Søppelsivilisasjonen – Vekst skaper søppel

shopping

SSB slapp denne uken ut et oppdatert avfallsregnskap for Norge, med en tilhørende graf som er både utrolig interessant og veldig frastøtende på samme tid. Grafen viser forholdet mellom utviklingen i BNP – økonomisk vekst i Norge – og utviklingen i søppel. Eller avfall, som det også heter. Og forholdet er slående, for mengden avfall, i antall millioner tonn, øker i et nesten 1:1-forhold med økonomisk vekst. Mer velstand skaper mer søppel, og heldigvis går det den andre veien også – mindre vekst og forbruk, som en følge av ymse finanskriser, reduserer søppelmengden nordmenn øser fra seg.

Av Oda Omholt, redaksjonsmedlem KULTURVERK

«Trender er søppel per definisjon, da de helt og fullt forutsetter at det gamle skal kastes og kasseres til fordel for det nye. »

Avfall og BNP

Når man ser dette, og tenker på det, virker det selvsagt innlysende. Og dette er heller ingen nyhet, men det er en sammenheng som ligger dypt i vekstens mekanismer, og som mange ikke har klart for seg når de hører uttalelser fra handelsnæringen, myndighetene eller andre som applauderer fortsatt vekst. Forbruket øker og vekstens talsmenn jubler så høyt at de problematiske sidene ved vekst sjelden er tema i offentlig debatt og media.

Årlig avfallsmengde har i Norge økt med over 30 % siden 1995, og forventes å stige til over 11 millioner tonn i 2020, med husholdningene som desidert største bidragsytere. Avfall fra industri forventes å fortsette å gå ned. Dette vil si at økt befolkningsvekst som følge av innvandring, og en forbruksvekst uten like, skal bidra til mer søppel og mer dyrebare ressurser gått til spille. Husholdningsavfall har siden 1995 steget med godt over 55 %! Dette som følge av en galloperende forbruksvekst ute av fatning.

For bare kort tid siden, en generasjon tilbake mange steder, fantes det ikke noe som het søppel, ting ble brukt om igjen til det knapt var noe igjen av det, og materialene var gjenvinnbare og nedbrytbare. Mat og organisk avfall gikk til dyr og kompost, byggematerialer ble brukt om igjen, eller til ved om det bare var stumper, metall kunne smeltes om, emballasje var ikke et konsept, og ting generelt ble laget for å vare, ikke gå i stykker.

I kontrast nærmest strever folk i dag for å få mest mulig gjennomgang i ting. Det er en umodenhet i samfunnet som er på linje med et barn som ønsker en ny leke når den første knapt er blitt brukt. En manglende evne til å knytte seg til ting viser det motsatte av individualisme, nemlig massetenkning. Trender er søppel per definisjon, da de helt og fullt forutsetter at det gamle skal kastes og kasseres til fordel for det nye. Om det er garderoben med et utall nye klær hver sesong, eller teknobeholdningen med mange, mange utskiftninger av mobil, datamaskin, TV-skjerm, iPad, musikkspiller, lydanlegg og en myriade av andre ting hvert år, eller oppussing hjemme med utskiftning av bad, kjøkken, interiør og farger med stor iver, er det uansett et massivt bidrag til søppelberget hver nordmenn skaper hvert år. Elektronisk avfall øker opptil tre ganger så raskt som annet avfall, som følge av høy levestandard, rask teknologisk utvikling og kortere levetid på produkter.

Produksjonen av alle disse forbruksvarene er naturødeleggende, kriminell og respektløs overfor mennesker. Gruvedrift etter sjeldne jordmetaller og mineraler brukt stadig mer i teknologi er ekstremt forurensende, og det er ofte uverdige arbeidsforhold. Produksjon av billig bomull for klesindustrien er ekstremt miljøødeleggende gjennom et enormt sprøytegift- og vannforbruk. De elendige arbeidsforholdene i klesindustrien begynner mange igjen å bli oppmerksomme på. Og når alle disse varene kastes, er det søppel, og må gjenvinnes, energiutnyttes eller deponeres på best mulig vis.

salg_salg

I Norge har vi en høyt utviklet renovasjonstjeneste, og dette er kostbart. De aller færreste land på kloden har så god kontroll på avfallet som vi har, og bare innen Europa er det store problemer knyttet til renovasjon, og høyere grad av deponering, som er den verste formen for avfallshåndtering. Men selv fra oss blir avfall til forbrenning sendt til Sverige og gjenvinning vi ikke har teknologi for sendt til andre land i Europa, og eksporten har økt kraftig de siste årene, trolig som følge av deponeringsforbudet innført i 2009 – problemet forflyttes. Elektronisk avfall blir eksportert både på lovlig og ulovlig vis til materialgjenvinning i utlandet, den ulovlige eksporten går stort sett til fattige land, fordi det er usedvanlig arbeidskrevende å få materialene tilbake i produksjonskjeden og ta hånd om det farlige avfallet, og dermed dyrt å gjøre i industrialiserte land. Hvem skal være de fattige som syr klær, monterer mobiltelefoner, jobber i industri og plukker fra hverandre søppelet igjen, når hele verden er «fri for fattigdom» og alle lever i velstand og forbruksparadis? Det moderne systemet har så langt krevd en fattig underklasse for fortsatt vekst og velstand, og ingenting tyder på at dette vil endre seg. Landene som går fra u- til i-land har sjelden noen skrupler med å laste sine skitne jobber og sitt søppel over på sistemann på stigen. Søppel og ansvarsfraskrivelse er gjennomgangstema for moderniteten.

