Et slag i lufta – en dokumentar om vindkraftindustrien som raserer vår naturarv

25.september i år sendte NRKs serie Brennpunkt en undersøkende dokumentar som problematiserte den utbredte påstanden om at den eksplosjonsartede satsningen på vindkraftutbygging i Norge er avgjørende for å sette en stopper for de globale klimaforverringene eller i det minste bremse denne utviklingen. Har virkelig den totale ødeleggelsen av en uendelig rekke norske naturperler med tilhørende verdier og mange samfunns nærnatur noen reell innvirkning på klimaendringene? Dokumentaren Et slag i luften? innledes med professor og avdelingsingeniør ved SSB, Torstein A. Bye, som ikke nøler med å betegne vindkraftbølgen som miljøødeleggende pengesløseri. 

Av Kjell Brevik, arkeolog og redaksjonsmedlem KULTURVERK

 «Egentlig så er det ikke nødvendig å stille spørsmålet om hvor unyttig. Det er unyttig.»

Torstein A. Bye, SSB

I den timelange dokumentaren tas vi bl.a. med til fjellet Brosviksåta i Gulen, Ytre Sogn, hvor grunneieren og bonden Halvor Brosvik får komme til orde og forteller om sitt ønske om å få etablert en såkalt vindpark på fjellet både for å spe på inntekta, men like meget for å spare verden for kolkraft og atomenergi. Sambygdingen Ørjan Sandnes driver Gulen Dykkesenter og er av en helt annen oppfatning. På tur ut i havgapet peker han omkring seg og viser alle fjellene i horisonten som det foreligger vindkraftplaner for. Det er ikke få av dem. For hans del betyr realiseringen av de planlagte industrianleggene i nær uberørt natur bl.a. spikeren i kista for de opplevelsesturene han tilbyr de tusener av turister som besøker området hvert år. Med andre ord en dyp interessekonflikt som nå kommer til syne over hele landet etter hvert som det ene vindkraftprosjektet etter det andre spretter opp så fort at man egentlig ikke lenger rekker å oppfatte det. Det blir for massivt, ubegripelig og vanskelig å handtere. «Vi kjemper en kamp», sier Sandnes. Men utfordringene og omfanget er overveldende. Fra planstadiet tas vi videre med til arbeidet med oppføringen av anlegget på Midtfjellet i Fitjar, Sunnhordland. Konsesjon er gitt og 3 mil med veg er bygd i fjellet for å få på plass de 44 vindmøllene. Bildene fra dette anleggsarbeidet burde en gang for alle gjøre det klart at en slik utbygging ikke «bare» består i å reise noen kolosser på ei utvalgt hei. Det er simpelthen et gedigent naturinngrep som beslaglegger enorme arealer og krever uante mengder petroleum for å holde en panserbataljon av anleggsmaskiner i gang gjennom byggeperioden, samt i forbindelse med vedlikehold og fremtidige «utbedringer». Vegene holder høyere standard enn mange bilveger her til lands og grupper kan nå bringes inn i «vindparken» på det mest komfortable vis for å stifte bekjentskap med denne landevinningen. Men snarere enn at landet er vunnet, vil jeg si at landet er stjålet fra oss som ikke på langt nær deler entusiasmen. Kulturen har tapt. Naturen er atter tingliggjort og dette er på det mest bisarre vis manifestert.

Et slag i luften? gir en samlet fremstilling av de mest brukte og tilsynelatende tungtveiende argumentene for at satsningen på vindkraftindustri i Norge og Norden skal være et vesentlig bidrag for å redde verden fra en stadig mer påtrengende klimatrussel. Statsråd Ola Borten Moe svarer velvillig på spørsmål omkring produksjon, forbruk og etterspørsel av energi. Borten Moe er en broiler med en lysende fremtid som direktør i Statoil eller Norsk olje og gass, men noen av Brennpunkts problemstillinger setter ham i en uvanlig kinkig situasjon. Som så mange andre har jo Ola Borten Moe, – av sine antagonister populært kalt Olja B.M., – med glødende tro snakket så varmt om denne elektrifiseringen av sokkelen som skal gjøre det av med den suverent største utslipps- og forurensningsaktøren i vår nasjon, nemlig petroleumsindustrien. Klimadirektør i oljeutvinneren Statoil, Hege Marie Norheim, kan derimot avkrefte dette luftslottet. I dokumentaren sier hun rett ut at det ikke foreligger noen konkrete planer om å elektrifisere sokkelen bortsett ifra én mulighet, nemlig i Utsira-feltet som ligger forholdsvis nært fastlandet. Ingen øvrige felt egner seg og heller ingen av de andre oljeselskapene som opererer på norsk territorium har planer om å igangsette slike tiltak som både er fordyrende og teknologisk utfordrende. Dessuten gjør Norheim det klinkende klart at kraftetterspørselen det ene prosjektet på Utsira vil kunne innebære slett ikke vil ha noen merkbar innvirkning på markedet, selv uten vindkraftindustrien som etter sigende må bygges for å besørge dette fremtidige el-sluket. Det populære argumentet om elektrifisering av oljeplattformer må altså kunne anses som ugyldig og i fullstendig ubalanse med virkeligheten.

