Verdens ender – en sykkelreise fra Ushuaia til Nordkapp – Norge, et giftermål og reisens ende

Våre reisende har kommet frem til siste etappe: Norge. De har tilbakelagt en strekning på 23620 kilometer. I denne delen sykler de gjennom forbrukets og og det mytiske  naturriket Norge, og sannelig gifter de seg også på veien. Siste del av en reise fra sør til nord. Gjennom Sør-Amerika, USA, Canada, Europa til reisens slutt Nordkapp, har den selverklærte vagabonden og dikteren Arne R. Pettersen og hans livsledsager Cosima J. Barwitzky (nå Pettersen) tatt oss med på en indre såvel som ytre reise på langs av jordkloden.   (første reisebrev , andre reisebrev , tredje reisebrevfjerde reisebrevfemte reisbrev sjette reisebrev, syvende).

«Nasjonens nøkkelord er forbruk. Forbruk lydig, forbruk lønnsomt, og du blir en av oss. For forbrukets hellige litani skal du bøye kne, og du skal avsverge deg enhver ulydighet, ethvert tilløp til asketisk, religiøs motstand, tenk flatt og ufarlig, ikke tro du har noe vi trenger; vi har forbruket, og det er alt vi trenger. Og lær deg fadervåret: økonomisk vekst, økonomisk vekst, økonomisk vekst.»

Ankomst Norge

Ankomstens gåte? Ankomstens mystikk? Vel, vi ankommer fergeterminalen utenfor Stavanger klokken ett på natten, kamerat Runar møter opp og avhjelper oss med litt overflødig bagasje, jeg legger meg ned på kne, som en Aljosja, og kysser, ikke den rusiske jord, men den ganske så skitne asfalten. Da er vi hjemme da. Eller er vi blitt fremmede, emigranter i et nytt land? Og hva er så dette landets kode, dets identitet og verdier? Det må da være forbruk det. Nasjonens nøkkelord er forbruk. Forbruk lydig, forbruk lønnsomt, og du blir en av oss. For forbrukets hellige litani skal du bøye kne, og du skal avsverge deg enhver ulydighet, ethvert tilløp til asketisk, religiøs motstand, tenk flatt og ufarlig, ikke tro du har noe vi trenger; vi har forbruket, og det er alt vi trenger. Og lær deg fadervåret: økonomisk vekst, økonomisk vekst, økonomisk vekst. Og kors deg slik: økt levestandard, økt levestandard, økt levestandard. Tro ikke på en poesi, en skjønnhet, et gåtefullt lys i alt, det finnes ikke noe mer enn det du kan kjøpe og betale for. Vår poesi er penger, vår skjønnhet er utvinning og utnyttelse, vårt lys er den materielle tyngden av det som kan veies og måles og konkretiseres. Og om du mister motet, om du ikke riktig får til et skikkelig og svingende forbruk, så har vi selvhjelpsbøker tilpasset ditt forbrukspotensiale. Fortvil altså ikke, vi er til for å tilfredsstille deg som forbruker. Vårt motto er: lev som du kjøper, kjøp som du lever. Til slutt: det finnes ingen gud. Det finnes bare ressurser. Det som kan hentes ut, omsettes.

Med dette ønsker vi deg og dere velkommen til Kongeriket Norge.

Godt forbruk!

 

Fra notatbøkene

Dag 277, 10. september.

Det er en kroppslig velsignelse å være på sykkelen igjen. Vi tar fergen til Kvitsøy, en vakker øy med fine trehus og flotte hager; gule og røde og oransje roser i full blomst. Videre med fergen til Skudeneshavn og sykling gjennom skog og ved havet, sauer og kuer, regn og medvind. Vi sykler inn til Avaldsnes, Harald Hårfagres kongssete, og et maktsentrum lenge før Hårfagre, bla. Flagghaugfyrsten som levde på 200-tallet, rike gravfunn her, og de siste par årene har arkeologer gravd frem en kongsgård. Jeg er glad i dette stedet, herfra var Norge i kontakt med verden. Vi har en lang og god samtale med de to kvinnelige ansatte ved museet. Det er trivelige mennesker i Norge også, selvfølgelig, det vet jeg da.

