Oikos slår hull på påstander om økologisk mat

Oikos går i rette med en mengde påstander som generelt fremsettes mot økologisk jordbruk og kosthold på bakgrunn av en kronikk på nettstedet forskning.no. Kronikken har til hensikt å forsvare det konvensjonelle og industrialiserte landbruket i et globalt matforsynings- og klimaperspektiv. De blir imøtegått punkt for punkt av fagpersoner tilknyttet bl.a.  Oikos og Bioforsk økologisk.

De av oss som velger økologisk når vi kan møter ofte absurde påstander fra krefter som ønsker å forsvare et landbruk som forringer jordsmonn, helse og biomangfold. Merkelig er og holdningen at Norge som bygger ned landbruket i rekordfart og skal fungere som verdens matfat, når omlegging til økologisk jordbruk på ingen måte har forringet norsk matvaresikkerhet. Rent logisk  er og holdningen om at økologisk landbruk er en miljøversting, all den tid det er fossile brensel og forbruk av varer som ikke dekker primærbehovene som gjennom sitt enorme produksjonsapparat, i industri og transport som forurenser og tar kapasitet fra primærnæringer. Skulle man se på landbruk som forurenser og ødelegger biomangfoldet er det mer nærliggende å se på industrielle monokulturelle jordbruk i EU, og ikke minst landbruksindustrien i USA, Brasil, India og ikke minst i Afrika. Hvor hele økosystemer, inkludert menneskers tradisjonelle levesett/kultur, ofres for profittfremmende produksjon.

Oikos sitt panel tar ikke opp de prinsipielle sidene omkring dette, men svarer derimot direkte fremfor prinsipielt med faglig underbyggede argumenter, noe som gir verdifull ammunisjon mot lettbentheter og misvisende påstander omkring økologisk landbruk og matproduksjon.

Vi gjengir ett avsnitt fra artikkelen:

 

Kritikk 7: Økologisk landbruk fører til ødeleggelse av naturlige økosystemer

 

–  Økologisk drift er avhengig av et stort biologisk mangfold

 

På ett område gir kronikkforfatterne økologisk landbruk litt ros: De er enige i at denne driftsformen gir et høyere biologisk mangfold på jordbruksarealet. Flere litteraturstudier har sammenlignet biologisk mangfold i økologisk og konvensjonell drift, og i hovedsak konkluderer de med at økologisk landbruk fremmer det biologiske mangfoldet, ved økt antall arter og individer av blant annet fugler, planter og insekter (Hole 2005, Rahmann 2011).

 

Det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet er stort, men dagens driftsmetoder setter dette mangfoldet i fare. Mer enn 800 eller 22 prosent av alle truete eller nær truete arter i Norge har en betydelig andel av sine bestander i dagens jordbrukslandskap eller i rester av tidligere tiders jordbrukslandskap (Fjellstad 2010). Måten landbruket drives på har derfor stor betydning og moderne, intensive driftsformer har medført redusert biologisk mangfold av flora og fauna. Fjerning av biotoper, forenkling av vekstskiftene og bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler har forringet levevilkårene for mange arter.

 

Ikke minst er kantsonene mellom kulturmark og naturmark viktige. Hvordan landskapet er satt sammen, med åkerholmer, skogbryn og andre elementer som bryter det sammenhengende åkerarealet, påvirker i sterk grad det biologiske mangfoldet. I en undersøkelse av tolv svenske gårder tok man hensyn til dette. For fuglearter og -territorier, og arter av sommerfugler og blomsterplanter, ble det funnet dobbelt så høye verdier på de små gårdene sammenlignet med de store. Mer enn fem ganger så mange humler ble registrert på de minste gårdene. Blant de økologiske gårdene hadde de minste 56 prosent flere fuglearter enn de største. Størst forskjell var det mellom de minste økologiske brukene og de største konvensjonelle gårdene. I tillegg til mindre skiftestørrelse er en viktig forklaring at biodiversiteten øker med mer variert vekstskifte, fravær av kjemiske sprøytemidler, eng i vekstskiftet og stor beiteintensitet. Alle disse faktorene gjaldt i sterkest grad for de minste brukene (Belfrage 2005).

 

Kjemiske innsatsfaktorer i det konvensjonelle landbruket, som giftige sprøytemidler,  bidrar til å forstyrre ulike organismer i naturlige biotoper. Rester av kjemiske sprøytemidler og deres nedbrytningsstoffer kan forurense bekker, elver og grunnvann. Mange kjemiske sprøytemidler er giftige for vannlevende organismer og det registreres ofte mengder som kan gi skadelige effekter på flora og fauna. Dette er konklusjonen av en litteraturgjennomgang utført av Wivstad (2005). Vi vet dessuten lite om hvilke negative «cocktail»-effekter som kan oppstå når flere stoffer blandes. I en undersøkelse av virkning av ugras- og insektmidler i små konsentrasjoner konkluderte Relyea (2009) med at lave konsentrasjoner av pesticider, både enkeltvis og i blanding, kan påvirke livet i våtmarker dramatisk.

 

Kronikkforfatterne kobler imidlertid sin konklusjon om biologisk mangfold til lavere avlinger, ut fra antatt behov for mer areal ved omlegging til økologisk drift. Det er en kjensgjerning at avlingsnivået innen både konvensjonelt og økologisk varierer mye. Avlingene i økologisk landbruk i Norge er i gjennomsnitt noe lavere enn i konvensjonelt landbruk, særlig gjelder dette for åkervekster som korn og grønnsaker. Det er imidlertid umulig å trekke generelle konklusjoner for globalt avlingsnivå og arealbehov ut fra dagens avlinger i norsk økologisk landbruk.

 

Det er dessuten helt andre faktorer enn avlingsnivå på matvekster som bestemmer behovet for dyrkingsjord og dermed graden av ødeleggelse av naturlige biotoper. Nedbygging, planter til energi og andre industriformål, økt kjøttforbruk og utpining av dyrka jord på grunn av intensiv drift øker presset på de naturlige biotopene. Sprøytemidler er en viktig årsak til at bier og humler dør, hvilket setter en tredjedel av verdens matproduksjon i fare.

Les resten av artikkelen her

 

Relatert

FN – rapport konkluderer med at økologisk jordbruk kan øke avkastning fra jordsmonnet med 100%

Lokalmatseminar – fremtidens landbruk er foredling

Uren norsk mat

Permakultur – Levedyktig kultur for fremtiden

  • Ola

    Kanskje bør det være slik, at hvert område/land må produsere den mat denne befolkningen trenger.
    “Overbefolkning” er det altså i det område som ikke kan mat-fø sine innbyggere, og dette må løses lokalt , ikke som et verdensproblem.
    At mat ikke er en handelsvare i vanlig forstand.
    Da blir det også lettere å se at matjorda er en verdifull resurs som må pleies godt. Som det vel er enighet skjer i best grad innen økologisk jordbruk.