Åpning Smøla vindpark byggetrinn 2 – Statkraft

Vi får se klipp fra pressekonferansen hvor statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell presenterer stortingsmelding 21, Norsk klimapolitikk. Solhjell proklamerer overbevisende at stortingsmeldingen er den beste og mest radikale klimatiltakspakken som har sett dagens lys.  Jeg er fristet til å si at dette er en av de beste og mest radikale tiltakspakkene i Norgeshistorien for å kunne iverksette strukturert utbytting av vår felles naturarv. Vindindustrianleggene taler for seg selv. I programmet får vi óg se nedslående bilder fra gjennomføringen av Borten Moe & Cos prestisjeprosjekt i Hardanger. Et omfattende inngrep i fjell, kulturlandskap og folkesjel som har vært gjenstand for KULTURVERKs oppmerksomhet. Systemet av nye mastetraseer på kryss og tvers av landet inngår i departementenes og utbyggernes strategi om «rettferdig fordeling» og en formidabel økning av fornybar energi. Nye, sterke kraftlinjer åpner for uante muligheter hva vindkraftprosjekter angår. Sammen med innføringen av grønne sertifikater er dette en gavepakke og en seddelpresse for selskaper som får viljen sin med de ansvarshavende. Disse sertifikatene er drahjelp for de 200 utbyggerne som i denne stund søker om konsesjon. Og det er det du og jeg som subsidierer hvert kvartal når strømregninga skal betales. Denne ordningen hører til på de skitne subsidiers skraphaug! Selv konsernsjefen i Statnett, Auke Lont, karakteriserer innføringen av grønne sertifikater som en falitterklæring, om enn fra et annet ståsted enn naturvernerens. Programleder Håkon Haugsbø vektlegger flere ganger at miljøvernminister Solhjell ikke vil svare på spørsmål vedrørende sertifiseringsordningen og at han kaster ballen over til Borten Moe som i det minste stiller til intervju.

Nå skal jeg ikke bruke all denne plassen på å gjenfortelle innholdet i denne ytterst severdige dokumentaren, men avslutningsvis vil jeg kommentere to ting som gjør inntrykk på meg. Et stykke ut i programmet slår Halvor Brosvik en «vits» som på idéhistorisk bakgrunn gir mening til klimaredningsaksjonen han er delaktig i. Som svar på påstanden om at utbyggingen av Brosviksåta er et skjemmende naturinngrep, sier han: «Du skulle sett hvordan det så ut da Gud styrte alene her». Brosvik fremstiller det óg slik at han stiller seg uforstående til at byfolk skal sette begrensninger for bygdefolks bruk av naturressursene. Byene er da et enormt naturinngrep i seg selv! Det sistnevnte poenget har Brosvik naturligvis aldeles rett i, – også der han hevder at mennesket setter spor etter seg i landskapet. Men samtidig forfekter han en klassisk polarisering mellom by og bygd som både er lite gagnlig og ukorrekt. Den sterke vindkraftmotstanden hos lokalbefolkningen mange steder i landet peker i retning mot at både bønder og bygdens folk jevnt over er tilfredse med Skaperverket slik det foreligger. Et klarere uttrykk for hybris enn det Brosvik legger i sin munn der han sitter på tunet sitt og er fjellkonge kan nesten ikke oppdrives.

Rognskogfjellet, skribentens heimfjell, er inntil videre spart for Agder Energis rasering – foto: Kjell Brevik

Så til slutt: Et slag i luften? er fullspekket av momenter og avsløringer som i seg selv burde være graverende nok til å sette en stopper for den systematiske raseringen av arvesølvet vi nå er vitne til. Men epilogen med forhenværende statssekretær Heidi Sørensen som klassisk politisk «whistleblower» er forstemmende og viser hvilken skjebnesvanger dømmekraft vi står ansikt til ansikt med. I sin stilling som statssekretær i Miljøverndepartementet gikk hun god for innføringen av grønne sertifikater bare måneder før Brennpunkt-intervjuet hvor hun gir klart uttrykk for at det er lite hun angrer så mye på som denne ene avgjørelsen. Den saklige begrunnelsen for at den i utgangspunktet ulønnsomme vindkraftsatsningen i Norge må subsidieres og hjelpes frem vil ikke Brennpunkt kunne avdekke, ifølge Sørensen. Ganske enkelt fordi den ikke finnes. Det storstilte «klimatiltaket» som snart skal prege hittil ikke-industrialisert mark både langs kysten og i innlandet har ingen andre effekter enn de ulegelige sårene det påfører landskap og mennesker. Spørsmålsformuleringen i den undersøkende dokumentarens tittel er besvart.

NRK Brennpunkt: Et slag i luften?

 

Relatert

Klimameldingens klimatiltak er naturfiendtlige

Vindkraften dreper havørn

PORTRETTET: Synnøve Kvamme – Jeg kan ikke sitte stille og se på maktovergrep

Riddernes seier over vindturbinene – Kamp mot vindmøller er ikke alltid forgjeves

Nyliberalt dukketeater – Jordsmonnet ofres globalt i skyggen av klimaendringer og forbruksvekst

Den norske strømkrisen – en bløff