Gammelnorsk sauerase gir lykkelige dyr og bedre mat

Gammelnorsk spælsau er en urgammel norsk sauerase som er tilpasset norsk natur og klima. Kjøttet fra denne er verdsatt som en delikatesse. Ved å sette fokus på riktig rase for bedre dyrevelferd oppnår vi også bedre mat for oss mennesker. Samtidig åpner vi for å gjenskape en økologisk balanse med lokal natur. Ved å handle direkte med bonden slipper vi fordyrende og naturbelastende mellomledd.

Av René J. Bakke (les gjerne hans eventyrlige beretning Fem år som bonde i Chile blant oliven og hester)

Økologisk jordbruk har ønskede fordeler for natur, tamdyr og menneske. Naturen forgiftes ikke og vi slipper at kjøttet vi spiser er tilsatt kreftfremkallende gift, hormoner, andre kunstige vekststimulerende stoffer og medisiner. Økologisk jordbruk er helhetlig og vektlegger dyrevelferd, og vi nyter også godt av dette. Vedvarende dårlige leveforhold gjør at smaken og kvaliteten på kjøttet endres til det dårligere. Harmoniske dyr derimot har bedre kjøttkvalitet og smak.

Økologisk jordbruk og kjøtt har vi hatt på timeplanen i ganske mange år nå. Likevel er ikke jordbruket lagt om til en storstilt dyrevennlig affære. Det som alltid setter en stopper for at en bedring skal skje er lommeboka til folk, det vil si det blir ikke noe av det hvis det blir dyrere. Det kan bare bli noe av noe nytt hvis det blir samme pris som før, eller helst billigere. Det regnestykket er enkelt og vi forstår det.

Så hva kreves?

Det krever regelrett handling hvor folk egenhendig begynner å reise ut på gårdene og hente ferskt økologisk kjøtt selv. Ved å reise ut på gårdene fjernes kostnader fordi kjøttets vei innom supermarkeder ikke er gratis. En helt annen kjøttproduksjon blir da muliggjort.

Et eksempel på praktisk økologisk mathandling:

Selv reiser jeg ut en gang i året og henter et slaktelam av rasen gammelnorsk spælsau på Søndre Hegg Gård. Disse sauene har en høyt verdsatt kjøttkvalitet som kommer av selve rasen og det dyrevennlige holdet som følger med. På Søndre Hegg velger de selv å tilbringe dagene utendørs og nettene innendørs, uansett vær og årstid. Om vinteren stortrives de og ruller seg i snøen selv når det er 25 kuldegrader. De store utearealene med variert landskapstype oppleves som stimulerende for sauene. Innearealet deres er romslig med mykt underlag som er rent og tørt. Samboerparet som holder sauene bryr seg om dem og sauene har som følge blitt tillitsfulle og nysgjerrige på folk.

Dette er veldig forskjellig fra vanlig sauedrift hvor dyrene er permanent innendørs fra senhøstes og gjennom hele vinteren. De blir da gjerne gitt små binger å oppholde seg i. De er faktisk også permanent utendørs hele sommeren uten mulighet til å gå inn.

Nøkkelen til å kunne velge en slik dyrevennlig driftsmåte som med gammelnorsk spælsau ligger i selve rasen. Den er hardfør og tåler å gå ute hele året. Den er liten og lettbeint og beiter helst blader, og er en glimrende krattbekjemper for den som vil gjenopprette et gjengrodd kulturlandskap.  Denne rasen er altså mye mindre i størrelse og har en annen ull enn vanlig produksjonssau som brukes i Norge i dag. Den gir samlet sett, basert på ull og kjøtt, ikke like gode priser for forbruker og produsent, hvilket er grunnen til at norsk sauehold ikke er basert på gammelnorsk spælsau med fri utegang.

Kjøttet jeg henter koster meg allikevel det samme som hvis jeg hadde kjøpt lammet på Kiwi. Grunnen er at jeg tar turen selv og henter et helt lammeslakt om gangen.

Framtiden – en verden i balanse?

Framtiden vi går mot viser en verden med en økende mengde mennesker som kommer til å ta for seg av en begrenset mengde ressurser. Internasjonale storselskaper og investorer vet det utmerket godt og er allerede godt i gang med å kjøpe opp den harde valutaen som blir gjeldende i årtiene framover. Det kjøpes opp vannrettigheter og jordbruksland overalt hvor man kan få tak i det. Mange land, deriblant Norge, har per i dag ikke et jordbruk som gir selvberging. For slike land som Norge betyr det avhengighet av andres betingelser. Man mister kontrollen over matens sunnhet, kvalitet og forsyning. Det er å ikke være herre over egne livsbetingelser.

