Gunhild Stordalen beklager latterliggjøring av pionerer i miljøvernbevegelsen

Arne Næss, pågripes for sivil ulydighet, Mardøla-aksjonen 1970

Etter at KULTURVERK publiserte referat fra foredraget Gunhild Stordalen holdt for studenter ved NTNU (les notisen her), dumpet det en oppriktig og uforbeholden beklagelse ned i vår epostkasse: 

 «Jeg er veldig lei meg og beklager virkelig om det har blitt oppfattet slik av dere/andre.

Jeg har stor respekt for miljøbevegelsens arbeid, jeg har vokst opp med disse verdiene selv. Med andre ord; Ikke noe galt med tradisjonelt miljøvern, men mitt budskap (mislykket humoristisk) var at studentene i salen kan endre fra innsiden, via teknologisk utvikling. 

Skal forsøke å formulere meg mer presist neste gang. 

Takk for at dere engasjerer dere, og ikke lar slurvete kommentarer gå upåaktet hen.» (…)

Vi setter stor pris på den egenskapen å kunne beklage når man har trådt feil, særlig en tid hvor påståelighet helt ut i det absurde er normalen. Så vi takker for det på vegne av de som har stått på i årtier for å sikre restene av et stadig svinnende naturmangfold her i Norge! Samtidig vil vi påpeke at viktigere enn beklagelse er en reell forståelse av hva det handler om, for naturen forstår seg ikke på beklagelser, dessverre. At vi la ut notisene om Gunhild Stordalens foredrag handler ikke primært om henne, men at hun eksponent for en klimabevegelse som befinner seg stadig lengre fra sitt utgangspunkt. Utgangspunktet handlet om naturvern, det vil si vern av naturens biomangfold og ressursgrunnlag, som mennesker og alt levende er avhengig av, og å begrense overforbruket av disse.

Dette berører klimaet som en naturlig konsekvens, men den klimabevegelsen som oljefinansierte ZERO er den fremste eksponent for i Norge, med den misvisende fanesaken «grønn energi», forsøker å skille årsak og konsekvens. Man er villig å ofre ikke bare norsk natur, men globalt naturmangfold i jakten på fornybar energi, dette er ikke et nødvendig onde, men kun et onde, og handler om noe så enkelt som profitt og grådighet. Den grønneste energien er den vi ikke benytter. Klimabevegelsen som dessverre har fått deler av den gamle miljøbevegelsen med seg, har gått bort fra tenkningen som bygget opp bevisstheten om at menneskets overforbruk gir fatale konsekvenser for fremtidens biologiske ressursgrunnlag. Nå ser man slik Stordalen hevdet i sitt foredrag på vekstkurvene, som forbruksvekst og befolkningsvekst, som en selvfølge som den «grønne energien» skal mate, fremfor å begrense årsakene til klimaendringer og ikke minst forringelse av fremtidens livsgrunnlag. For det er det det handler om til syvende og sist, hvilket livsgrunnlag skal mennesket ha som art og livet ellers her på vår veldig sårbare klode.

Derfor publiserte vi Spetalens uttalelser som en kontrast til Gunhild Stordalens fordi han tross sin åpne holdning til klimaspørsmålet, forstår årsak og virkning. Han forstår at den grenseløse forbrukskulten som er kjernen i vår samtidige sivilisasjon blir vår undergang om vi ikke endrer kurs. Vi kan ikke bruke mer og bli flere på kloden og samtidig forvente mindre forurensning og naturødeleggelse. Vekstparadigmet i en verden av begrensede ressurser står for fall uansett ønsketenkning, fordi det lovsmessig vil føre til kollaps. Da handler det om å iverksette endringer som minimerer menneskelig lidelse og naturødeleggelser på lang sikt, og jo før, jo bedre. Teknologi kan være et gode, og det å søke nye løsninger skal man imøtese med et åpent sinn, men teknologi kan ikke trylle oss bort fra det faktum at det grenseløse vekstparadigmet ikke er bærekraftig på noen tenkelig måte.