Vi sykler over Karmsundbroen, ut på vei E 134, vi sykler til Grinde og slår oss ned på campingen der, de eneste gjestene. Regnet pøser ned, teltet lekker, men vi er fornøyde, vi er på vei til Nordkapp.

Baby leser Tomas Espedals  Imot kunsten, jeg leser hans Imot naturen.

 

Dag 279, 12. september.

Det er kaldt, det er vått, det er hardt regn. Vi tråkker forbi Rosendal og tar fergen over til Gjermundsund, sykler bakke opp og bakke ned langs fjorden, pølser og kaffe på en bensinstasjon, kaskadene med vann fra fjellet, snøen på toppene, til Nordheimsund og Øystese, inn en smal og bratt vei, til Hege og Erik, et par i tretti årene som driver permakultur her i bratte fjellsiden, med sine to sønner, et liv, et skritt til siden fra allfarveien, en fin kveld, kjekke mennesker, et inspirerende møte.

Veien, blindveien og omveiene blir til mens du elsker eller lider, og døden er den eneste sanne demokrat; den avgir rom og plass til nye slekters appetitt.

 

Dag 281, 14. september.

Fantastiske Tvindefossen og alle fossene nedover fjellsidene på veien mot Vikafjell. Og der selve stigningen begynner, der er det fosser overalt, store, vidunderlige, kraftfulle fosser. Stigningen er hard, regnet regner seg vilt og kaldt mot oss. Allikevel er det vakkert. Få og små hytter på fjellet. Langt og bratt nedover til Viksøyri. Jeg har mistet følelsen i fingrene. Baby drypper og drukner bak meg. Vi plasker oss inn på cafe. Til viltgryte og kaffe. Fy faen som det smaker godt. Og der slår to eldre karer seg ned hos oss. Det spanderes vin på meg. Skål. Det er Jens som er gromgutten. Han har hatt toppjobb i SAS. Han er full av gryn. Og han er hyggelig. Han ber oss hjem. Mer vin på meg. Og så låner han ut en leilighet til oss i sentrum. En flott leilighet. Vi ser tv. Fredagskveld. Gullrekka på NRK. En underlig opplevelse. Jeg har kalde øl i kjøleskapet. Skål og takk, Jens. Det var godt å møte deg, din gjestfrihet.

 

«  Odin, en nordisk gnostiker. En sjaman. Inkarnasjonen av Europa, den kunnskapssøkende, den kunnskapsbegjærende, rastløs, nysgjerrig. Odin; ofret seg selv til seg selv. Offeret, en universell lov som krever at du må miste for å få. Hvilken dyp, forunderlig lov. Offeret, jeg tror offeret er grunnmuren alt hviler på. Porten til alt liv, frigjørelse.»

 

Dag 296, 29. september.

Morgensolen og du og jeg, som vi sykler, du og jeg, her kommer vi inn i en ny dag, fra Forøy og inn fjorden, utsyn til deler av Svartisen, store, dramatiske fjell, snøklatter, og havet og husene og gårdene, noen tettsteder, det er lørdagshandling, en fotballkamp for smågutter, og bakker for våre ben, lange, rolige strekk inn og ut av fjordarmer, fiskerbåter, elvene og bekkene og fossene; ferge fra Vassdalsvik til Ørnes, lang matpause, mer hav og lys og horisonter, en lang tunnel, ut igjen til høstfargene; enhver tunnel er en fødselsopplevelse, og tjo og hei så bratt det er her, flere tunneler, vik på vik, fjordarm på fjordarm, levende fjell, de fjeller seg, fjeller seg tungt og langsomt, de gjør seg selv i relasjonene de er i, slik blomsten blomstrer seg, slik stjernene stjerner seg, slik alt finner frem til seg selv gjennom relasjonene de skapes og skaper i, og nå er det kveld, nå camper vi i gresset mellom trærne, her er lyden av en elv, en foss, lyden av en svak vind, lukten av jord, det trekker opp til natt, til søvn.

 

Dag 303, 6. oktober.

Vi er i Harstad.

Det regner.

Vi har kjøpt fin dress til meg.

Vi gifter oss i morgen.

 

Dag 304, 7. oktober.

Solen gjennomlyser Trondenes kirke.

Cosima sier ja til meg.

Jeg sier ja til Cosima.

Solen gjennomlyser oss.

 

Just married

Dag 306, 9. oktober.

