Vår tids største utfordring – Befolkningsvekst og forbruk

Befolkningsvekst

Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring.  Rett eller gal, påstanden er blitt vår tids største floskel, opplest og vedtatt nærmest uten motforestillinger.

Jan Myrheim, er en norsk forsker og fysiker ved NTNU, kjent for oppdagelsen av anyoner (partikkel), les mer om ham her

«Det grunnleggende problemet, vår tids største utfordring, er altså ganske enkelt at antallet mennesker multiplisert med hvert menneskes forbruk blir et for stort tall.  Slik kan vi selvsagt ikke fortsette I det lange løp.  Vi kan ikke gjøre jordkloden større, eller vedta nye naturlover, vi må redusere det totale forbruket for å unngå katastrofe.»

Kloden har feber, sa Al Gore.  Mange mener at vi ikke tar denne erkjennelsen alvorlig nok, men den er allerede i ferd med å få alvorlige konsekvenser.  En lokal konsekvens er at politikerne har vedtatt å bygge ned fjellene på Fosen-halvøya med mange kvadratkilometer såkalte vindparker, i den edle hensikt at vindmøllene skal bidra til å redde kloden fra å dø av feber.  Naturvern må vike for miljøvern i form av klimapolitikk.  Hensikten helliger midlet, hvem vil ikke gladelig trekke en tann dersom legen mener det kan redde kroppen fra å dø av feber?

I min erfaring er feber som regel ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på en mer eller mindre alvorlig sykdom, som forkjølelse, meslinger eller blindtarmbetennelse.  Hvis vi mener at kloden har feber, så burde den naturlige reaksjonen være å gjøre vårt beste for å stille en riktig diagnose, før vi går i gang med behandlingen.  Å gi febernedsettende medisin uten å behandle selve sykdommen, eller til og med uten å undersøke hvilken sykdom pasienten lider av, er uansvarlig og i verste fall livsfarlig.

Organisasjonen Global Footprint Network har som mål å beregne hvor store ressurser menneskeheten har til rådighet, totalt sett, forutsatt at vi bruker dem på en bærekraftig måte.  Etter deres beregninger er statusen i 2013 at vi forbruker ressursene til en og en halv jordklode.  Den 20. august i år hadde vi brukt opp årets budsjett for den ene jordkloden vi disponerer, resten av året tærer vi på noen fornybare ressurser med et forbruk som ikke er bærekraftig.

Det grunnleggende problemet, vår tids største utfordring, er altså ganske enkelt at antallet mennesker multiplisert med hvert menneskes forbruk blir et for stort tall.  Slik kan vi selvsagt ikke fortsette I det lange løp.  Vi kan ikke gjøre jordkloden større, eller vedta nye naturlover, vi må redusere det totale forbruket for å unngå katastrofe.  Har vi kurs mot stupet, bør vi snu.

I følge enkel matematikk kan vi redusere det totale forbruket på tre måter.  Vi kan redusere forbruket hver for oss, vi kan redusere vårt eget antall, eller vi kan gjøre begge deler.  De to første alternativene utelukker ikke hverandre.

Vårt personlige forbruk av ressurser er delvis et moralsk spørsmål. Men vi er også fanget i et økonomisk system som går i stå dersom vi reduserer forbruket.  Vi må forandre systemet på en grunnleggende mate dersom vi skal kunne redusere forbruket uten å havne i økonomisk krise.  Noen har innsett dette og prøver å tenke nytt, men få eller ingen har realistiske løsninger å foreslå.

Vi ser at økonomiske kriser fører til at millioner av mennesker blir arbeidsledige og kastes ut av hus og hjem.  Den totale rikdommen I verden er mer enn stor nok til at alle kunne få dekt sine grunnleggende behov, men vi fordeler ikke ressursene etter behov.  Vi konkurrerer om rikdom og makt etter det kjente Matteus-prinsippet at den som har, skal få og ha rikelig, mens den som ikke har, skal miste til og med det han har.  Maktsyke og korrupte politikere styrer I mange av verdens land, og vi lar dem beholde makten.

Hvis vi leter etter store utfordringer som vi kan gjøre noe med, har vi nok av dem her.  Vi er nødt til å lære oss å tenke helt annerledes enn det vi er blitt vant til.

BefolkningsvekstBefolkningsvekst

I min levetid er folketallet nesten tredoblet, fra 2,5 milliarder I 1950 til 7,1 milliarder i år.  I gjennomsnitt er vi blitt 200.000
flere mennesker hver eneste dag i 60-70 år, og den daglige tilveksten i 2013 er stadig rundt 200.000.  Ett middels norsk fylke av nye mennesker i går, enda ett i dag og et tredje i morgen.  Det sier seg selv at en tilvekst på ett norsk fylke hver dag, i år etter år, tiår etter tiår, ikke er bærekraftig.  De fleste miljøproblemene vi har, med ødelagt natur, utrydding av arter og menneskeskapte klimaendringer, er direkte følger av befolkningsveksten i de siste halvt hundre årene.

Spørsmålet er så om befolkningsveksten i seg selv er et problem, eller en utfordring i moderne språkbruk, som vi bør bekymre oss over, og kanskje til og med vurdere å gjøre noe med.  Dette temaet er fullstendig fraværende i den offentlige debatten om vår tids største utfordringer.  Det er rett og slett vår tids største tabu, som ikke får nevnes i dannet selskap.

Den offisielle holdningen hver gang problemet blir nevnt, er at det kommer til å løse seg selv, for eksempel ved at barneflokkene blir mindre etter hvert som levestandarden øker i fattige land.  I mellomtiden må vi bare sørge for å øke tilgangen på mat, energi og andre ressurser så mye som den voksende befolkningen trenger.  Det har vi klart før, og det skal vi klare igjen.  Flere mennesker skal bruke mer energi og slippe ut mindre drivhusgasser.  Vi må produsere 70 prosent mer mat i 2050 enn vi gjør i dag, men det bekymrer oss ikke. Vi resonnerer som bonden som bar staur: klarer du den, så klarer du den også.

Kanskje har optimistene rett, at veksten i folketall er et problem som vil løse seg selv på en sivilisert måte.  Det som er sikkert, er at folketallet ikke kan vokse ubegrenset, det vil naturlovene sørge for dersom veksten fortsetter til vi stanger hodet i taket.  Gjør vi det, kan resultatet bli verre enn en mild hodepine.

 

Relatert

Afrikas befolkning firedobles innen 100 år

Befolkningspolitikken og vekstens grenser – det glemte aspektet av Bredo Berntsen

Beretningen om et varslet sammenbrudd

Befolkningskrisen – en kommentar

Søppelsivilisasjonen – Vekst skaper søppel

Let’s Talk About Soil – mennesker lever ikke av betong

HKH Prins Charles – Selvmord å ignorere økologi

David Attenborough og vitenskapsfolk advarer mot befolkningskatastrofe

Arne Næss i 100: Fortsatt aktuell?

  • Pluto

    En hjertelig Takk til Jan Myrheim for Pauli Ord. Befolkningsveksten, som i virkeligheten er en framtidig -eksplosjon, hvor mennesket i såfall ødelegger seg selv og dermed all kultur ved det historisk levde som menneskeheten hittil har bygget sin tilværelse på. En tikkende mega-katastrofe med andre ord. Den ekstremt uansvarlige masseinnvandringen til de «vestlige land» som dagens global-fikserte politiker-klasse har initiert, kan dermed klassifiseres som et «selvmordsparadigme». Globaliseringen og mantraet «det grenseløse samfunn» kan dermed betraktes som «alle problemers mor»; hvor befolkningseksplosjonen er Det store grunnproblem – som de politiske, ego-trippende karriere-broilere av noen system-politikere later som de ikke ser! –

    Grenser og grensesetting må igjen på den politiske agenda, og det ganske så kvikt! Et nytt system-paradigme for det bærekraftige prinsipp må på plass, som ivaretar vår sikkerhet nasjonalt, økologisk, kulturelt og territorialt. KV har behandlet dette tema ganske så grundig tidligere (og jeg har kommentert dette), så jeg skal ikke utdype dette videre her annet enn å fastslå at «alt henger sammen med alt». Fremmedgjøring og kriminalitet, manglende normer og ditto identitetsbevissthet, samt rotløshet og den medfølgende motløshet og avmakt er reelle symptomer på den «politiserte galskap» som råder og rir de vestlige samfunn for tiden. – Så Jan Myrheim; befriende er din røst, og må mange flere følge opp, slik at vi våkner opp fra dvalen! Om ikke vi evner dette egentlig så selvsagte vedrørende «kampen for selve livet», så vil vi kveles langsomt; alle som en. – Vi taler med andre ord om våre barn og barnebarns skal kunne ha noen framtid, rett og slett! –

    ***
    ET LITE TILLEGG litt utenom tema: Meget hyggelig at Kulturverk nå er knyttet til Disqus-systemet, det er bare å gratulere redaksjonen! Man får nå en bedre oversikt over kommentarer og – ikke minst; flere blir oppmerksom på denne kvalitetsportal, som går i dybden og bredden vedrørende den kompleksitet som råder i dagens -kaos-verden. Hvis redaksjonen ikke forhåndsmodererer (=de Red. kjenner/har tillit til); så får man også beskjed via epost med en gang noen svarer på ens kommentar, samt, at man kan redigere kommentaren uten at den forsvinner, hvilket er meget praktisk og leser-vennlig. –

    Håper også, at alle de meget oppegående som tidligere har kommentert her på KV nå skaffer seg en Disqus-konto, slik at «den opplysende samtale» for kunnskap og innsikt kan fortsette så vel her på KV. For Norge har et dypt behov for en nytenkning, som kun folket selv kan avstedkomme ved aktiv innsats. Man må våge at bry seg! Intellektuell redelighet og personlig integritet ved at evne og vilje den selvstendigtenkende posisjon er her «nøkkelen» for de særs nødvendige frimodige ytringer, om vi ikke skal forgå på sikt! «Alternativmedia» har aldri tidligere vært mere påtvingende aktuelt og livsnødvendig enn i dag, hvor den klamme system-konformitet og statsdirigerte konsensus er en direkte fare for det genuine demokrati (folkestyret) – og dermed vårt land og folk. Intet mindre, intet mere! – Alle gode ønsker på den videre ferd, KV!

    Pluto

    • Takk for godord, denne debatten omkring verdenes fremtidige naturgunnlag og befolkningsvekst er for viktig til å forbigå i stillhet. Vi har publisert flere artikler om temaet før og vil fortsette med det, ettersom dette nærmest fremstår som et tabu i den offentlige debatten omkring miljø og verdens fremtid, ikke minst blant beslutningstagerne. Uansett løsningsmodell, dette er et problem som ikke løser seg selv, ikke minst med tanke på at verdens matjord er under hardt press allerede og at konflikter neppe vil bli færre i og med at flere vil trenges om færre ressurser. En viktig komponent i dette er forbruk og forbruksvekst, her behøves nye modeller for samfunn og økonomi, et alternativ til velstparadigmet, og der må Vesten vise vei fremfor å eksportere en naturfiendtlig samfunnsmodell globalt. Det vil ikke komme som ved et trylleslag, men som en konsekvens av nødvendighet når tiden krever det. Man må tanke helhetlig for å finne løsninger på dette. Men for å minimere skader på natur og mennesker er det viktig å varsle og diskutere konsekvenser og mulige løsninger, dagens beslutningstagere kan vi dessverre ikke regne med sitter med svarene. Takk for at du og andre bidrar til denne debatten.

      Red.

      Et PS: når det gjelder disqus og kommentarer vil vi foreløbig forhåndsgodkjenne alle kommentarer før publisering da det har fungert bra til nå, men etterhvert er det mulig at vi lemper på dette om det skulle vise seg formålstjenelig.

  • “Noen har innsett dette og prøver å tenke nytt, men få eller ingen har realistiske løsninger å foreslå.”

    Terje Bongard har en meget realistisk løsning: http://blog.p2pfoundation.net/wp-content/uploads/MEDOSS_proposal_16-10-FINAL-1.pdf

    Om han får midler til dette forskningsprosjektet avklares av NFR 7. mars, la oss krysse fingrene!

    I en e-post nylig skrev Bongard:

    “Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring….”

    Befolkningen må reduseres, tenker på min kones hjemland Filippinene, som er mindre enn Norge i areal, men hvor befolkningen øker med omlag 2 mill. per år.

    I et innlegg i Adresseavisa i 2011 skrev Bongard følgende:

    “Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte verdiene. Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke. Markedsøkonomien er basert på en medfødt positiv følelse, «pengefølelsen», opprinnelig arvet fra lenge før det fantes attraktive byttemidler, da slaktet i treet og veden til vinteren ga overlevelse. Problemet er at menneskelige verdifølelser har kort tidshorisont. Verden har fram til nå i praksis vært uendelig, og vi har derfor ikke arvet bremser som tar opp i seg globale størrelser og grenser. Verdensveggene er kommet svært nær. FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Jorda er allerede full av folk. I 2050 er det minst 9 milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Det er dessverre ingen løsning å flytte en håndfull eller et titalls millioner mennesker til Norge, det vil knapt merkes på verdens lidelser og fattigdom. Det norske samfunnet vil imidlertid dermed bli en del av lidelsen. Alle «hendene» skal ha mat, hus, klær og fyring om vinteren. Det kan ikke fyres med utgåtte pengedata. Adressas leder henspeiler på at «hendene» vil gi økt kapital, det som av hele det politiske og økonomiske systemet oppfattes som «verdiskaping», men som i virkeligheten er det stikk motsatte.”

    Personlig mener jeg vi allerede har blitt en del av lidelsen, ved økt trafikk, stadig større naturområder ødelagt av hytter og turisme, fornybare energiprosjekter, press i boligprisene, truet matjord etc. Men dette blir selvsagt som ingenting å regne når vi braser inn i verdensveggene med full styrke, og pyramidespillfondet pensjonsfondet eller tidligere oljefondet kollapser, og den dagen noen finner ut at de trenger energien til å drive serverne for Wall Street hvor våre digitale pengedata er lagret, til å dyrke mat.

    Tusen takk for en strålende artikkel av Jan Myrheim, som tegner et realistisk bilde i en urealistisk verden! Flott at Kulturverk løfter fram dette svært viktige temaet!

  • Camilla Fadum

    “Hvis vi leter etter store utfordringer som vi kan gjøre noe med, har vi nok av dem her. Vi er nødt til å lære oss å tenke helt annerledes enn det vi er blitt vant til.”
    Enig! Og hvor lærer vi å tenke?
    Vil gjerne, på det varmeste, få anbefale en bok av Edward de Bono; I am Right. You are Wrong. From this to the New Renaissance: From Rock Logic to Water Logic.
    Takk for supert engasjement!