Lindeman – en kjent, kjær og glemt norsk tonekunstner fyller år

Av Ivar Sagbakken, filosof og redaksjonsmedlem KULTURVERK

I dag, 28. november, er det 200 år siden den norske komponisten Ludvig Mathias Lindeman ble født. Lindeman, født i Trondheim, var en meget allsidig musiker som i tillegg til å være en av datidens fremste organister og komponister, jobbet iherdig med å ivareta norske folkemusikktradisjoner. Mange av disse samlingene, også kjent som ”Fjeldmelodiene”, inneholder viser som er ment for særnorske instrumenter som bukkehorn og langleik. Mange av melodiene ble senere tatt opp og brukt av mer kjente komponister som Johan Svendsen og Edvard Grieg. Lindemans sanger utgjorde en av bærebjelkene til de gamle skolesangbøkene og koralboken, og kan i så måte ses på som en ekte norsk nasjons- og identitetsbygger.

Selv om Lindemans navn ofte forblir ukjent for folk flest, og sjelden tas opp når det snakkes om vår felles norske musikk- og kulturarv, er hans komposisjoner noe vi alle kjenner til. Han har tett opptil 40 bidrag i norsk salmebok, og viser som ”Påskemorgen slukker sorgen” og ”Et barn er født i Betlehem” er noe vi alle kan relatere oss til. Han satte også melodier til kjente norske dikt, og er mannen bak sanger som ”Mellom bakkar og berg” og ”No livnar det i lundar”. Ta derfor et lite avbrekk denne dagen, og minnes en jordnær og viktig komponist nå i førjôlstida, som ellers preges av så mye ståk og glitter, ved å lytte til noen av sangene under.

 

Millom bakkar og berg

Millom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenget sin heim,
der han sjølv heve tufterna gravet
og sett sjølv sine hus uppå deim.

Han såg ut på dei steinutte strender
det var ingen, som der hadde bygt.
“Lat oss rydja og bygja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt”.

Han såg ut på det bårutte havet;
der var ruskutt å leggja ut på;
men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den vilde han sjå.

Fram på vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkarne blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liderna grønka som hagar,
når det laver av blomar på strå,
og når næter er ljosa som dagar,
kann han ingenstad vænare sjå.

Tekst: Ivar Aasen

 

Millom Bakkar og berg

 

Millom Bakkar og berg i Storms nytolkning

 

Bygget på Sten. fuge over Lindemanns kjente tema 

Relatert 

Mann og Natur: Fjellet

Sommernattas symfoni

Essay: Einherjer

  • Ivar Sagbakken

    En beklagelse og korreksjon er her på sin plass. Det er i år 125 år siden Lindemans død, ikke hans fødsel. Til gjengjeld er hans fødselsdag enda rundere, siden han ble født den 28.november 1812, og dermed kan feire tohundreårsjubileum i år. Vi gratulerer fortsatt med dagen! (Dette er nå korrigert)

    • A. Viken

      Takket være denne posten fikk jeg oppdatert meg litt om Lindemann, hvis musikk er veldig kjent, men person ukjent. Ikke minst var det interessant å lese om at han var en orgelvirtuos som i det sjåvinistiske England imponerte voldsomt og banket Camille Saint-Saëns (1835–1921) og Anton Bruckner (1824–96) ned i støvlene i Royal Albert Hall. I god norsk ånd, ble dette totalt ignorert her på nisseberget:

      “På den annen side bekrefter London-pressen det Ole Tobias Olsen skriver, at publikum strømmet til konsertene og at Lindeman ble møtt med «jublende tilrop» og «jublende takk av de mange tusen som fylte hallen». På vegne av det engelske publikum oppfordret utstillingens sekretær Lindeman om å gi to ekstrakonserter. Han mente årsaken til Lindemans suksess var at han hadde fremført sitt hjemlands nasjonale toner. Med det hadde han rørt engelskmennenes hjerter. De merket slektskapet til sin egen nasjonale musikk og ville høre mer. Både på denne og de neste konsertene ble Lindeman møtt med så voldsomme takke- og hyllingsrop at han måtte spille og improvisere det ene ekstranummeret etter det andre. Det kan knapt være noen annen grunn til at Lindeman ble bedt om å spille to ekstrakonserter, enn at de ble verdsatt av et stort publikum.”

      Les historien her:

      http://lindemanslegat.no/?p=2455