Fremtiden tilhører småbøndene

Det er behov for en storsatsing på bærekraftig landbruk, og for en omlegging av den industrielle matproduksjonen. Flere småbønder innebærer ikke bare økt matvaresikkerhet. De er også mer effektive bidragsytere i forebyggingen av menneskeskapte klimaendringer enn deres industrielle motstykker.

Av Andrew P. Kroglund, informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet; Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet & Aksel Nærstad, seniorrådgiver i Utviklingsfondet 

Det industrielle landbruket med høyt forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, dyrking av monokulturer og stort forbruk av vann bidrar i stor grad til klimaendringene, utpining av jorda, reduksjon av det biologiske mangfoldet og overforbruk av vann.

Industrilandbruket må legges om  

Mange tror at det er det storskala industrilandbruket som fôrer verden. Det er feil. Ifølge en ny FN-rapport produserer småskala matprodusenter 40 prosent av den maten som er gjenstand for handel og omtrent 70 prosent av all mat I verden. I en verden som trues av klimaendringer og sviktende matproduksjon er verdens småbønder de nye superheltene. Det finnes en halv milliard av dem og de er med på å sikre matproduksjon, bekjempe fattigdom og bidra i kampen mot klimaendringene.

Tar vi mer ut av bankkontoen vår enn vi setter inn, er vi ikke i tvil om at den en dag er tom. Slik er det også med jordas ressurser, men store deler av menneskeheten lever som om vi har en jord med uuttømmelige ressurser, eller som om vi bare kan flytte til en annen like fruktbar planet. Vi vet at det ikke er tilfelle, men fortsetter å tømme ressursene i et stadig økende tempo. Oljeressursene vil bare vare noen få hundre år totalt sett om menneskeheten fortsetter å forbruke som nå.

Når det gjelder de biologiske og fornybare ressursene, forbrukte menneskeheten fram til midt på 1980-tallet mindre enn det som ble gjenskapt på jorda. I 1961 var det menneskelige forbruket halvparten av de fornybare ressursene, men 45 år seinere forbruker vi 44 prosent mer enn det som blir fornyet. Det undergraver mulighetene for å produsere nok og sunn mat i framtida. Det er derfor behov for en omlegging av det industrielle landbruket og av andre former for ikke bærekraftig matproduksjon.

Heldigvis finnes det svært mange gode eksempler på bærekraftig landbruk som kan produsere sunn og nok mat til verdens befolkning. Agroøkologisk og andre former for bærekraftig produksjon produserer også mer mat per arealenhet enn industrilandbruket, og det bidrar til å redusere klimaendringene i stedet for å øke dem.

FNs klimapanel advarte nylig om faren for avlingsreduksjoner i mange land på grunn av klimaendringer. Småbønder i fattige land produserer allerede i dag en stor del av maten til sin egen befolkning samtidig som de vil bli spesielt hardt rammet av sviktende avlinger.

Småbøndene merker allerede de dramatiske klimaendringene bedre enn mange andre, og i møtet med ekstrem tørke og uforutsigbare regntider risikerer de å miste livsgrunnlaget for seg og sin familie. For å sikre matproduksjonen og hindre økt fattigdom er klimarobuste landbruksmetoder helt nødvendig.

Småbønder er ofte de som er mest åpne for bærekraftige jordbruksmetoder. Mange har ikke råd til dyre maskiner, kunstgjødsel eller plantevernmidler. Det betyr at de ofte er interessert i å benytte billige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar vare på økosystemet rundt seg.

Jordbruket er en del av klimaløsningen vi trenger hvis de riktige metodene brukes. Bærekraftige jordbruksmetoder kan produsere mer per arealenhet enn det industrilandbruket gjør.

Etteraper naturens mangfold  

Fitsumbran fra Etiopia dyrker grønnsaker og frukttrær i åkeren sin. Hun samplanter forskjellige sorter og har også fått husdyr i form av geit og ku, ved hjelp av et lånefond. Hun har lært å kjenne markedet i den nærmeste byen og tjener penger på produktene sine. Francisco i Nicaragua er med i et kooperativ og dyrker etter bærekraftige metoder, hvor han etteraper naturens eget mangfold, og har godt over 30 forskjellige sorter på gården sin, inkludert fisk.

Dette er en arbeidsintensiv metode, men den gir resultater. Det kreves agronomisk grunnforståelse i bunn og en god jordbruksveiledningstjeneste for å få det til. Også i Norge trenger vi et bærekraftig landbruk, men det er vanskelig å drive lønnsomt og bærekraftig her hjemme, sier økobonden Johan Swärd fra Hadeland når Utviklingsfondet spør ham. Men han mener likevel det er viktig at ikke bare økonomiske anliggende skal avgjøre landbrukets stilling i et land som vårt. Også økologi og mangfold er viktige størrelser.

Flere internasjonale rapporter peker på at jordbruket er en del av klimaløsningen vi trenger hvis de riktige metodene brukes. Bærekraftige jordbruksmetoder kan produsere mer per arealenhet enn det industrilandbruket gjør. Det krever jordbruksveiledere og internasjonal satsing. Du må vite hvilke arter som gir nitrogen til jorda, hvilke sorter som med lange røtter klarer å benytte seg av næringsstoffer lengre nede, og hvilke sorter som ikke konkurrerer med hverandre.

I deler av Asia har en del bønder fått denne typen opplæring, og har sluttet å sprøyte avlingene sine med dyre plantevernmidler. De bruker i stedet ender eller fisk i risåkeren sin som tar seg av innsekter og ugras. Disse kan også selges og avføringen fungerer som gjødsel. Bønder får opp til 20 prosent høyere avling, mindre gift i nærmiljøet sitt og opp til 80 prosent høyere inntekt.  Med høyere inntekter på avlingene og større trygghet mot ødeleggende klimaendringer vil bønder verden over – og barna deres – få nye valgmulighter. Et bærekraftig landbruk trengs for å skaffe sunn, ren og trygg mat. Fremtiden tilhører småbonden, matprodusenten og økologien.

Foto: Alm Østre biodynamisk gård, A.Viken

 

Relatert

10 teser for en sultfri verden

Fornektelsens historie – Del I

Fornektelsens historie – Del II

Debatt: Veksten vi skaper må være av en annen type enn idag

Essay: Fremtiden tilhører gourmeten

Om å dikte verden inn i Norge