Hva er menneskets naturgitte potensiale?

Navigator_Bryan_Larsen

Bruker vi mennesker vårt fulle potensiale, eller er det sider ved oss som ennå ikke er utviklet? Psykologen Erik Hoffman hevder at vi har ubrukt potensial i hjernen som vi evolusjonært har utviklet som gir en balanse mellom tekniske ferdigheter og det vi kan kalle menneskelige ferdigheter knyttet til empati, mentalt overblikk og meningsverdi. Om dette har noe for seg så kan vi sannhet snakke om en potensiell bevissthetsevolusjon.

Av René J. Bakke, redaksjonsmedlem KULTURVERK

I artikkelen Mennesket er ved at udvikle en ny hjerne fortelles det at de fleste mennesker i dag har mye mer aktivitet i den gamle delen av hjernen kalt isselappene sett i forhold til den evolusjonært sett nye delen av hjernen kalt frontallappene. Ifølge psykolog Erik Hoffmann finnes frontallappene hos alle pattedyr men de er høyest utviklet hos mennesket.

Ved hjelp til stimulering av frontallappene opplever folk å bli mer fokusert, få mer energi, større evne til overblikk og mental klarhet. Tibetanske munker som under meditasjon øker frontallappenes energitilførsel oppnår at de meget hurtige gamma-bølgene blir dominerende. Mennesker som allerede har en mer balansert aktivitet mellom den nye og den gamle delen av hjernen, har større empati og opplever ikke seg selv som adskilte enkeltindivider men at de i større grad er i forbindelse med alt levende.

Hoffmann mener dette er en ubrukt mulighet hos mennesket i dag. Frontallappene brukes lite og ligger klare med et enormt uforløst potensiale.

Artikkelen forteller også at det er viktig med balanse mellom de to hjernehalvdelene høyre og venstre. Samfunnet i dag legger ensidig stor vekt på å fremelske aktivitet i venstre hjernehalvdel slik at man skal bli ekstremt faglig dyktig og klare seg godt karierremessig. Men det er høyre hjernehalvdel som kan gjøre livet godt og meningsfylt. Det er den som står for oversikt, helhet, følelse, emosjoner osv. Så har man stor aktivitet i venstre hjernehalvdel i forhold til høyre, så vil ikke livet oppleves så rikt.

Jeg tror at i tidligere tider, mye lenger tilbake enn vår nedskrevne historie kan si noe om, så var det vanlig at folk hadde en bedre balanse mellom den gamle og nye delen av hjernen. Da snakker jeg om en tid hvor alle levde i og av naturen. Frontallappene har ikke oppstått nå nylig i arten mennesket men de vært der en stund, og da har de såklart hatt en bruk som har vært verdifull for menneskene, ellers hadde de evolusjonært sett ikke vært lønnsomme å utvikle. Det kan nok også tenkes at det var en greiere balanse tilstede mellom høyre og venstre hjernehalvdel enn i dag når skolesystemet vårt i årevis øver oss opp i sekvensiell logisk tenkning. Konklusjonen blir altså at vi lever i en teknologisk avansert tidsalder, men er sannsynligvis mindre avanserte som mennesker enn forfedrene våre var for veldig lenge siden, og samfunnet vårt må da også nødvendigvis være dårligere rent menneskelig sett.

Så hvordan ville samfunnet i dag ha sett ut om hjernebruken vår var balansert? Hvis folk hadde følt at de var ett med alt og alle, ville det da ha fantes i tilsvarende grad naturødeleggelser, krig, displassering av store menneskemengder, korrupsjon, kriminalitet eller fattigdom? Ville noen ha tillatt at egne problemer skulle lastes over på andre? Ville samfunnet ha vært organisert hierarkisk som i dag? Ville produksjon ha gått foran familie?

Tenk at vi faktisk lever i et samfunn som er basert på  en overvekt av bruk av de gamle mer primitive sidene av menneskehjernen. Teknologisk vitenskapelig utvikling, en høyt utdannet befolkning og systemmessig kompleksitet har altså ingenting med høy utvikling å gjøre. Hva er egentlig menneskets potensiale? Når evolusjon har satt på plass frontallappene, hva har de vært brukt til når de har vært brukt i sitt fulle potensiale? Hvordan så faktisk samfunn ut den gangen hjernebruken var balansert?

Det finnes de som hevder at i tidligere tider levde vi faktisk i en Edens hage, og at noe skjedde som gjorde at vi fikk den negative utviklingen som har ført fram til verden slik den ser ut i dag. Spirituelle ledere hos naturfolk forteller om dette fra deres muntlig overleverte fortellinger. De snakker om en tid da mennesket levde i balanse med naturen, men at denne balansen på et tidspunkt ble brutt av menneskene. Også moderne forfattere som f.eks. Vladimir Megré (Ringing Cedars of Russia) forteller om en slik tid som i bøkene kalles den vediske tidsalder, som var en sivilisasjon som strakte seg ut over den nordlige halvkule hvor folk levde i harmoni med seg selv og naturen.

Naturen er i dag brakt ut av balanse, og det er derfor uunngåelig at balanse gjenopprettes. Vi lever i et selvopprettholdende og selvbalanserende lisvbærende system kalt Jorda. Spørsmålet er derfor ikke om det kommer til å skje, men hvordan og når. Ubalansen ute i naturen er direkte koblet til ubalansen i menneskets hjerne, og en gjeninnføring av balanse i naturen vil derfor speiles av en gjeninnføring av balanse i menneskets hjernebruk. Så blir spørsmålet om denne balansen vil bli nådeløst gjeninnført av naturen, eller vil det være oss mennesker som klarer å sette det i gang hos oss selv først?

 

Hjerneforsker Jill Bolte Taylor forteller her en inspirerende førstehåndsberetning om menneskets potensiale hos TEDTALKS:


 

Relatert

Russlands økologiske mirakel

Naturvitskap og mytar

Etter dypøkologi – den tredje bevegelse