særs gledelig å observere at ingen ei heller dèt har gjort, men kontrært: At med styrke og solid overbevisning forsvart Kulturverks eksistens og berettigelse, samt Kulturverk-medarbeideren Tord Morsund – som vi forsvarer retten til våre egne liv, og resolutt angriper de som vil ta fra oss friheten til at kunne være oss selv i ord og velgjort gjerning!

    KUN en soleklar «nødvergerettslig handling» skal man ta i betraktning og konsekvent etterleve og håndheve; nemlig at kontant avvise ekstremisten (Jahn) Magnus Eriksson og hans skitne arbeidsmetode, og kraftfullt fordømme hans forfølgelse av annerledestenkende, samt det å plage en tredjepart ved at utøve subtilt press for at fremme sitt renkespill! Det finnes ikke noe mere umoralsk og uetisk, stekt kritikkverdig og klanderverdig enn personer som prøver å skade andre gjennom slike nedrige metoder som nettportalen Kulturverk og redaksjonsmedarbeider Tord Morsund har vært gjenstand for i denne sak. Erikssons infantile, menneskeforaktene handlemåte for at sverte andre medmennesker som ikke deler hans morbide, maniske fascist-diggende fobi og ditto marxspiste hjernespinn finnes det bare en ting å si: Dette er regelrett ondskap, pur ondskap!

    OG det retorisk-springende punkt-spørsmålet er; hvor mange andre gode nordmenn har denne «person fatale» gjordt lignende djevelsk-kurtiserende krumspring overfor?! Enhver frihetselskende person bør merke seg hans æreløse navn, for ingen troverdighet har dette (u)vesen; hverken i en politisk, kulturell, åndelig eller kunstnerisk forstand. Han har nullet seg selv ut og vekk fra all anstendighet; for hvem vil vel lytte til en som bedriver sjarlataneri for å fremme sin sleske sak?! Og svaret er klart: Kun den som vet at han i utgangspunktet kjemper en fortapt sak, hvor argumentasjon og kunnskap ikke holder mål i åpent møte med antagonisten(e). – Jeg regner med at de ansvarlige på «Radikal Portal» heller ikke kan leve fornøyd med at en redaksjonell medarbeider på denne måten tar seg til rette ved å vise forakt for både medarbeidere på Kulturverk såvel som de som på frivillig basis leverer egenprodusert materiale for den kunstneriske-, faglige- og kultur-bevisste opplysningens fremme.

    ***
    ALEKSANDR SOLZJENITSYN: «Kommunistregimet i Øst kunne bestå og vokse grunnet den entusiastiske støtten fra en enorm mengede Vestlige intellektuelle som følte et ideologisk slektskap og nektet å se kommunismens forbrytelser. Når de ikke lenger kunne fornekte forbrytelsene prøvde de å rettferdiggjøre dem» –

    HVORDAN kan det ha seg, at en person som Eriksson kan få seg til at synke så dypt som menneske?! For jeg vil våge den påstand at ingen på Kulturverk ville ens i sin villeste fantasi kunne finne på at tenke tanken på at skrive hemmelige smedebrev med direkte og indirekte press/trusler/løgner/injurier til medarbeidere eller andre bidragsytere som skriver for «Radikal Portal» for eksempel! Slik infam og pøbelaktig oppførsel ville være et eklatant brudd på enhver anstendighet og utenfor enhver form for etikette og dannelsesskolert norm for normal oppførsel og sivilisert beteende for ethvert kultiverte menneske. Presseetisk «skikk og bruk» er her flagrant brutt! Det beste Magne Eriksson kunne gjordt var å gi Kulturverk og Tord Morsund en uforbeholden unnskyldning! – Men dèt krever naturligvis en velutviklet samvittighet og civilkurage, kombinert med i alle fall et snev av sosial intelligens, samt en de facto erkjennelse av at han har dummet seg kraftig ut ved at gjennomføre et idiotisk forehavende. – Men kanskje er det slik at empati mangler i de blodrøde kjellere, at dette langt på vei er sjelløse mennesker som hater seg selv som de hater andre?!

    MINE retorisk-undrende funderinger er følgende:

    – Blir man avstumpet av å være kommunist, eller snarere; blir man kommunist fordi man er sjelelig avstumpet, slik at menneskeverdet ikke betyr noen ting i en personlig-ansvarlig sammenheng?!

    – Betyr mennesket i seg selv ingenting når ideologisk dogmatikk og doktriner trumfer ånd, sjel og fornuft, hvor mennesket som et selvstendig vesen hjernevaskes inn i en grå masse av sjelløs kollektivitet uten eiendomsrett og eget personlig ansvar?!

    – Er «anti-rasisme» og «anti-fascisme» en ideologisk-mental «virussykdom» som fremmer hat mot det annerledes tenkende menneske?!

    – Er indoktrinerte «læresetninger» og revolusjonær-romantisert voldsforherligelse fra en leninistisk-stalinistisk tidsregning, da alt som ikke var i samsvar med kommunismens doktrinære diktat og Stalins egen paranoia ble definert som «fascisme» grunnlaget for at forfølge alle som i dag; anno 2014 ikke står for et kommunistisk alternativ?!

