Børre Knudsen og idealismens pris

En_prest_og_en_plage_Borre_Knudsen_IV

Dokumentarfilmen «En prest og en plage» handler primært om mennesket Børre Knudsen (1937 – 2014), hans nærmeste og den prisen et menneske betaler for å gå mot strømmen og systemet. Det er et nærgående, varmt og ærlig portrett av et menneske som tegnes av regissør Fridtjof Kjæreng, preget av både uslokkelig tro og idealisme, men og selvransakelse og åpenhet om den høye prisen du betaler for å våge å stå for noe – og bli stående, uansett konsekvenser. Samtiden dyrker myten om individualisten på film, i kultur, retorikk og underholdning, den som våger å være seg selv og trosser alle odds. Man får fra barnsben av prentet inn i skolen at man skal tørre å stå opp for det man mener er rett, men avstanden til gruppen man oppdras i og virkeligheten som møter den enkelte som føler at det finnes saker som er større ens eget velbefinnende, er stor. Konformitet og systemtilpassing preger de fleste av oss, og mange forholder seg tause til urett de opplever eller er vitne til.

Som Klassekampen uttrykte det:

«Et tiltrengt dissidenterportrett i eit insisterande konformt land»

Uavhengig av det syn man måtte ha på Børre Knudsens kamp og metoder mot abortloven, er dette en film som er verdt å se om man vil se det dype og inderlige vesen som preger et menneske som har gitt alt for det han tror på, i dette tilfellet det ufødte liv. Vi får også møte hans aller nærmeste, og et inntrykk av den børen det er å bære for den som velger å bli stående sammen last og brast.

Børre Knutsen sovnet nylig stille inn i sitt hjem i år, NRK har derfor valgt å legge ut dokumentarfilmen som ble vist på kino i fjor på nett-TV:

http://tv.nrk.no/program/KOID75004912/en-prest-og-en-plage

Foto fra filmen

 

Relatert
Et konformt samfunn?
“Konspirasjonsteori” – det magiske ordet som struper samfunnsdebatten
« Jeg vil at alle skal tenke det samme» – Intervju med Andy Warhol

  • Pluto

    BØRRE KNUDSEN – EN KJEMPER FOR LIVET

    Det er med en stor sorg jeg mottok det triste budskapet om Børre Knudsens bortgang – etter en lang tids sykdom, søndag den 17. august. Han ble 76 år gammel.

    Presten, Biskopen og Forkjemperen for livet i seg selv; Børre Knudsen, var en mann med mot, karakter og integritet. Denne type personlighet finnes ei knapt lenger i dagens mere og mere blaserte, forflatede, demoraliserte og hedonistiske nord-europeiske offentlighet, hvor materialismens egosentrerte holdninger alt mere brer om seg og fortrenger genuin kultur og ånd som vår vesterlandske sivilisasjon en gang hadde som fundament for vårt indoeuropeiske sivilisasjonskompass. –

    Børre Knudsens livs-lott var å virke nettopp i denne menneskeskapte «forvirringens endetid» i vår senmoderne tidsalder, hvor han selv og hans familie ble utsatt for de mest gemene angrep fra presse og det «progressive» meningsdiktatur som råder innenfor dagens ganske så repressive politisk-korrekte adelskap med røtter tilbake til 1970-tallets politiserte nihilisme og relativisme, hvor liberal-marxistiske eksperimenter for det normløse og naturrettstridige florerte som «endelige sannheter».

    Hedersbetegnelsen «Hel Ved» (som svært mange har beæret Børre Knudsen med i sin omtale av ham), er passende på denne markante kristen-skikkelse av Guds nåde, som ikke servilt og innsmigrende søkte materiell- eller personlig status, men rett og slett fulgte sin dype, hellige overbevisning hva gjelder livets absolutte egenverdi og ukrenkelighet. Denne kjærlighet for det ufødte (og fødte) liv kostet ham uendelig mye personlig som rent familiært. Prisen for at ikke svikte sin tro ble umenneskelig høy, hvilket man også kan se gjennom filmen som Kulturverk her over fortjenestefullt har lagt ut som en egen post. –

    Man behøver slettes ikke være enig med Børre Knudsens alle virkemidler (som alltid var ikke-voldelige) eller hans teologiske grunnsyn, for å forstå at hans engasjement var ærlig og oppriktig besjelet av at vi alle skulle få leve opp for et meningsfullt liv. Og vi som lever, takker ham for påminnelsen om hvorfor vi selv her og nu «kan leve livet» som den gave det er at virkelig eksistere som bevisste vesener i tid og rom! – Lenger ned, så bringer jeg en henvisning til hans datter Kjersti Sunniva Iden Knudsen, som på en både rørende og forklarende måte takker sin far (og mor) for at hun ble til. –

