Ja, ja Gundersen! En kort kommentar til «Snåsakoden»

Snaasamannen

Kristian Gundersens har skapt debatt med sin nye bok Snåsakoden som kritiserer alternativ medisin. Gundersen har vært sterkt kritisk tidligere til den positive oppmerksomhet Joralf Gjerstad beste kjent som Snåsmannen har fått i media.

Av Lars Granlund, massør

Forståelse og søken etter forståelse. Viktige redskaper for en forsker. Jeg er selv en skeptiker og tilhenger av vitenskap. Jeg er utdannet massør og dermed plassert som alternativbehandler. Det aller meste av min kunnskap om menneskekroppen og helbred bygger på skolemedisin og vitenskap. Mye kunnskap som er kjent men som kanskje ikke passer inn i dagens stykkpristenking og økonomiske samlebåndssykehus. Kunnskap som heller ikke er med på å fylle medisinprodusentenes bankkonti.

Vitenskapen kan dokumentere at selv en liten berøring vil øke produksjonen av kroppens eget  ”helbredelseshormon”  oksitocin. Mest sannsynlig vil det å blåse på et sår også virke.  Man vet også noe om andre faktorer som kan bidra til det samme. Mat, trivsel og det å føle seg sett/ bekreftet. Faktorer som rehabiliterinsanstaltene er gode på. Det er heller ikke utenkelig at noen mennesker utløser mer av dette enn andre. På samme måte som vi trives bedre sammen med enkelte mennesker enn andre. En positiv forventning vil også ha en forsterkende effekt. Er det altså bare placebo? Ifølge vitenskapen er svaret selvsagt ja. Men er vitenskapens forståelsesredskaper gode nok til å nærme oss en forståelse? En vitenskap som reduserer den aller største helbrederen, våre egne kropper, til bare placebo. På denne måten agerer vitenskapen og dens mest konservative krefter som om vitenskapen kom før mennesket. En vitenskap som vet noe om faktorer som spiller på lag med våre egne helbredelsesfunksjoner, men som i for liten grad gjør det. Begrepet pasient er symptomatisk for denne holdningen, tålmodig passiv venting – mens den store vitenskap skal ordne opp.

I denne sammenhengen har alternativene tilført legevitenskapen noe. – En større ydmykhet i møte med mennesker – Å ta seg tid nok til å se hele mennesket.

Her trengs et paradigmeskifte. Vi trenger nye begreper både for menneskets egen helbredelseskraft og for den tålmodige pasient.

Bildet viser Joralf Gjerstad, Snåsmannen, omkranset av ivrige fans på Norli før jul

 

Relatert

Naturvitskap og mytar

  • Ola

    “selv en liten berøring vil øke produksjonen av kroppens eget ”helbredelseshormon” oksitocin.”

    Kanskje bør vi ta mindre høytidlig den kulturen/religionen som hindrer oss i å berøre hverandre ( på mange forskjellige måter) fordi der er “synd”.

  • Trond

    “selv en liten berøring vil øke produksjonen av kroppens eget ”helbredelseshormon” oksitocin.”

    Kanskje bør vi ta mindre høytidlig den kulturen/religionen som hindrer oss i å berøre hverandre ( på mange forskjellige måter) fordi der er “synd”.

    – Snakk om å sparke inn åpne dører. Her velter offentligheten seg i intimiteter og sosialpornografien er så plagsom at selv en blind og døvstum må bli plaget.
    Religionen har ikke hatt noen reell makt på 40 år og den er død som politisk kraft.
    Dørene er såpass åpne at huset ikke lenger har vegger.

  • Hei Lars Granlund,

    «Her trengs et paradigmeskifte. Vi trenger nye begreper både for menneskets egen helbredelseskraft og for den tålmodige pasient.»

    Hvem har vel ikke hørt fra sin fastlege at «dette går over av seg selv»? Jeg tror enhver lege med et miminum av fagkunnskap og fornuft forstår at kroppens evne til selvhelbredelse er av den aller største betydning. Det er heller ingen grunn til å tro at de forstår noe dårligere enn andre behandlere viktigheten av placebo-effekt og velvære. Men kanskje det er fenomener best overlatt til helsevesenets støttespillere (f.eks. massører?).

    Hva skal vi med nye begreper for kjente fenomener? Hvordan skal dette føre til «paradigmeskifte»?

    Nei. Et virkelig paradigmeskifte ville det være om alternative behandlere begynte å forstå vitenskapelig metode og ta konsekvensen av forskningsresultater. Alternative behandlere henger igjen i en middelalderske tankegang. Det er hos dem det er et skrikende behov for en kunnskapsrevolusjon.

    Mvh
    Halvard Heggdal

    • Lars Granlund

      Paradigmeskifte?

      Begrepet placebo er ikke dekkende nok. I legemiddelforskning anses det bare som en passiv kraft. Noe brysomt som forstyrrer. Eller et fenomen som du kaller det. Og vi hører stadig om forklaringer på alternativbehandling som ”bare placebo”. Begrepet stammer fra en tid der det ikke kunne forklares bedre. I dag vet vi at det faktisk skjer fysiologiske endringer i kroppene våre og da er det ikke lenger en passiv kraft. Poenget mitt er at det i for liten grad blir lagspill av dette. Av verdens samlede medisinske forskning er ikke dette spesielt interessant ettersom det ikke vil fylle kontoene til pilletrillerne. Det er antakelig også for lite heder og ære å hente på området. I tillegg vil det kreve større delaktighet fra den enkelte behandler.
      Les også Kari Agledahls forskning angående legers møte med mennesker( pasienter) http://tidsskriftet.no/article/2219652/
      Eller Per Fugellis møte med helsevesenet: http://folk.uio.no/pfugelli/foredrag/leger_flukt.pdf

      Når fastlegen sier at ”dette går over av seg selv” : er det nok immunforsvaret han sikter til. I tillegg har han overlatt mennesket alene og i villrede. Han har gitt uttrykk for at: ” hvordan kunne du være så dum at du kom hit og misbrukte min dyrebare tid med et slikt lite filleproblem” . Svært lite pedagogisk og lite egnet til å sette i gang de gode kreftene hos mennesket (pasienten)

      Så til pasienten. Pasienten er bare den syke delen av mennesket. Ikke hele. Det blir et objekt.

      Alternative behandlere er mange forskjellige både mennesker og behandlinger. Alle har godt av å forstå vitenskaplig metode og å kunne omsette dette til praksis.

      Paradigmeskiftet består i sette mennesket i sentrum. For å gjøre det trenger vi nye begreper, ny forståelse og en ny politikk.

      • Hei,
        Jeg ser at mitt eksempel med «går over av seg selv» lett kan misforståes. Men det er det jeg av og til har fått høre fra min lege, og så føler jeg meg mye bedre etterpå. Virker hver gang.

        Det er lett å være enig i at mennesket må være i sentrum, og at mennesket kan forsvinne i et teknologitungt og økomonistyrt helsevesen hvor spesialistene stadig blir mer spesialiserte.
        I ditt innlegg nevner du flere forhold rundt behandling som påvirker prosessen, og som helsevesenet helt sikkert kan bli flinkere på.

        Du underslår at det er like mye placebo i skolemedisin som i alternativ behandling. Placebo forekommer ved alle typer behandling der personen forventer en effekt. Ekstra sterk er f.eks. placeboeffekten når du får en injeksjon. Behandlingseffekten kommer i tillegg til placeboeffekten.

        De som virkelig ville blitt happy om placeboeffekt var tilstrekkelig for å få en behandlingsform eller et preparat godkjent er legemiddelindustrien.

        Mvh
        Halvard Heggdal