    FOR alt «høyreavvik» for det venstreekstreme proletære diktatur var jo pr. definisjon «fascisme» – den gang. Til og med sosialdemokratiet ble klassifisert som «sosial-fascistisk». Og Stalins nære medarbeidere på 20- og 30-tallet, ble under Moskva-prosessene henrettet som «spioner» og «fascister»; hvor en stor del av de dødsdømte var Lenins nærmeste under bolsjevik-revolusjonen og mange av disse plutselige «fascist»-anklagede 20 år etter revolusjonen under Moskva-prosessene var av jødisk herkomst. Likefullt, så ble nesten alle anklaget for å være «fascister» og for at ha samarbeidet med og spionert for Hitler-Tyskland.

    MITT poeng vedrørende «fascisme meg her og fascister meg der»: Jødiske kommunist-dignitærer, partitro kommunister, medlemmer av sentralkomiteen, det spilte ingen rolle. De ble alle som en av Stalin anklaget for de verste (oppkonstruerte) forbrytelser og forræderi mot den kommunistiske ide. Og det merkelige; de ikke-skyldige erklærte seg gråtkvalt som (angende) skyldig «fascister» og klasseforrædere, som «svek» både partiet og den kommunistiske rådsrepublikken. – Videre, så anga partimedlemmer hverandre, ja selv innenfor samme familie så anga man hverandre. Og fascist-beskyldningene bestemte over liv og død. For en tragedie, og for en summarisk-morderisk brutalitet! Og «fascisme»-stemplingen var rambukken for at knuse motstanderen til død og pine! –

    DE UMENNESKELIGE – Hva var det, som drev alt dette til den ultimate galskapens masse-myrderier av et pervertert terror-regime, hvor antall døde ble så høyt at man kan definere det som folkemord på egen befolkning så vel som på andre befolkningsgrupper? Og svaret er innlysende: At inngi mental frykt og redsel hos befolkningen! Frykten er kommunismens fremste våpen, og denne frykt baserer seg på voldens justis, for den som ikke strikt innordner seg kommunistpartiets vilje. For den klassiske kommunismen var og er, den eneste av alle ideologiske ide-retninger som forfulgte mennesket på grunn av tanken, og tanken alene!

    Dette gjør kommunismen til noe unikt menneskefiendtlig og basalt anti-menneskelig – og dermed som dødelig farlig. For når tanken i seg selv er gjenstand for forbrytelsens kjerne, med det formål at helt kontrollere menneskets vilje slik at man totalitært kan underlegge seg folket for at få allmakt over hjerte, sjel og sinn, så er i prinsippet INGEN sikre på at man ikke selv blir neste offer! – Siden kommunismen er naturstridig, og dermed går i mot naturretten, altså fratar mennesket dets selvråderett, retten til åndelighet, retten til at tenke og ytre seg fritt og utvunget, så kan dette tankegods kun eksistere gjennom et totalitært diktatur. Likhetens diktatur. Men, hvor noen er likere enn andre, som denne posten åpnet med; …«Dyrene så fra gris til menneske og fra menneske til gris og fra gris til menneske igjen; men det var allerede blitt umulig å si hvem som var hvem».

    DET ULTIMATIVE DESPOTI – Slettes ikke var det for underholdningens skyld at ex-kommunisten og forfatteren Eric Arthur Blair – mest kjent under pseudonymet George Orwell – skrev sine allegoriske og dystopiske romaner; «Animal Farm» (likhetsparadigmet) og «1984» (tankekontrollsamfunnet). Bøkene var denne mannens personlige oppgjør med kommunismens iboende voldsnatur og doble standarder, samt som en advarsel mot den totalitære stat hvor tanke, ånd og frimodige ytringer ikke lenger skulle være oss tillatt eller mulig at utøvende praktisere. Kommunismen er den styreform som har tatt mest menneskeliv i vår «moderne» historie. Og det i fredstid!

    Fra den pre-kommunistiske franske revolusjon til vår egen tids folkemorderiske Pol Pot i Kambodsja. Millioner på millioner av lidende mennesker. Ingen og intet kan historisk måle seg med kommunismens barbari antall lidelser og død i det forrige århundrede. Kommunismens voldsutøvelse på alt og alle som sto for andre tanke- og åndsverdier, dens proklamerte programutryddelse natur-tradisjonelle enheter som familie, åndelig tro og nasjonalstatens autonome folkefellesskap, frembragte nasjonalistiske mot-bevegelser. Kommunistenes voldsbruk for å fremme sine ideer og ødelegge for andre opponenters møtevirksomhet frembragte fascistiske stormtropper (beskyttelsestropper), som vokste seg sterke; næret nettopp av kommunistisk terror. Slik fikk man en destruktiv voldsspiral, som skremte mange borgere og arbeidere til at velge fascismen som det beste av to onder.

    KONKLUSJON med en historisk note: Redselen for «de røde horder» og deres umenneskelige framferd frembragte nettopp den historiske fascisme som Magne Eriksson tydeligvis gjør alt for at fremmane tilbake i vår tidsregning. Kommunismens redsler tvang mange til å velge «fascismen» som bolverk mot den bloddryppende revolusjonære «rød fare» – den gang.

