På parti med den nære framtida?

Av Eivin Røskaft (professor i biologi ved NTNU) og Terje Bongard (dr. Scient i human adferdsøkologi, Norsk Institutt for Naturforskning). 

«Neste høst skal det stemmes, men ingen partier har forstått alvoret. Venstresida er nesten borte, og de verdikonservative som er antikapitalister har heller ingen å stemme på. »

Menneskets forbruk av den totale fotosyntesen på jorda er beregnet til mellom 30 og 50 % [1]. Det fører til at de fleste arter utenom mais, hvete, ris og en håndfull andre lever på lånt tid. Det ser ut til at forbruket av global planteproduksjon vil nå 100 % på 40 år. Det er imidlertid umulig. Da er det ikke noe mat igjen til andre arter enn oss, og vi vil dø ut fordi omsetningen i naturen vil bryte sammen. I løpet av denne tiden vil vi være flere milliarder mennesker mer, og olje og gassforbruket ha økt. Klimaendringene vil ha uante, men negative effekter på for eksempel plankton i havet. På denne bakgrunn publiserer Aftenposten 6.11.2012 en «innsikt»-artikkel som forteller at ved å gange lakseoppdrett og sjømatfangst med seks kan «verdiene» økes fra 90 til 550 milliarder. En industri som er avhengig av olje, og bruker mer mat til fór enn det kommer ut, anbefales å vokse til den skaller hodet i ressursveggen. Hvordan kan det være mulig å publisere denne oppdrettsreklamen som «innsikt»?

Svaret er fordi det produseres penger. Politikere, forskningsråd og gründertiltak er enige om at verdiskaping er basert på lønnsomhet, det vil si produksjon av penger. Vi har skrevet flere kronikker om økonomi og ressurser, provosert fram av finanskomiteens leder Torgeir Micaelsens utsagn i TV for noen år siden: «Nå har vi så mye penger at vi kan leve av dem til evig tid» (Pengefølelsen – Hvis mat blir en knapphetsvare, har 2500 milliarder symbolkroner ingen verdi). Dagens økonomi og kapitaleiere jobber i et vakuum, frikoblet fra virkelighetens matproduksjon, ressursmengder, arters resirkuleringer og livsviktig abiotisk gjendannelse av luft og vann. Framtidens mat, fiber, vann, fisk og kjøtt kan imidlertid verken måles i eller byttes i dagens penger. Det vi skal leve av må rett og slett finnes til stede i framtida. Nå tømmes disse ressursene i en ufattelig hastighet, og omdannes til harddisker med pengedata som vi pensjonister og våre barnebarn skal ete om noen tiår. Dette er et pyramidespill hvor alle vil tape. Det hjelper ikke å salte ned familieformuer i kunst eller eiendom: Når det blir tomt for det grunnleggende er det ingen som bytter Munch mot mat.

Å forholde seg til slike perspektiver er et daglig ubehag for stadig flere, ikke bare biologer. Svært få journalister har våknet, merkelig nok. Vi har i boken «Det biologiske mennesket» (Akademika 2010) beskrevet denne galskapens bakgrunn i menneskeatferd og hvorfor den kan gå sin gang, og samtidig pekt på en demokratisk organisasjonsmodell som kan være en mulig udramatisk vei ut av hva som venter oss de neste tiårene. Neste høst skal det stemmes, men ingen partier har forstått alvoret. Venstresida er nesten borte, og de verdikonservative som er antikapitalister har heller ingen å stemme på. Det er på tide å danne et nytt parti nå.

1. Vitousek, P.M., et al., Human domination of Earth’s ecosystems. Science, 1997. 277(5325): p. 494-499.

 

Relatert

Pengefølelsen – Hvis mat blir en knapphetsvare, har 2500 milliarder symbolkroner ingen verdi

Fra massesamfunn til stammesamfunn? Terje Bongard hos NRKs Verdibørsen