Foredrag av Pål Steigan: Kampen om jordas energiressurser

roaming-camels-forage-for-shrubs-and-water-in-southern-kuwait-as-the-black-clouds-of-burning-oil-fields-hang-above-them-it-was-shot-by-steve-mccurry-in-1991-during-the-gulf-war

Av Øyvind Holmstad, redaktør av bloggen Naturkonservativ

Pål Steigan kan sies å være Skandinavias svar på John Michael Greer, hvor begge setter vårt forfeilede politiske og økonomiske system inn i en større energi-økonomisk virkelighet. Både Steigan og Greer viser hvordan vi nå lever i sammenbruddets tid, og kaster blår i øynene på framskrittsideologene, som uhemmet har fått blende oss så lenge.

Men samtidig er det stor forskjell på disse to bloggerne, jeg anbefaler derfor å følge dem begge. Mens Greer er svært anti-politisk, kan man ikke si dette om Steigan. Og mens Greer er opptatt av de store historiske linjer, er Steigan mer som gravejournalisten, som møysommelig avdekker viktige fakta og sammenhenger i samtiden.

Det er godt å høre hvordan Steigan i foredraget slår fast at “pensjonsfondet” aldri kommer til å bli nyttet til pensjoner, men er et middel for den internasjonale finanseliten for å opprettholde dagens system, som heldigvis ikke er morgendagens system, da det ikke er bærekraftig.

Han kommer også inn på hvordan Norge har brutt grunnloven og blitt en del av det internasjonale Kartellpartiet.

Mot slutten konkluderer han med at mediene har sviktet sin rolle og lever i dag for å produsere søppeljournalistikk, slik at vi forblir sløve forbrukere og livsnytere under den modernistiske liberalisme, marionetter av plutokratiet. Vi vil aldri få hjelp av hovedstrøms-media for å redde verden, deres jobb er å pleie en kapitalisme på sotteseng.

Denne jobben må vi gjøre selv!

 

Relatert

Ny kald krig? Samtale med Stephen Cohen og John Mearsheimer

Hinsides historiens slutt? – del I

Hinsides historiens slutt? – del II

Hinsides historiens slutt? – del III

Kapitalismen – frå eit gode til eit vonde – og vegen vidare

Ikke se til Canada

The planet strikes back – jorden setter grenser

Påskeøya eller beretningen om en varslet økologisk katastrofe

DEN ANTROPOGENE EPOKE

  • NicolayStang

    Historien har igjen innhenta Pål Steigan. “Sammenbruddet” fra 2011 er allerede moden for historiens skraphaug selvom dette tilsynelatende har gått Steigan hus forbi. Han hevder i dette foredraget fra 2014 at den norske oljeproduksjonen fortsatt faller mellom 8 og 10 prosent i året. Norsk oljeproduksjon er imidlertid nå på vei oppover og det vil den fortsette med i noen år fremover til tross for at politikere forsøker å stikke kjepper i hjul for den.

    Mange har tydeligvis ikke kjennskap til sammenhengen mellom oljepris og oljeproduksjon. På 60-tallet var oljeprisen så lav at det var få steder det lønte seg å produsere olje. Etter oljekrisen på 70-tallet startet utviklingen av nye oljefelt. Det tar imidlertid mange år før produksjonen fra disse er i full gang. Da faller oljeprisen som den gjorde på 80-tallet. En ny topp ble ikke nådd før ut i dette årtusen. Krig i Midt-Østen og Libya har forhindret et større oljeprisfall, men oljeprisene har allikevel sunket fra over 140 dollar pr fat til rundt 110 dollar fatet. Roer det seg ned i Syria, Libya, Irak og Sudan samtidig som en eskalering av konflikten mellom Ukraina og Russland unngås, er det duket for et kraftig fall i oljeprisene.

    Lave oljepriser betyr at det er overflod av olje på markedet. Høye priser de siste årene har ført til økt utbygging. Hydrokarboner har fått en ny renessanse med skifergass/olje. Solpaneler og vindmøller medfører ustabil kraftproduksjon i Europa. Ettersom USA byttet kull med skifergass, er det mye billig kull på markedet. Gass blir for dyrt å ha som back-up-kraft så Tyskland satser på kull. De skal jo også legge ned kjernekraftverk. I Polen og Ukraina satses det på både kull og skifergass som det her finnes enorme mengder av. Disse statene ønsker også å gjøre seg uavhengig av russisk gass på linje med flere andre stater i Sentral-Europa. Storbritannia har også enorme mengder skifergass som de såvidt har begynt å utvinne. Tyskland har faktisk bedrevet horisontal fracking i mange år, men ikke på slike dybder som der den tyske skifergassen sannsynligvis befinner seg i store mengder.

    En vil slutte å brenne hydrokarboner når disse blir for dyre i forhold til annen kraftproduksjon. Når dette vil inntreffe, er umulig å si, men den knapphet som Steigan hevder vil oppstå rundt 2020 vil nok ikke inntreffe. Jeg er villig til å inngå et større veddemål med ham om fremtidig oljepris: Prisen på olje vil fortsatt ligge under toppnivået vi hadde for noen år siden. En fredeligere verden vil gi oljepris på godt under 100 dollar fatet.

