Besvergelsen – Heinrich Heine

Die Beschwörung

Det sitter en ung fransiskanermunk
ensom i klosterets kammer.
Han leser den gamle svartebok:
«Makt over Helvedes flammer».

Han kan ikke lenger tøyle sin trang
når midnattsslagene toner.
Med bleke lepper anroper han
en underverdens demoner.

I ånder! Bring meg fra graven hit
den skjønneste kvinne blant døde!
Beliv hennes lik for denne natt,
på det at min sjel får sin føde!

Han sier besvergelsens grufulle ord,
og ønsket blir oppfylt på stedet.
Den arme, døde skjønnhet står frem,
hyllet i lakenklede.

Sørgmodig er blikket. Det kolde bryst
stønner i kvalfulle rier.
Hun setter seg hen til den unge munk.
De ser på hverandre og tier.

– Heinrich Heine, Besvergelsen/Die Beschwörung (1844)

Wojtek Sydmiak

 

Relatert

Ekko av daud og vyrdnad

Panteren – Rainer Maria Rilke

DIKT: Løvemannen

WHAT IF? – Lemn Sissay

American Beauty – The bag scene

Å møte et barn i blikket – André Bjerke

Sunnheten til døden

Husk én ting, barnet mitt (om løgnen)

For Anatole France (om det skjønne)

Constanze (om kjærligheten)

Passivitetens tidsalder eller hvordan leve bortenfor og med begrepene

PENETRER DITT HJERTE