Remineralisering av jorden

Remineralisering av jord har nå blitt en del av Brasils nasjonale jordbrukslovgivning (les om saken her). Remineralisering er det at man tilfører jorda steinmel (finmalt stein) for å tilføre helt grunnleggende mineraler som er nødvendige for plantevekst og dermed for jordbruk, skogbruk og alle plantebaserte økosystemer. Dette kan være mineraler som har gått tapt ved industriell bruk av jord og skog hvor man praktiserer med en høyintensiv bruk og tilførsel av kunstige kjemikalier.

Forskning viser at remineralisering gjenskaper jordas sunnhet på en naturlig måte, og gjør bruken av jordbrukskjemikalier unødvendig. Remineralisert jord gir større plantevekst, høyere næringsinnhold i plantene, bedre motstandsdyktighet mot plantesykdommer, og totalt sett økte avlinger. Remineralisert skog har også gitt trær med mye større motstandsdyktighet mot helserisikoer. Brasils vedtak om remineralisering av jord er således et viktig skritt framover i arbeidet med å skape et mer uavhengig og bærekraftig jordbruk.

Remineralisering av jord startet opprinnelig som en alternativ jordbrukspraksis men har etterhvert også blitt tatt opp som et forskningsfelt. Det at et land nå gir remineralisering offisiell status som jordforbedringsmetode er et nytt skritt framover for denne hittil alternative tankegangen. Brasil driver arbeidet fra universitetsnivå og satser nå på å utdanne lokale bønder i remineralisering av jorda slik at disse kan dyrke sterkere og mer bærekraftige avlinger og slik forbedre sitt levebrød.

Organisasjonen Remineralize the Earth (www.remineralize.org) har allerede i flere tiår jobbet for remineralisering av jorda med fokus på de gode effektene av dette som å gjenopprette jordas helse, dyrke mat med høyere næringsinnhold og å redusere karbonavtrykket vårt. Gjennom å gjøre alt dette kan man forbedre livskvaliteten vår og redusere helsekostnadene.

Av René J. Bakke, redaKsjonsmedlem KULTURVERK

Grunnleggende informasjon om remineralisering:
http://organicconnectmag.com/how-to-remineralize-the-earth/

Et praktisk eksempel fra Skottland i artikkelen og Youtube-videoen:
http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotland/3679450.stm


Relatert


Spøkelsesby gjenoppstått som vitalt økosamfunn

Andelslandbruk – mat som viser bondens ansikt

Av jord er du kommet til kultur skal du bli

  • Vaeringen

    Interessant! Hvor får en tak i dette her i Noreg?

    • Vaeringen

      Ingen som vet?

      • ripss 2

        Les litt her, Vaeringen. http://www.umb.no/statisk/ipm/steinmel/landbruk2/GEOartikkel.pdf
        Men, artikkelen er gammel fra 2001.

        I mange år var boka, Den grønne hageboken, av Marie Luise Kreuter en viktig hjelper:
        http://www.nb.no/nbsok/nb/9dc6f642f4600443f615f6c83d5e292d?lang=no#0

        Noen bekjente måtte bore etter vann og vi la merke til at plantene rundt borehullet var frodigere enn de som ikke hadde kontakt med boreslammet.
        Jeg bruker ikke steinmel, men dytter alt mulig “rart” ned i bakken. Under torva, det er der det spennende foregår ;)

        • Vaeringen

          Hei Ripss 2,

          Takker for tips!
          Det var en spennende observasjon dere gjorde.Sånt noe er virkelig inspirerende å oppdage.
          Skal jaggu få skaffet meg Kreuters bok også.

          Jeg fikk problemer med griffelråte på drivhustomatene i år og da jeg dypdykket litt i litteraturen for å identifisere årsaker, så kom jeg over dette med steinmjøl igjen. Griffelråte, som er et normalt tomatproblem, er jo i hovedsak forårsaket av mangel på kalsium i jorden, evt sammen med ujevn vanning. Det siste kan ikke være årsaken her. Uansett, det blir nok remineralisering av jorda i drivhuset mitt nå, bare jeg får tak i steinmjøl av adekvate bergarter.

  • Bruk Facebook og søk deg fram til gruppen der som heter Steinmel i Norge.

  • På Facebook kan du finne en gruppe som heter Steinmel i Norge. Der finnes informasjonen du etterspør.

    • Vaeringen

      Takk. Skal prøve dette, selv om jeg ikke er på fjesboka. Kan sikkert lage en søppelprofil og gå inn for å titte.
      Ser ellers at Ripss2 ikke ble noe klokere av infoen på den gruppa.