    Børre Knudsen var en sann idealist som måtte utstå de største prøvelser sammen med sin familie, hvor han egentlig burde fått full honnør og erkjennelse i sin rettighetskamp for det selvsagte; nemlig at verne om det ufødte liv! Som en god venn av meg kontant skrev til meg når dødsbudskapet tikket inn, (Sitat); «Ikke noe folk går ustraffet hen som tillater massedrap på egne barn, skjebnen blir hardere for nordmenn flest enn for Børre Knudsen. Hans gjerning lever videre i de som fikk livet grunnet hans kamp.» (Sitat slutt) –

    Alvorsord til ettertanke, når vi i dag ser den langsomme oppløsning av vårt en gang så solide norske samfunn, som mere og mere tilsynelatende ikke lenger evner sin egen reproduksjon på så mange nivå. Børre Knudsen ville få oss til å tenke selvstendig, slik at vi kunne forstå vår egen biologiske, åndelige og sjelelige verdi både som enkeltmenneske og som folk, hvor våre barn er en bekreftelse på oss selv i videreføringen av slekters naturlige gang.

    «EVIG EIES KUN DET TAPTE»…

    Børre Knudsen sin datter; Kjersti Sunniva Iden Knudsen, ved sin fars dødsleie – beskriver sine følelser med «Takk kjære Pappa!» – fra Verdidebatt.no i dag 23.08.14;

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat20/thread11519384/

    Hun vedlegger også «Prektig flammer paktens bue. Salme fra det Hellige Bryllup», hvor tekst og melodi er fra Børre Knudsen selv. Vakkert fortellende om sann åndelig inderlighet;

    http://youtu.be/HuOIIIo7yzI

    Forfatteren og polemikeren Olav Rune Ekeland Bastrup har den 18.08.14 forfattet en meget gripende nekrolog på Verdidebatt vedrørende Børre Knudsens bortgang. Ekeland Bastrup, som også er katolikk, beskriver en personlighet som har berørt ham selv sterkt. Imponerende – og særs tankevekkende skrevet;

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11518382/

    Teolog fra MF, Høyskolelektor i kirkehistorie ved NLA Høyskolen i Bergen og katolsk redaktør av tidsskriftet «Segl»; Peder K. Solberg, skriver noen minneord på Verdidebatt den 17.08.14 under tittelen «Jeg løp om kapp med Børre Knudsen – og tapte»;

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11518206/#post_11518206

    ***
    Børre Knudsens bortgang ble viet ganske så positive oppslag i riksmedia; kontrært det som ble han til del så ofte mens han bar sitt tunge kors i det jordiske liv. I Aftenpostens A-magasinet fra AP sin reportasje av den 28. mars i år (som reproduseres i anledning Knudsens død), så sakser jeg følgende to «talende» sitat;

    – «…I et såkalt festskrift til 70-årsdagen hyller Geelmuyden Knudsen som en av få annerledestenkere: «Han plasserte abortsaken langs den store konfliktaksen mellom humanisme og teknokrati. I hans øyne handler abortloven om at selve gudstanken aborteres.»

    – «…I den biografiske boken En prest og en plage skriver Geelmuyden om hvordan Knudsen vraket en prestegjerning i Jostedalen fordi menigheten ikke ville servere alkoholholdig vin i nattverden. Saft og vann? En fariseisk handling, mente Knudsen.»

    Børre Knudsen sin personlige og familiære Korsvei kan leses i sin helhet her;

    http://www.aftenposten.no/amagasinet/Yppepresten-7517581.html

    Journalist Bjørn Egil Halvorsen i Aftenposten i dag, kommenterer: «Jeg har aldri møtt et så intenst og fascinerende menneske»;

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Et-intenst-mote-7671117.html

    Sjefredaktør i Vårt Land; Helge Simonnes, har noen tankefulle ord i anledning dødsbudskapet. Han nevner også den norske stats rettstridige overgrep ved at ilegge Børre Knudsen et livsvarig yrkesforbud (Sitat);

    – «…Børre Knudsen kom til Balsfjord som sokneprest i 1971. Da var abortdebatten allerede i gang i norsk politikk, og som førte til vedtak om såkalt selvbestemt abort gjeldende fra 1978. Biskop Per Lønning trakk seg som biskop i Borg på grunn av liberaliseringen som allerede var påbegynt i 1975.

