Når jeg forteller folk hvor jeg arbeider, er reaksjonen gjerne et overrasket spørsmål: Finnes slikt? Jo da, det finnes en sammenslutning av folk som arbeider for å øke oppmerksomheten rundt, kunnskapen om og holdningen til lydmiljøer. Sammenslutningen kaller seg Norsk forening mot støy, og er en nasjonal organisasjon og med fartstid fra 1963. Norsk forening mot støy er dermed en av Norges eldste miljøorganisasjoner og verdens eldste miljøorganisasjon med støy som arbeidsfelt. Siden 1970-tallet har foreningen stått på Miljøverndepartementets liste over organisasjoner som mottar støtte.

Av Hanne Herrman, leder av Norsk forening mot støy

«Det er rart å tenke over at vi hører, ikke bare med ørene som jo ikke lar seg lukke – men med hele kroppen. Og at kroppen selv er litt av et lydverk. Der inne suser, pipler, koker, stønner og surkler det. Legg øret inntil en annens mage og sjekk selv. I tillegg er kroppen et stort mottagerapparaet for ytre impulser. Folk som bor tett på en kraftig støykilde, sier gjerne at de har vennet seg til bråket.  Mentalt kan man kanskje det, men ikke fysisk. Kroppen lytter og reagerer.»

Siden jeg begynte å arbeide for foreningen har min forståelse og kunnskap om støy og lyd endret seg på flere områder. Blant annet mener jeg ikke lenger at være plaget av støy er et privatanliggende, eller et gode jeg må ”ta på kjøpet” for å bo sentralt, eller at de som plages av støy er gamle, ikke-urbaniserte mennesker uten forståelse for byliv og tempo, eller at det bør være fritt frem for motorisert sport- eller annen motordreven aktivitet i natur og (vill)mark. Ei heller mener jeg at ethvert miljøtiltak er av det gode hvis det representerer et støyproblem for dem som skal være naboer til miljøtiltaket. I mitt arbeid konstaterer jeg gang på gang at støy er forurensning, at årsakene gjerne er strukturelle og skyldes mangel på kunnskap og interesse for området blant dem som vedtar politikk,  iverksetter vedtakene og de som lever med dem.

Når jeg tar toget inn til Oslo tidlig om morgenen er jeg ikke alene om å velge de stille vognene. Med avgangstid så å si rett fra seng til tog rundt halv syv om morgenen er det deilig med dempet belysning og stille omgivelser. Sentralt på plassert på en vegg henger en høflig oppfordring om ikke å  snakke, bruke pc, mobil eller musikk.  Kraftig utvidete privatsoner knyttet til utvklingen av nye teknologiske produkter som gir mulighet til å være ”på” hvorsomhelst,  gjør det sannsynlig at vi vil se flere stille soner på offentlige områder fremover.

Også hjemme er det godt med kontroll over lyden. Spiller andre enn meg musikk eller snekrer naboen, er det plagsomt hvis en ikke selv ønsker det. Når folk går tur i marka er en av de viktigste årsakene behovet for stillhet og ro. Det sier noe om hvordan man synes det er andre steder og at det  er relativt langt mellom de akustiske hvileskjærene.

Forurensning oppstår fordi det gjør noe med mottageren som ikke er bra. Man blir syk av forurensning. Luftforurensning gir folk astma for eksempel, og støyforurensning reduserer søvnkvalitet og gir på sikt dårlig helse, blant annet på grunn av konstant forhøyede stressnivåer i kroppen.

Det er rart å tenke over at vi hører, ikke bare med ørene som jo ikke lar seg lukke – men med hele kroppen. Og at kroppen selv er litt av et lydverk. Der inne suser, pipler, koker, stønner og surkler det. Legg øret inntil en annens mage og sjekk selv. I tillegg er kroppen et stort mottagerapparaet for ytre impulser. Folk som bor tett på en kraftig støykilde, sier gjerne at de har vennet seg til bråket.  Mentalt kan man kanskje det, men ikke fysisk. Kroppen lytter og reagerer. Selv merker vi det i form av økt irritabilitet, nedsatt læringsevne, depresjon, urolig søvsmønster og på sikt utsatt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Verdens helseorganisasjom rangerer støyforurensning som nummer 2, det vil si nest etter luftforurensning i verden i dag. Tankevekkende, ikke sant? Visste du at dagens unge mennesker i gjennomsnitt har hørselkapasitet på  nivå med 60-åringer? At høreapparatbransjen gnir seg i nevene over de lyse økonomiske utsiktene når disse folkene etter hvert er blitt så tunghørte at de ikke kan fungere uten høreapparat? Visste du at barnehager og SFO’er er blant de beste stedene å være for å skaffe seg et hørselproblem? Og da tenker jeg ikke bare på de ansatte. Husk at barn i barnehage i snitt har lengre arbeidsdager enn sine foreldre. Visste du dessuten at støy er den forurensningen som plager flest folk i Norge pr. i dag? 1,7 millioner mennesker er støyplaget på landsbasis.

Jeg har også lært at politiske miljømål tjener minst to hensikter: Stoppe munnen på dem som gnåler om at nå må noe skje; dernest er de preget av en viss grad av realitet. Norges nasjonale støymål for eksempel, fører et slumrende liv hos departementene.  Målet om 10 % reduksjon i støyplagen skal nåes innen 2020. Det er fastslått skriftlig flere steder. Praktisk politikk viser en motsatt tendens. Mest sannsynlig vil det ikke innfris før man er villig til å gjøre noe  med biltrafikk, by- og stedsplanlegging, gi støyplagede et effektivt lovvern og utruster dem som skal håndtere disse sakene med kunnskap og kompetanse.

Et godt lydmiljø for den enkelte karakteriseres av optimal kontroll over egne akustiske omgivelser. Det er en utfordring i mange sammenhenger fordi stadig flere folk lever tett innpå hverandre.  Mange lydkilder kan vi ikke kontrollere selv.  Når vi tvinges til å lytte, når lyd blir uønsket, da utarter den til støy og blir en plage. Da ligger vi der våkne og irriterte, hindres i lese eller lytte til det vi vil høre på. Mange folk lever slik i dag. Enten kommer bråket fra naboene, fra en varmepumpe, fra vei-, tog- eller flytrafikk, eller vindmøller. Eller også en kombinasjon av alle faktorer.

I offentlige omgivelser, by- og handlegater, parker, kirkegårder, boligområder og bynatur bør akustisk formgivning få oppmerksomhet på linje med visuell formgivning; sistnevnte har vunnet terreng de siste tiårene. Planlegging av vårt felles akustiske miljø vil være til det gode for helse, livskvalitet, glede og læringsevne og for miljøet.

Relatert

Den siviliserte naturangst

Støyen i det moderne

BARE DU OG JEG, BEIBE

Riddernes seier over vindturbinene – Kamp mot vindmøller er ikke alltid forgjeves