Waste-Pyramid

Den beste renovasjonen er å ikke lage søppel i utgangspunktet. Den viktigste miljøvennligheten er ikke bare hvordan man kaster, om man kildesorterer og så videre, det er hvorvidt man kaster noe overhodet. Det som ikke kommer inn som varer, kommer heller ikke ut som avfall. Øyeblikket en vare forlater fabrikken i et kullsvertet Kina, har den varen begynt sin vei mot sin ende som søppel, fordi den er en forbruksvare og er ment å erstattes. Med den økte forbruksveksten som nå har en fordoblingsrate på rundt en tredjedel av forventet levealder, vil et barn av i dag oppleve en fordobling av forbruksnivået hele tre ganger i løpet av sin levetid om vekstraten holder seg konstant. Det er lett å forstå at vekstraten hverken vil eller bør holde seg konstant de neste 50–100 årene. Jorden har ikke så mye ressurser å by på, hverken for oss eller de voksende forbruksklassene i verden.

 

Kilder:

http://www.ssb.no/avfregno/
http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Avfall-og-gjenvinning/Avfallstyper/EE-avfall/

 

Relatert 

Debatt: Er vi alle Askeladden?

Motebevisste kvinner hykler om pels

Frihetens grenser

Hva er neoliberalisme?

  • Ola

    “Produksjon av billig bomull for klesindustrien er ekstremt miljøødeleggende gjennom et enormt sprøytegift- og vannforbruk”

    Så kan man lure på hvorfor det er slik?
    Vi har et såkalt demokrati. allikevel har de aller fleste (som i det hele tatt bryr seg) en følelse av at “det ikke nytter”.
    Dette skaper antagelig både frustrasjon, mental og fysisk sykdom, og ekstremisme (“”).

    For kun å ta overnevnte, bomullsindustrien, hvorfor produseres ikke klær av hamp når det er mer miljøvennlig,behagelig og kan produseres tilogmed i Norge ( og de enkelte land)?

    Hvorfor har globaliseringstanken tatt så overhånd? Hvem har interesse av dette?
    Hvorfor skal alle land/samfunn være like?
    Hvorfor tenker man ikke at samarbeid ( og eventuell handel) land i mellom skal/bør foregå mellom frie land som sørger for å holde en nødvendig basis-produksjon selv? Dette ville jo gi forutsigbarhet og frihet – velferd (!) på en mye bedre måte.
    Hvorfor bruker vi renter i byttemiddelsystemene våre, dette gjør at vi forveksler fiktiver (penger/byttemidler) og virkelig materiell velstand og trygghet.
    Det kan virke som om kontroll over pengene/rentene gjøres av en gruppe som opererer utenfor vår kontroll.
    “Den som har kontroll over økonomien har kontroll over politikken, lokalt og internasjonalt”.

    Så kan vi moralisere overfor hverandre, oppkonstruere motsetninger og slåss partipolitisk.

  • Daniel L. M.

    Jeg tror det ricardianske handelssystemet basert på komparative fortrinn kan være en medvirkende årsak til bomullens posisjon på verdensmarkedet – og til at basisproduksjonen ikke betyr noe når geografiske forskjeller og særtrekk viskes ut i et system der alt er “neutral space”. Selv søppel har blitt en lukrativ handelsvare i dette systemet. Stadig flere eksotiske ressurser blir “nødvendige”, og umiddelbart regnet som knappe og eksklusive. I samme åndegrag gir man blanke i at noe av det aller mest dyrebare, matjorden, utpines med norske selskapers velsignelse.

    Ellers deler jeg din undring over de samme spørsmålene… Det finnes nok de som er godt tjent med at visse strukturer er slik som de er, og som har utviklet seg på en “naturlig” måte fordi de er rasjonelle skritt i å oppnå visse mål (jfr. Ricardo over). I byens gesellschaft trenger vi ytre markører for å vise tilhørighet, men glemmer kanskje prisen mennesker og dyr har betalt for å gi oss disse markørene.

    • Daniel L. M.

      *som utpines

  • Kathrine

    En annen ting er jo at mange varer som egentlig kan ha tilnærmet livtidsgaranti blir produsert slik at de må byttes ut kun etter kort tid. Tjener ikke penger ellers vet dere..

  • Ola

    Det er en naturlig del av det “brød & sirkus” vi er tilbudt del i.
    Mer enn et direkte-demokrati og mulighet for å være med å definere mål for vår ( og samfunnets) arbeidsinnsats.

  • Ola

    “det ricardianske handelssystemet basert på komparative fortrinn kan være en medvirkende årsak”

    Er ikke dette heller en kvasi-intellektuell begrunnelse mer enn en årsak?

    Bli med å stopp renter på byttemidler, så vil du møte virkelig motstand fra de som sitter med kontrollen.
    “De som har kontroll over økonomien har kontroll over politikken, lokalt og globalt.”