Tomatslaveriet – Hvor lite menneskeverd er billig mat verdt?

Matproduksjon er noe som alltid har det lokale og organiske som opprinnelig utgangspunkt, men som i moderne tid har blitt en grenseløs foreteelse med nærmest eksponensielt økende kynisme og grådighet: Verdens matproduksjon vandret fra sin vugge, den ble global og industriell.

Av Oda Omholt, skribent KULTURVERK

I gårsdagens Aftenposten kunne man lese om Europas tomatslaver som blir utnyttet på groveste vis, de blir umenneskeliggjort til verdiløse skruer i et globalt distrubusjonsmaskineri for stadig økende forbruk og grådighet. I dette tilfellet er det «blodtomater» som dyrkes frem, hvor utenlandske arbeidere lever i kummerlige forhold under hælen til griske bakmenn, i tilnærmet ulønnet arbeid på store tomatplantasjer i Italia.

Dette er nok en negativ bieffekt av at mennesker utnyttes som handelsvare i en stadig mer globalisert verden, hvor mennesker importeres gjennom en solidaritets- og godhetspolitikk, men ender opp som ansiktsløs arbeidskraft. Uten annen fremtid enn å tilhøre en etnisk underklasse av arbeidere i et stadig mer proletarisert Europa, tjener de europeere som er blitt for utdannede og dyre i drift til å gjøre sine egne jobber for å tilfredsstille sine egne behov.

De jordløse, de uten eget eierskap til jorden de dyrker; antallet øker, selv der hvor folk har eid sin jord og berget seg i uminnelige tider. Matjord i fattige land kjøpes opp av gigantselskaper med uedle hensikter, odelsbonden gjøres til utskiftbar arbeider. Enten det er sikring av et annet lands mattilgang, eller tilfredsstillelse av overflødige forbruksbehov, har globaliseringen av matfatet og alle andre områder i samfunnet tragiske konsekvenser.

Afrikanske slaver i USA fra en tid som kanskje er mindre anderledes enn vår samtid enn hva vi liker å tro at den er.

Overflodsvarer («cash crops») som kaffe, kakao, bananer, appelsiner, sukkerrør, bomull og palmeolje til de rike dyrkes i tropiske strøk enten i stedet for ekte mat til lokalbefolkningen eller på bekostning av natur og ikke-menneskelig livsutfoldelse. Tilsvarende med blant annet mais, sukkerrør, soyabønner, hvete, raps – alt sammen egentlig menneskeføde eller dyrefôr – som dyrkes over hele kloden på fruktbar matjord til symbolpolitisk «grønt» biodrivstoff. «Grønn energi» hvor selve produksjonen bruker oljebasert kunstgjødsel og drivstoff til produksjon og transport, og kun tjener som samvittighetsdråper som ikke erstatter bruken av fossilt drivstoff,  men mater økende vekst.

Det er ingen makthavende som aktivt hindrer økende globalisering, pengemakt og forbruksvekst, det man ser er snillistiske plaster på såret i form av gode hensikter og symbolpolitikk. Sår så infiserte og dype at det er nærmest blitt en uhåndterlig størrelse. Gift og ekstremsprøyting, grov undertrykkelse av en gang verdige mennesker, industrialisering og nedbygging, demontering av tradisjon og kultur, utryddelse av arter, avskoging, monokultur, utarming og erosjon. For å nevne noe.

Dine tomater – ikke fullt så fristende som du trodde?

En økning i bærekraftig, rettferdig matproduksjon er et lys i den tunge skyggen av de vanvittige arealene av klodens fruktbare jord som voldtas daglig. Å handle lokalt og økologisk er solidaritet, natur- og kulturvern i praksis. Et grenseløst matfat gagner i helheten hverken bønder eller arbeidere, penger går foran menneskeverd og natur, og konsekvensene av dette vil gjøre både undertrykker og undertrykt skadelidende til slutt.

Verdens fattige trenger ikke penger, som stort sett betyr å bli en slave av vestlig kapitalsterk hunger etter forbruksvarer, enten det er i en fabrikk eller på et jorde. Det de trenger er lokale, bærekraftige systemer hvor kretsløpet foregår innenfor grenser, ikke på tvers av dem. Mennesker som eier sin jord og sitt arbeid føler ansvar for naturgrunnlaget og fremtiden, det er dem vi trenger, ikke et nytt globalt proletariat.

 

Relatert 

Kommentar: Jordbruket under proletariatets diktatur i skyggen av 1. mai

Allianse for ny landbrukspolitikk sier nei til frihandel

Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

Biodynamisk jordbruk og respekten for naturen – En dansk film

Mens vi venter på et bondeopprør

FN – rapport konkluderer med at økologisk jordbruk kan øke avkastning fra jordsmonnet med 100%

Permakultur – Levedyktig kultur for fremtiden

  • Pluto

    Takk, takk, til Oda Omholt, for alt det vektige hun her fikk sagt med få ord! Undertegnede blir ganske så opprørt, over det perspektivet, som man her kan ane, når vi tenker på framtiden, og hvordan dette kan ende. –

    «Globaliseringsfellen» het en bok, som ble utgitt i 1996. Forfatterne av boken; Hans-Peter Martin og Harald Schumann, påpekte mange problem, som i dag er ennu mere reelle, og som vel er både analysert, konkretisert og eksemplifisert i løpet av de 17 år som har gått siden utgivelsen i Tyskland. Løsningen deres gikk (den gang) ut på en mere proteksjonistisk linje, hvor EU skulle utgjøre yttergrensene for å beskytte Europa mot det internasjonale finans- og valutavesen, samt sikre Europa autonomt hva gjelder områder som økonomi/bankvesen, handel, landbruk, internasjonal menneskesmugling, narkotikaomsetning etc. etc. – Bokens forfattere konkluderte den gang med følgende; «Det finnes alternativer; en ytterligere styrking av samarbeidet i EU er veien å gå». – I dag, så vet vi, hvor feil de tok av EU sitt vesen og dennes egentlige agenda. Vi vet i dag, at EU-systemet kun er et globaliseringsverktøy; altså «et trappetrinn» for en videre toppstyrt globalisert verdensorden.