  • – IEA Says the Party’s Over: http://www.resilience.org/stories/2014-06-05/iea-says-the-party-s-over

    Utdrag:

    “The International Energy Agency has just released a new special report called “World Energy Investment Outlook” that should send policy makers screaming and running for the exits—if they are willing to read between the lines and view the report in the context of current financial and geopolitical trends. This is how the press agency UPI begins its summary:

    It will require $48 trillion in investments through 2035 to meet the world’s growing energy needs, the International Energy Agency said Tuesday from Paris. IEA Executive Director Maria van der Hoeven said in a statement the reliability and sustainability of future energy supplies depends on a high level of investment. “But this won’t materialize unless there are credible policy frameworks in place as well as stable access to long-term sources of finance,” she said. “Neither of these conditions should be taken for granted.”

    Here’s a bit of context missing from the IEA report: the oil industry is actually cutting back on upstream investment. Why? Global oil prices—which, at the current $90 to $110 per barrel range, are at historically high levels—are nevertheless too low to justify tackling ever-more challenging geology. The industry needs an oil price of at least $120 per barrel to fund exploration in the Arctic and in some ultra-deepwater plays. And let us not forget: current interest rates are ultra-low (thanks to the Federal Reserve’s quantitative easing), so marshalling investment capital should be about as easy now as it is ever likely to get. If QE ends and if interest rates rise, the ability of industry and governments to dramatically increase investment in future energy production capacity will wane.

    Other items from the report should be equally capable of inducing policy maker freak-out:

    The shale bubble’s-a-poppin’. In 2012, the IEA forecast that oil extraction rates from US shale formations (primarily the Bakken in North Dakota and the Eagle Ford in Texas) would continue growing for many years, with America overtaking Saudia Arabia in rate of oil production by 2020 and becoming a net oil exporter by 2030. In its new report, the IEA says US tight oil production will start to decline around 2020. One might almost think the IEA folks have been reading Post Carbon Institute’s analysis of tight oil and shale gas prospects! http://www.shalebubble.org This is a welcome dose of realism, though the IEA is probably still erring on the side of optimism: our own reading of the data suggests the decline will start sooner and will probably be steep.”

    Se også e-boka SNAKE OIL:

    SNAKE OIL: How Fracking’s False Promise of Plenty Imperils Our Future – Introduction: http://www.resilience.org/stories/2013-09-18/snake-oil-how-fracking-s-false-promise-of-plenty-imperils-our-future-introduction

    SNAKE OIL: Chapter 6 – Energy Reality: http://www.resilience.org/stories/2013-10-30/snake-oil-chapter-6-energy-reality

    SNAKE OIL: Chapter 5 – The Economics of Fracking: Who Benefits?: http://www.resilience.org/stories/2013-10-23/snake-oil-chapter-5-the-economics-of-fracking-who-benefits

    SNAKE OIL: Chapter 4 – Fracking Wars, Fracking Casualties: http://www.resilience.org/stories/2013-10-16/snake-oil-chapter-4-fracking-wars-fracking-casualties

    SNAKE OIL: Chapter 3 – A Treadmill to Hell: http://www.resilience.org/stories/2013-10-09/snake-oil-chapter-3-a-treadmill-to-hell

    SNAKE OIL: Chapter 2 – Technology to the Rescue: http://www.resilience.org/stories/2013-10-02/snake-oil-chapter-2-technology-to-the-rescue

    SNAKE OIL: Chapter 1 – This is What Peak Oil Looks Like: http://www.resilience.org/stories/2013-09-25/snake-oil-chapter-1-this-is-what-peak-oil-looks-like

  • Ny artikkel av motstrømsjournalisten Steigan som ser oljenasjonen Norge med realistiske briller.

    – Oljeministerens ønsketekning – og en servil presse: http://steigan.no/2014/06/07/oljeministerens-onsketekning-og-en-servil-presse/

    Utdrag:

    “Lete- og utviklingskostnadene har eksplodert siden 2000. Ifølge oljedirektoratet var de totale kostnadene, eks. letevirksomhet, i 2013 på 250 milliarder kroner. Investeringene i leting og utvinning av olje og gass stiller alle andre satsningsområder i Norge fullstendig i skyggen. Fra de «rødgrønne» tok over i 2005 er investeringene mer enn doblet, og i 2013 ble alle rekorder blåst over ende med en økning på over 20 milliarder fra året før. (Bare økninga fra 2012 til 2013 er fire ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett, eller dobbelt så mye som Kulturdepartementets budsjett.) Det investeres 10 ganger så mye på norsk sokkel som på land. Og likevel er produksjonen mer enn halvert siden toppen i 2000.

    Den rødgrønne oljeministeren Ola Borten Moe snakket om at oljeproduksjonen på norsk sokkel skulle vare i mange tiår framover:

    «Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til.» – Klassekampen, 14. oktober 2011

    Og journalistene fulgte opp. De forsynte seg av kanapeene og sprudlevinen, og skrev avskrifter av Statoils pressemeldinger. Kritisk oljejournalistikk skal du lete lenge etter i Norge.