    VI vet i dag hvordan det hele endte til slutt, i et europeisk ragnarok, hvor bror kjempet mot bror i en meningsløs europeisk broderkrig. Vi vil ikke ha dette igjen! Og derfor reagerer jeg sterkt på angiver-metodene til Eriksson, og hans marxifiserte eventyrfortellinger om «fascisme meg her og fascisme meg der». Jeg reagerer på hans forsøk på at fremme menings- og yrkesforbud. Jeg reagerer på hans forsøk på at stemple annerledestenkende som noe mindreverdig fordi man ikke deler hans eget til dels primitive syn på menneskeverd og samfunnsansvar. –

    ***
    OPPFORDRING – Jeg leser ofte med glede på Pål Steigan sin hjemmeside. Og ja da, han er kommunist (Kommunisme 5.0 hvor han har videreutviklet seg i tråd med dagens reelle problematikk), men en fornuftig kar som ikke er stivnet i noe nostalgisk ekstrem-gods, og notabene; som ikke driver med tasken-spillfekteri og sjarlataneri, men er åpen og rak på hva han mener. Han farer i åpent lende uten at smyge seg i ut mørket for at prostituere fra seg vett og forstand. Steigan har et skarpt sinn og er en god analytiker. Han forstår også dagens multikulturelle problemer, hvor globaliseringen fører til økte sosiale og økonomiske skiller mellom folk. Derfor fremheves han av skribenter og i kommentariatet en gang i blant. Han han hilst på formann Mao og Pol Pot i sine ungdomsår; ja, det var en gang det, for alle har vi vært unge, og ikke er vi vel fri fra hverken synd eller ideologiske feiltrinn. Dette bør nok noen og enhver merke seg, før man ensidig og ideologisk moraliserer og dobbeltmoralsk fordømmer en part, men ikke den annen part. Doble standarder for moral og etikk er og forblir hykleri!

    SÅ: Radikal Portal og deres rød-svarte får; Jahn Magne Eriksson, se å få skikk på rampeguttstrekene – og ikke driv med ufine metoder mot de som målbærer andre syn og andre verdier enn dere selv! Man kan gjøre en dumhet, men ikke flere, for da er man en dåre som intet lærer. Vask bort din ondskap ved at rengjøre din samvittighet, for jeg går forhåpningsfullt(!) ut fra at du også har noe slikt langt der inne; Jahn Magne Eriksson, bare du selvransaker deg fullt og helt?! Synk ikke hen i kommunismens gamle morderiske synder, for graver man i den graven, så faller man selv der i. – For jeg ser at noen på «Radikal Portal» leker med tanken på at bortforklare «folkemord» (samt tråkke på de dødes minne) ved å gjøre bruk av tallmagi for at minimalisere forbrytelsen mot menneskeheten, men det får da være en grense for at dyrke ondskapens psykopati – og dermed kanskje igjen vekke til live det dere frykter aller mest, nemlig den reaksjonære mot-revolusjon! Så bli voksne;

    http://radikalportal.no/2014/10/01/sovjetunionen-for-folkemord/

    ***
    DOBBELTMORALISTENES SELVGODE OPPORTUNISME

    Den enormt populære og feirede forfatteren og forlegger KARL OVE KNAUSGÅRD er en modig mann; som taler ytringsfrihetens sak. Han tør at «tale Roma midt imot» (de selvbestaltede, pompøse system-synsere). Han er konsekvent og hardtslående i sitt oppgjør med de dobbelt-moraliserende hyklerne innenfor vår konforme offentlighet, den oppblåste «kulturelite» og de politisk korrekte ekstremistene innenfor parti(u)vesen og andre obskure pk-organisasjoner. I herværende Kulturverk sitt tilfelle, så er Knausgård uhyre interessant som uredd skrivefør refser av de menings-intolerante, for han ville spist slike ytringsfrihetlige fiender som Jahn Magnus Eriksson til frokost!

    Her kan man lese Karl Ove Knausgård kronikk i VG om fascisme-anklager, den hellige ytringsfriheten og om styrelederen i PEN; William Nygaard – hvor sistnevnte til slutt beklaget overfor Knausgård og la seg totalt flat og sa at han ikke hadde belegg for den mildt sagt omstridte uttalelsen om Ibsen-pris-vinner Peter Handke;

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-nygaards-begrensede-ytringsfrihet/a/23303224/

    Og her, om hersketeknikken fra de skinnhellige argument-løse; «Guilt by Association», hvor Knausgård svarer den selvgode seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité; Aage Borchgrevink. Knausgård avslutter sitt svar-innlegg slik;

    – «…Artikkelen [til Peter Handke] er nyansert, spørrende, reflektert, rik, paradoksal, vakker, stygg, klok, enfoldig, skarp, kunnskapsrik, kjedelig, oppsiktsvekkende, detaljert, singulær. Mange som leser den, vil nok også forstå hvorfor forfatteren Peter Handke er nobelpriskandidat, og hvorfor forfatteren Aage Borchgrevink ikke er det, og aldri vil kunne bli det. Et vesentlig forfatterskap må være mangetydig, gjenstridig, originalt og enestående. Det er Peter Handkes forfatterskap. Og en forfatter må kunne skrive og tenke selv. Det gjør Peter Handke.»;

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/knausgaard-grove-og-insinuerende-paastander/a/23304925/

    «Hvem skal forsvare Peter Handkes ytringsfrihet, når organisasjonene som skal forsvare ytringsfriheten går til angrep på ham?» – Spør Karl Ove Knausgård;

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/godhetens-gapestokk/a/23309691/

    I Dagbladet i dag (10.10.14) så publiserer Knausgård en saftig salve under tittelen; «Idioten», mot «Bernt Hagtvets intellektuelt hjelpeløse og uredelige innlegg om Handke…»;

    http://www.dagbladet.no/2014/10/10/kultur/meninger/kronikk/peter_handke/karl_ove_knausgard/35679325/