Det å hente økologisk mat selv i lokalmiljøet gir oss dermed ikke bare mat av høyeste kvalitet og god velferd hos dyrene. Vi setter også i gang og gjenoppretter vår egen balanse med de lokale ressursene. Det vil si at mengden mennesker er i samsvar med matressursene på stedet.

En god begynnelse for å bringe orden i det hele kan altså være å ta med ungene på tur til en gård i området der man bor. La dem få hilse på en flokk gammelnorske spælsauer eller andre hardføre raser som skotsk høylandsfe med fri utegang og innegang året rundt. Og så er det mulig å høre med bonden om å bestille et slakt.

Kontaktinformasjon til Søndre Hegg Gård i Vestfold for bestilling av kjøtt (sauene på bildene er fra deres gård):

leif@cedar.no og kristin.romstad@gmail.com

Informasjon om rasen gammelnorsk spælsau

 

Relatert

Kortreiste berikelser

SPIS SØRLANDET – et skritt mot en bedre matkultur

Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

Matstreif – norsk matfest

Lokalmatseminar – fremtidens landbruk er foredling

  • Ola

    Kanskje er det ikke bare romantikk. Kanskje er det bra for land og folk og helse, at vi har et større mangfold av boformer i vårt gode land.
    Med mindre/må (lands)byer, muligheter for hønsehold med egg og litt kjøtt for familien.
    Med kjøttproduksjon på utmarksbeiter både her &der. Med poteter i hagen, i stedet for kun plen.
    For de interesserte.
    Mulighetene er mange.
    Trygghet, forutsigbarhet og “smått er vakkert”. – Uten at det bare blir romantikk.

    • Redaksjon

      Vi kan vel si, ja takk, begge deler! Romantikken, det vil si gleden og skjønnheten omkring det å jobbe med jord, dyr og natur, skal man ikke unnslå, fordi det kulturelle og åndelge er en basal del av det menneskelige, det er det som gjør mennesket menneskelig. Og som du skriver, forholdene liger til rette her i vårt vakre landstrakte land for en tilværelse som både er økologisk bærekraftig – og vakker. Naturromantikken så lenge den ikke forsvinner inn i tåke og urealisme handler om å verdsett livet i seg selv og det naturen kan by på bare vi jobber på dens premisser.

  • Kjell Lier

    Jeg og min kone er med i et andelslandbruk. Her får vi grønsaker, egg og korn til en god pris,
    rett fra bonden.
    Han har også oppdrett av økologisk frilandsgris på gården, men han nevnte at
    ingen kommer utenom Nortura lengre når det kommer til slakt.
    Jeg forstod ham slik at jeg umulig kan kjøpe slakt fra ham direkte, dyret må transporteres
    til Norturas slakteri for å tilfredstille myndighetenes krav til hygiene, human avlivning osv.

    Hvis så er tilfelle, er dette en effektiv brems for å oppnå det artikkelen tar til orde for.
    Noen som har erfaringer med dette dilemaet?

  • René J. Bakke

    De lammene jeg forteller om i artikkelen er slaktet på slakteri. De hentes av slakterbilen og bringes tilbake til gården ferdig oppskjært og pakket i poser. Klart til å legges i fryseren.

    Paret som driver gården sier at det fungerer greit for sauene. De er rolige og går inn i samlet flokk og legger seg rolig ned på tørr halm i slakterbilen. Ikkeno stress.

    Det ideelle måtte jo ha vært om slakteren kunne komme til gården og foreta slakting der. Sånn som det var før i Norge. Jeg mener å ha hørt rykter om at det jobbes for en slik ordning men har ikke direkte info om saken.

    • Oda Omholt

      Hei René og Kjell!

      I Slow Food Asker og Bærum har vi dette året hatt et prøveprosjekt hvor personer kan eie sitt eget øko-lam fra bås til bord.Les om prosjektet her på Slow Food Norges hjemmesider:

      http://sfab.origo.no/-/bulletin/show/740084_gps-lam-foelg-ditt-eget-lam-fra-gaard-til-gryte

      Da benytter vi mobilslakt, som utvilsomt er det beste for dyrene ettersom de slipper en stressende siste reise i fremmede omgivelser:

      http://www.mobilslakt.no/html/tjenester/brukere.htm

      Så systemet finnes, så er det bare å håpe at flest mulig vil benytte seg av dette dyrevennlige tilbudet, som og gir bedre kjøtt. Igjen, det beste for dyrene er det beste for menneskene.

      • René J. Bakke

        Veldig flott! Jeg skal tipse gården jeg henter slaktet mitt på om mobilslakt.

        Veldig betegnende det som står i linken med tilbudet om å ha eget økolam. Lammene gikk unna på null tid. Det er det samme på gården hvor jeg henter slakt. Det er større etterspørsel enn de klarer å dekke. Også andre småprodusenter jeg har vært borti forteller at når du først har fått folk på besøk på gården og de får hilse på dyra, og de ser hvor bra alt er, så får du en etterspørsel du ikke klarer å møte.