    Nå har vi fått en ny oljeminister, og han er om mulig enda mer optimistisk enn Borten Moe. Men det ingen av dem har forstått er at det hjelper lite om det finnes massevis av olje, dersom det koster like mye å få den opp som det du får for den på markedet. Og i Norges tilfelle må det legges til: Av den totale mengden råolje som fantes på norske felt har vi pumpet opp 85%.”

  • I en bisetning i foredraget nevner Steigan at elitene bestemmer hvordan vi bor. Jeg leste nettopp et intervju med Douglas Rushkoff, hvor han presiseres dette nærmere.

    – Douglas Rushkoff on debt, outsourcing and suburban isolation: http://blog.p2pfoundation.net/douglas-rushkoff-on-debt-outsourcing-and-suburban-isolation/2014/06/11

    Her følger et utdrag som Vi i villa absolutt burde publisert, slik at alle i villa kunne forstå at de er et resultat av dyktig planlegging og manipulering, for å kvele alle former for opprørske tendenser. Villaens posisjon i den norske folkesjela er i høyeste grad medvirkende til å gjøre de norske byer og tettsteder til verdens kjedeligste.

    Det er denne kjedsomheten og meningsløsheten som får nordmenn til å drømme om hyttelivet, hvor de bygger nye hytte-villaer i fjellet i villaområder mistenkelig like de de forsøker å flykte fra. Indoktrineringen, og med det fantasiløsheten, er total!

    “DR: From the 1920s to the 1970s an iconography was developed that turned corporations into our heroes. Instead of me buying stuff from people I know, I actually trust the Quaker Oat Man more than you. This is the result of public relations campaigns, and the development of public relations as a profession.
    PN: Did the rise of PR just happen, or did they have to do that in order to prevent things from getting out of control?

    DR: They had to do that in order to prevent things from getting out of control. The significant points in the development of public relations were all at crisis moments. For example, labor movements; it’s not just that labor was revolting but that people were seeing that labor was revolting. There was a need to re-fashion the stories so that people would think that labor activists were bad scary people, so that people would think they should move to the suburbs and insulate themselves from these throngs of laborers, from “the masses.” Or to return to the Quaker Oats example, people used to look at long-distance-shipped factory products with distrust. Here’s a plain brown box, it’s being shipped from far away, why am I supposed to buy this instead of something from a person I’ve known all my life? A mass media is necessary to make you distrust your neighbor and transfer your trust to an abstract entity, the corporation, and believe it will usher in a better tomorrow and all that.

    It got the most crafty after WWII when all the soldiers were coming home. FDR was in cahoots with the PR people. Traumatized vets were coming back from WWII, and everyone knew these guys were freaked out and fucked up. We had enough psychology and psychiatry by then to know that these guys were badly off, they knew how to use weapons, and — this was bad! If the vets came back into the same labor movement that they left before WWII, it would have been all over. So the idea was that we should provide houses for these guys, make them feel good, and we get the creation of Levittown and other carefully planned developments designed with psychologists and social scientists. Let’s put these vets in a house, let’s celebrate the nuclear family.

    PN: So home becomes a thing, rather than a series of relationships?

    DR: The definition of home as people use the word now means “my house,” rather than what it had been previously, which was “where I’m from.’” My home’s New York, what’s your home?

    PN: Right, my town.

    DR: Where are you from? Not that “structure.” But they had to redefine home, and they used a lot of government money to do it. They created houses in neighborhoods specifically designed to isolate people from one another, and prevent men in particular from congregating and organizing — there are no social halls, no beer halls in these developments. They wanted men to be busy with their front lawns, with three fruit trees in every garden, with home fix-it-up projects; for the women, the kitchen will be in the back where they can see the kids playing in the back yard.

    PN: So you don’t see the neighbors going by. No front porch.

    DR: Everything’s got to be individual, this was all planned! Any man that has a mortgage to pay is not going to be a revolutionary. With that amount to pay back, he’s got a stake in the system. True, he’s on the short end of the stick of the interest economy, but in 30 years he could own his own home.” – Douglas Rushkoff

  • Parallelen med JMG er absolutt ikke dårlig, Steigans og JMGs analyse av situasjonen i Ukraina er også sammenfallende: http://thearchdruidreport.blogspot.no/2015/02/the-butlerian-carnival.html

    “It’s not an unreasonable feeling, all things considered. In Washington DC, Obama’s flunkies are beating the war drums over Ukraine, threatening to send shipments of allegedly “defensive” weapons to join the mercenaries and military advisors we’ve already not-so-covertly got over there. Russian officials have responded to American saber-rattling by stating flatly that a US decision to arm Kiev will be the signal for all-out war. The current Ukrainian regime, installed by a US-sponsored coup and backed by NATO, means to Russia precisely what a hostile Canadian government installed by a Chinese-sponsored coup and backed by the People’s Liberation Army would mean to the United States; if Obama’s trademark cluelessness leads him to ignore that far from minor point and decide that the Russians are bluffing, we could be facing a European war within weeks.”