  • ripss 2

    Nemlig, de adekvate bergarter…hvor i huleste får man tak i det? Jeg ble ikke klokere av Steinmel på facebook. Skal en kort tur til mitt kjære Danmark i oktober. Skal snuse litt der..
    Forøvrig kunne ikke vannet brukes til drikking uten mye, mye rensing. Det inneholdt for mye jern.
    Kreuter nevner litt om steinmel og jeg brukte boka mye før jeg tok en tur på økologisk skolebenk. Men heller ikke der var det snakk om steinmel. Men det er noen år siden ;)
    Skal diskutere dette og griffelråten med ei god venninne som har studert dette på Ås. Hun har alltid noen artige veldokumenterte “påstander”!

    • Vaeringen

      Når det gjelder bergarter, så så jeg i filmen at de snakker om vulkansk masse etc. Det er jo ikke særlig kortreist heller, vil jeg anta.
      Nå kan jeg ikke huske hvor det var (derav manglende lenke), men jeg leste at granitt visstnok er en egnet art og det vil jo definitivt kunne regnes som lokalt og kortreist.
      Blir interessant å høre hva du finner ut i Danmark og også hva din venninne på Ås mener om dette.

  • ripss 2

    Bruk skjellsand i jorda, var rådet jeg fikk fra min gode venninne.
    Men det gjør du kanskje allerede? OG husk vannet ;)

    Griffelråte er spesielt noe stordyrkerne må passe på, oftest går det bra for hobbydyrkerne…eller?

    Og alltid kompost, kompost, kompost.
    Litt hønsegjødsel i flytende form og Algomin er også en godsak.
    Men, jeg er ganske viss på at dette ikke er noe nytt for deg.

    • Vaeringen

      Drivhuset mitt ble bygd som ei nødløsning i juni. Jeg hadde kjøpt noe billig dritt fra Netthandelen som viste seg umulig å montere alene i områder der en kan regne med vind. Etter at det hele blåste vekk under montasje og en fortvilt og sint eier stod tilbake og brukte gloser han senere måtte skrifte for presten, så bestemte jeg meg for å bygge drivhuset oppå ei stor kasse jeg tidligere har dyrket diverse ting i. Jorda ble skuffet ut, kassa rettet opp og drivhuset ble sjølbygd oppå dette, ved bruk av platene fra søppeldrivhuset samt 2″4′ etc fra sagbruket. Det ble riktig flott.
      Jeg delte det i to på langs, laget gangvei i midten og sidene ble så fylt igjen med jord.
      Jorda ble ikke gjødslet noe før bruk, men jeg brukte sterkt gjødselvann blandet av tørket hønse- og sauelort og vann ca 1 gang i uka, siden jeg blandet det sterkt. Blander man svakere, kan man bruke det hver dag, selvsagt.

      Var ikke klar over det store kalsiumbehovet hos tomatene inntil jeg begynte å se denne griffelråten og lese om problemet, så jeg brukte ikke skjellsand på forhånd.

      Nå i høst kommer jeg til å spa opp begge sidene i drivhuset og blande i MASSE av det vi kaller “sauetadder”, dvs blanding av halm, urin og lort fra sauefjøs, noe jeg har relativt uendelig tilgang til, sammen med egenprodusert kompost fra hageavfall og husholdningsavfall.
      Skal også bruke masse skjellsand. Regner med at det er et ikke-eksisterende problem neste sesong, siden jorda kommer til å strutte av næring. Skal også plante en del støttevekster, som bønner, etc.

      Nå må det tas med at smaken på tomatene mine var himmelsk, når en skar bort griffelråten. Dessuten la jeg merke til at de tomatplantene som stod nærmest paprikaplantene mine, ikke ble like sterkt angrepet av griffelråte som de andre. Videre ble bifftomatene angrepet hardere enn de mindre tomatene.
      Paprikaen kom forøvrig i enorme mengder i år. Det var økologiske frø jeg fikk fra Impecta i Sverige og jeg har høstet og tørket gode mengder med frø til bruk neste år.

