Collapse – horrorfilm fra din virkelighet

Forestill deg det verst tenkelige fremtidsscenarioet, spol så tilbake til samtiden og se Collapse.  Collapse er en dokumentarfilm om Michael C. Ruppert, en mann som våger å se i øynene det de fleste andre snur seg bort fra: vår sivilisasjon er ikke bærekraftig, den er bygd på en illusjon om at evig vekst er mulig basert på begrensede ressurser og en menneskehet som vokser.   Michael C. Ruppert tok sitt liv  13. april 2014, derfor viderebringer vi denne artikkelen fra 2012 på nytt til minne om en kompromissløs sannhetssøker.

Av A. Viken, redaksjonsmedlem KULTURVERK

«And who sold me the idea that it was my destiny to grow-, nothing grows forever, there’s no such thing as infinite growth, it’s not possible. Look around at everything you see around you that’s living, that there is a cycle. Birth, growth, maturation, decline and death. The challenge being faced by the human race now, is either evolve or perish. Either grow up, or die. God doesn’t care. God’s not gonna play babysitter for us. The challenge is either you grow up and mature, change your minds in the way you think that you’re gonna perish.»

Michael Ruppert, Collapse

Collapse (2009) er en prisbelønt dokumentar av Chris Smith (mannen bak dokumentaren om The Yes Men) som ikke følger noen vanlig fortellerstruktur, men fortelles gjennom stemmen til Michael Ruppert. Ruppert er en tidligere LAPD etterforsker, vokst opp med foreldre med sterke bånd til USAs sikkerhetstjenester som fikk nok av offentlige løgner og bedrag han observerte i forbindelse med sin jobb. Dette førte til at han kunne betrakte samfunnet på utsiden, fra innsiden.

Dokumentarfilmen er gjennomført nærmest som et avhør, Ruppert sitter på en stol i noe som ligner et mørkt lagerlokale, og bortsette fra hans hund og enkelte klipp, så er det hans stemme og ansikt som bærer hele historien.  Punkt for punkt, med presisjon og tydelighet, avkler han det nåværende vekstparadigmet.

Illusjonen om bærekraftig økonomisk vekst

Hans historie er ingen trivelig fortelling, men handler om vår samtid og fremtid. Hans grunntese er at vi har bygget et samfunn på en oljebasert økonomi, som hverken er økologisk eller økonomisk bærekraftig.   En økonomi med evig vekst som mål basert på begrensede fossile energiressurser er nødt til å kollapse. Dette illustrerer han ved å vise til fundamentale naturlover.

Han beskriver vekstøkonomien som et pyramidespill hvor de få på toppen høster enorme inntekter så lengte pyramiden vokser, men ikke noe pyramidespill vokser inn i evigheten.

Det innebærer et finanssystem hvor verdiene bygger på illusjon og forventning, det såkalte Fiat-pengesystemet (fra latin fiat, «la det bli gjort/det vil skje»). Fiat-penger er penger uten forankring i realverdi som eiendom, edle metaller, produksjon eller annet (les kort innføring her). Ut av dette kommer et rente og kredittsystem hvor penger man ikke har lånes ut som kreditt og hvor man så tar opp lån igjen basert på utlån og renteinntekter av dette. Dette kalles fractional reserve banking og betyr at bankene kun sitter på en liten andel av de innskudd de får, og låner ute en mye større andel penger enn det de faktisk sitter på i reserve.

Dette fungerer så lenge det fortsatt er gunstig å låne og økonomien og inflasjonen vokser, men vil implodere om en majoritet skulle løse inn sine verdier, lån og kreditter.  Dette legger grunnlag for hyperinflasjon, krakk som den senere finanskrise. Ruppert framholder at dette er bare en liten forsmak på det sammenbruddet som kommer. (les kort om fractional- reserve banking her ellers anbefales KULTURVERKS artikkelserie:  Hva er penger? – del I – del II og del III)

«Man’s great arrogance, I believe, and one for which she’s paying a price now, is to believe that mankind really could become God, and even turn over and upset and revoke somehow the laws of the universe.»

