The Slow Movement – Langsomhetens filosofi

Slowfood_Oda_Ramslauk

I flere år har jeg hatt en tanke om å utvikle en “langsomhetens filosofi”. Idéen oppsto som en reaksjon på det allestedsnærværende kravet om hurtighet, og opplevelsen av at tidsnød er den største av alle gledesdrepere.

Av Kjetil Svanemyr, frilans journalist og skribent , hundekjører, fjellklatrer og naturvenn. Har tidligere skrevet Beretningen om et varslet sammenbrudd

«En høytflyvende og akademisk refleksjon omkring langsomheten strider rett og slett mot det som må være ett av grunnprinsippene i langsomhetens filosofi: Det enkle og nære er av høyere verdi enn det fjerne og utopiske!»

Jeg forestilte meg at en filosofi om langsomheten måtte være både original og svært djupsindig, og derfor har jeg liksom ikke orket å sette igang. Kanskje aller mest fordi jeg er så utålmodig av legning, og det ante meg at det kunne bli svært tidkrevende å utvikle en slik tankerekke.

Men i dag fikk jeg plutselig en ny forståelse av problemet. En tanke oppsto mens jeg var ute og gikk med truger på pill råtten vårsnø … hvert steg var en øvelse i langsom bevegelse … det var uråd å forutse om det neste steget ville bære eller om jeg ville synke til bunns. Det hadde ingen hensikt å prøve å haste avgårde, jeg ville ikke komme langt uansett, og dessuten skulle jeg ingen steder … jeg skulle bare bevege meg, være ute så mange timer som mulig og sanse vårens langsomme ankomst…

Så slo det meg plutselig, at problemet antakelig er banalt enkelt: Langsomhetens filosofi må være veldig enkel, intuitiv og åpenbar! En høytflyvende og akademisk refleksjon omkring langsomheten strider rett og slett mot det som må være ett av grunnprinsippene i langsomhetens filosofi: Det enkle og nære er av høyere verdi enn det fjerne og utopiske!

Nå vet jeg at jeg slett ikke er den første som har prøvd å beskrive lengselen etter å leve og tenke langsomt. Det ligger så å si i tiden, og har gjort det i hvert fall helt siden starten på den industrielle revolusjon – den gang folk fryktet at støyen fra maskinene og de nye hurtiggående framkomstmidlene måtte være helseskadelig. De fikk mer rett enn de ante. Det aksellerende tempoet over alt i samfunnet utgjør i dag et større helseproblem enn noen klarer å overskue.

Filosof og idéhistoriker Guttorm Fløistad har vært en slags norsk fanebærer for “opprøret” mot den usunne høyhastighets-kulturen. I boka “Studier i langsomhetens filosofi” fra 2002 skriver han:

Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil henge med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse.

Slow Movement er en global reaksjon på at tida har blitt en stadig mer kostbar knapphetsressurs.

Internasjonalt har det oppstått en egen subkultur, under navnet “Slow Movement“, som visstnok startet som en protest mot åpningen av en McDonalds-restaurant i Roma. Bevegelsens hovedidé er å leve det moderne liv i et mer balansert tempo og ikke la seg rive med i det moderne tidsracet som har sitt utspring i den moderne industrialismen. Målsettingen er å finne metoder for å sette ned tempoet, og i stedet leve rikere og mer produktive liv.

Slow_Food_flyer_front_xs_utenkant

Slow-bevegelsen har en stadig voksende tilhengerskare verden over og har fostret sub-kategorier som Cittaslow (Slow cities) og Slow Food. Også i Norge har vi begynt å se Slow-fenomenet, gjennom slow cities og slow food. Byer som Levanger og Sokndal har knyttet seg til “Citta Slow” – langsomme byer som lar slow-filosofien påvirke alle arenaer fra matproduksjon til byplanlegging. Norsk slow food- lammekjøtt fra Oppdal beskrives som verdens beste av utenlandske gourmetkokker. Den tidligere stjernekokken Morten Schakenda startet slow-bakeri i Lom. [Wikipedia]

Noen burde starte en revolusjon for å kreve tilbakebetaling av tiden vi går glipp av.

Wikipedia ramser opp en lang rekke samfunns-områder der slow-movement har gjort sitt inntog:

Bevegelsen fikk forøvrig grundig omtale i boka “Lev livet langsomt” (2004), som er skrevet av den canadiske journalisten Carl Honoré.