Rent bortsett fra det biologiske og utilitaristiske aspektet ved å begrense veksten for å ivareta naturgrunnlaget, så er det og et etisk aspekt i dette som er like vesentlig for oss som mennesker. Nemlig: hva har verdi, hvilken verdi har liv, både eget, andres og naturens, det vi gjør med livet og det vi bruker av liv sett i en større helhet.

Vi i KULTURVERK kjemper ikke for å tilpasse ikke-bærekraftige livsmønstre en ny tid, men kjemper derimot for livsmønstre som er i harmoni med livsgrunnlaget vårt, det vil si naturgrunnlaget. Natur er noe mye mer enn biomasse, natur er identitet og kultur.

Derfor har vi publisert tekster av pionerer innen naturvernbevegelsen, som Arne Næss og tekster om dypøkologien. Derfor engasjerer vi oss i debatten som foregår nå i naturvernbevegelsen, mellom de som tar naturens grenser og verdi på alvor og de som underordner naturen, hele vårt livs bærebjelke, til et stadig mer abstrakt klimaspørsmål som ikke fremmer nødvendige og konkrete tiltak for å begrense ressursbruken, men hele tiden belaster naturen ytterligere og dermed opprettholder naturfiendtlige strukturer. Fordi en fremtidig løsning innebærer en helhetstenkning som vil berøre alle sider av samfunnslivet. Derfor har vi skrevet tidligere at kun naturvern og økologisk tenkning som innholder systemkritikk er verdt å lytte til, alt annet er spill for galleriet eller i beste fall bortkastet tid.

Gunhild Stordalen og GreeNudge etterlyser kunnskap for å kunne møte utfordringene i fremtiden, og vi tar henne på ordet, kunnskap har ingen verdi om den ikke følges opp av konsekvente erkjennelser. Vi behøver ikke debatter, konferanser eller artikler om det ikke fører til erkjennelse og bevisstgjøring om årsakssammenhenger. Gode intensjoner alene redder ingen verden. Vi innbiller oss ikke å sitte med alle svar, men vi vet at hva angår økologi så sitter vi, takket være blant andre pionerene innen naturvern de siste hundre år, med en del av svarene på hva som er galt og hva som må gjøres. Vi står til disposisjon for Stordalen og hennes meningsfeller når som helst om hun skulle ønske å utvide sitt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag – om formålet er å skape en bærekraftig fremtid.

Redaksjonen

(Bildet viser Arne Næss som pågripes under Mardøla-aksjonen 1970)

 

Relatert

Arne Næss i 100: Fortsatt aktuell?

Fornektelsens historie

Beretningen om et varslet sammenbrudd

QUO VADIS, NATURVERNFORBUNDET?

Et slag i lufta – en dokumentar om vindkraftindustrien som raserer vår naturarv

I kamp mot monstermaster – på tur med Hardangeraksjonen

Klimameldingens klimatiltak er naturfiendtlige

Vindkraften dreper havørn

PORTRETTET: Synnøve Kvamme – Jeg kan ikke sitte stille og se på maktovergrep

Menneskeskapte klimaendringer er et reelt problem

Riddernes seier over vindturbinene – Kamp mot vindmøller er ikke alltid forgjeves

Nyliberalt dukketeater – Jordsmonnet ofres globalt i skyggen av klimaendringer og forbruksvekst

Den norske strømkrisen – en bløff

  • Det var hyggelig at Stordalen beklaget!

    Rett etter at jeg leste dette innlegget fra Kulturverk gikk jeg inn på hjemmesida til David Bollier, en av de fremste talsmenn for en ny tid med utgangspunkt i “the commons”, og så at han har kommet med ei ny bok.

    – Green Governance: Ecological Survival, Human Rights and the Law of the Commons: http://bollier.org/blog/now-published-green-governance-ecological-survival-human-rights-and-law-commons

    Det er nettopp dette vi trenger, et helt nytt rammeverk for samfunnet og hvordan vi organiserer oss innenfor økosystemenes bærekraft. Ingen “grønn teknologi” har løsningen, svarene ligger i samfunnets orientering til hverandre og til naturen.