Peak Oil

Sentralt i Rupperts sivilisasjonskritikk er begrepet peak oil. Peak oil er toppunktet for oljeproduksjon, når dette punktet er nådd, vil det blir stadig dyrere og vanskelige å produsere olje. Med minkende oljeproduksjon vil prisene øke hvilket vil få drastiske konsekvenser for økonomien.  Ruppert mener at dette ble nådd i 2008, og at man allerede nå befinner seg i begynnelsen av en nedgangsperiode man ikke vil komme ut av til tross for mindre oppganger (les om Peak oil: Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig).

Hockeykøllegrafen – befolkningseksplosjonen

Hockeykøllegrafen er mye brukt i klimapolitikken, men Ruppert viser hvor den faktisk sammenfaller totalt er sammenfallet mellom befolkningsvekst og det industrielle moderne samfunn som er basert på fossil energi.  Det er de siste 200-år at jordens befolkning har eksplodert, med en kurve som nå går rett opp. Så om befolkningsveksten har sitt grunnlag i en økonomi basert på begrensede ressurser som olje og gass, hva vil skje om dette grunnlaget faller bort? Ikke overraksende ser Ruppert for seg nød, elendighet, kriser og konflikter, og ikke minst død.

«We have waited, have waited for so long for somebody to listen to us. When the mainstream press and the government says nobody could have predicted this, they’re lying through their fucking teeth! We all saw exactly what was gonna happen, and how it was gonna happen, and remarkably, when it was gonna happen. «None of us expected the collapse to be as severe as it’s proving to be, or as fast as it’s proving to be. But we’ve been screaming for years, and we’ve been watching everything we said come to pass, and we have felt so angry.»

De politiske løgnene

Ruppert er ingen tørr vitenskapsmann som doserer, men en indignert detektiv, hvor sannhetssøken er det som driver ham fremover. Og er det noe som gjør ham forbannet, så er det de politiske løgnene. Han angriper særlig de USAs kriger i Midtøsten og avviser grunnlaget om terrorisme som tomme påskudd, og at krigene handler om å sikre USAs svinnende energireserver. De enorme basekompleksene som USA bygges er permanente hevder han med troverdighet. Ifølge Ruppert vet politikerne at de har bygget et system på leirføtter, et system med en entropi bygget på ikke-reelle verdier og en økonomi som er en økologisk katastrofe, men de motarbeider sannheten og alle som avslører løgnene. Derfor vil systemet kollapse, fordi det ikke vil la seg korrigere og dermed ikke er fleksibelt for de utfordringene som når står foran oss globalt.

«And that’s the essence of where everything is going to in the new human paradigm. Everything will be local (…) and community is what will save us. You’re gonna have to do it in conjunction with your neighbors and your family and people around you. You will fail as a rugged individual, you will survive as a member of a tribe or a family.»

«Everything vill be local» – fremtiden er lokal     

Ruppert er ingen fremtidsoptimist som de fleste har skjønt, og han har ikke noen tro på at teknologi vil kunne redde vår sivilisasjon all den tid teknologien og produksjonen av denne er energikrevende i seg selv. Befolkningsveksten medfører og en forbruksvekst som gjør det nærmest umulig å endre radikalt vårt forbruk globalt på en måte som er økologisk bærekraftig.

Men han ser likevel en fremtid. Det er ingen absolutt dystopi som manes frem. Kollapsen vil innebære en periode på 20-100 års omstilling før en ny sivilisasjon stabiliserer seg basert på det nye paradigmet «everything will be local».

En fremtid i lokalsamfunnet, bygget opp rundt familien og de nærmeste som sørger for seg selv og tar ansvar for sine nære omgivelser.  Gjennom giftfri økologisk dyrking og selvberging som dekker det lokale behov, fremfor profittmarginer, i balanse med naturgrunnlaget vil lokalsamfunnene overleve. Individualismen er død, overlevelse i fremtiden ligger i familien, i stammen er hovedbudskapet fra Ruppert til dem som vil overleve.