    ***
    KARAKTER OG INTEGRITET FORTELLER ALT OM EN PERSON – Tord Morsund er en hedersmann, med både ære og troverdighet som et selvstendig tenkende menneske! Hvordan kan jeg skrive dette så bastant. Jo, fordi jeg har hatt den store fornøyelse av å lese hans mange tekster her på Kulturverk, samt på bloggen AUTONOM i sin tid, hvor Morsund skrev om alt som kunne interessere samfunnsbevisste mennesker. Han var tidlig ute med å beskrive og dyp-analysere det som mange ser i dag av problemer. Morsund er en herre som virkelig kan formulere seg og evner at gå i dybden både kunstnerisk og politisk på viktige samfunnsområder, så også hva gjelder det menneskesjelelige og de mere jordnære aspekter. Hans interessefelt berører «alt» hva menneske og samfunn anbelanger – hvilket ikke sier så lite i dagens komplekse verden. Og begavelser skal man ta meget godt vare på, og IKKE forfølge, og særs verneviktig er dette kristen-humane bud når vedkommende på et oppriktig og ideelt, uselvisk grunnlag frimodig søker sannhet og rettferdighet til gavn for at mennesket skal forstå sine omgivelser og seg selv!

    VED å lese en person over tid, så blir man også kjent med mennesket bak Ordet, og Tord Morsund er i høyeste grad verdt et bekjentskap gjennom det han gjennom år har forfattet, for få kan uttrykke den frie tanke så konkret og vel formulert som denne mann. Hans kunstneriske begavelse kommer klart frem ved hans tekster som kan være både følsomme, tankefulle, innsiktsfulle og ildfulle, samt samfunnsrefsende predikerende – som beriker den som søker meningen med livet så vel som den som vil engasjere seg i et genuint samfunns-ansvarlig- og mellom-menneskelig samvirke for fellesskapets beste. Kulturverks første redaktør; Jo Hammerstad, skrev noen meget fine ord om personen Morsund her i kommentarfeltet, som jeg med glede selv skriver under på!

    AT denne evnerike avantgardist Tord Morsund er blitt utsatt for yrkesforbud og ytterligere trakassert av Magnus Eriksson gjør meg mildt sagt rasende – både intellektuelt og medmenneskelig, og jeg tenker i samme åndedrag på to andre som også har vært utsatt for det samme for ikke så lenge siden; nemlig Anders Ulstein (daværende internasjonal sjef i organisasjonen Actis) og skribent og forfatter Ole Jørgen Anfindsen (daværende statistisk-dataanalyse konsulent i Det Norske Veritas). Metodene som ble brukt for disse herrer – hvor deres «helligbrøde» kun besto i at de hadde gjordt bruk av den Grunnlovs-vernede retten til at fritt kunne ytre seg – var noe av det samme, som den nå herostratisk beryktede Eriksson brukte; fordekt, ondsinnet bakvaskelse og «info» til ledelsen for at skade sine medmennesker fordi man har et annet utgangspunkt og en annen livsanskuelse enn slike som pk-kommunisten Eriksson. Min forakt er grenseløs, og det er kun personer som i utgangspunktet vet de kjemper for en tapt sak, som tar i bruk slike metoder mot annerledestenkende/dissidenter!

    ***
    SUMMA SUMMARUM – Som en talende avrunding vil jeg gjøre den verdensberømte forfatteren, dramatikeren og vinner av Ibsen-prisen 2014; Peter Handke sine ord til mine;

    – «Dere, usle menn og usle kvinner, vet, later som dere vet, hvem som er den onde i denne verden, og hvem som er den gode. Og dermed gjør dere verden enda verre. Dere er fiender av fred mellom mennesker, dere er fiender av menneskeheten, fiender av humanitet. Dere bidrar evig til drap. Ingen diskusjon er mulig med dere. Ingen dialog». –

    – «Skam over alle dere som «misbruker» demokratiet ved å gi rom for ignoranse, hat, forfalskelse, løgner, bakvaskelse og hysteri i demokratiets stjålne, ranede, forfalskede navn». –

    Med disse to sitat fra Peter Handke, så avslutter jeg min (noe fyldige) ytringsfrihets-forsvarlige kommentar, og med et ønske om at vi aldri mer må få oppleve slik undermåls opptreden igjen, som nødvendiggjorde også min deltagelse her på denne post.

    FORTSATT LYKKE TIL, KULTURVERK – NORGE TRENGER DERE

    På Ære og Samvittighet;

    Pluto

    • ripss 2

      Kjære “Pluto”!

      Her er jeg nettopp ankommet Norge og hjemmet etter min korte, men alltid så berikende efterårstur til Danmark!

      Jeg har nå lest din “lille” tale og må få takke deg for den, takke deg for at du orker, orker å forklare nostalgiabajasene at deres helter og deres inspiratorer IKKE HAR noe å vise til!! Nada!

      Ikke annet enn død og fordervelse!

      De tilhører skraphaugen.

      Deres uanstendighet, deres søppel havner der den skal; i kloakken!

      Kulturverk er det motsatte: Det er håp, det er mennesker med integritet, lidenskap, alt hva menneske og samfunn angår, som du sier :) En koffert full av nydelige overraskelser!

      Kulturverk, en gave!
      Jeg håper for deg, Pluto, at mister Julenissen, har mye, mye fint i sekken sin! Klem :))) ripss2.

