Ball – mat uten bullshit

På Nordmørskafeen har de to ganger i året et gilde de kaller ballbuffet. Der får man det beste Norge har å by på av kompromissløs norsk mat uten tull og jåleri, mat som er rett på sak og smak. Vi var der.  

Av Oda Omholt og A. Viken,  matsjåvinister

Det finnes tre typer mennesker: De som liker ball, de som ikke liker ball og de som ikke vet hva ballmat er. For de som tilhører den første kategorien og de som kan tenke seg å gå fra tredje kategori til den første, les videre. De andre er ikke folk, og kan følgelig ignoreres. Hva er egentlig ball? Jo, ball er klumper av fisk, potet, mel, melk, flesk, løk, salt som kombineres på ulike måter for å lage helt distinkte smaker, men som har noen fellestrekk. Smaken er ikke skarp eller sterk, den er rund og kraftig, særegen i konsistens, det har den felles. Tilbehøret er ofte det samme, flesk, spekk, grove pølser (vossakorv er en favoritt), ihjelkokt lammekjøtt, kålrotstappe – og poteter for de som orker det.

Ballmat, også kalt “ballporno”

Drikke er gjerne melk eller surmelk, om det skal være skikkelig, en tulling som setter ball og cola på bordet fortjener å dyppes i tjære og fjær.  Man småspiser ikke ballmat, dette er seriøs mat, man spiser for å nyte fryden av uforstilt fett og råbarkede, anoreksihatende, basale smaker.

Saltfiskball, ferskfiskball, potetball, hitraball, blannaball, kvitball, klippfiskball, sildball og steikaball, er de mest berømte.  Og selv om man har sine favoritter, som den minimale og no-nonsense potetballen (også kalt «den grå juvel») og den mer særpregede saltfiskballen, så er de så forskjellige at de alle fortjener å smakes på, flere ganger.

Omverdenen flyter forbi i sakte film på Nordmørskafeen

Derfor drar man til Kristiansund, et sted i det landet som kalles Vestlandet, nærmere bestemt i landsdelen Nordmøre. Her finnes en kafe som bortsett fra helt nødvendige oppgraderinger har hatt et uforandret rotnorsk konsept siden starten 1952, pakket inn i kommunegrått «vi-bygger- landet-post-1945-design». Autentisk? You bet!  Utsikten er mot Vertslandets livsnerve, hav og havn, statistisk sett stort sett regnvått og grått.  Et av de få steder man siden barndommen alltid har kunnet få det man forventet, og mye av det.

Bordet er satt og ord blir små

To ganger i året byr de på ballbuffet, det er her ballen kommer for å leve og dø ærerikt. Her er det ingen trengsel, turister har stort sett vett til å holde seg unna, spesielt utenfor sommersesongen, de som kommer er ball-connosseurer, gjerne av den modne årgangen, vi følte oss definitivt yngst. Du betaler en symbolsk sum sammenlignet med gleden i å kunne legge i deg av både ball og alt tilbehør som tenkes kan i ubegrensede mengder, pluss dessert om noen skulle være så ravgale at de har lyst på det etter seansen.

Så setter du i gang, du stresser ikke, du tar ball, spekk, flesk, kraft, kålrotstappe, kanskje en pølsesnabb og en kjøttbit, et glass melk, og setter deg vel til rette. Du overlater praten til frankofile og bruker munnen til å spise med hengivenhet og utbrudd som «mmmmmhmm», «aaaaahhh» og kanskje et konstaterende «godt!».  Du spiser til du er helt mett, så forsyner du deg minst en gang til. Da vil du oppleve ballrusen, hvor absolutt alt annet av betydning mister mening og du oppnår en tilstand av fullkommen tilfredshet og tilstedeværelse (mindfulness som mat?) blandet med en liten dose selvmedlidenhet siden du føler deg like lett som en supertanker på vei over Hustadvika en hustrig dag, når du prøver å reise deg.

Balljenter er alltid blide!

Derfor, ha god tid, dette er slow food i enhver forstand.  Men det rare med ball er at uansett hvor overfylt man er, man skulle alltid ønske at kunne spise mer, og gleder seg til neste gang man har ryddet plass og tar turen til Kristiansunds kantine for fremmedgjorte som lengter heim. Ball er hva nordmenn spiser, ball er mat uten bullshit.  For oss var det hverken første eller siste gang.

Nordmørskafeen, dra dit!

 

Relatert

Slow Food, champagne, vin og rock’n roll

Island, blikk på kriseøya og gulløya

Matstreif – årets matbegivenhet

Mens vi venter på et bondeopprør

Neslesuppe, vårmat av første klasse

Til matens forsvar – to bøker av Michael Pollan