«As far as political parties go, they’re all anachronisms. They’re all products of centuries gone by. The human race now is only going to be concerned, not with an ideology, but what allows them to survive. Capitalism, socialism and communism are all terms that need to be tossed in the trash can immediately, because all of them were created on the assumption of infinite resources.»

Ingen vanlig dommedagsprofet

Det skorter ikke på dommedagsprofetier i vår tid, så hvorfor se denne elendighetsbeskrivelsen fremfor andre? Ruppert skiller seg ut fordi han tar utgangspunkt i prognoser og tendenser alle som følger med tydelig kan se. Selv økonomer hevder at det økonomiske system er bygget på en boble, dagen pengesystem er ikke bygd på reelle verdier, oljeøkonomien er ikke evig, en evig vekstøkonomi er ikke mulig, rovdriften på jordens begrensede ressurser er ikke bærekraftig, jorden befolkning har vokst og vokser eksplosjonsartet, for å nevne noe. I hans egne ord så setter han kun sammen bitene i et uoversiktlig mediabilde som for det meste er fylt av uvesentligheter.

Et annet fortrinn er at Ruppert ikke er drevet av ideologiske anfektelser eller konspiratoriske hang-ups. Det handler ikke om en utopisk visjon eller et forenklet fiendebilde. Det er systemet bæreevne han ikke levner noen fremtid.  I tillegg er denne minimale dokumentarfilmen spennende som en thriller og river deg med p.g.a. Rupperts enestående evne til å formidle personlig og direkte, uten overflødige effekter og melodrama. Fremstillingen er naken og autentisk. Derfor har selv verdens mest kjente filmkritiker Roger Ebert gitt sine sterke anbefalinger.

Selv om du skulle synes Rupperts fremtidsutsikter er for dystre så skylder du deg selv å ta inn over deg de problemene han tar opp og krisene verdens befolkning står ovenfor om ikke utviklingen snus, om du skal kunne ha noe reelt grunnlag for å tro på fremtiden.

«I don’t know when I’ve seen a thriller more frightening. I couldn’t tear my eyes from the screen. “Collapse” is even entertaining, in a macabre sense. I think you owe it to yourself to see it.»

Roger Ebert, verdens mest kjente filmkritiker

Collapse, trailer

 

Relatert

Det nye året 2012, dommedag eller fett nok?

Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig

Peak oil i kontekst II: Et Norge uten olje

Pengefølelsen – Hvis mat blir en knapphetsvare, har 2500 milliarder symbolkroner ingen verdi

Hva er penger? – del I – del II og del III

Fra tapere til skapere – fra en global til en integral økonomi

Apokalyptisk likegyldighet eller funderinger i en undergangstid

Underholdning i undergangen – The Road og Spengler

Beretningen om et varslet sammenbrudd

Frihetens grenser

Russlands økologiske mirakel

  • Ola

    “Dette fungerer så lenge det fortsatt er gunstig å låne og økonomien og inflasjonen vokser, men vil implodere om en majoritet skulle løse inn sine verdier, lån og kreditter.”

    Javel, men husk da at dette ikke er en krise, men en “krise”. Altså en kollaps for et økonomisk system og en mentalitet som ikke lengre bør opprettholdes.
    Om vi senker alt av gull, sølv og stemplede papirbiter i havet, vil fremdeles alle skapte og naturlige verdier være tilgjengelig for å oppleve velstand.
    Penger er bare tall, byttemidler. ( Og renter er tall av tall- uten verdi, kun tyveri.)
    Penger er et verktøy som spesialister kan bruke til verdisetting for bytte med andre spesialister. (oss alle).
    Det er denne spesialiseringen og effektiviseringen, av hoder og henders arbeide, som gir oss materiell velstand og velferd.
    Penger har ingen egenverdi og skaper ikke noe. Gull er et fordyrende substitutt for tillit, og burde være unødvendig i et opplyst samfunn.

