Lindeman – en kjent, kjær og glemt norsk tonekunstner fyller år

Av Ivar Sagbakken, filosof og redaksjonsmedlem KULTURVERK

I dag, 28. november, er det 200 år siden den norske komponisten Ludvig Mathias Lindeman ble født. Lindeman, født i Trondheim, var en meget allsidig musiker som i tillegg til å være en av datidens fremste organister og komponister, jobbet iherdig med å ivareta norske folkemusikktradisjoner. Mange av disse samlingene, også kjent som ”Fjeldmelodiene”, inneholder viser som er ment for særnorske instrumenter som bukkehorn og langleik. Mange av melodiene ble senere tatt opp og brukt av mer kjente komponister som Johan Svendsen og Edvard Grieg. Lindemans sanger utgjorde en av bærebjelkene til de gamle skolesangbøkene og koralboken, og kan i så måte ses på som en ekte norsk nasjons- og identitetsbygger.

Selv om Lindemans navn ofte forblir ukjent for folk flest, og sjelden tas opp når det snakkes om vår felles norske musikk- og kulturarv, er hans komposisjoner noe vi alle kjenner til. Han har tett opptil 40 bidrag i norsk salmebok, og viser som ”Påskemorgen slukker sorgen” og ”Et barn er født i Betlehem” er noe vi alle kan relatere oss til. Han satte også melodier til kjente norske dikt, og er mannen bak sanger som ”Mellom bakkar og berg” og ”No livnar det i lundar”. Ta derfor et lite avbrekk denne dagen, og minnes en jordnær og viktig komponist nå i førjôlstida, som ellers preges av så mye ståk og glitter, ved å lytte til noen av sangene under.

 

Millom bakkar og berg

Millom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenget sin heim,
der han sjølv heve tufterna gravet
og sett sjølv sine hus uppå deim.

Han såg ut på dei steinutte strender
det var ingen, som der hadde bygt.
“Lat oss rydja og bygja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt”.

Han såg ut på det bårutte havet;
der var ruskutt å leggja ut på;
men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den vilde han sjå.

Fram på vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkarne blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liderna grønka som hagar,
når det laver av blomar på strå,
og når næter er ljosa som dagar,
kann han ingenstad vænare sjå.

Tekst: Ivar Aasen

 

Millom Bakkar og berg

[vsw id=”r0bsn2NJI78#!” source=”youtube” width=”400″ height=”225″ autoplay=”no”]

 

Millom Bakkar og berg i Storms nytolkning

[vsw id=”JV5J03rKprE” source=”youtube” width=”400″ height=”225″ autoplay=”no”]

 

Bygget på Sten. fuge over Lindemanns kjente tema 

[vsw id=”oXAgvQNYl28″ source=”youtube” width=”400″ height=”225″ autoplay=”no”]

Relatert 

Mann og Natur: Fjellet

Sommernattas symfoni

Essay: Einherjer