Langsomhetens filosofi. Jeg forestiller meg at den bør bygge på noen få grunnleggende prinsipper, og at man av disse prinsippene kan utlede en mengde praktiske og lettforståelige leveregler, som tilsammen kan angi kursen mot det gode liv:

1. Tid

Prinsipp: Ting tar tid. Akseptér og respektér langsomheten.

2. Avstand

Prinsipp: Det nære og enkle er ofte det beste.

3. Kvalitet

Prinsipp: Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

4. Verdi

Prinsipp: Verdien av ting og handlinger kan ikke alltid måles i tid og kroner.

5. Bærekraftig

Prinsipp: Det varige er mer verdifullt enn det raskt forgjengelige.

6. Magefølelse

Prinsipp: Stol på magefølelsen når du er i villrede.

—————————–

Det morsomme med førsteutkast til nye ting og tanker er vissheten om at de vil forandre seg med tida. Tida går ikke fra oss. Tida er der, mens vi kommer og går – vi bestemmer sjøl vår egen hastighet.

Bildene over er fra den norske avleggeren av Slow Food,  et globalt nettverk for lokalmat og viser vårlig matauk av norsk Ramslauk i Kjaglidalen.    

 

Relatert

På tvers av Canada med tog – en reise med sjelen

Essay: Fremtiden tilhører gourmeten

Neslesuppe, vårmat av første klasse

Fra jord til bord – Øverlandel Økohelg 2012

Kortreiste berikelser

Flåmsbanen – en langsom vakker reise

Elvens hemmeligheter

  • Et godt innlegg, og viktig sak.

    Jeg syns vi godt kan fly høyt med vår langsomme tenkning. Faktisk vil jeg hevde vi må fly høyt, fordi lavlandet er besatt av fart, spenning og “breaking news”.

    Du setter opp et skille mellom det enkle og det nære på den ene siden, og det fjerne og det utopiske på den andre. Jeg vil strebe mot det enkle og det utopiske, fremfor det nærsynte som samtidig er det fjerne. Det enkle fordi det er utgangspunktet, det utopiske fordi det overskrider aksellerasjonismen som representerer ubehaget i vårt samfunn i dag. Det utopiske utgjør “the view from nowhere”, fra det perspektiv som verken er nært eller fjernt, men tilstedeværende i det enkle.

    Din fortelling fra turen med truger er en god illustrasjon på langsom tenkning. Slik er det også når vi leser, når vi skriver, når vi tenker; det har ingen hensikt å haste avsted, vår tenkning vil kun være full av huller.

    «Perhaps revolutions are not the train ride, but the human race grabbing for the emergency brake,» skrev Walter Benjamin for 80 år siden. Dette var en stund før aksellerasjonismen virkelig slo inn, selv om de første tegn var tydelig allerede med den industrielle revolusjon (ypperlig illustrert av Turner, for eksempel i hans maleri “Rain, Steam and Speed – The Great Western Railway” fra 1844). Benjamin var kanskje inne på noe.

  • Takk for tilbakemeldingen Christian. Jeg er enig med deg i at vi ikke skal kimse av de utopiske aspekter ved tilværelsen. Utopier og drømmer er med på å berike dagliglivet og følelseslivet vårt. Men når det “fjerne og utopiske” får en slags forrang foran det nærværende og håndgripelige, så bør det ringe en bjelle. Litt banalt sagt: jeg skulle ønske at jeg klarte å konsentrere meg mer om å leve et godt (og langsomt!) liv framfor å henfalle til dypsindige akademiske refleksjoner om livet. Å leve godt er viktigere enn å filosofere.
    Jeg valgte med hensikt å bare antyde noen grunnleggende “prinsipper” for langsomhetens filosofi, uten utdypende kommentarer og begrunnelser. Det kan gjerne utarbeides en svært utførlig begrunnelse for hvorfor en langsomhetens filosofi er nødvendig – men selve “filosofien” bør være av ikke-akademisk art. Jeg kunne forsåvidt like gjerne gjort det enda kortere: Lev langsomt. Stol på magefølelsen. Til sjuende og sist er det akkurat det det handler om; å leve slik at man ikke får vondt i magen (og hodet).