    Så feil kan man altså ta, hvor intensjonene fra bokens forfattere opprinnelig var gode og velmente. Men løsningene deres fra 90-tallet hverken harmonerte eller samsvarte med hva den EU-teknokratiske elite egentlig ønsket. I dag sitter vi med disse svarene, på hva EU-globalistene egentlig vil, og det europeiske folk opplever smertelig den misère, som disse destruktive- og udemokratiske krefter nu har påført Europa!

    «Globaliseringsfellen»;

    http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8205303800

    Den maktfullkomne teknokrat-elite sin ansvarsløse virksomhet via EU og andre overnasjonale organer; tar fra oss livsgrunnlaget for framtiden, OM dagens (bevisstløse) politiske kurs får fortsette. «Det grenseløse» postulat av en utopi, burde være alle frihetselskende folks største fiende. Globaliseringsdiktaturet må byttes ut med «Det direkte demokrati»; for det genuine folkestyret må gjeninnføres, slik at land og folk kan bestyre og skikke sitt eget bo innenfor suverene landområder. –

    En «monokulturell verdensorden»!?: Snakk om anti-liv! Et totalitært likhetstenkende paradigme, hvor all særegenhet og egenart; både folkelig, etnisk, kulturelt og tradisjonelt er kvernet og moset om til noe vegeterende babelsk levende-dødt!? FY! At noen i det hele tatt kan ha slike ikke-bærekraftige, absurde tanker for det morbide, er meg (nesten) en gåte. Faktisk, så er det en kriminell tankegang fra egosentrerte fanatikere; som kun et dåraktig innskrenket- og kraftig hjernevaskede vesen kan tro på – egentlig. Og nøkkelen til denne galskapens unatur er «ideologisk dogmatisme», hva nå denne relativisme er utkledd som nyliberalisme eller nymarxistiske: Multikulturalisme nasjonalt for avvikling av nasjonalstaten; for den endelige grenseløse monokultur globalt.

    Dystopien, som verst tenkelige scenario: «Det nye mennesket» og «Det nye Vi» er propaganda-mantraet vi stadig hører og leser fra system-forklarere; hvor åndsmennesket skal sosialiseres og «dekonstrueres» (mennesket er en sosial-konstruksjon må vite) til kun at forbli konsument og forbruker, som en slave av storkapitalens grenseløse profitthunger. Og – hvor kloden tilslutt tar livet av seg selv, siden livsviktige røtter er rykket opp med jorden; hvor det genuine verdensmangfold – som stolte folkelige etnisiteter, deres kulturer og tradisjoner, er desimert. Kun det nakne menneskedyret står rotløst igjen; ribbet for både ånd og sjel. For materialismen har sin pris… –

    Med andre ord; så må mennesket begynne å bry seg. Både om seg selv og sine nære omgivelser, såvel som det nødvendige ved at aktivt våge at engasjere seg i den politiske debatt for å motvirke de totalitære krefter og strømninger innen for systemets maktstruktur her hjemme, såvel som internasjonalt. For – jo lenger man venter med at bry seg, desto verre blir det at løse de samfunnsproblemer, som nu akselererer med turbofart. For kapitalen kjenner ingen grenser – for noe eller noen.

    *******

    To avsnitt siterer jeg her tilslutt fra ditt eminente innlegg, Oda Omholt; for dette her under rommer så mye sannhetens erkjennelse, at det burde kunne «vekke de døde»;

    – “…Dette er nok en negativ bieffekt av at mennesker utnyttes som handelsvare i en stadig mer globalisert verden og et stadig mer proletarisert Europa, hvor mennesker importeres gjennom en solidaritets- og godhetspolitikk, men ender opp som ansiktsløs arbeidskraft. Uten annen fremtid enn å tilhøre en etnisk underklasse av arbeidere i et stadig mer proletarisert Europa, tjener de europeere som er blitt for utdannede og dyre i drift til å gjøre sine egne jobber for å tilfredsstille sine egne behov…” –

    – “…Verdens fattige trenger ikke penger, som stort sett betyr å bli en slave av vestlig kapitalsterk hunger etter forbruksvarer, enten det er i en fabrikk eller på et jorde. Det de trenger er lokale, bærekraftige systemer hvor kretsløpet foregår innenfor grenser, ikke på tvers av dem. Mennesker som eier sin jord og sitt arbeid føler ansvar for naturgrunnlaget og fremtiden, det er dem vi trenger, ikke et nytt globalt proletariat.” –

    Amen!

    Pluto

  • Oda Omholt

    Takk selv, Pluto! Teknokrateliten er sjelløs, uten grense, rot eller feste, derfor er den menneskefiendtlig og ødeleggende. Anti-liv! Det som styrker livskraften er det man må kjempe for, og som du sier må mennesker bry seg om det som omgir dem, om ønsket om å bry seg er blitt kvalt av materialisme, likegyldighet og egoisme, ja, da lider alt vi har rundt oss; våre medmennesker og naturen. Handle lokalt, tenk globalt – ikke “handle globalt, skit i lokalt”…