      Forøvrig må jeg også nevne at vi også dyrket chili og paprika utendørs, som en prøve, sammen med aubergin. (hadde masse aubergin også i drivhuset) Alle tre gav store mengder frukter også utendørs, noe jeg ikke hadde regnet med overhodet pga temperaturen. Særlig chilien gav enrom avling, men også de andre to. Å få til en så varmekrevende plante som aubergin utendørs i Norge, var moro. Vi hadde jo en god og varm sommer i år, så der ligger nok hovedårsaken.
      Neste år skal jeg prøve en annen plass, der jeg skal sette opp en del store, mørke steiner som fanger varmen godt. jeg skal sette dem opp i en slags “hesteskoformasjon”, med åpningen mot sola og med høydeforskjell, slik at ringen i hesteskoen kommer høyere enn åpningen samt at de mørke steinene vil settes opp både i bunnen av skoen og høyere oppe. Håpet er at steinene vil samle svært mye varme samt samvirke med geometrien slik at den varme lufta kommer inn med sola og stiger opp mot kanten av hesteskoen samtidig som varmen også fanges av de mørke steinene nederst i hesteskoen.
      Skal bli artig, det der! Leste om det på Permies.com, som forøvrig er ei utrolig informativ side,

      • ripss 2

        Tusen takk, Vaeringen for ditt spennende tilsvar.

        Du er heldig som har tilgang til naturlig gjødsel og sauelort. Kompostert sammen med planterester og annen husholdningskompost blir dette virkelig dynamitt!

        OG tror ikke du trenger Kreuters bok;) Og ikke trenger du Algomin heller….

        Jeg følte meg helt hensatt til sydligere trakter med alle disse vakre godsakene du forteller om.

        Apropos chilie, tror jeg leste en gang at den var sprøytet minst 20 ganger før den kom i butikkhyllene. Trist, for jeg er glad i det sterke.

        Auberginer, paprika, tomater. Det blir snart en gryte ratatouille?

        Det finnes et felt i Telemark med vulkanske bergarter, det såkalte “Fensfeltet”, kan leses om her. Spennende.
        http://www.midt-telemark.com/attraksjoner/gea-norvegica-geopark

        Jeg tenkte akkurat som du da jeg så reportasjen fra Scotland, dette er IKKE kortreist og det er det som er viktig i de fleste sammenhenger, utelater vin (;)). Man bør og skal være selvforsynt med det meste.
        Jeg er heller ikke på fbook, men Steinmel-siden deres er åpen så alle kan ta en titt.
        Jeg har funnet flere forhandlere i Danmark, men dessverre ligger disse nokså langt unna reiseruta denne gangen og siden jeg har med 2 trettenåringer + kan jeg liksom ikke ta en sånn egoavstikker denne gangen ;)
        Det er jo veldig fristende å prøve dette produktet.
        Norske bergarter er vel i hovedsak gneis og granitt og det hadde vært fint om granitten kunne erstatte noen av egenskapene til dette vulkanpulveret. men sa de ikke i filmsnutten at granitt ikke egnet seg , eller har jeg misforstått?

        Dessverre ser det ut til at vi her i Norge om ikke altfor lenge også kan dyrke både fiken og valnøtter.
        Så da blir det vel ikke nødvendig med drivhus heller?
        Vh ripss2

        • Vaeringen

          Takk skal du ha Ripss2, for fine ord.
          Kreuters bok høres nå så interessant ut at jeg vil ha den likevel :) Får aldri nok av sånne bøker. For et par år siden hadde jeg et halvår da jeg utelukkende leste hagerelaterte bøker og håndbøker. Skrekkelig interessant.

          Ja, jeg er heldig som har tilgang til det meste. Likevel ser jeg det som essensielt å kompostere eget husholdningsavfall.
          Det blir jo virkelig saker ut av det. Rundt på tomta mi, som er på rundt 4,5 mål, så er det noen steder der er veldig tynn og steinete jord. Dette hadde jeg tenkt å forbedre, så jeg komposterer absolutt alt jeg kan for så å tømme det ut der det er så dårlig. Det dårlige stedet er – etter sol og klomatiske forhold – også det beste voksestedet. I gamle dager stod der noen fruktrrær her og de eldre sier at ingen stedet var voksteren så god som der.

          Takk for tips om feltet i Telemark. Skal gå inn og titte på det.
          Så der er forhandlere av Steinmjøl i Danmark? Skjønner det med trettenåringene. Det er vel ikke så spennende for dem.

          I Norge er der mye skifer også, men det husker jeg at de nevnte negativt i videoen. Husker ikke at granitt var så ille fra den videoen, men det finner vi enkelt ut av. Du har sikkert rett i det og det er nok meg som ikke husker riktig.