    Børre Knudsen valgte en mer problematisk og konfliktfylt vei. Han la ned den statlige delen av embetet som sokneprest i Balsfjord, men fortsatte som hyrde og sjelesørger for menigheten. Lønnen som den norske stat sendte ham, nektet han å motta.

    I det spenningsfylte klimaet som hadde oppstått i abortkampen, ble det sterkt press fra storsamfunnet om at han måtte fjernes. Også innen det kirkelige maktapparatet ble det problematisk å akseptere en sokneprest som kunne agere på denne måten innenfor statskirkens rammer. Det endte med at han i Høyesterett ble fradømt embetet i 1982.». (Sitat slutt);

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11518140/#post_11518170

    «A MAN FOR ALL SEASONS» ( http://www.katolsk.no/biografier/historisk/tmore )

    Børre Knudsen var en mann som ikke kunne gå på akkord med sin samvittighet eller det kall han hadde lovet sin Gud gjennom sin prestegjerning og embetsed som forkynner av troens etikk for «rett og galt». Rakrygget sto han fast ved sin hellige overbevisning, hvor hans eget liv ble til en stor botsgang grunnet den ikke helt ukjente norske janteloven, som for Knudsen personlig ble en slags norsk variant av Jesu lidelsesvei; Via Dolorosa (latin, «smertens vei») til Golgata. – En talsmann for selve livets ukrenkelighet og dennes «Kjærlighetens nådegave» vedrørende livets mysterium var det, som han inkarnerte ved sitt personlige kall. Ved hans bortgang er Norge blitt (ennu) fattigere. En takknemlighet fra undertegnede og de uendelig mange andre åndstenkende medfødte, som lever og virker takket være slike selvoppofrende personligheter som den høyest pastorale og ydmyke korsbærer Børre Knudsen de facto var. –

    En stor mann er gått bort, og han vil bli sterkt savnet! Børre Knudsen var et menneske jeg personlig beundret og satte svært høyt som medmenneske. Han var en modig forkjemper for det lille, uskyldige stemmeløse barn, og fikk betale en så alt for høy pris for sin frimodige stemme i dette konforme land som en gang var «Kjempes fødeland». Nå er han taus på denne jordiske siden av det hinsidige, men hans livsgjerning lever videre for alle de som verdsetter livets hellige egenverdi. For Børre Knudsen var Gud hans veiviser og kraft, som han så trofast og inderlig tjente hele sitt liv (etter mitt syn, så burde denne fromme mann i sin tid ha konvertert til Den katolske Kirke, for der hadde han funnet støtte både moralsk, etisk og teologisk for sitt syn angående «abortus provocatus», samt et mere genuint kirke-fellesskap med en stor med-menneskelig takhøyde). –

    «Store menn» i vår modernistiske samtid finnes knapt lenger her Nord, men Børre Knudsen var en av dem som våget at tale der andre feigt og/eller opportunistisk gav etter for konformitets- og karrierepresset; han var en «kirkens Dr. Stockmann» (Henrik Ibsen), en motstemme i ord og gjerning, hvor moral og samvittighet vedrørende det spirende livets begynnelse var noe han aldri kunne gå på akkord med. – Man behøver slettes ikke være kristen for å forstå at livet selv er en universell gave som noe unikt og bevarende for slekters gang fra tidenes morgen, og således «Et naturens under» i seg selv. Slik sett, så vil Børre Knudsen «leve evig» så lenge mennesket kan minnes – så også her på vår arme jord, som i det himmelske Altet.

    «Om hundre år er allting glemt», sa ærverdige Knut Hamsun. Men der hvor de fleste andre «glemmes» lever noen «evig» fordi avtrykket er bevaringsverdig som noe sjelsettende stridbart; som dikteren Hamsun selv – og evangelisten Børre Knudsen. To vidt forskjellige menneskeskjebner og tids-typer; men ur-norske i sitt standhaftige vesen, hvor jantelov og åndsforflatet konformisme intet hadde at hente. Befriende i seg selv, så da også for alle de av oss som i dag våger kampen for tilværelsen i ord, tanke og gjerning. –

    I ærbødighet og dyp respekt for et menneske som våget at gå motstrøms for det han selv trodde på og til siste slutt innesto for – tross alle prøvelser.

    Requiescat In Pace (RIP)

    Pluto

    • Vaeringen

      Amen.
      Gud se i nåde til hans sjel.