      • Pluto

        Kjære «Ripss2»; du trofaste! Hjertelig takk for dine kontante, spissformulerte ord i sak – samt dine Julenisse-gode ønsker for meg. – Jo da, jeg «orker» – og da ikke minst når det er tvingende nødvendig at forsvare «mot-stemmen» overfor de som vil tyste den «besværlige» antagonist. Så jeg utdyper kort på hvorfor jeg skrev min ganske så «lille-lange tale»:

        Det primære og elementære for meg er menneskets rett til at fritt kunne ytre seg «om dèt det seg måtte være» uten at represalier/sanksjoner eller andre former for utstøtelse-mekanismer skal kunne iverksettes av makt-psykopatiske, totalitært-anlagte personer (og deres organisasjoner), som tror seg at være noe slags overformynderiets guddommelig vesen(er) av «det moralsk høyverdige presteskap» livsfjernt hevet over oss andre dødeliges normal-kodeks på menneskerett, naturrett, lov, rettferdighet og fornuft!

        Menneskeverdet skal aldri grad-bedømmes ut i fra hva et menneske tenker til, filosoferer om, tror på, eller vitenskapelig og ide-politisk redegjør for eller forfekter som overbevisning. Ytringsfriheten er derfor basalt grunnleggende for menneskets utvikling lokalt, nasjonalt, regionalt og i en universell sammenheng. Derfor er forfølgelse på grunnlag av meninger og ditto forsøk på person-stigmatisering av den annerledestenkende en vederstyggelighet som er totalt uakseptabelt i tid og rom. Jeg er i så måte at betrakte som en «ytringsfrihetsfundamentalist». –

        Som du vet Ripss2, så har jeg skrevet meget om dette temaet på bl.a. Document.no. – Jeg forvarer altså KV og dets skribenter også på et prinsipielt grunnlag; hvor bruk av Det Frie Ordet i seg selv ikke skal kunne kriminalisere brukeren av det ved at Kain-stemple den annerledestenkende som en paria av et slags annenrangs menneske. Derfor bør også den svært omstridte såkalte «rasismeparagrafen»; § 135a og andre – for folket – påtvungne FN/Europa-konvensjoner som begrenser det talte og skrevne ord fjernes fra lovverket.

        Ytringsfriheten/meningsfriheten er vitalt viktig også i en tid da en del innenfor dagens rådende konsensus-regime ytterligere vil innskrenke denne umistelige frihet grunnet såkalte nyord som «hat-ytringer», «ytrings-ansvar» og andre formalistiske føleri-begrep som «krenkelser» etc. etc. –

        SÅ Ripss2: Dine fine responderende ord til meg varmer mitt hjerte og sinn, og jeg gjengjelder din styrkende klem, sammen med de beste ønsker for deg selv og dine!

        Ærbødigst, fra Pluto

      • Kjære Pluto (og Ripss) Jeg er overbevist om at dere oppfatter dybden av tingenes tilstand. Like fullt har jeg et aldri så lite budskap til dere: Klart Radikal Portal har begått overtramp, men din kommentar Pluto synes jeg ikke riktig nærmer seg problemstillingen på en fruktbar måte… Jeg opplever den rett og slett som for aggressiv i mot venstresiden. Og hvorfor anonym? Det synes jeg er feigt! Sorry, but I do!

        • ripss 2

          Camilla Fadum:
          Er det virkelig så enkelt?

        • Pluto

          Kjære Camilla Fadum;

          Først: Jeg vet ikke helt hvem, hva, hvor du sikter til med det du her skriver, siden din kommentar var rettet til Ripss2 – og uten ytterligere henvisninger. Men vi er kanskje gjensidig solidarisk- og ansvarlig at regne, for hva vi begge fremfører? Vel, vel, uansett så får du her mitt syn på din «feige-sak» – hvor jeg håper at du snur underveis via mine forklarende ord. –

          Kontroll-spørsmålet: Var person A «feig» som byttet om sitt slektsnavn til en B-variant fordi han ble trakassert, stigmatisert og sluttelig påtvunget yrkesforbud? Med all respekt, Camilla Fadum; For hvis du mener NEI, så faller hele din feighets-argumentasjon sammen (hvilket jeg ytterligere skal komme mere konkret tilbake til vedrørende anonymitetens nødvendige gode i mange gitte situasjoner). Denne posten omhandler nettopp dette; hvor virkelighetens A ble tvunget til at ta et alias; B, for at kunne bli «anonymisert» for kanskje på den måten at få mulighet til at jobb-inntjene seg til «salt og smør på bordet». Så nyttet da heller ikke dette, og resten er historie, som du jo presumptivt har lest her og nå. –

          KONSENSUS-DIKTATURET – Du har jo selv forøvrig, Camilla Fadum, skrevet godt og innsiktsfullt mot samtidens konformitet i denne artikkelen:

          http://www.kulturverk.com/2014/07/31/et-konformt-samfunn/

          Hele denne (redaksjonelle) posten; «Et angrep på meningsfriheten», pluss min hoved-kommentar her over som en respons, går jo nettopp ut på det at man åpent og tillitsfullt engasjerte seg med fullt navn – for så at forfølges og sluttelig utsettes for yrkesforbud. Har du kanskje kun skumlest her på denne posten, samt min egen (og andres) ganske så grundige kommentar til alt dette? For dette er selve sakens kjerne, samt metodene som visse ekstremister bruker i deres forsøk på at «passivisere» genuine opposisjonelle/system-kritikere! – De som våger mot-stemmen i dag, er nettopp ikke feige, men ansvarsbevisste borger som våkent alarmerer, varsler og arbeider for en alternativ, bærekraftig politikk for menneske, samfunn og natur. Det har altså definitivt sin pris at stå åpent frem med navn, hvilket jeg redegjorde for og eksemplifiserte i min lengre kommentar.

