Vindkraften dreper havørn

Den påstått miljøvennlige vindkraften driver ikke bare hærverk på unikt naturlandskap som har preget vår lokale identitet i årtusener, men tar også livet av utsatte fugleliv som havørnen.   I tillegg til at vindkraften ikke er nødvendig for norsk energiforbruk, men derimot for å fore vekst i energiforbruk og forbruksvekst også utenfor landets grenser, ødelegger vindmøllene verdifulle naturområder og sårbart biomangfold.

En reportasje i NRK avslører at havørn stikk i strid med påstander ikke tilpasser seg og venner seg til de voldsomme vindmøllene som er reist på Smøla (Smøla vindpark). Bestanden har blitt kraftig desimert og man antar at 49 ørn er drept de siste ti årene på Smøla, hvilket gjør at bestanden er betraktelig lavere enn tidligere antatt.

Naturen her verkar som ein magnet på yngre havørner. Dødstala viser difor ingen teikn på nedgang. I løpet av dei åra der dei har søkt intensivt med hund etter kollisjonsdrepte fuglar fann forskarane i snitt 7–8 havørner per år. Ca ein av tre vaksne som døyr, mister livet på grunn av kollisjon med ein vindturbin.

Espen Lie Dahl har i fleire år samla fjøra for DNA-analyse. Det har gitt meir eksakt kunnskap om havørna på Smøla.

– Det viser seg at bestanden er mindre enn vi trudde. Dei såg først for seg at det var 65 par, men i røynda er det berre mellom 45 og 50 par, seier Lie Dahl til NRK i reportasjen.

Hittil har det blitt funne 49 drepne havørner i terrenget på Smøla. Så langt er ingen tiltak sett i verk for å hindre at den totalfreda havørna skal kollidere med turbinane. Fuglane har berre vorte overvaka på ulikt vis konkluderer NRK artikkelen.

Les resten og se videoreportasje her 

Smøla vindpark

En totalfredet havørn blir slik ofret under den tvilsomme påstanden om fornybar energi, men som faktisk er en trussel ikke bare mot lokalmiljø og naturlandskapet, men og mot artsmangfoldet. «Miljøvennelig» energi, er ikke det samme som naturvennlig kan vi igjen konstatere.

 

Relatert

Klimameldingens klimatiltak er naturfiendtlige

Norsk kongeørn, enestående film

Riddernes seier over vindturbinene – Kamp mot vindmøller er ikke alltid forgjeves

Nyliberalt dukketeater – Jordsmonnet ofres globalt i skyggen av klimaendringer og forbruksvekst

Den norske strømkrisen – en bløff

  • René J. Bakke

    Dette var kjent allerede for 15 år siden da jeg studerte biologi. Det fantes god vitenskapelig dokumentasjon fra andre land som hadde holdt på med vindmøller at uhyggelige mengder fugl går med. Man var enige i at dersom det kom til å bygges en vindmøllepark langs hele norskekysten så ville de bestandene av trekkfugl som bruker ruta langs norskekysten bli i det minste kraftig desimert. Greia er at fuglene trekker der det blåser mest og ligger faktisk på vinden og utnytter denne, og der må også vindmøllene stå for å være mest profitable.

    Bygging av vindmøller betyr at hverken sunne næringsinteresser eller natur har fått vinne fram. Vindmøller gir så dyr energi at de ikke er profitable og er avhengige av sponsing fra folks skattepenger. Vindmøller har så ineffektiv energiproduksjon at strømprisen ut i markedet ikke dekker kostnadene til drift, vedlikehold og fornyelse. Det går av skattepengene og dermed i siste instans av oljebasert rikdom. Produksjonen vår må opp for å dekke opp for tapene økonomien vår blir påført av vindenergien og den eneste måte vi kjenner til å gjøre det på er å gjøre et eller annet som forbrenner desto mer fossile brensler enn vi hadde hatt behov for i utgangspunktet.

    Vindmølleparken på Smøla er således et monument over hvordan politikere og store miljøvernsorganisasjoner har konstruert en felles grønn fiktiv verden av løsninger som ikke er basert i en fysisk virkelighet men i en sosialt betinget belønningsverden. Dette og det er riktig i vår skapte sosiale setting, det andre er ikke det, uavhengig av den fysiske virkelighet. Store miljøvernsorganisasjoner og politikere har skapt en felles symbiose hvor det endelige utkommet er at de høyner hverandres karrierer gjennom å tildele hverandre sosial score og medaljer. Kranglingen og kampene dem i mellom er en del av det symbiotiske forholdet, akkurat som mellom dyrearter i naturen.

    Et siste poeng å ta med seg er at vindmøller er avhengige av fossilt brensel for å kunne bygges og vedlikeholdes og er ikke en overgang til miljøvennlig energi, selv om vi skulle komme til å godta en redusert privatøkonomi mot det å bruke mer alternative energiformer.

  • Redaksjon

    Takk for denne utfyllende kommentaren, René.

