Jakt med skjønnhet og ånd – jakt på naturens egne premisser

I dette korte filmklippet med kommentar av Sir David Attenbourough opplever vi hvordan jakten en gang var et gjensidig forhold mellom dyr, natur, menneske – og ånd.

Av René J. Bakke

Dyr og menneske møter hverandre på rettferdige vilkår hvor dyrets fysikk prøves mot menneskets fysikk. Dyret får kjempe i kraft av hva det er, i motsetning til å bli plukket ned som et slakt på lang avstand av intet annet enn overlegen våpenteknologi.

Jegeren viser oss hva et fullt utviklet menneske er. Han jakter med empati. Han har et åpent hjerte og lider med dyret, i motsetning til å ha et lukket hjerte og hevde sin triumf over et nedlagt objekt.

Han ønsker dyret vel videre i den neste verden og gir den hjelpen han kan. Denne åndelige delen av det hele er for de fleste i vårt samfunn i dag vanskelig å sette seg inn i, men den er vår sanne naturtilstand som finnes slumrende i vår egen genetikk. Tilstanden vår i dag med totalt fravær av tro eller åndelig tilnærming er bare et ubetydelig punktum i menneskets historie, og det får oss til å innse at den moderne sivilisasjon ikke er livsdyktig.

Framtiden og håpet finnes i de få som er våkne.

Et stammemedlem av det nomadiske San-folket på vei over Kalahari-ørkenen sammen med en temmet gepard. Et kull geparder ble tatt opp i stammen etter at deres mor ble drept av krypskyttere som jakter ulovlig.

 

Relatert

Å leve med ulv – Shaun Ellis eller mannen som lever med ulver

David Attenborough og vitenskapsfolk advarer mot befolkningskatastrofe

  • Et par bokanbefalinger her:
    David Petersen: “Heartsblood: Hunting, Spirituality, and Wilderness in America”
    José Ortega y Gasset: “Meditations on Hunting”
    Stort sett alt av Paul Shepard

  • Oda Omholt

    For et utrolig vakkert klipp, jeg ble rørt av ekteheten og intensiteten det hele hadde. Dette er urjakten, alt stammer fra dette. Åndeligheten er lærdommen man skal ta til seg, den er vanskeligere å bevare i den trygge våpenjakten vi har, eller den repetetive, verdiløse slakten våre husdyr utsettes for – det er en menneskelig oppgave å kjempe for å bevare og foredle sin åndelighet, som i sin essens er vår eneste menneskelighet.

  • René J. Bakke

    Takk for interessante boktips. :-)

    Takk for fin kommentar Oda. :-)

    Det viser seg at i gamle dager i Norge så jaktet man gaupe og ulv om vinteren ved å gå dem igjen på ski, og ta dem til slutt med lanse/spyd på nært hold. Da brukte man altså snøen til å spore dem. Det viser at vi kan få det til også her i vår type natur.

  • Kjell

    Ja, det klippet der har jeg sett så mang en gang. For noen år tilbake kjøpte jeg BBC-serien “Pattedyrenes verden” til min kjære og utmattelsesjakten i Kalahari-ørkenen blir vist i den siste episoden som har fått den norske tittelen “En tankevekker”. Der kommer Attenborough med sitt etterhvert så velkjente “hjertesukk”: menneskers rovdrift, den elleville befolkningsveksten og tapet av fotfeste og nær omgang med naturen. Underforstått er vel også det så godt som uerstattelige tapet av det som Alain de Benoist flere ganger har fremhevet som menneskehetens virkelige rikdom: det kulturelle mangfoldet. Jeg vet at menneske og kultur ikke er fastlåste størrelser som ikke kan endre seg i retning av “ny egenart”. I våre dager er det gjerne mye snakk om ikke-fornybare ressurser kontra bærekraft. Man burde vel kunne tale om kulturell egenart, f.eks. sanfolkets unike kultur og identitet (et begrep de garantert ikke har behov for, takk og pris), som nettopp en ikke-fornybar ressurs her på vår jord? Når roten er revet opp og ensrettingen tilsynelatende har blitt en selvgående maskin er det jo en utfordring å gjenopprette balansen. Det er derfor vi sitter her foran skjermene vår i det kalde nord og ser på sanfolkets drømmeaktige jaktteknikker til øyet blir stort og vått, og firkantet.

    Takk for et vakkert og tankevekkende bidrag, René. Ikke bli overrasket hvis episode 10 av “The Life of Mammals” ruller over fjernsynet her i stuen en kveld i nær fremtid.

    • René J. Bakke

      Fint å se at denne videoen treffer så mange flere enn bare meg.

      Kulturen, løsningene for å overleve, og leve, i naturen er helt klart noe som også skal vernes da det er en del av den naturlige kompleksiteten. En del av det dypøkologiske perspektivet som inkluderer folkegrupper og deres lokale kontinuitet og tilpasninger.