    Forveksler vi byttemidler mot virkelige verdier, gull mot tillit, – da er/blir det krise. Mentalitetskrise.
    Men i det øyeblikket vi ser forskjell er krisen over.
    Vår mentalitet er vår skjebne.

  • Brune

    Faen jeg blir så stressa når jeg ser sånne dokumentarer og leser om de, eneste tanken som popper opp i hodet mitt er: “Jeg er fucked”. Ja, ja, en kan jo alltids søke trøst i ironien om at dansen rundt gullkalven var “gøy så lenge det varte”, men det var det jo ikke heller, så da blir det dobbelt nederlag for undertegnende. Faktisk noen år siden jeg så denne dokumentaren sist og har den faktisk stående i hylla. Jeg kan godt forstå at folk stenger ute budskapet til Ruppert og heller lever i selvfornektelse med fraser som “det går seg nok til” eller setter sin lit til at teknokratene utvikler teknologi som redder oss alle et hestehode foran kollapsen”.

    Faen å bitter jeg blir av å tenke på det. Jeg som trådte inn i de “voksnes” (beklager jeg kan ikke skrive det ordet uten anførselstegn) rekker og fikk finanskrisen midt i trynet. Tenk bare på hvilken velsignelse oljeformuen kunne vært for nordmenn hvis den hadde blitt satt inn i et langtidsperspektiv som vi kunne høste av, men hva gjør vi, bygger veier, veier og atter veier. Alt skal gå raksere og raskere, bli større og større (en annen god dokumentar (filmet fra luften) som tar opp mantraet “Faster, faster” er “Home”: http://www.youtube.com/movie?v=jqxENMKaeCU&feature=mv_sr, selv om jeg fikk litt PK-feeling) Jeg lurer på hva myndighetene har for et perspektiv og om man har et endelig mål med f.eks. veibygging (eller alt det andre de sysler med). Eller hvem er det jeg lurer, man har jo ikke noe endelig mål, målet er jo bare vekst. Ukritisk og blindt stirrer man og dyrker BNP. Noen ganger kommer det alikevel kloke ord fra (lokal)politikere, slik som her om dagen da en lokalpolitiker kort kommenterte noe om en vei som skulle bygges eller lignende som han tydeligvis var imot da det eneste han hadde å si var at han missunte ikke de generasjonene som kom etter oss å skulle betale for vedlikeholdet av disse nye veiene våre når nordsjøen er tom for olje. Hvilket land har ikke bedre forventninger enn Norge til å være et foregangsland? Også er det bare brød og sirkus, brød og sikrus.

    Forøvrig en god omtale (som alltid!), men om jeg ikke husker feil så utelater Ruppert en viktig detalj angående sine fremtidsutsikter, men han er jo amerikaner. Hva skal disse stammene (den forlengede familie) bygges opp av, eller hva skal binde dem så de hører naturlig sammen. Mitt spørsmål er forøvrig retorisk og trenger intet svar. Det er bare å åpne øynene og sprenge sine egne luftslott og utopier. Stammer oppstår ikke ut av det blå!

    Til slutt:

    Dokumentarserien Aftermath har to severdige dokumentarer, en om peak oil (World without oil) og en om overbefolkning (Population overload). De ligger begge for tiden ute på Youtube. Vel, ingen grunn til å slenge ut lenker, dere finner de på “tuben” selv:-) De er helt greie begge to om jeg kke husker feil, og kan gi noen interessante perspektiver eller “food for thought” som det heter.

    God Dommedag!:-)

    • Ola

      Det man skal huske på, er at det er hoder og hender som skaper verdier og velstand.
      Når et land har mange “arbeidsløse”, dvs. ledige arbeidskrefter, trenger vi ikke olje eller penger eller gull.
      – Annet enn som materialer og energi. ( – og vi har fossekraft, sol og jord nok.)