    Som du skriver så rett:

    “Vindmølleparken på Smøla er således et monument over hvordan politikere og store miljøvernsorganisasjoner har konstruert en felles grønn fiktiv verden av løsninger som ikke er basert i en fysisk virkelighet men i en sosialt betinget belønningsverden. ”

    Om man tar et blikk hvem som sponser den systemtro med det passende navnet Zero, groomingorganisasjonen alle ledende “miljøvernere” går gjennom (som den siste lederen for Natur og Ungdom), så får man et tydelig bilde:

    http://www.zero.no/annonser

    Disse aktørene har som mål å fremme løgnen om at forbruksvekst og økonomisk vekst er forenelig med en bærekraftig utvikling. Det som er ennå mer forkastelig er at de som jobber for Zero er frekke nok til å gi vanlige nordmenn uten makt eller innflytelse til å påvirke, dårlig samvittighet fordi de er prisgitt et system som ikke gir rom for reelle naturvennlige alternativ.

    De unge som jobber for Zero lar som mennesker flest seg besnære av store konferanser, møter med maktmennesker, tilsynelatende dynamisk miljø (bevegelse uten resultat og innhold) og en godt betalt karriere. Man innbiller seg å jobbe for en god sak, mens man egentlig gjør det vanskeligere for virkelig naturvennlige alternativer å vokse frem, med potensial til å endre destruktive utviklingstrekk i vår samtid.

    • René J. Bakke

      Her har du faktisk oppsummert et hovedproblem for planeten i dag:

      “De unge som jobber for Zero lar som mennesker flest seg besnære av store konferanser, møter med maktmennesker, tilsynelatende dynamisk miljø (bevegelse uten resultat og innhold) og en godt betalt karriere, mens man innbiller seg å jobbe for en god sak, mens man egentlig gjør det vanskeligere for virkelig naturvennlig alternativer å vokse frem, med potensial til å endre destruktive utviklingstrekk i vår samtid.”

      Våre potensielt flinkeste mennesker gjør en innsats til spille.

      Hva kan gjøres for å vekke disse? Iallefall fortsette å skrive gode artikler om det på Kulturverk. Men de må også ha et alternativ å henvende seg til.

  • Kjell

    Smøla vindpark er faktisk min “referanse” når jeg forsøker å forestille meg andre tilsvarende prosjekter langs kysten og i innlandet. På klare dager ser vi fra barndomsheimen min Statkrafts møller og turbiner i bevegelse ute i øyriket i nordvest. Dette er omkring 3 mil unna. En skal ikke så mye høyere opp i terrenget før en får oversikt over hele det gedigne industriområdet der ute. Som du sier, René, visste de som ivret for utbygging at dette måtte få konsekvenser for fuglelivet. Havørnbestanden har fått anledning til å restituere seg etter et hundreår på kanten av stupet og dette skal rettferdiggjøre rasering av dens leveområder? For å holde oss på artsnivå virker det som om den langvarige kampen for å bygge opp og bevare arter (som gjerne er noen få menneskers livsverk og bidrag til samfunnet) skal være underordnet storsamfunnets behov for å desimere forekomsten av de samme arter eller totalt omforme deres omgivelser i en handvending når det igjen viser seg å være nødvendig i forbindelse med energiutvinning eller en ny vegtrasé. Dette skjer Fanden ta meg daglig mens vi sitter og ser på og det er en pine som for min egen del overgår all kroppslig smerte sammenlagt. Arter er kun ett aspekt. Landskapsverdiene har det allerede blitt skrevet mye godt om her på KULTURVERK og det vi opplever i dette øyeblikk er en industrialisering av de få områder vi har igjen langs kyst og i fjell og hei som til nå har fått ligge i fred og vært skånet mot Historien. Og vi er alle en del av den “usynlige handa” som legger grunnlaget for denne veksten i blind fråtsemani siden innføringen av grønne sertifikater gjør at hver og en av oss subsidierer alle former for ulønnsom “grønn” energiutvinning. Dette gjorde jeg selv senest i går kveld da jeg betalte strømregninga til TrønderEnergi. Selskapet som i sine reklamer spiller på den trønderske folkesjela og trønderens naturkjensle samarbeider nå intenst med den tyske giganten E.ON for å legge alt uutnyttet land under seg. Og de VET at de ødelegger vår naturarv og endrer den til det ugjenkjennelige innen neste istid har skurt alt vekk. Og de VET at vindkraftsatsingen kun kommer i tillegg til alt det øvrige (som kol og petroleum) og at den ikke har noen som helst reell innflytelse på det globale klimaets “flo og fjøre”. Sammensvergelsesteori? Spør konserndirektør Jørgen Kildahl i E.ON: http://e24.no/energi/eon-sjef-krafteksport-oeker-co2-utslippene/20290518. Hvilken verdi har klima-argumentet nå? Nå må vi som har rent mjøl i posen gå på med full styrke for å redde det som reddes kan.

    Tilbake til de industrialiserte heiene på Smøla: Kulturminner fra fjerne tider mellom svaberga er òg et aspekt som sjelden nevnes. Natur- og kulturminnevernet stanger hodet i disse monolittene av noen selskaper, – både statlige og private. Natur- og kulturverdier er underordnet tidenes “klimadugnad”. Hvor lenge må det være slik?

    • René J. Bakke

      Sannheten er at det finnes ikke noe troverdig tilbud til de av oss som virkelig ønsker å gjøre noe for naturen. Hvis vi skal ha det så må vi lage det selv.

      Jeg kjenner som deg til det å ta inn over seg hele verdens pine og smerte. Min anbefaling er å ikke gjøre det. Du får gjort mer for naturen ved å ikke kjenne på den forferdeligheten. Løsningene kommer når du gir slipp i deg selv.