Hurtigbåt fra Harstad til Finsnes i går, bryllupsgave til oss fra oss. Og i dag? Helt vidunderlig, du, helt vidunderlig. Verdensklasse. Det er Alaska, det er Andes. Fra Målselv fjellandsby og inn gjennom Tamokdalen, ned til Storfjord. Fjellene, både mykt rullende og spenstig higende. Snø og is, tåke og lys, en musikalitet i landskapet. Stormende vilt, en kraft som revner seg inn i meg. Du er det, sier de i hinduismen. Du er det.

Inn på hotellet i Storfjord. Deilig fiskemiddag. Den trivelige verten gir oss et supertilbud på bryllupssuiten som vi ikke kan motstå. Nygifte kan gjøre slikt.

Odin, en nordisk gnostiker. En sjaman. Inkarnasjonen av Europa, den kunnskapssøkende, den kunnskapsbegjærende, rastløs, nysgjerrig. Odin; ofret seg selv til seg selv. Offeret, en universell lov som krever at du må miste for å få. Hvilken dyp, forunderlig lov. Offeret, jeg tror offeret er grunnmuren alt hviler på. Porten til alt liv, frigjørelse.

Odin som vandringsman,1886, Georg von Rosen

Odin som vandringsmann,1886, Georg von Rosen

Dag 311, 14. oktober.

Morgenkaffe og samtale på bensinstasjonen i Skaidi. Damen i kassen, som har bodd i Moss, forteller at hun hater Hammerfest og ’oljebaronene’ der, oppførselen deres, den provoserende pengebruken. Hennes mann, en jeger og fisker fra Dombås, forteller om laksefisket, en meget god sesong. Men 23 prosent av fisken var rømt oppdrettslaks, blir det over 25 prosent så stenges elven. Og han forteller om gruvedriften som skal åpnes ved fjorden; forurensingen vil bli sluppet rett ut i havet.

Det er fin sykling over til Olderfjorden. Og deretter inn på veien til Havøysund, opp på vidda, stort og åpent og rolig, vann og elver, ned til fjorden og langsmed den, langt, langt, fjell og gråstein, mose og noen sommervisne blomster, fiskevak – og en bratt stigning opp til 250 meter. Asketisk landskap. Godt.

Det blir mørkt, frem med sykkellys, ned til fjorden og bratt opp igjen, uhu så mørkt og kaldt og vått. Men der ser vi endelig lysene fra Havøysund. Rett inn på hotell. Varm dusj.

Den norrøne mytologien er dynamisk, den er uren, den er kompleks, uendelig rik. Den er sterk og konfronterende. Eros går som en rød tråd gjennom den. Og bevegelsen, sårbarheten. Yggdrasil skjelver. Og kanskje finnes det ingen gjevere og sprekere apokalypse enn Voluspå, en apokalypse for vår tid; vi hugger og hugger i Verdenstreet.

Arne_Nordkapp

Dag 312, 15. oktober.

Vi triller ut av Hurtigruta i Honningsvåg, begynner på reisens siste økt; trettitre kilometer til Nordkapp. Jeg har glemt hvor bratt det er dit. Og været, mann! Det regner og sludder og blåser. Det er et fysjende slit. Reisens hardeste etappe.

Det mørkner da vi ankommer platået. Vi ruller ut til kanten. Jeg har både glede og vemod i meg.  Det er reisen og veien som er målet. Nordkapp blir ikke annet enn en nødvendig grense, et punktum for vår bevegelse. Vi har syklet 23620 kilometer.

 

Takk, jord og natur, takk mennesker. Takk for vår reise.

Og takk til Kulturverk, takk til dere som har fulgt reisen. Må den ha vært til litt glede.

 

Arne og Cosima.

(NB: bok kommer i 2014. )

 

første reisebrev , andre reisebrev , tredje reisebrevfjerde reisebrev, femte reisbrev

sjette reisebrevsyvende

 

Relatert

TIL EN FORENING I KJÆRLIGHET

Essay: Einherjer

Fra by og land, mann mot mann til visjon 2040

Fremtidens Norge

Peak oil i kontekst II: Et Norge uten olje

Sagaen om Kormak – en fortelling om kjærlighet og krig

Heimskringla.no – Verdens største ressurs for norrøne tekster

Draumeland – Fornybar energi som mareritt