          «Pågående, direkte og intensivt ransakende, samt fordømmende» i det viktige ærende jeg hadde vedrørende min hoved-kommentar; JA – men ikke aggressivt brølende som en gal hund. Jeg var nok sikkert både «bister» og særs verbalt hardtslående mot mennesker og grupperinger som forfølger annerledestenkende! Og dèt var sannelig meningen! Les også Knausgård og Handke som jeg siterte og henviste til, for disse brave menn slår virkelig i fra seg. FOR DET FINNES INGEN FORMILDENDE OMSTENDIGHETER når man forfølger mennesket grunnet at det selvstendig tenker og ytrende meddeler seg i den kommunikative sammenheng for det mellommenneskelige samvær på alle sosiale, praktiske og kulturelle nivå, samt utforsker sine naturgitte omgivelser. –

          Feighets-stempelet som rambukk mot den ikke-registrerte meningsytrer i det offentlige rom er naturligvis totalt skivebom! Du kan jo selv som lærer, Camilla Fadum, prøve at forfekte «kontroversielle meninger/oppfatninger» (les; ikke autoriserte – ikke politisk korrekte) som er system-kritiske vs. konformitet og konsensus, så vil nok din sans for «tvungen navnegjenkjenning – hvis ikke så er man jo «feig-tese» få seg et kraftig skudd for baugen, vil jeg nok bastant mene.

          DET er aldri beheftet med noen stor fare at hevde sin røst i det offentlige rom om man er på systemets side, og «forsvarer det bestående», altså den besittende makt-politiske klasse og/eller deres ideologisk-teknokratiske «evighets-kurs». Dette gjelder også i stor grad ekstremister SOM GJERNE VIL GÅ FORTERE FRAM OG PK-LENGER ENN REGIMET SELV vedrørende tempoet på den politiske diskurs (dagens multikulturalistiske paradigme). –

          Undertegnede som privat-person, eller noen som helst annen persons private-sfære er for meg (og de fleste andre) ikke interessant i en saks-debatt, så til vide at personen ikke representerer/taler på vegne av en organisasjon, parti, regjering eller stat. Det er innholdet og det saklig, saksorienterte fremførte som er viktig, altså ikke privatpersonen bak, når argumenter skal veies og måles opp mot hverandre – til og for debatt!

          OVERBEVIST, ELLER…? – Retorisk: Har du noen gang tenkt over på hvorfor vi har hemmelige valg, Camilla Fadum?! Behøver vi liksom det da, i et demokrati!? Vel, svaret er, at man kan bli utsatt for press, manipulering, tvang eller forfølges, fordi noen vet/eller vil vite hva du har avgitt stemme for eller på. Men, det står deg fritt at fortelle all verden på hvem eller hva du stemmer/stemte på! Det samme (sikkerhets)prinsipp for vern av det samfunnsengasjerte menneske gjelder ved utøvelse av tanker via det talte eller skrevne ord. Og det står deg fritt at blottstille deg selv for all verden den hele tid, ved at tilkjennegi ditt navn i enhver sammenheng naturligvis. Men «alle» skal ikke tvinges til dette, og slettes ikke ved at kalles noe så alvorlig som «feig» om man ikke våger, evner eller orker ens eget navns offentlighet for all verden! –

          ANONYMITETEN, dennes absolutte rettighet og dennes nødvendighet som en sikkerhetsventil, og for at man kan puste friere der hvor ufriheten truer en:

          # Man kan være en «kjendis», hvis situasjon er slik at man ikke kan framføre mine meninger offentlig uten at det «splitter» folket, eller på andre måter får konsekvenser for ens «nøytrale» stilling.

          # Man kan være offentlig ansatt, hvor arbeidets natur tilsier anonymitet for at den faglige integritet ikke skal ta skade.

          # Man kan være en arbeidsgiver som gjerne vil diskutere viktige prinsipielle saker, men som næringspolitisk krever at vedkommende er nøytral

          # Man kan være en varsler, som ikke bør tilkjennegi hvem man er.

          # Man kan være sky, beskjeden eller sjenert og slettes ikke ville gjøre noe vesen ut av seg, og da er anonymitet en befriende betingelse for at vedkommende likevel kan være med i den offentlige debatt.

          # Man kan tale om sin egen/andres sykdom, eller andre personrelaterte temaer som har offentlig interesse, uten at selv bli utpekt eller uthengt, eller på andre måter stigmatisert som menneske.

          # Man skal kunne ha retten til at ytre seg uten fare for å bli kontrollert og/eller kartlagt av systemet eller andre subversive grupper (terror, spionasje, religiøse/politiske ekstremister).

          # Man kan være med at fronte populære/upopulære saker uten at personen selv blir overfokusert og overeksponert.

          # Man kan uttale seg, skrive og debattere fritt uten å være redd for konsekvensene, ved for eks. en framtidig jobb (Google-søk)

          Hvis man har et system som «favoriserer» sine egne, men håner, gapestokksetter, latterliggjør eller på andre måter person-forminsker opponenten, så er anonymitet en god og sikker beskyttelse mot media og system-partiers trakasseringer. Norge er et slikt land, hvor avvikende meninger straffes gjennom ulike metoder. KV har på denne post vist oss dette, men hele internett er fulle av mennesker, som forfølges grunnet sine meninger!