      • Brune

        Jeg klarer ikke helt å følge resonnementet (Ja, jeg måtte slå opp ordet!) ditt Ola, men så er ikke jeg noen intelektuell heller. Jeg bare skjønner ikke… Jo mer arbeidsløshet jo mer problemer for samfunnet, det er vel et onde ikke et gode, økonomisk og sosialt tenker jeg? Og det forsvinner jo ikke av seg selv. Da tror jeg du i hvert fall må ha kloke hoder.

        Hvis du mener “vi” som i Norge så har vi i hvert fall ikke nok jord (ca. 3 % dyrka mark), og hva med kvaliteten? Fra naturens side så er vel ikke den norske matjorda mye å skryte av. Dette i kombinasjon med den styrte utviklingen med mer intensiv (sprøytemidler etc.) og storskala drift (tyngre og tyngre maskiner) taler ikke akkurat jordfruktbarhetens sak. Så både når det gjelder kvalitet og kvantitet kommer norske jordressurser heller dårlig ut. Sol er det vel så som så med på våre breddegrader. Og fossene? Tja, er det ikke mektige krefter i sving fro å privatisere norske fossefall slik at de lettere kan havne på grådige hender som kun tenker profitt? Hvis du mener “vi” som i “verdenssamfunnet” så kan jeg ikke gjøre annet enn å melde pass. Et slik konstruert fellesskap eksisterer knapt og kommer vel aldri til å gjøre det heller. Det å sette grenser på et globalt plan blir slik jeg ser det umulig ettersom det blir for abstrakt. Jeg er et vandrende spørsmålstegn så om du ønsker det må du gjerne opplyse meg om noe annet:-)

        • Ola

          Vi har nok utmarksbeiter, dyrkningsjord og fisk langs kysten vår nok til å mette alle våre innbyggere.
          Hvis ikke, så bør vi planmessig få ned innbyggertallet i vårt område.
          Hvert land bør sørge for å holde seg med matproduksjon stor nok til å mette sin egen befolkning
          ( og også fornybar basis- energi.)
          Dette vil gi sikkerhet/trygghet og forutsigbarhet. Det er også velstand.
          Så kan vi slutte med den oppkonstruerte frykten for “overbefolkning i verden”
          Hvis et samfunn organiserer seg slik, eller bruker et økonomisk system, som gjør det til krise at stabburene er fulle og at teknologien har gjort at vi produserer ønsket materiell velstand med færre arbeidskrefter, da er det ikke “krise”- men skikkelig krise.
          – Mentalitets-krise!
          Det er alltid slik at det er hoder og hender som skaper vår velstand.
          Hvert menneske kan nå, ved hjelp av teknikk, spesialisering og byttemidler, lett produsere mer enn det selv ønsker å bruke på en brøkdel av den arbeidstiden vi nå har satt opp som plikt.
          Hvis det er slit og arbeid vi ønsker (Arbeidsplasser mer enn resultat av arbeidet) så kan vi jo bare gå tilbake til bruk av spade istedet for maskin.

          Arbeidsløshet ( “”) burde være målet vårt. Ihvertfall i så stor grad at arbeidstiden ble frivillig.
          Vi oppfører oss som slaver, mens vi egentlig er kongebarn. Her på denne jorda som kunne flomme over av “melk og honning” .
          Hva/hvem er det som har hjernevasket oss til å tro på tall som mer enn byttemidler? Og at renter (tall av tall) kan byttes i virkelige verdier?
          Hvis det ikke er et mental forvirring må det være noen som ser nytte av kontroll over vår produksjon ved hjelp av denne forvirringen.
          Jeg vet ikke hva som er mest skremmende.

        • “Jo mer arbeidsløshet jo mer problemer for samfunnet, det er vel et onde ikke et gode, økonomisk og sosialt tenker jeg?”

