Terrordronen “Wildcat” og dens implikasjoner

Av Magne Stolpnessæter og Alexander Viken, redaksjonsmedlemmer KULTURVERK

Noen år fram i tid kommer mennesker på slagmarken til å bli jaktet på av robotiske beist med fire bein. Kan man så vil man. “Utviklingen” virker i den retning. Nylig kunne roboter løpe hurtigere enn det raskeste mennesket på kloden. Selv om det er et stykke fram til den kunstige intelligensen hos maskinene i Terminator og Matrix, er motorikken og mekanikken allerede på plass. Selskapet Boston Dynamics – som spesialiserer seg på militære roboter modellert etter ulike former av fauna – har nylig frambrakt dronen “Wildcat” for Pentagons forskningsetat DARPA [the Defense Advanced Research Projects Agency].

Er dette unnfangelsen av robotiske arméer der mennesket gradvis blir overflødig? Argumentet til pådriverne for det amerikanske droneprogrammet er at droner “sparer liv”. En fordel for operatørene og angripersiden, men med etisk tvilsomme resultater for krigføringen som helhet. Droner skiller ikke mellom stridselementer og sivilbefolkning så hårfint som apologetene skal ha det til. Problemer med å drepe sivile? Ja, kategoriser dem annerledes!

USAs aksjoner vil måtte framtvinge reaksjoner. Her tenker vi ikke nødvendigvis på terroranslag i form av asymmetriske motsvar fra en svakere antagonist, men et internasjonalt dronekappløp mellom ulike stormakter.  Ikke ulikt mønsteret med atomopprustningens sikkerhetsdilemma under Den kalde krigen. Land som Kina og Russland kommer neppe til å forholde seg passivt til amerikanernes robotisering av krigføringen. Lignende programmer vil også lanseres der, om de allerede ikke har blitt det.

Krig har ikke vært umenneskelig slik mange hevder. I de tider hvor man møtte sin motstander ansikt til ansikt med sverd, spyd og øks, var krigen det mest intense menneskelige drama man kunne tenke seg. Alle som har hatt en kniv på strupen vet det. Men teknologien dehumaniserer fordi den fjerner mennesket fra alvoret og risikoen ved å gå i kamp. Å ta liv blir instrumentelt. En abstrakt funksjon og konsekvens av en beslutning. Liv blir til fysiske objekt. Intet mer.

Skytevåpenet var begynnelsen på avstanden. Men under skytevåpenets barndom var man fortsatt nødt til å forholde seg til den man skjøt/drepte. Den store vendingen kom under første verdenskrig, hvor krig ble en industriell masseslakt. Fremdeles stod menn mot menn. I andre verdenskrig ble bomber og langtrekkende artilleri tatt et steg videre. Men ennå møttes menn i nærstrid med spader, bajonetter og kniver i skyttergravene. Nå er dette et veldig fjernt og sjeldent scenario.

Krig handler i dag om plotting av mål for satellittstyrte raketter og bomber. Dronene er her. Mennesket overflødiggjør seg selv, og blir knapt annet enn administrator og funksjonær. Vi styrer ikke teknologien, for vi har ingen plan med den. Teknikken bygger seg selv videre, og hver enkelt vitenskapsmann legger en liten bit til disse føringene uten å kjenne rekkevidden. Fremmedgjøring og nihilisme utgjør den robotiske krigens grunnstemning. Menneskelivet er lite verdt og vil bli mindre verdt. Saurons altseende øye som den ultimate helvetesvisjon er i ferd med å materialisere seg.

“Wildcat” i aksjon:

[vsw id=”wE3fmFTtP9g” source=”youtube” width=”560″ height=”345″ autoplay=”no”]

 

Relevante linker

Cheetah Robot

Boston Dynamics Big Dog

New Autonomous Robot – The Beginning of Skynet?

I worked on the US drone program

Leaked official document records 330 drone strikes in Pakistan

Covert Drone War

 

Relatert

Humanismen glir over i det transhumane

Kaosets metafysikk – Alexander Dugin

FREMTIDENS ONTOLOGI – Alexander Dugin

Ja, verdens undergang har funnet sted – Alain de Benoist

Hinsides høyre og venstre: Claudio Gallo intervjuer Alain de Benoist

Apokalypsens fire ryttere – del II

What goes around, comes around – Barbariet hjemsøker barbaren

Ikke min krig – Norges delaktighet i angrepskriger og det tvilsomme «vi»

Storebror og lillebror ser deg