  • René J. Bakke

    Sauene på denne gården er mye håndert av mennesker. Derfor blir de rolige i en slaktesituasjon. Kjærlig håndterte sauer stoler på det mennesker gjør og står derfor rolige på slakteriet. De utviser på slakteriet nysgjerrighet overfor mennesker og andre sauer som er der. De blir ikke stresset. De legger seg ned i innhegningen på slakteriet og tar det hele med ro.

    Andre lam som har gått i utmark hele sommeren oppfører seg ikke på denne måten. Slike lam har kun blitt håndert av mennesker en gang, og det var en negativ opplevelse fordi det var da de ble øremerket. Slike sauer vil på slakteriet springe hysterisk rundt i innhegningen og være skikkelig stressa.

    Men fortsatt hadde det såklart vært best med slakting hjemme på gården av en kyndig slakter.

  • Kjell Lier

    Takk for tips, skal ta dette med videre til “min” bonde.

  • Kjell Brevik

    En viktig og positiv tekst om sauehold og kortreist mat, René. Dette kan jeg skrive under på. Burde vært mye flinkere til å oppsøke garder selv. Sikkert mange av dem her i Trøndelag som selger direkte. Somme av disse er heldigvis økologisk sertifiserte. Da får man virkelig igjen for sin oppsøkende virksomhet. Ellers var det mange oppløftende kommentarer her! Senest i går kveld fikk vi se et program på NRK1 som viste et ideelt sauehold slik du beskriver det her. Jeg tenker på første episode i siste sesongen av “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Der på bruket dannet spælsauen (jeg mener da at det var det) en av flere bein å stå på for valdrisen. Romantikk var det rikelig med der! Men ikke av en påtatt type.

  • Hei og takk for god artikkel René! Jeg er helt enig i at dette er måten å gjøre ting på, å gå direkte til produsent for å få det man trenger av mat og produkter. Det er mye bedre både for forbruker og produsent. Jeg selv har villsau/gammelnorsk sau (den eldre versjonen av gammelnorsk spæl) og har nettopp gjort akkurat slik du beskriver over. Et par lam har jeg slaktet selv til eget bruk (salting og røyking til fenalår og pinnekjøtt) mens resten er sendt til slakteri og noen skrotter tatt tilbake i retur for salg til lokale og kjente. Til neste år vil jeg også benytte meg av muligheten mobilt slakteri, om det da er her i området mitt. Jeg selger også kjøtt av selvskutt hjort, skinn og honning som er produsert her på garden. Når det gjelder villsaukjøttet så er det helt klart at det er annerledes og mye bedre enn det man får kjøpt i butikken. Det er flere jeg kjenner som ikke liker vanlig lammekjøtt, men som spiser villsau med glede. Og vi som har tilgang på gard bør selvsagt drive økologisk i pakt med naturen og med gode gamle raser.

    Hvert år har jeg også hatt et slags “slaktekurs”. Samlet mange folk hvor vi har slaktet et eller flere lam for å vise hvordan man gjør det og for at man skal tenke litt på hva som egentlig ligger bak steika eller kjøttdeigen i fryseren. Dette har vært en suksess hvert år, og i år var vi samlet 15 mann fra inn- og utland hvor vi også lagde hjortelår i kokegrop (samt lammehjerte og lammeballer: sistnevnte grusomt).

    Men, romantisk er det nå ikke bare. Det er riktig. Det føles veldig riktig, og det håper jeg det også gjør for de som kjøper kjøttet. Det er klart at det er enklere å levere melka til Tine, kjøttet til Nortura, man er fiks ferdig, får et oppgjør inn på konto og ser ikke noe mer til det. Vi som gjør ting selv bruker selvsagt mer tid på alt mulig men jeg er meget stolt over å tilby det jeg kan tilby og vite at det er mye bedre for folk og fe slik jeg gjør det. Jeg synes slaktet og kjøttbehandlig er noe av det viktigste man bør kunne lære seg, og det er en religiøs følelse av å stå der med makten over liv og død. Man får en dypere respekt for det man spiser hver dag og en stor kjærlighet til dyr og natur.

  • René J. Bakke

    Tusen takk for fine kommentarer Kjell og Jarle! Det er godt å se at flere tenker likt om det samme. Og fantastisk å høre hvordan du faktisk driver hjemme på gården Jarle! Flotte greier! Høres virkelig fint ut med sjølskutt hjortekjøtt.

    Jeg vil også mene det er verdt det å gjøre ting selv, selv om man bruker mye mer tid på alt mulig. Det er rett og slett meningsfylt og gjør oss til bedre mennesker. Vi får det bedre selv og kan kjenne det.