          Valnøtter, ja. Forunderlig nok, så er ikke det et altfor godt eksempel på oppvarming, faktisk. Jada, de trenger mye mer varme og sånt og den dagen de selvsår seg naturlig er det virkelig blitt varmt, men man har da dyrket valnøtter flere plasser her i landet i mange, mange år. På Sørlandet vet jeg om flere store trær, i Larvik har de også en del. Det står visst et valnøttre så langt nord som Trøndelag, som gir modne nøtter.
          Den dagen det vokser fiken her derimot, det er dagen vi kan slutte med drivhus :)

          • ripss 2

            Du holder rett kurs, Vaeringen!! :))
            Da var valnøtter et dårlig eksempel, MEN det blir nok ikke de store avlingene. OG blir de alltid modne…Hmmm..?
            Til jul blir det nok fortsatt Noix de Grenoble. Så mye, mye bedre enn i amerikanske. Og ikke såå langreiste!

          • Vaeringen

            La ikke merke til denne før nå…

            Nei, de blir ikke alltid modne (dessverre..), men i vårt klima er det jo slik.
            Dyrking og hagebruk er virkelig en altoppslukende aktivitet. Jeg ble så hekta en periode at jeg kjøpte meg traktormontert flishugger som jeg bruker til å lage flis av lauvtrær som så brukes som dekke i stedet for den sure barken. Absolutt er ypperlig middel mot ugras, samtidig som du får gjødselseffekten.
            Dog må ikke flisene blandes inn i jorda, men må ligge oppå.
            Kan varmt anbefales!

  • http://www.theatlantic.com/health/archive/2014/10/the-amish-farmer-replacing-pesticides-with-nutrition/380825/

    The Amish Farmers Reinventing Organic Agriculture
    (…)
    The breakthrough came from the study of plant immune systems which, in healthy plants, produce an array of compounds that are toxic to intruders. “The immune response in plants is dependent on well-balanced nutrition,” Kempf concluded, “in much the same way as our own immune system.” Modern agriculture uses fertilizer specifically to increase yields, he added, with little awareness of the nutritional needs of other organic functions. Through plant sap analysis, Kempf has been able to discover deficiencies in important trace minerals which he can then introduce into the soil. With plants able to defend themselves, pesticides can be avoided, allowing the natural predators of pests to flourish.

    (…)

    Kempf, however, considers his process as an important improvement upon standard organic farming methods. “Organic certification is a negative-process certification,” he explained, “You can do nothing to your field and become certified. In contrast, we focus on actively restoring the balance found in natural systems.”

    (…)

    Morin: One thing that I immediately noticed is how great everything smells here. Do you still smell it, or are you accustomed to it?

    Zook: Oh, I smell it every time I come here. It’s exciting. Those aromas are actually compounds the plants produce to defend themselves from insects and disease attacks. A lot of people don’t realize that plants have immune systems.

    Morin: So, you can smell health—can you can smell problems too?

    Zook: Yes. There’s a real science to walking through a field and pausing to feel what the plants are feeling. There’s a huge difference between walking in this field and walking in one that has had six fungicide applications. The plants just don’t radiate that same vitality. Another thing I learned is that every time you spray with a fungicide or something, it’s actually suppressing the plant as well as the fungi.

  • rollo

    Dette er et bra tiltak av Brasil!

    Samtidig har man tradisjonelt alltid remineralisert landbruksjord. Dette tok slutt når elektrisiteten tok over fra vedovnen. Om en spør besteforeldre hva de gjorde med asken som ble igjen fra vedovnen vil nok mange si at de tok den ut og blandet den i grønnsakshagen. I Storbrittania brant de skoger i USA og fraktet asken over atlanteren for bruk på åkrene.

    Aske er det som er igjen av treet når alt organisk materiale er brent opp, altså mineralene treet har tatt opp fra jorden i løpet av sin levetid.

    Jeg så nylig en artig artikkel om at gladiatorene drakk askedrikk: http://www.nrk.no/viten/gladiatorer-styrket-seg-med-aske-drikk-1.12008417

    Det er også blitt identifisert ulike “blue zones” på planeten der folk lever lenger, f.eks. Nicoisa i Costa Rica og Okinawa i Japan. Felles for disse kulturene er at de ikke har helsevesen og fortsatt bruker vedfyr. Asken blir blandet i grønnsakshagen. På Okinawa blir den også brukt til å blande ut saltet og å farge risen.

    En har også eksempelet Hunzaene som irrigerer åkrene med isbrevann som her hvitt pga. det er så mineralrikt. De var utgangspunktet for boken “LostHorizon” kjent for uttrykket “Shangri-La”.

    Anbefaler Joel Wallach for mer info om mineraler, spesielt med tanke på helse: