Sveits: Nei til befolkningsvekst – EU truer med represalier

ch-karte-d

Et flertall av Sveits’ befolkning sa sist søndag i en folkeavstemning nei til befolkningsvekst og masseinnvandring.

Av Redaksjonen

Resultatet av folkeavstemningen kom som en overraskelse på myndigheter i inn- og utland, som trodde økonomisk vekst skulle legitimere den fortsatte frie innvandringen fra EU-området.  Sveits har de siste årene tatt imot 80 000 innvandrere hvert år og nærmere en fjerdedel av landets befolkning består nå av innvandrere., hovedsakelig fra EU.

Unikt folkstyre

Sveits  er unikt i europeisk sammenheng, i form av sitt direktedemokrati, desentraliserte kantoner i en konføderasjon og ikke minst sammensatte befolkning. Direktedemokratiet gir folket direkte innflytelse i saker av prinsipiell betydning så vel som store samfunnsprosjekt med økonomiske og sosial konsekvenser. Det lokale selvstyret praktiseres og mer utstrakt enn i noe anet europeisk land.  En flerkulturell befolkning som nettopp gjennom sitt utstrakte folkestyre har klart en harmonisert balanse mellom den tyske, franske og italienske befolkningsgruppen (og en retoromansk minoritet).  Dette er en finstemt balanse som nå er under press under strømmen av mennesker til det fortsatt velstående Sveits.  Føderasjonen har til forskjell fra Norge en økonomi som ikke hviler på energi- og oljeressurser, men i hovedsak høyteknologi, foredlingsindustri og bank- og finanstjenester. Sveits forsøker i det lengste å beholde sin alliansefrihet og nøytralitet og ble først i 2002 medlem av FN, men har valgt å stå utenfor NATO og EU, og ikke minst EØS, og forhandler frem bilaterale avtaler med EU og andre handelspartnere.

Sveits har tidligere gjennom folkeavstemning sagt nei til bygging av bønnerop fra minareter og majoriteten av befolkningen henger om en sekulær offentlighet o respekt for trosfrihet, samtidig som mange sveitsere er religiøse med katolikker i flertall.   Argumentasjonen i forhold til avstemningen om innvandring  fra EU-området har ikke handlet om kulturforskjeller, men om å si nei til befolkningsvekst, lønnsdumping og befolkningstrengsel..

Misvisende mediaomtale

Media i Norge og andre steder beskriver folkeavstemningens nei som et nei til kvalifiserte arbeidskraft som etterspørres av næringslivet. Men tallene fra offentlige statistikker viser at det er mindre enn 2 % av innvandringen som tilhører gruppen av høyt utdannede og kvalifisert arbeidskraft som etterspørres.  Den største gruppen på over 22 % er familiegjenforening og majoriteten er mennesker som tar jobber som tilhører ufaglærte yrkesgrupper i tillegg til at 5 % går direkte inn i arbeidsledighet (Sveits har ellers en av Europas laveste ledighetsstatistikker).  Majoriteten ønsker derfor innvandringskvoter av kvalifisert og etterspurt  arbeidskraft, som ikke utkonkurrerer sveitsere i bunnen av arbeidsmarkedet.

Trangt om plassen

Sveits er lite i areal og det tiltagende behovet grunnet den store årlige befolkningstilveksten fra innvandrere for utbygging av boliger og infrastruktur og belastning på natur- og kulturlandskapet har fått mange, ikke minst miljøvernere, til å reagere.  Til tross for en i utgangspunktet godt utbygd og moderne infrastruktur med veier og kollektivtrafikk, begynner trafikkaos og køer og bli mer og mer vanlig i og med befolkningsveksten  som øker, og tidligere ubebygde naturområder fortettes.

Sveits_bondefamilie

Ung sveitsisk bondefamiie

EU respekterer ikke folkeavstemningen

Uttalelser fra EU tyder på at de ikke vil respektere folkeavstemningen og de truer nå med sanksjoner. Andre kommentatorer hevder at EU vil presse frem en omkamp for å endre beslutningen til folkeflertallet.

Noe lignende skjedde da EU tvang Irland som i en folkeavstemning i 2008 sa nei til  Lisboa-traktaten som sentraliserer EUs makt på bekostning av nasjonalstatene. Etter et massivt press fra EU-kommisjonen i etterkant av denne avstemningen, stemte Irland bare litt over et år senere ja til avtalen (no.wikipedia.org/wiki/Lisboa-traktaten).

–  Både den politiske og den økonomiske eliten i Sveits er imot dette, så jeg tror det går mot en ny folkeavstemning. Og EU vil komme med motreaksjoner. Sveits er jo et byråkratisk mareritt for EU gjennom alle avtalene, som skal reforhandles hele tiden. Avgjørelsen kommer derfor bare som en ekstra byrde på toppen av alt, sier professor Erik Oddvar Eriksen ved Senter for Europaforskning, Arena, til Aftenposten.

Tysklands finansminister  Wolfgang Schaüble, uttaler at resultatet av folkeavstemningen kommer til «å skape en rekke problemer for Sveits på mange områder», Sveriges EU-minister Birgitta Ohlsson beskriver resultatet av folkeavstemningen som sørgelig, Frankrikes utenriksminister Lauretn Fabius sier « Frankrike vil nå overveie sine forbindelser med Sveits», og mange andre uttalelser fra toppolitikere innen EU uttrykker den samme misnøyen.

Samtidig er EU avhengig av Sveits på flere områder: finansmarkedet, i kampen mot skatteflyktninger, sentralt transportnett gjennom Europa og de bilaterale handelsavtalene med flere EU–land, ikke minst Tyskland.  Derfor har Sveits kunnet fremforhandle sin privilegerte uavhengighet.

Tiden vil vise om Sveits blir ved sin demokratiske beslutning eller presses til å snu for å tilpasse seg en vekstavhengig globalisert økonomi.

Valgresultater

Kilder

Swissinfo – nyheter fra Sveits på engelsk

Sveits sa nei til EØS

Infobrosjyre fra folkeinitiativet mot masseinnvandring

www.tagesschau.de

FAZ.de

Relatert

Fra massesamfunn til stammesamfunn? Terje Bongard hos NRKs Verdibørsen

Debatt: Enken av Sareptas krukke – Norge er ingen uutømmelig oase

Demokrati eller folkestyre, har vi noe valg?

  • Svært viktig og bra artikkel som er meget relevant ifht. situasjonen i vårt land. Mennesket er ingen ressurs, men en forbruker av ressurser, som vann, areal, mat, fiber, energi, metaller etc. Verden er nå i ferd med å gå tom for ressurser og energi. Det er først og fremst en økende befolkning sin skyld at matjorda bygges ned, og stresset og meningsløsheten i byene (og ellers) gjør så folk ønsker seg hytte, noe som gir mer trafikk og legger beslag på og degraderer vakre naturområder, truer villreinen etc.

    Så vidt jeg vet er Vermont den første staten som har prøvd å beregne en bærekraftig befolkning: http://www.populationmedia.org/2013/10/16/what-is-vermonts-optimalsustainable-population-size/

    Noen syntes riktignok det var besynderlig at man kom fram til et antall tilsvarende nåværende befolkning, men tallet vil sikkert variere etter hvilke parametre og fremtidsscenarioer man legger til grunn. Det viktige er at de har begynt å diskutere temaet.

    Vil anbefale Steigans artikkel “Italias langsomme sammenbrudd”: http://steigan.no/2014/02/05/italias-langsomme-sammenbrudd/

    Selv om vi ikke er så infiltrert av mafia som Italia, kommer nedgangen også hit. Tidligere kunne vi emigrere til USA ved sult og armod. I mellomtida risikerer vi at vårt land blir kraftig overbefolket, slik at vi i mye større grad vil bli en del av lidelsen.

    Mange mener at vi kan overleve bra på fisken, men kan vi det? Allerede anbefales gravide å være forsiktige med sjømat, og fertilitetsproblemene blir stadig større. Og hva med forsuringen av havet, som rammer nordområdene først: http://www.forskning.no/artikler/2013/september/367637

  • Pluto

    Jeg vil takke Redaksjonen på Kulturverk for en informativ og opplysende artikkel angående valget i Sveits for snart en uke siden. Som mange har fått med seg, så hadde også Pål Steigan en god kommentar på sin blogg vedrørende Sveits-valget. Portalen Document.no hadde en post, som siterte positivt fra noe av det Steigan skrev (samt lenke-henvisning). Jeg kommenterte der med et lengre innlegg, hvor jeg også lenket til Kulturverk i anledning saken, da Kulturverk ikke bare hadde et informativt innlegg om folkeavstemningen i Sveits, men også viderefører den kritiske analyse, faktagrunnlag og den positivitet som trengs for at vi skal kunne verne om og bevare våre vår dyrebare jord og land og dennes lokale, nasjonale og kontinentale ressurser intakt for de kommende generasjoner. –

    Det jeg skrev på Document gjengir jeg her (med noen justeringer relatert til kommentar- og lenkehenvisning på Document), da det passer vel til det KV selv har fremført og ellers har som profilert grunnsyn – hvilket jeg støtter, samt det Pål Steigan berørte. Jeg supplerer med noen tanker rundt det faktum at den folkelige motstand vokser, og hvorfor. –

    Og dette må nevnes: Det er for øvrig intet annet enn en skam å se, hvor ensidig, manipulerende og løgnaktig media har vært når det gjelder det direkte-demokratiske valget i Sveits. Kontraproduktivt, selektivt uredelig og fordummende flokk-journalistikk, er de uttrykk jeg vil bruke om konsensus-media i dagens skinndemokrati. Mer om dette lenger ned. Jeg er fristet til å påstå, at Sovjetiske Pravda i hine hårde dage var mere etterrettelig og objektivt informerende, enn dagens likerettede medier er her i Norge så vel som i en rekke EU-land her vest, hvilket kommer grelt til et avslørende skue når det gjelder demoniseringen og fortegnelsen både før og ikke minst etter den sveitsiske folkeavstemningen. Konsensus-pressen (ofte del-statlig finansiert via folkets midler) er ikke på folkets side som seg hør og bør i et rettferdig samfunn, men på makteliten sin side! –

    ***
    JA, MAN LEVER I EN MERKELIG TID på mange måter; alt det man før trodde var rett og riktig gjennom generasjoners liv, lære og hevdvunnede tradisjoner, er i dag snudd helt på hodet. Dette har vært en gradvis utvikling, slik at folk flest ikke skulle merke det hele så raskt. Og de tidlig våkne som virkelig så hvor det bar; de ble raskt tystet – den gang; før internett gav oss både pusten og det politiske gangsynet som allemannseie. Pål Steigan har skrevet en virkelig god artikkel, som fortjener å leses av mange. Jeg vil komme med noen betraktninger angående dette faktum; at polene blir klarere, at den folkelige motstand synes å sementere seg, og at valget i Sveits er blitt en øyeåpner i denne forbindelse som kan konsolidere motkreftene i en forhåpentligvis framtidig felles front av samforstand, for enighet gjør sterk (mens splittet er vi svake). «De» og «oss» har fått en både en fornyet og forsterket aktualitet; for aldri har vel maktens stadig mere selvbestaltede utøvere og store deler av folket stått fjernere fra hverandre i etterkrigstiden, enn tilfellet er i dag. –

    «Galskapen» bruker man folkelig å kalle det Europa over; dette folkefiendtlige fenomenet, når de vanstyrende EU-potentater og deres servile haleheng av vestlig-teknokratiske eliter bevisstløst og/eller opportunt dilter med og overstyrer folkeviljen og nedprioriterer sine egne nasjoners suverenitet, stabilitet og velferd, som om det ikke fantes noen selvstendige nasjoner og folk i Europa lenger i deres indoktrinerte globalreligiøse hjerner. Men dette merkelige og nærmest naturstridige fenomen får andre til å samles, som langt på vei før nærmest var en utenkelighet?! Kan nasjonalkonservative opposisjonspartier og venstre-nasjonalstatlige opposisjonelle komme hverandre i møte for en felles front mot globalistene? Dèt ville kunne bli noe helt nytt og slagferdig allianse av samforståelse. For EU-føderalismen må bekjempes, om vi skal kunne overleve som nasjon og folk, dèt har vi nå etter Sveitsernes heroiske demokrati-kamp fått erfart til fulle! –

    For denne merkelige tidsepoke vi nu gjennomlever, bør da avstedkomme det som da ikke er så merkelig ved det merkelige; at alle gode krefter samles for å slå tilbake angrepet på våre nasjoner, vår uavhengighet og våre nasjonalstatlige konstitusjonelle rettigheter. Sveits har vist oss at det nytter! Sveits; verdens mest demokratiske land, verdens mest velordnede land, og verdens mest uavhengige land – har vist veien, som alle sanne europeere må gå. Og EU-monstret har avslørt seg selv ytterligere. Det er direkte kvalmende og vemmelig å se hvilken forakt disse koryféer av noen kommissær-pamper har for det europeiske folk generelt, og for folkeviljen spesielt. Men ikke bare EU-trollet: Store deler av de vest-europeiske konsensus-partiene, den finansielle elite og media har vært skremmende totalitært samstemte i sin kritikk vedrørende det faktum at selveste Demokratiet fungerte i Sveits. Dette betyr konkret og reelt; at folket ikke lenger kan stole på dagens gjennom-internasjonaliserte makthavere og deres klakører innen media og finans, som mere og mere er preget av den ideologiserte multikulturelle doktrine og den grenseløse globalismens frie flyt!

    Denne «frie flyt» av absolutt alt som beveges kan, strider mot enhver natur og dennes naturgitte orden for det livsfunksjonelle, det strider mot enhver logisk tanke for det rasjonelt balanserte og bærekraftige, og sist men ikke minst, det strider mot enhver form for sunn fornuft hva gjelder normer og grensesetting, sikkerhet og forutsigbarhet – om man da ikke vil ha kaos og anarki, hvor enhver er overlatt til seg selv og prisgitt de internasjonale markedskreftenes frie spill i et rotløst, kriminalisert, fremmedgjort og identitetsløst Europa hvor «kulturen» består i å danse rundt gullkalven og hvor multikulturalismens dogme er den nye materialistiske «religion». Dette er det, som det hele handler om! Valget er i denne kontekst enkelt: Folkenes egenart, deres kulturelle frihet og nasjonale uavhengighet, samt territoriell kontroll og eierskap til egne energiressurser og en mest mulig selvforsørgende matproduksjon – eller global tvang og diktat fra et ansiktsløst iskaldt politi-statlig føderalt byråkrat-system, hvor materialismen har erstattet vår europeiske sjel og identitet, og hvor Folkestyret er en saga blott, da det selvfølgelig ingen nasjonal funksjon lenger har, siden teknokrativeldets overformynderi bestyrer det globale hegemoni. –

    SÅ: Det er flott at den liberal-konservative portalen Document videreformidler Pål Steigan sin ypperlige artikkel om folkesuvereniteten og den nye føydale kosmopolitiske elite. Tilfellet Sveits har vist oss grundig og lærerikt, at EU-ekstremistene ikke er interessert i folket, i nasjonen, eller demokrati-forståelsen; hvor Folkestyret representerer den absolutte grunnleggende livs-sivilisasjonens dyrebare arv, manifestert gjennom våre grunnlovfestede rettighets-idéer, for at mennesket på et fritt og selvstendig grunnlag skal kunne være medvirkende og direkte delaktige i samfunnsprosessen i sine egne territoriale nærområder. Kampen står derfor mellom det global-imperiale hegemoniet representert via EU, og den nasjonalstatlige uavhengighet og folkelig selvstendighet, representert ved det europeiske folk og deres patriotiske partier. EU-valget i mai er neste korsvei, på denne frigjøringens vei. –

    Både Pål Steigan og den utrøttelige Jan Hårstad (som før skrev på Document, og nå Verdidebatt.no) tilhører da også det som langt på vei kan kalles den klassisk-genuine venstreside hvor kapitalisme- og globalisme-kritikk hører naturlig med når man skal forsvare folkelige og nasjonale rettigheter. Disse to herrers posisjon av i dag er interessant, og jeg leser deres analyser og betraktninger med glede. Det er også symptomatisk for denne varg-tid hvor «bror står mot bror», at hverken Hårstad eller Steigan får inn noen innlegg i Klassekampen. – Dagens politisk korrekte «venstreside» er egentlig at betrakte som global-liberalister som er i symbiose med de markeds-liberale EU-globalister. Fellesbetegnelsen går under begrepet «sosialdemokrati», og hvor konsensuspartiene på den høyre-liberale flanke deler deres begeistring for det grenseløse utopia. –

    I det jordnære naturlandet Sveits, så er også miljøpartiet i mot masseinnvandringen ut i fra et overbefolknings- og ressurs-perspektiv, dèt er det også verdt at merke seg! Det nasjonal-konservative folkepartiet hadde også grønne verdier med i bildet når man satte i gang sin kampanje mot EU-innvandringen, men media er naturligvis ikke interessert i slike sannheter heller, så derfor forties det som ikke passer inn den «medie-globale oppdragelse». Her under kan man studere dette nærmere i en valgkampavis fra det nasjonal-konservative Sveitsisk Folkeparti (SVP) i forbindelse med valget som var:

    Natur, kultur og miljø-portalen Kulturverk; «Infobrosjyre fra Folkeinitiativet mot masseinnvandring»;

    http://www.kulturverk.com/wp-content/uploads/2014/02/extrablatt-d.pdf

    Portalen «Snaphanen» dokumenterer lovforslagspunktene som Folkeinitiativet i Sveits omhandlet;

    http://snaphanen.dk/2014/02/09/schweiz-folke-initiativ-mod-masse-indvandring/

    Samt; Historiker og kommunikasjonsrådgiver Mikael Jalving sin humoristisk, bitende og treffende kommentar om valget i Sveits, som Document har gjengitt her;

    http://www.document.no/2014/02/schweiz-viser-vejen-frem/

    Pluto

    ——
    PS: Hele posten på Document og kommentaren(e) kan leses her;

    http://www.document.no/2014/02/man-lever-i-merkelige-tider/

    • Christian Evensen

      – Dagens politisk korrekte «venstreside» er egentlig at betrakte som global-liberalister som er i symbiose med de markeds-liberale EU-globalister. Fellesbetegnelsen går under begrepet «sosialdemokrati», og hvor konsensuspartiene på den høyre-liberale flanke deler deres begeistring for det grenseløse utopia.

      Ville bare gjenta akkurat dette, for det er så sant. Venstresidens kritikk mot den såkalte «nyliberalismen» er blind om den ikke tar innover seg det du skriver her, Pluto. Men jeg vil kanksje ikke kalle dette «det grenseløse utopia»‚ jeg ville heller kalle det kapitalismens realitet.

      Ellers skriver du også mye jeg sympatiserer med.

  • A. Viken

    Interessante punkter Pluto her tar opp, ikke minst med hensyn til det globale og nasjonale prinsipp, og punkter hvor høyresiden kan møte venstresiden, slik man allerede ser i USA blant paleokonservative, kretsen rundt Counterpunch og det intellektuelle tidsskriftet Telos.

    Men jeg vil belyse noe helt annet. Legger merke til at Pluto lenker til document.no. Det interessante med dette nettstedet er at det belyser problematikken omkring demokrati/folkestyre og folkeavstemninger og dets prinsipielle og eventuelle universelle legitimitet.

    Document.no, er et islam- og innvandringskritisk nettsted som glimrer med sin inkonsekvente argumentasjon. På den ene side hevder man å ville støtte ytringsfrihet, folkesuverenitet og demokrati, samtidig som man ikke innrømmer palestinere det samme, og når et flertall palestinere velger Hamas, så har man ingen respekt for denne beslutning, men støtter undergraving av et folkevalgt styre. Det samme i Egypt, det Muslimske Brorskap vinner i valg, men settes til side gjennom et militærkupp, og man støtter dette, plutselig er ikke demokrati, organisasjonsfrihet og stemmerett så viktig lenger for document.no og deres klakører (henviser her til redaksjonen ikke til ulike anonyme i kommentarfeltene som ikke er ansvarlig for den redaksjonelle linje). Demokrati blir da bare en omskrivning for «god», og alle hevder å kjempe for godheten, og de «gode» er de som er mest enige med en selv.

    Man støtter aktivt opp om USAs geopolitikk og angrepskriger, men beklager seg samtidig andre steder over islamsk og muslimsk aggresjon, som er en selvfølgelig reaksjon for de som gidder å se litt tilbake i historien og som vet at fire fingre aldri blir fem, uansett hvor mye man rister på hånden. Amerikansk og israelsk tortur blir akseptable, mens overgrep og brutalitet fra muslimers side blir fordømt høylytt og hjerteskjærende. Slik inkonsekventhet er ikke unikt for Document.no , men det klinger særlig falskt fra stemmer som påberoper seg en offerrolle, som den kronisk og nærmest fanatisk indignerte redaktøren Hans Rustad gir uttrykk for. Inkonsekventhet er veldig menneskelig, vi ser gjerne uretten hos andre, men ikke i oss selv, men den er ikke mindre prinsipielt forkastelig, og rett og slett ganske dum når man belyser den. Prinsipper er fine å ha så lenge de taler til fordel for en selv.

    Derfor er nettsteder som document.no for meg uleselige fordi hele deres premiss ligger på at de kjemper en (selv-)rettferdig kamp mot en overmakt og at de høylydt og ropende fremmer ytringsfrihetsprinsipper de ikke en gang klarer å stå for konsekvent på eget hold. Patetisk, blir dermed konklusjon. Det betyr ikke at det ikke står noe rett der, men at klagesangen som er gjennomgangstonen omkring demokrati, og liberale menneskerettigheter ikke står til troende, og derfor blir offerrollen påtatt og lite troverdig.

    Konspirasjonsteorien (les:Eurabia)omkring en felles islamsk verdensrevolusjon (kristendommens universalisme som den deler md islam, kunne man da vurdert på samme måte er og på jordet for å si det mildt, og er et bærende premiss for dette nettstedet, som om alle muslimer i det hele tatt geopolitisk ha klart å samle seg om noe, siden Muhammed selv herjet. Nyansene uteblir og dermed blir det like fordummende som de som på motsatt side hevder at muslimsk innvandring ikke representerer noen form for konfliktgrunnlag i fremtiden. Men dette er på siden av det jeg ville kommentere.

    Det viktigste: Dette med folkeavstemninger/demokrati eller mere presist folkestyre, som ikke benyttes særlig ofte. Sannsynligvis fordi det ikke tilslører så mye som det abstrakte fremmedordet demokrati. . Det er interessant at krefter som ellers bruker retorikk omkring demokrati som forutsetning for angrepskriger/militære intervensjoner og fordømmelse av andre stater, er så snare til å fordømme og true det meste direkte folkestyre som finnes, nemlig direktedemokratiet, som har gjort at Sveits nærmest umulige sammenslutning har kunnet overleve på et såpass harmonisk vis gjennom århundrer. Men likevel, er det en folkeavstemning, altså en majoritet som gir en beslutning legitimitet?

    Er det dét som avgjør at en beslutning er rett, en beslutnings gyldighet? Vel, fordi som fremmer det de kaller «demokratiske verdier» ville det være naturlig at et direktedemokrati er den høyeste demokratiske «verdi». Men retorikken rundt «demokratiske verdier» er en tilsynelatende ubestemmelig subjektiv retorisk emosjonell masse, eller snarere en eufemisme for vestlige hegemoniske ideologiske verdier, som handler lite om folkeavstemninger eller majoritet. Noe og tilfellet Sveits beskriver og de reaksjoner valget har fått hos den norsk meningseliten og i EU. Frykten for folkestyret og folket er påtagelig, fordi den buffer og kontroll man har med et konfrontasjonsløst og tilpasset partiapparat og en konform presse (hvor enkeltstående kommentarer og innlegg, kun legitimerer en fortsatt konformitet) i et direktedemokrati, når som helst kan forvitre. De vanlige mekanismer, som og styrer i Sveits, omkring meningsdannelse, kan likevel til tider slå en helt annen retning, fordi det demokratiske underskudd kommer fritt til uttrykk.

    Men tilbake igjen til hovedsaken, om majoriteten hadde stemt nei til kvoteordning for innvandring til Sveits, ville da det standpunktet ha vært mer legitimt for de som nå stemte for? Er det slik at majoriteten har «rett»? eller omvendt, som noen hevder at minoritetene har mer «rett» i kraft av deres underlegenhet og dermed behøver særlig beskyttelse.

    Poenget mitt er at de fleste som fremmer prinsipper om demokrati sjelden har et avklart prinsipielt forhold til dette, eller avgrensningene for folkestyre/demokrati/folkeavstemninger. Grunnen er at demokrati i offentlig debatt ikke handler om prinsipielle styringsform, men ulike sett av verdier som ikke har noe med styringsformen rent teknisk.

    For Sveits’ del fortjener de ære for å ha dette som bærende og prinsipielt konsekvent fundament, det gir et levende lokaldemokrati, desentralisering og sterk lokal og regional identitet. Men satt i en norsk eller annen målestokk kan man spørre seg om resultatene og hvor man selv står. For egen del har jeg belyst noe av dette i en tidligere artikkel og konkluderte med at det ikke er prinsipielt rett med flertallsbeslutning om den går utover fremtidige generasjoners naturgrunnlag., og dermed kan jeg konkludere med at prinsippet for meg veier tyngre enn valgordningen bak prinsippet. OM et flertall nordmenn stemte for oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, ville jeg ikke ”respektere” denne avgjørelsen med begrunnelse i en majoritet. Denne ville for meg være forkastelig og jeg ville bekjempe avgjørelsen med de metoder som er tilgjengelige. Som jeg konkluderte med i min tidligere i min artikkel:

    Et demokrati uten bærekraftige prinsipper, er ikke bedre enn det prinsippløse diktatur.

    http://www.kulturverk.com/2011/09/11/demokrati-eller-folkestyre-har-vi-noe-valg/

    Likevel er jeg en utilslørt tilhenger av desentralisering, regionalisme, og lokaldemokrati, ganske enkelt fordi nærhet til beslutningenes konsekvenser, og mellom beslutningstagere og de som underordner seg dem, ansvarliggjør i mye større grad enkeltmennesket ovenfor fellesskapet, og ligger nærmere en organisk samfunnsbygning. Islands lille størrelse er grunnlaget for at folk ble hørt under finanskrisen, de kunne helet enkelt ikke overse det folket som var deres nærmeste naboer og som de møtte daglig på gaten.

    I mange tilfeller er jeg nok tilbøyelig til å støtte Ibsens Dr. Stockmanns:

    ”Flertallet har makten – dessverre – ; men retten har det ikke. Retten har jeg og de andre få, de enkelte. Minoriteten har alltid retten.”

    Men konklusjonen er: i prinsippet har flertallet ikke rett i kraft av sitt flertall, like lite som en minoritet har rett i kraft av å være minoritet, men uavhengig av antall i kraft av sitt prinsipps gyldighet. Og denne gyldigheten er stridens kjerne uansett retorisk maskering bak begreper som demokrati.

  • Et lite apropos ifht. Eurabia-teorien, kanskje litt på sidelinja. Men i følge den ikke helt ukjente bloggeren John Michael Greer vil Europa bli oversvømmet med flyktninger fra Midtøsten, en folkestrøm vi ikke kan klare å stoppe, da militærmakten USA vil gå i oppløsning og Europas forsvar vil følge med i dragsuget.

    Men dette vil ikke være et resultat av noen planlagt snikislamisering, men en følge av overbefolkning, ressurs- og klimakrise. Da blir det paradoksalt at tilhengerne av Eurabia-konspirasjonen ser på klimakrisen som en konspirasjonsteori, og at de samme menneskene som frykter en islamisering av Europa direkte understøtter at dette skjer gjennom å motarbeide klimatiltak.

    Så vidt jeg har forstått vil disse scenarioene være en del av bakgrunnsteppet for en nært forestående roman av Greer, hvor handlingen er lagt til Europa 400 år fram i tid.

  • Ansgar Røkke

    Sveits er et prakteksemplar på demokrati og folkestyre! mer er det ikke å si om den saken!