          Hvis det finnes voldelige grupper underlagt systemet, eller utenomparlamentariske voldsgrupper, eller religiøs-ekstreme volds-grupper, så kan anonymitet være akutt nødvendig, for å sikre og redde sitt eget liv!

          ***
          Som du her ser via alle de eksempler jeg har gitt, så finnes det en masse legitime og fullt ut forståelige grunner til og for at man skal kunne være anonym, og ikke bare det: Mange ganger er det tvingende nødvendig. Og jo mindre stabilt et samfunn blir, jo mere nødvendig kan anonymitetsbehovet være.

          Og aller sist: OM et samfunn blir mere og mere totalitært, dvs. ytringsfriheten innskrenkes og politistaten utvikles slik at det er en fare for Folkestyret, så er anonymitet tvingende nødvendig. Likeså i en krigssituasjon, ved opprør, eller motstandskamp! Så er dette også nevnt.

          Så, mitt råd vil måtte bli således; vær så vennlig at aldri stemple ordet «feigt» på den eller de som etter beste/fattige evne gjør bruk av sin rett til at ytre og meddele seg uansett (livs)situasjon. For det er dette sist nevnte, som faktisk er det elementært viktige: At alltid kunne ytre seg fritt, uansett forhold ellers rundt omkring en selv, for det er ikke frykt og redsel som skal prege den offentlige samtalen, men tillit og gjensidighet. Men da må de som forfølger andre «nøytraliseres som trussel»; hvilket vil si at vi må få tilbake tryggheten i det åpne rom. Vi trenger altså et vel fungerende samfunn med et lavt konfliktnivå. Som KV her har avslørt, så er dèt ennu langt frem dit! – Men kampen for rettferdighet, det harmoniske og det bærekraftige apostolat går videre. Anonym eller ikke anonymt!

          Har jeg klart å overbevise deg en smule i riktig retning, så ville jeg bli glad, Camilla Fadum. Og imponert;

          For dèt krever sin kvinne, som det krever sin mann,
          at behandle mennesket med vett og forstand. :-)

          Hilsen Pluto

          • ripss 2

            Hei Pluto og Camilla Fadum…
            Jeg hadde også skrevet et lengre tilsvar til CF hvor jeg tok opp, dog ikke så grundig og velskrevet som du her, visse aspekter vedrørende ytringsfrihetens kår i dagens samfunnsklima. Men, bestemte meg for IKKE å publisere det FORDI dette er jeg ganske sikker på at CF vet, hun “lever” jo “midt” i debatten!!
            Og jeg ønsker ingen polemikk om ytringsfriheten på grunnlag av hennes “slenging med leppa”. Plutselig skal man identifisere seg fordi Radikal Portal “fortjener” det! Hva slags premiss er det?
            Siste skanse for ytringsfriheten er nettopp nettet og vi har da også hemmelige valg, spørreundersøkelser som er anonyme osv.
            Så hva er egentlig saken her: Mener CF at man alltid, overalt på nettet, skal identifisere seg, eller er det bare i tilfeldige saker?
            Selvsagt blir det fristende for noen å la edder og galle boble over fordi man kan gjøre dette ganske fritt, men allikevel blir “fordelene” flere enn “ulempene” ganske enkelt fordi vi opplever i stadig større grad et KONTROLLSAMFUNN.
            Aftenposten strupte debatten da de forlangte slutt på anonymiteten. Resultatet er der: Få kommenterer og de som gjør det er oftest de med de “riktige” meningene. Altså blir Aftenposten i enda større grad en propaganda avis!
            90% som kommenterer på nettet gjør det med et pseudonym vil jeg tro, å stemple folk som feige er det samme som å si: Se så flink jeg er!

          • ripss 2

            Guest?

          • Hei, det er tydeligvis en teknisk feil med disqus så to kommentarer, en fra deg, og en fra Vaeringen under, har kommet inn som Guest uten at vi er kloke på hvorfor det har skjedd, men antar at det vil fungere som normalt nå.

            Red.

          • Kjære Pluto og Rips

            Jeg ville ikke gått til angrep på anonymitet hvis ikke det var for at jeg selv, i mange år, har skrevet utenfor den rådende konsensus. Jeg kjenner omkostningene. Jeg hadde ikke holdt på i så mange år, og tatt omkostningene, hvis ikke jeg mente at det var viktig – så viktig faktisk at mitt eget lille liv synes helt ubetydelig i sammenheng. Den eneste rettesnoren for meg, i min kamp for det jeg tror på, er min integritet. En kamp uten integritet er ikke verdt mye, slik jeg forstår det. Og min integritet er mitt navn; Camilla Fadum.

            Vedlagte artikkel skrev jeg for mange år siden da jeg var tilknyttet nettmagasinet; I-norden – den avstedkom mange aggressive kommentarer – samt noen kommentarer
            som etter min forstand faktisk fattet alvoret. Jeg re-publiserte den i fjor på min blogg. Og jeg gjentar det gjerne her; http://ckfadum.blogspot.no/2013/06/anonymitet-og-demokrati-og-ytringsfrihet.html

    • Vaeringen

      Pluto,

      Et fantastisk stykke du har skrevet her, må jeg si.
      Jeg kan skrive under på hvert eneste ord. Eksempelet Steigan er midt i blinken, siden han også nærmest hele tiden må svare for de feiltrinn han gjorde i ungdommen siden dette dras opp med jevne mellomrom av selvrettferdighetens apostler.