          Lønnsarbeid er den hellige kuen i vårt samfunn. Det er utopisk å tenke at alle skal i arbeid. Vi burde i stedet hige etter mer tid, ikke “fritid”, for fritid er kun negasjonen av lønnsarbeid, men tid til en selv, tid til arbeid, enten intellektuelt arbeid, hagearbeid, husarbeid, arbeid i virkelig forstand, arbeid med seg selv.

          • Brune

            Jeg har ikke sagt at alle skal i arbeid ikke tror jeg det er mulig heller. Men hadde det vært 50 prosent arbeidsledighet (frivilllig eller ikke) så hadde jo ikke det vært et gode. Man trenger jo inntekt. Ellers må jeg si meg enig med det du skriver om at en burde hige etter mer tid til andre ting enn mare å tjene penger, men da måtte man også akseptert å tjene mindre, ikke sant?

    • René J. Bakke

      Oppgavene dine har åpenbart startet, de du har gitt deg selv. Gratulerer.

      Det fine med ragnarok er at man kan være med på å skape det som skal komme etterpå. Det slutter aldri, det er bare begynnelsen på noe nytt.
      .
      .
      .
      Ellers en frase verdt å huske:
      “en kan jo alltids søke trøst i ironien om at dansen rundt gullkalven var “gøy så lenge det varte”, men det var det jo ikke heller”

      • Brune

        Jeg har også lest om dette sykliske historiesynet, Kali Yuga, jernalderen bla bla bla. For meg blir det kun tom retorikk, og ikke minst naivt, selv om jeg liker tanken, om at til tross for alt mørke og elendigheten så kommer det en ny gullalder, en ny vår eller hva en nå vil kalle det. For meg blir det kun tom retorikk og ja, det er jeg egentlig lei av. Jeg personlig, selv om jeg virkelig vil, klarer ikke å kjøpe argumentasjonen. Det blir som et luftslott. Jeg tror bare ikke at det etter kollapsen, dommedag eller what ever automatisk venter en ny vår eller en fremtid for nordmenn, europeere tibetanere etc. Sagt på en annen måte: jeg tror ikke at “vi” nødvendigvis overlever ragnarok og får se en ny vår. Ikke per automatikk i hvert fall. Jeg tror faktisk noen ting slutter eller tar slutt i historien. Gir ikke empirien et klart svar på det? Du tenker kanskje at jeg har et heller dystert syn på fremtiden og tja, det stemmer vel. hehe.

        • Brune

          Beklager forresten min “spamming” av kommentarfeltet med “mørkets tanker”. Ta det ikke for alvorlig, jeg slenger med en smiley som “unnskyldning” og ønsker alle skribenter og lesere på KV en riktig god jul! :-)

        • René J. Bakke

          Jeg tenkte ikke på Kali Yuga. Det var heller mitt personlige ståsted at det er en allstedsnærværende sannhet at det ikke finnes noen slutt.

          Det er umulig å finne en slutt på noe, som egentlig ikke har vært noe annet enn en overgang til noe nytt. Den grusomme mørke slutten for noen er en gylden begynnelse for andre, avhengig av ståsted. Og hva hjelper det? Vel, det har aldri vært noen automatikk i noe. Alt som har skjedd har blitt skapt av folk.

          Den beste måten å forutsi framtida på er ved å skape den selv.

          Hvis vi tror at det kommer en slutt og vi venter på den, så blir det sånn at den slutten kommer. Hvis vi skaper fortsettelsen vår, i den formen vi har mulighet til, så blir det det nye for oss. Vi kan få med oss selv og de som vil bli med. Ikke resten.

          Jeg uttrykker meg kanskje kryptisk. Et tips er økolandsbyene som popper opp. Et annet er Amishene. Det er mulig.