      Nøyaktig det samme skjer med Tord Morsund. En klartenkende og visjonær mann hvis skriverier jeg har kunnet nyte i flere år skal tydeligvis for alltid pines og plages til utslettelse av disse krekene som gleder seg over og velter seg i andres ulykke og misére.
      De selvsamme menneskene er blant dem som kraftigst bekjemper tradisjonell religion ( les: kristendom) og tradisjon her i landet.
      Det siste kommer så tydelig fram i deres behandling av mennesker som Morsund, siden det er antitesen til Ham de ønsker bort. Kristi verk – tilgivelse, forsoning og en ny start versus evig jakt, hat og forfølgelse inntil Hades’ porter.
      Som Vårherre sa: “Den som er uten synd kan kaste den første steinen.”

      Kulturverks tekst- og temamangfold er en berikelse. I kommentarfeltene hersker ingen “menighet” som hele tiden mener det samme. Kulturverk griper fatt i skribenter og tenkere som man ikke uten videre får tilgang til på norsk, langt mindre får man lese analyser og uhildede kommentarer om dem andre steder. Det er i sannhet en glede å lese.
      Nå skal selve nettstedet tas og de andre skribentene også, siden de har samarbeide med Morsund. Hva slags ytringsfrihet og toleranse er dette og ikke minst hvilket samfunn har vi/får vi der slike sjofle ynkrygger hersker?

      Å stå i stormen så lenge og ikke minst å stå der alene, dét krever sin mann.
      De fleste av oss hadde nok bukket under der Tord Morsund står oppreist.
      Trakassering, de facto yrkesforbud, vold og forfølgelse kan knekke hvem som helst, men Morsund legger seg ikke på rygg tross hvor fristende det enn må være for ham til tider å omfavne glemselen. Jeg kan sitere en mann hvis lære jeg avskyr, men som sa det godt da han sa: “Her står jeg og kan ikke annet.”

      Stå på Kulturverk!

      • Pluto

        Hjertelig takk, Vaeringen, for dine supplerende- og støttende ord i denne sak. Ikke minst din fine beskrivelse av skribenten Tord Morsund. Dine klare ord gjør meg uendelig glad, Vaeringen, for at vi har slike Sønner av Norge som deg! –

        Dine referanser til Kristi lære i denne sammenheng var fornøyelig skrevet – tross alvorsgraden, og meget passende for dagens grenseløse hykleri og de doble standarder fra dagens politisk korrekte fariseiske noksagter. For nåden, rettferdigheten, nestekjærligheten og det sannhetssøkende budskap er pk-ignorant stoff; klassifisert og tabuisert som «opium for folket», og som derfor er «farlige saker for alt folket» om det settes inn i en europeisk-kristen-kulturell ramme og som identitetsmarkør fra og for vår kulturhistoriske arv. Og derfor er de rot-kristne dyder nesten totalt fraværende i dagens materialistiske, platte, heslige, forvridde offentlighet av et «samfunn», hvor snart intet lenger hører naturlig sammen som noe konsist enhetlig. Det norske urverket har forlegst begynt å skrangle…

        Ditt kjente sitat (fra kirke-rebellen Martin Luther hvor han etter sigende(?) skal ha uttalt dette på Riksdagen i Worms i 1521) er ganske så talende for den tilstand av maktesløshet som folket i dag både føler og reelt opplever innenfor dagens politisk korrekte diktat(oriske)-administrasjon, som offisielt kalles for en «regjering», men som ved sin kontraproduktive «politikk» ikke er noe annet enn servile diskenspringere for EU-monstret og deres kommissariske dilettanter og andre overnasjonale (ikke-demokratisk-valgte) institusjoner. – Dagens maktfullkomne, selvbestaltede, egosentrerte politiske klasse – som langt på vei kan betraktes som et nepotistisk pk-adelskap (favorisering av slekt/ektefelle/venner – kameraderi/hestehandel/korrupsjon) – tjener ikke lenger genuine norske interesser men utenlandske monopol-globaliserte interesser. Vi har altså et kosmopolitisk regime hvor internasjonale interesser overstyrer riks-nasjonale- og folkelige behov og interesser. –

        Det vi opplever i Norge i dag kan kalles for en fremmedgjøringsprosess, hvor folkesuverenitetsprinsippet så godt som fullstendig er tilsidesatt. – Derfor er mot-stemmen ikke bare viktig rent prinsipielt i en person-rettslig, demokratisk (folkestyrt) kontekst, men faktisk avgjørende for om vi skal kunne overleve her i landet (og rest-Europa forøvrig) for framtiden. KULTURVERK er i denne sammenheng en viktig system-kritisk stemme, slik at vårt land ikke forvandles til et tomt, goldt ugjestmildt «ørken»-landskap, men kan forbli den kultur- og tradisjons-bevarende, naturskjønne blomstrende oase som våre forfedre gjennom tusener av år har preparert og kultivert fram til det som vårt land fremdeles er beriket av og, som vi fremdeles høster- og nyter godene av. Men for at fortsatt høste fruktene fra det norske livstreet, så må vi først ha sådd noe selv. KV er det mentale frøet som gir oss inspirasjon, håp, styrke, kunnskap og kraft, og resten er opp til oss selv, om vi fortsatt vil «Markens Grøde» for en framtidig norsk-odlet virksomhet på vår dyrebare jord.

        Hilsen Pluto