      • Ola

        “Dansen rundt gullkalven” skulle ikke bety at vi skulle leve på materielt lavnivå eller ikke bry oss om penger.
        Det var en historie som skulle vise hva som skjer av nød og drap hvis vi forveksler virkelige verdier ( en virkelig kalv) mot fiktiver gull/penger.
        Det er forvekslingen som er farlig.
        Byttemidler/penger/tall er et fortreffelig verktøy til bruk når spesialister verdisetter aktivitet og bytter mot andre spesialister ( oss alle.)
        På den måten vil vi i et samfunn få et materielt overskudd, altså “arbeidsløse”. og tid til dans, hvile kunst og kultur.
        Men det ser ut til at det skal gå tid før vi skjønner dette.

        Det er mye fine tanker om dette fra en Betram Dybvad Brochmann som dannet “Samfunnsliv” i mellomkrigstiden.
        Se denne lenken:

        http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.htm

  • Pingback: Ikke en dommedagsprofeti | Djiihaa()

    • A. Viken

      Brune skrev: Jeg har også lest om dette sykliske historiesynet, Kali Yuga, jernalderen bla bla bla. For meg blir det kun tom retorikk, og ikke minst naivt, selv om jeg liker tanken, om at til tross for alt mørke og elendigheten så kommer det en ny gullalder, en ny vår eller hva en nå vil kalle det. For meg blir det kun tom retorikk og ja, det er jeg egentlig lei av. Jeg personlig, selv om jeg virkelig vil, klarer ikke å kjøpe argumentasjonen. Det blir som et luftslott. Jeg tror bare ikke at det etter kollapsen, dommedag eller what ever automatisk venter en ny vår eller en fremtid for nordmenn, europeere tibetanere etc. Sagt på en annen måte: jeg tror ikke at “vi” nødvendigvis overlever ragnarok og får se en ny vår. Ikke per automatikk i hvert fall. Jeg tror faktisk noen ting slutter eller tar slutt i historien. Gir ikke empirien et klart svar på det? Du tenker kanskje at jeg har et heller dystert syn på fremtiden og tja, det stemmer vel. hehe.

      Du refererte kanskje egentlig til den andre teksten min “Å du deilige endetid eller Kali Yuga hele jula”:

      http://www.kulturverk.com/2012/12/21/a-du-deilige-endetid-eller-kali-yuga-hele-jula/

      Uansett så får jeg bare oppklare noe:

      Kali Yuga er en del av en syklisk tankegang innen hindusimen som i likhet med Spenglers historiske sykluser fra en høykulturs fødsel til dens undergang, beskriver et organisk forløp for en kulturs blomstring og med tiden uunngåelige fall. En ny “gullalder” betyr ikke at den samme kulturen blomstrer opp, tvert om det innebærer at det er eventuelt en ny kulturell gnist som vokser frem, som kanskje fortrenger sivilisasjonen som ikke var livskraftig lenger.

      Det er ingenting som tilsier i dette begrepet eller etter min mening at det finnes noe skjebnegitt håp for en sivilisasjon som Vesten. På mange måter er Vesten død som kultur ettersom den kun gjentar og endrer ytre former for strukturell selvoppholdelse uten evne til å tilføre mening, vilje og visjon., Spørsmålet er egentlig bare: hva skal komme etter sammenbruddet?

      Et sammenbrudd som ikke nødvendigvis er en stor dramatisk katastrofe, men mer som en ild som langsomt slukker ut, mens den blaffer litt opp i noen øyeblikk før den går i svart. Så nei, det er ingenting som gis oss mennesker, uansett kultur, det er vår vilje og vilje til mening og virkelighetsforståelse som setter premissene for fremtiden. Bønner eller fatalisme har her ingen betydning.

      Ditt syn kan godt oppfattes som dystert og pessimistisk hvis du hviler på oppfatningen om at ”ingenting nytter” etc.  Men du, ja vi, lever her og nå, du her ikke mer eller mindre makt enn andre til å gjøre noe ut av den levetid du har til rådighet og det er opp til deg å avgjøre hvilke krefter du stiller deg til disposisjon, enten aktivt og bevisst, eller passivt og ubevisst. Mer komplisert er det ikke i sin essens.  Overgangen til en ny tid er ikke forunt en enkelt generasjon selv om den kan oppleve en revolusjon, den forløper over flere generasjoner, umerkelig til et nytt paradigme er etablert som selvfølgelige sannhet.

      Her er vi alle små tannhjul i historiens større maskineri, eller kanskje heller vanndråper i historiens grøde.

      Du skriver og lengre opp i en kommentar:

      Forøvrig en god omtale (som alltid!), men om jeg ikke husker feil så utelater Ruppert en viktig detalj angående sine fremtidsutsikter, men han er jo amerikaner. Hva skal disse stammene (den forlengede familie) bygges opp av, eller hva skal binde dem så de hører naturlig sammen. Mitt spørsmål er forøvrig retorisk og trenger intet svar. Det er bare å åpne øynene og sprenge sine egne luftslott og utopier. Stammer oppstår ikke ut av det blå!

      Nei stammer og fellesskap oppstår ikke ut av det store intet. Vet ikke om du kanskje hinter nasjonale fellesskap eller etniske størrelser siden du skriver så kryptisk, men selv føler jeg ingen tilknytning til nasjonalstaten Norge forstått som stat og politisk system, dets samtidige eksistensberettigelse er meg fremmed.

      Fremmed i den forstand at jeg ikke kjenner noe felleskap med mennesker her fordi de er født, oppvokst her og snakker samme språk. Selv søker jeg verdi- og interessefelleskap med mennesker som tross ulikheter deler fundamentalt min virkelighetsforståelse og mine verdier, dette er mennesker jeg kan føle tilhørighet med, ja, min stamme.

      Et eksempel: debatten omkring norsk kultur i det siste, viser tydelig hvor fjernt jeg personlig står fra mennesker som identifiserer seg med en overfladisk festdag, et flagg, folkemuseum , eventyrfortelinger om tusser og troll, individuelle rettigheter eller en matrett, for å nevne noe av det som folk har kommet med. Ikke at symboler, riter, historier og merkedager ikke kan ha stor betydning, men fordi symbolene er som gravstener i samtiden. Symbolene er ikke tegn på det levende og aktive lenger, men det døde og glemte, suttekluter for en sivilisasjon som har fortapt seg selv i endeløse spekulasjoner.

      Disse restene av det som en gang var et dypere felleskap betyr egentlig ingen ting lengre; de er strippet for sin opprinnelige mening og det som gjenstår er kun relikvier og skuebrød av en kultur som en gang var, men som nå er helt overtatt av en sivilisasjon som handler om forbruk og fordeling av forbruksevne. Så i likhet med hva Ruppert uttalte så ser jeg min ”stamme” som en som oppstår som svar på de store menneskelige utfordringene som møter oss nå og i fremtiden, og som tar konsekvensen av dette i et verdisyn forankret både i realitet, men og visjon om en større tilværelse enn individuell behovstilfredsstillelse, i meningsfylt balanse med natur og menneskenatur.  Min “stamme” har ikke sin rot i stat, overfladiske ideologiske benevnelser eller patriotisk nostalgi, men rot i et viljesfellesskap. Mennesker som finner sammen i et sam-funn.

      Men det er mitt syn, andre søker tilhørighet i andre former for fellesskap, hvilket står dem fritt til å velge så lenge de ikke legger begrensninger på mine idealers utfoldelse, og her er det vel kampen om fremtiden begynner og slutter for oss alle, i grensegangene mellom ulike gruppers valg av verdier og tilhørighet.

      Med ønsker om et konstruktivt og meningsfylt nyttår.

      AV.

       

  • Ruben Solvang

    Vil bare opplyse om at Michael Ruppert døde den 13. april. http://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Ruppert

    • Takk, det var derfor vi la ut denne teksten på ny som du kan se i ingressen (publisert i 2012 opprinnelig).